[#7250] Overf. fra "Kjeldeforum" nr.1368 - Om Ide Elisabet

[Gjest A. Solås]

Geir, jeg svarer deg under dette forum, - kanskje finnes det andre "der ute" med kjennskap til Ides' foreldre.Ide E. M. Knudsdatter ble gift med Andreas Johannessen, f. i Brg.1823 som sønn av Johannes Olsen og hustru Anne Gurine Olsdatter. Du finner Ide og Andreas ved ft. 1865 på grd. "Flæskø" i Finnås prgj.Deres sønn Conrad Aleksander Johan ble gift i Brg. med Mathilde Elisabeth Absalonsen, f. 1862 i Brg. Disse får også en sønn døpt Conrad Aleksander, f. 1901 i Brg. - død 1940. Han ble far til min nære slektning, som jeg altså foretar disse undersøkelsene for.Mvh. Arne.

[Gjest A. Solås]

Geir, - jeg ser nå at mor til Utilia hette _Ida_ Elisabeth _Magdalena_, ikke Ide E. Malene, - så det spørs om ikke dette er to forskjellige personer. Mvh. Arne

[Gjest Geir K. Eide]

Jeg har foreløpig ikke gjordt mer enn å søke på ft 1815 i Bergen etter besteforeldrene til Ide Elisabeth Malene (IEM).Som jeg nevnte i kildeforum, er det datteren til IEM, Utilie Josephine Caroline,som er anen til min kjenning.Hun blir da halvsøster til Conrad Alexander.Når Utilie J C blir døpt utenfor ekteskap, i Bergen, er faren hennes nevnt som -Ulrik Petterson-,styrmand fra Sverige.Utilie J C sitt navn blir siden skrevet Otilie/Otelie.Hun blir gift med en Johannes Andersson Eide f. 1843 i Fitjar p.g Hordaland.De bor i noen år på Vigsnes i Avaldsnes p.g.Som du sikkert vil se av ft.1865 i Finnås, bor Otelie og Johannes også på "Flæskø".En liten kuriositet til slutt.Erna Amalie Endresen, en datterdatter av Otelie og Johannes, utvandret til USA ifølge min kilde.Der arbeidet og reiste hun sammen med, en av datidens store stumfilmstjerner, Mary Pickford.Jeg ser i Aschehoug og Gyldendals store, at Mary Pickford i 1919 grunnla United Artists Pictures sammen med Douglas Fairbanks og Charlie Chaplin.Mvh.Geir

[Gjest Geir K. Eide]

Angående bruken av Ide/Ida og Magdalene/Malene er min erfaring at disse navnene brukes/skrives om en annen.Det er kombinasjonen av de tre fornavnene, som overbeviser meg at en her har med samme person og gjøre.Men ft.1865 på Flæskø under Habbestad i Finnås,mener jeg, blir også et avgjørende moment i sannsynliggjøring av tilhørigheten til Otelie/Utilie.Jeg skal se litt mer på dettte,Arne .Mvh.Geir

[Gjest A. Solås]

Dette var jo flott og overrakende, Geir. Siden Otelie er bosatt på "Flæskø" finnes det vel ikke fnugg av tvil om at vi her snakker om den samme Ide eller Ida. At det slurves med navnebruken er velkjent. Jeg har nok sett denne indersten og fiskeren Johannes med sin hustru Otelie på 1865-tellingen, men uten å trekke noen forbindelse til husmannen Andreas og Ide.Det du skriver om Erna Amalies relasjon til Mary Pickford var jo også morsomt og interessant.Jeg har jobbet med denne grenen av slekten bare noen få timer, så vet du noe mer om dem tar jeg imot med takk. Du kjenner ikke til når Andreas tok til som husmann på "Flæskø", - og når og hvor han og Ide giftet seg? At de slo seg ned akkurat der, kan det ha noe med at enten Ides far eller mor kom derfra? Det er mange spørsmål som melder seg, - skulle helst sittet på Statsarkivet nå, men det får vente til over nyttår.Mvh. Arne.

