[#7250] Overf. fra "Kjeldeforum" nr.1368 - Om Ide Elisabet

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Det ser ut for at meldingene våre har gått om hverandre. Dersom du kikker over vil du se at Naustbakken er tatt ut av bruk nr. 3 i Mosterhavn. Du vil og se at Johan Hedberg giftet seg med datter til Judith, men det står ikke hvor han kom fra. Tror ikke at han har noe med Heiberg slekta å gjøre. Nå er det som du sier på tide å logga av. Godt jeg ikke skal på job før 1/2 2 i morgen. mvh Kjellaug

[Gjest Geir K. Eide]

Arne,det går litt fort i svingene for meg her . Jeg "hopper" tydeligvis over noen vesentlige ord når jeg leser.Ser nå at det er Utilia sin dåp du sikter til .Skal prøve å ta meg sammen ! :)Kjellaug, jeg må bare bukke å takke !Geir.

[Gjest Terje Hatvik]

Berre for å supplera Kjellaug sine opplysingar frå Bygdebøkene for Bømlo - i tilfelle relevans:Den Peder A. Særvoll frå Os som ho nemner er Peder Andersson Særvoll, f. 1782 på Særvoll i Os. Peder var son av Anders Jakobson Særvoll, f. Kuven (1752-1825), og kona Brita Didriksdtr. Særvoll (1750-1801). Anders var gardbrukar på Særvoll frå 1780/81 til 1819.Anders Jakobson og Brita Didriksdtr. Særvoll vart gifte i 1780. Dei hadde desse borna:Jakob (1780-1805) ug., b. Særvoll Peder (1782- etter 1841) Bygdeboka for Os (band III) nemner Peder slik: "g.,b. som husmann på plassen Naustbakken under garden Eikeland i Sunnhordland". Agathe (1785-1839) ug., b. Særvoll Didrik (1788-1842) G. 1820 Marta Nilsdtr. Lepsøy i Os (1794-1860). Didrik overtok garden i 1819. Fem born. Brita (1792-1873) G. 1838 e. Jon Nilsson indre Tuen i Os (1772-1850). Ingen felles born.Mvh., Terje

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Det er vel alt for fantasifullt å tenke at Sævhoug er en feilskriving av Sævoll og at denne Knut kanskje hadde en familieforbindelse med Peder som jo da kom fra Bergenskanten?? mvh Kjellaug

[Gjest Geir K. Eide]

Først,tusen takk til Terje for de siste opplysningene.Til Kjellaug :Nei,jeg tviler sterkt på det.Fordi, når Knud og Helene gifter seg, er Knud oppført som født i -Vandelsven- (sic) .Tar en vekk -s- en har en Vandelven .Men,tusen takk for innspillet, Kjellaug.Mvh. Geir.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Den eneste Knut som passer må da være han du har funnet i 1801 folketellinga for Vandelven? Han passer fint med alderen da han var 5 år i 1801. Av alle de Knuter jeg fant, var det ingen andre med en slik alder som kan derfra. Det er vel bygdebøker herfra hvor en kan stadfeste dette? mvh Kjellaug

[Gjest Geir K. Eide]

Han du nevner,Kjellaug, hadde vi som kandidat til å begynne med.Men Arne har funnet han død like etter ft.1801.