[Gjest Geir K. Eide]

Det ser ut som vi har samme utgangspunkt,Arne.Jeg hjalp Bo med å spore opp anene til en Amalia Eide f. 1870 på Visnes i Avaldsnes.Amalia,eller Lucie Gurine Amalia Johannesdatter som var hennes døpenavn, var datter til Otelie J K Pettersen.Otelie omtales forøvrig som Otelie Josefine Karoline (OJK) Johannesdtr. i Bygdebok for Karmøy,Avaldsnes b.I av Arnvid Lillehammer.Dette fornavnet er også av en slik kombinasjon og uvanlighet,at jeg velger å se bort fra Johannesdtr.Jeg skal se, om Bømlo boken forteller litt, hvordan og når disse bergenserene havnet på Bømlo. Mvh.Geir

[Gjest Geir K. Eide]

Som du antyder Arne,er det ikke uvanlig at en reiser tilbake til sine aners tidligere bosted. Jeg kikket litt i ft 1801 under garden "Følgerøen" i "Findaas".Og da dukker disse opp:416 Knud Knudsen Hendes søn 33 Ugift Matros i kongens tieneste M417 Helene Pedersdtr Tieneste pige 11 KDet kan jo være en tilfeldighet, men nå har vi noe som bør sjekkes litt nærmere.Mvh.Geir

[Gjest A. Solås]

Hei igjen, Geir. Ja, dette ser jo lovende ut.Da jeg første gang "så" dåpen til IEM i 1823, så jeg for meg foreldrene som unge, - faren Knud som en matros på land, kanskje ventende på ny hyre - og moren Helene Marie som en av byens mange tjenestepiker. Slik tenker man seg gjerne foreldrene når barn blir født utenom ekteskap, - ikke at faren skulle ha vært rundt 55 år, og moren ca. 33.Jeg tror at muligheten er stor for at matrosen Knud og tjenestejenta Helene som du har funnet bosatt på grd. Folgerøen var IEMs' foreldre.For å få dette bekreftet må man nok ty til kirkebøkene. Muligheten for at Knud og Helene senere giftet seg i Finnås, er vel heller liten, men bør vel sjekkes ut. Og om en eller begge forble ugifte, (eller for så vidt gift på hver sin "kant") så får man se om man kan finne når og hvor de døde, for om mulig å finne et skifte etter dem, hvor IEM kan være nevnt.Og om du har funnet den rette Knud og Helene, så skulle det ikke by på noen problemer med å følge dem tilbake i tid, for hans vedkommende står jo moren innført ved folketellingen. Og Helene finnes sikkert også døpt i Finnås.Jeg finner tre-fire menn ved navn Peder som mulige farskandidater. Blant dem en Peder Christensen på grd. "Øchland", - en mulig bror av matrosens mor Christi Christensdatter? Kan det være grunnen til at Helene var på Folgerøen som 11-årig tjenestejente, altså hos sin tante? Og følgelig var jo Helene og Knud da søskenebarn. Vel, dette blir jo noe hypotetisk, vi kommer nok ikke utenom kirkebøkene.Mvh. Arne.

[Gjest Geir K. Eide]

Som du nevner Arne, må vi nok ty til kirkebøkene for å få dette bekreftet.Eller eventuelle skifter.Jeg har Bømlo bb b.5 ,Moster sokn,av Simon Steisbø på hjemlån for tiden.Jeg kommer ikke noe videre der.Men siden du nevner "Øchland",er Christi Christensdatter og hennes 2.ektefelle også nevnt under Vestre Stokka i den foran nevnte Bømlo boken .Der er hennes første ektefelle oppgitt til å være Knut P Økland (nr 67).Så jeg tror ikke din hypotese er så "dum"Jeg ser det er to "Øchland" garder i "Findaas" ved ft. 1801. Den vi er interessert i, ligger da i Moster hovedsokn. Men jeg finner ikke noen Økland gard i Moster bindet til Bømlo boken.Navnet Økland skulle ikke tilsi at det er en husmannsplass under en annen gard.Jeg ser av mitt ,ikke helt oppdaterte, register at kirkeboken (mikrofilm) for Finnas 1718-1888 er på biblioteket i Haugesund. Eventuelle skifter er også tilgjengelig på mikrofilm der. Jeg skal se om jeg får mulighet til et besøk i romjulen.Mvh.Geir

[Gjest A. Solås]

Det blir spennende å høre om du fant noe. En mulighet kan også være dødsmelding til lensmann/sorenskriver, men jeg er usikker på når dette ble lovpålagt. Disse finnes i så fall på Statsarkivet.Du får ha en riktig god jul, Geir - og alle dere andre brukere av DA.Mvh. Arne.

[Gjest Geir K. Eide]

Takk, det samme til deg Arne, brukerene av DA og, ikke minst, personalet på SAB/DA.Mvh. Geir K Eide

[Gjest Geir K. Eide]

Jeg måtte "inn" å se litt etter Knud og Helene, før julefreden senker seg.I DA, gifte i Bergen er dette paret ført opp :Knud Knudsen Sævhoug uk matros Vandelsven 31 Helene Pedersdatter pige Findaas 38 Jul 15 1827 NKHer har vi med en annen Knud, å gjøre.Men vår antatte Helene vil jeg holde på.Alderen til Helene stemmer bra med ft 1801(11år)."Vandelsven" vil jeg anta skal være Vandelven i Møre og Romsdal i ft.1801 (Vannylven).Noen gard med navn Sævhaug finner jeg ikke der.Sævhaug kan jo Knud ha fått med seg fra et annet sted .Det nærmeste jeg kommer noen -direkte- sammenheng i Vandelven ved ft 1801, er under garden Sotroug.Der finnes det også en Knud Knudsen ( som kan passe med alder (5 år ved ft 1801)Digitalarkivet: 1801-telling for 1511 Vandelven.28 Ingebor Michelsd Enke kone 46 Enke efter 1ste ægteskab Huus kone med et lidet stykke jord K 29 Rasmus Knudsen Hindes børn 16 Ugift M 30 Knud Knudsen Hindes børn 5 Nug MDet kan se ut som om Knud og Helene får enda en datter utenfor ekteskap i 1826.Digitalarkivet: Baptisms in Bergen 1815-1894.67712 1826 Apr 23 Jul 30 Anne Christine f Matros, Ungkarl Knud Knudsen 1-89 Helene Pedersdatter U 1-89, hj.d.2405 NykirkenMen det er mye spennende lesing av kirkebøker igjen før en er i mål her.Med vennlig hilsen,og ønske om fortsatt god jul.Geir

[Gjest A. Solås]

Flott jobbet, Geir !Dette ser lovende ut. Det neste blir å finne ut av hvor og når de døde, for deretter å se etter dødsmeldinger og event. skifte. Ser at de bodde sammen på Nordnes da datteren Anne Christine ble døpt. Knuds opprinnelse får vi sjekke nærmere over nyttår. Navnet "Sævhoug" skriver seg gjerne fra en husmannsplass. Jeg har ikke sjekket om det finnes bygdebøker for området, så vi får oppfordre lokalkjente til å komme med et innlegg, om de skulle kjenne til navnet. Men nå blir det nok ikke mer PC-bruk på en stund - men når pinnekjøttet er vel fordøyet, ja, så er det vel "påan" igjen - håper jeg !Mvh. Arne.

[Gjest Geir K. Eide]

Arne,jeg ble utkalt på jobb før skiftplan .Jeg har desverre ikke anledning til å gjøre noe mer før 9.1.2002.Mvh. Geir

[Gjest Geir K. Eide]

Jeg har sett i kirkeboken for Finnås, og Bømlo Bygdebok, Bremnes sokn b.I (BBb1)av Simon Slettebø.Helene Pedersdatter finner jeg døpt 6.4.1788.Far: Peder Knutsen, Øjordsøen.I følge samme kirkebok giftet Peder Knutsen Økland seg 17.2.1788 med Udna Olsdatter Skindhuenæs, Bremnes sokn.I (BBb1) s.472 er Peder Knutsen Økland (1766-1838) og Udna Olsdatter (1756-1833) nevnt på Øjordsøy under Sæverud. Her nevnes som deres eldste barn : "Helene f. 1788 g.m ein styrmann i Bergen som heite Knut".Videre skriver forfatteren,Simon Slettebø :"Dotter hennar, Ida Elisabeth g. Fleskøyno " .Øyjordsøy er i dag kjent under navnet "Søra Øyno".Foreldrene til Peder Knutsen Økland var Knut Pedersen Øyjord (1735-90) og Kristi Kristensdatter Nera Nese.Dermed finner en hvorfor Helene bor hos Kristi Kristensdatter ved ft. 1801.Kristi var farmor til Helene.Knut og Kristi bodde på Økland til Knut døde i 1790 (BBb1 s.512).Jeg fant ikke foreldrene til Udna Olsd. Skindhuenæs i BBb1.Jeg skal se i kirkeboken om hun er oppført der.mvh. Geir

[Gjest Geir K. Eide]

En rettelse til mitt siste innlegg:Garden Øjordsøy ligger under skal være Sævereid, ikke Sæverud. mvh. Geir K Eide

[Gjest A. Solås]

Velkommen tilbake fra jobb, Geir.Du har jo funnet en hel masse !Var en tur på SAB i forgårs i forb. med innlegg nr. 5252, men tok meg tid til å ta noen kopi-sider av bygdeboken du referer fra, - ser at Andreas kom til Øklandsvågen som baker, og at bygdefolket hadde mye moro av måten han ryddet og utnyttet plassen på; "Storageren var på tre kornbånd, den minste på syv aks", ja, det var vel sikkert ikke så enkelt for en bymann og baker blant erfarne bønder, å skulle rydde seg en plass.Jeg kikket på vielsen til matrosen Knud Knudsen og Helene Pedersdatter, - hans far het Knud Olsen.Jeg har også plukket med meg noen bygdebøker for Vanylven fra biblioteket. Noen gård med navn Sotroug finner jeg ikke, men ser vi på folka i 1801-tellingen, finner vi disse på grd. Sighaug. Merkelig at ikke dette Sotroug-navnet er nevnt, - heller ikke av O. Rygh. Det var jo benyttet under 1801-tellingen. Men ett av flere tidligere navn på gården var visst også Sæhoug, og da nærmer vi jo oss også Sævhaug.Denne Knud Knudsen vi hadde som mulig fars-kandidat døde like etter at ft. var foretatt, altså i 1801. Og nå vet vi jo også at farens patronymikon var Olsen.Jeg har ikke fått tid til noen grundig gjennomgang av disse bygdebøkene ennå, - får sette meg ned å lese litt i morgen, så finner jeg vel kanskje ut noe.Dette var noen ord i all hast, Geir. Hadde egentlig ikke tenkt å bruke PC-en i kveld, men måtte jo selvsagt inn og kikke, og da jeg da så at du var på plass igjen, måtte jeg jo bare gi "lyd" fra meg.Mvh. Arne.

[Gjest A. Solås]

Hei igjen !Det betyr jo ikke noe, men la meg først, kun for ordens skyld, nevne at barnet Knud som døde 1801 hadde en far som het Knud Rasmussen, - slik at det gir mening dette jeg skrev i går, om at nå vet vi at farens patronym. var Olsen.Jeg har nå gjennomgått disse bygdebøkene jeg sitter med, og gjengir først fra den "gamle": Haakon M. Fiskaa, - Bygdebok for Vanylven, Gard og Ætt, - 1957.Siden Knud benyttet navnet Sævhoug ved vielsen, fant jeg det best å begynne letingen under grd. Sighaug. Og under bruk 3:"Brukarar: Knut Olsen, f. Hundsnes (bnr. 3) f. 1767 - d.1824 - g. 1794 m. Anne Vendel Knutsd. f. Aaheim (bnr. 4) f. 1770 - d. 1844."Videre står det at disse solgte gården i 1796 og flyttet til plassen Klauen under grd. Aaheim. Noen barn er ikke nevnt her.Jeg ser så under Aaheim på denne plassen Klauen, - men her må forfatteren ha feilet. Første nevnte husmann her er Anders Mikkelsen, f. 1804. Dessuten står det at plassen først ble tatt i bruk 1832.Jeg forlater så denne boken, og tar i bruk de nyere: R. Emil Sæter; (Bygdebok) Ættesoge for Vanylven, - bind I (1980) og bind II 1981.I 1. bindet ser jeg også først på Sighaug-gården, bruk 3 : "Knut Olsen Hundsnes 1767-1824 g. 1794 m. Anne Vendel Knutsdtr. Åheim 1770- Born: 1. Knut 1795. 2. Oline 1796, budde i Bergen. 3. Guri 1799-1865. 4. Ole (Klauen, Åheim) (Sylte 7.)"Her har vi altså en klar kandidat med tilknytning til Sæ(v)houg-navnet; Knut Knutsen f. 1795 - med far, navnlig Knut Olsen.Vi skal her legge merke til at det er tilføyet "budde u Bergen" etter Olines navn. Om forfatteren her mener begge, altså både Knut og Oline, - det kommer ikke klart frem - men det kan i hvert fall virke som han "mister" eller gir slipp på Knut her, siden han ikke har gjort noen tilføyelse etter navnet.Så videre til gården Hundsnes, bruk 3: "1756 - 97, - Ole Knutsen 1732-1810, g. 1761 m. Ragnhild Olsdtr. Y. Myklebust 1742-1805."Det er nevnt flere barn etter dem, men tar bare med "Knut (sighaug 3)".Og tilsist, i bind II under grd. Åheim, bruk 4, finner vi at Knut Knutsen Y. Tunheim i sitt i 2. ekt. med Guri Christensdtr. fikk en datter Anne Vendel i 1770. Denne Knut Knutsen var gift tre ganger og hadde flere barn, men Anne V. er jo den som interesserer oss nå.Jeg kan ta med at i denne boken finner vi Ole Knutsen Sighaug 1810-1886 boende sammen med sin hustru Elisabeth J. Duestøl på plassen Klauen under Åsheim. Så det var altså vår kandidats bror som slo seg ned der. Vi husker jo hva som kom frem i den "gamle" bygdeboken.Så faller øynene på noe interessant; under Åheim bruk I står å lese følgende:"1784-21 Nils Christian Ottosen Schreuder 1748-1822 g. m. Sophie Amalie Heiberg, Bergen, 1754-1825. Nils var son til soknepresten her og Sophie var dotter til stifts-skrivaren i Bergenhus. Dei drev handel og herberge. Born: 1. Anne Beate 1781-1805. 2. Otto Christian (Åheim 2) 3. Jesper 1786-1807. 4. Nils Christian (n. br.) 5. Jens (Torvik 2)"Og i neste avsnitt: "1822-23 Nils Christian Nilsen 1791-1851 g. 1819 m. Margrethe Wilhelmine Heiberg, Finnås, 1780-1851. Dei heldt fram med handelen og herberget. Flytte til Bergen der Nils vart politibetjent."Så her har vi altså en link mellom Finnås og grd. Åheim, hvor Knuts mor og hennes slekt kom fra. En tilfeldighet, eller?Nå har ikke jeg så langt sjekket denne Margrethes familieforhold på Finnås, men dette Heiberg- navnet skulle vel også der plassere henne blandt de bedrestilte, - ser jo også ut som om hun (fra før) er i slekt med sin svigermor. Var hun kanskje prestedatter? Dette blir jo lett å finne ut av, skulle jeg tro, - men nå er jeg opptatt med denne skrivingen.En hypotese her kan jo være, at "vår" Helene var i tjeneste hos Heiberg-familien på Finnås, og fulgte med "på lasset" da datteren Margrethe ble gift til Vanylven??? - Og at det var slik hun kom i kontakt med sin Knut ?Du har vel bygdeboken for Bømlo, Geir, så der må det vel stå noe om disse Heiberg-folkene?En ting til; ved ft. 1801, grd. Midtre Lid, - Sande sogn og Herøe prgj. finner jeg Knud Olsen som husbond med kona Anne Knudsdatter og barna Knud, - Oline og Guri. Så det var her de bosatte seg. Dette sier ikke bygdeboka noe om, så lant jeg kan se.Ved ft. 1865 finnes ikke denne "Midtre Lid", men på "Lid nedre" finner vi en Ole Knudsen som kårmand, ugift og 47 år gammel, uten at det sier meg noe. Eller ser vi her nok en sønn etter Knut?Kan Knut og Helene ha drevet denne gården etter hans foreldre, og ha dødd før ft. 1865?Det blir mange spørsmål, dette. Skulle gjerne tatt en kikk i bygdeboken for Herø (hvis der finnes.) Og skulle noen som leser dette sitte med den, hadde det vært flott om de kunne sjekke dette for oss.Du får komme med noen synspunkter på dette jeg nå har skrevet, Geir, og se etter denne Heiberg-familien hvis du fremdeles sitter har boken.Ha det godt!Mvh. Arne.

[Gjest Geir K. Eide]

Hei Arne !Her var det mye interessant å ta fatt i.Jeg skal se etter i Bømlo boken ang. en mulig link mellom Vandelven og Finnås.Nå har jeg levert inn Bømlo-boken, men det er kun kort vei til biblioteket.Den Knud Olsen som er f.1795 på Sighaug,mener jeg trer frem som en klar kandidat .Presten/klokkeren begynte så vidt jeg husker å registrere utflyttinger ca 1815 + -? Enten har forfatteren opplysningen om Oline/Knud sitt tilholdsted fra kirkeboken, eller fra et mulig arveskifte. Da burde en ha muligheten til å kontrollere dette.Jeg vil bli svært overrasket om vi ikke her har med riktig Knud Olsen å gjøre.Det begynner å bli litt seint nå.Jeg må se litt mer på dette i morgen, Arne .mvh.Geir

[Gjest A. Solås]

Geir.. - bare for å ha nevnt det; det var Knud Olsens sønn, altså "vår" kanditat Knud Knudsen som ble født 1795 på Sighaug. Hans far Knud Olsen ble f. 1767 på grd. Hundsnes med foreldre Ole Knudsen og Ragnhild Olsdatter.Dette fikk du vel også med deg ved den neste gjennomlesning,tenker jeg. Jeg "glipper" også ofte selv sent om kveldene, noe du kan se ut av rettskrivingen i mitt siste innlegg (sitter-har) - og denne gjennomlesningen av hva man allerede har skrevet, blir det vel også så som så med. Men så viktig er jo ikke dette, - hovedsaken er å få fremført sitt budskap sånn noenlunde forståeligt, skulle jeg mene. Nok om det.Synd dette med at du nå ikke hadde bygdeboken for Bømlo og derfor må oppsøke biblioteket igjen, men, om du ikke allerede har vært der når dette leses, kan du så se etter om der finnes en for Herøy, og der se om det står nevnt noe der om disse folka under grd. Lid midtre, - i Sande-sognet? Hvis boken ikke finnes der, trenger du heller ikke bestille den. Gi i så fall meg et ord, så skal jeg sjekke det her i Bergen.Håper jo helst på å få et svar her, om noen sunnmøringer eller andre med boken i eie skulle lese dette.Mye skulle vel nå tyde på, at vi nå er på rett vei. Har forhåpninger til denne linken Vanylven/Finnås - og om Knut og Helene ble brukere av Lid-gården - det vil vel også denne bygdeboken avklare.Dette er jo et tidsrom som faller mellom to folketellinger, og skifter og annet befinner seg vel ved SAT og ikke her i Bergen, slik at det følgelig vil ta noe lengre tid å få sjekket.Med tanke på Bømlo-boken; Du har ikke sett noe til Knut og Helene bosatt i Finnås-området da? Det er jo også en mulighet.Vel, vi får "snakkes" Geir, - vi finner vel ut av dette også, med tid og stunder.Ha det godt så lenge. Mvh. Arne.

[Gjest Geir K. Eide]

Jeg måtte omprioritere litt på dagens gjøremål Arne, dermed får jeg dra på biblioteket på mandag.Herøy boka har de ikke på biblioteket i Haugesund, så det hadde vært greit om du ser etter den på BOB.Jeg var litt forundret over at moren til Helene Marie Pedersd., Udna Olsd. ikke var nevnt på Skinnhueneset i Bømlo b.1.Jeg søkte i "familysearch" .Der finner jeg en Udna Olsdatter født 1756 Sted: Skindhueneset, Bremnes.Foreldre: Ole Kjolvsen og Malene Olsdatter.Under gifte i Finnås (Digitalarkivet)13.januar 1755 er Ole Kjølvsen Skindhuenæsset og Malene Olsdatter Hollund oppført.I tillegg bor Malene som inderst på Skindhuenæsset ved ft 1801.Hun er der nevnt som mor til -Kjølv Olsen-.Jeg skal sjekke dåpsinnføringen på Udna i kirkeboken.Ha en god helg ! mvh. Geir

[Gjest Geir K. Eide]

Egentlig ikke noe nytt her.Udna Olsdatter Skindhuenæsset og foreldrene er oppført under garden Steinsbø i BBb1. s.355.Men de bodde på Skindhuenæsset i årene 1746-66.Udna ble døpt 5.12.1755 i følge kirkeboken for Finnås.Faren,Ole, er der ført med etternavn Goddnes.Ved dåpen til barna, som er født før og etter Udna, bruker faren etternavn Skindhuenæsset. Goddo er navnet på øya som Skindhuenæsset ligger på.Jeg fant en del videre angående anene til Udna i BBb1 men, jeg er ikke helt ferdig enda.Jeg ser du har begynt et nytt innlegg ang. Knud og Helene, Arne.Det var riktig, og fornuftig !mvh.Geir

[Gjest A. Solås]

Hei igjen, Geir - og takk for komplimentet i avslutningen!Ja, som du ser har jeg, når dette skrives, omsider, etter gjentatte forsøk, endelig oppnådd kontakt med lokalkjente sunnmøringer. Du har vel også lest om dette bygdebok-bestyret mitt. Men nå har jeg håp om en løsning; har nettopp sendt avsted mine spørsmål, og så får vi se.Om vi nå ikke skulle finne Knud og Helene på denne Lid-gården, og videre, at de døde i det området, ja da har vi kanskje et langt søk foran oss. Du har jo ikke kommet over dem på Finnås heller, så Bergen blir vel det neste da. Men de kan jo forsåvidt ha bosatt seg hvor som helst. Vi får nå i det lengste håpe på at de døde på (i?) Sande, så er vi stort sett ferdige med dem.I så fall, opplysninger om Knuds slekt tibake finnes jo i disse Vanylven-bøkene, og jeg skal da få tatt noen kopier av det som måtte være av interesse, men først må vi altså vente på svar fra våre venner og hjelpere på Sunnmøre.Du nevner ikke noe om denne Finnås-Vanylven-linken, og om der skulle være skrevet noe om dette i Bømlo-boken, - altså noe om denne Heiberg-familien? Ta deg bare god tid med dette, vi har vel egentlig ikke noe hastverk, og det vel heller ikke sikkert at forfatteren har fått dem med seg, om de skulle ha bodd der i kortere tid mellom to folketellinger. Og kanskje har denne Margrethe Wilhelmine bodd der alene, men det er vel lite sannsynlig.Dette var noen ord fra meg mens vi venter på svar fra Møre, Geir.Så "snakkes" vi senere, - enten i kveld eller i morgen.Mvh. Arne.

[Gjest Geir K. Eide]

Hei Arne !Jeg så etter Margrethe Wilhelmine Heiberg under prestegarden på Finnaas.Den eneste som har Heiberg navnet der er en Anna Dorthea Margrethe Heiberg Schielderup f.1777 .Hun var gift med pesten Chriatian Hertzberg f.1767.Far til Anna var Søren Schieldrup sorenskriver i Hardanger og Voss Fogderi.Det finnes desverre ikke noe register for Bømlo bøkene .Dermed blir det litt vel arbeidskrevende å finne en eventuell Margrethe W H. i Bømlo .bøkene.Men jeg skal prøve litt til gjennom andre kanaler.Jeg har fulgt med i ditt innlegg nr.5387,Arne. Slik saken står nå er siste spor etter Knut Knuts. og Helene M Pedersd. når de gifter seg i Nykirken 1827.Dersom ikke noe nytt dukker opp ville jeg sett på fadrene til Knud og Helene M. sin datterdatter Utilie Josephine Caroline f. ca 1842, eller andre mulige barnebarn av Knud og Helene. Dette for å prøve å sirkle inn både sted og tid litt mer. Mvh. Geir.

[Gjest A. Solås]

Hei Geir.Har ikke noe nytt å meddele, - skriver nærmest fordi jeg sa at jeg skulle gjøre det.Har brukt endel tid i dag på å søke etter Knut og Helene, samt Knuts søster Oline, som etter bygdeboka skulle ha reist til Bergen.Har sett på ft. 1815, - 1865, - dødsfall - samt vielser for Oline, uten å finne noe sikkert å bygge videre på. Har bare søkt i Bergen, altså.Ser at du nå har fått navnene på disse fadderne ved dåpen til Utilia, så nå får vi se hva vi kan få ut av det. Det er ikke dumt å benytte seg av den muligheten, når man nærmest står uten andre spor å følge. Kanskje også den eneste. Får bare ikke håpe at disse matrosene også er svensker, slik som barnefaren.Jeg har så langt ikke søkt etter noen av dem, men får ta en "runde" når dette er sendt. Får vel se oss om utenom Bergen også, med tanke på Knut og Helene og 1865-tellingen, men de kan jo også begge være døde innen den.Jeg har ikke noe stort mer å komme med jeg, Geir - men vi får holde kontakten.Mvh. Arne.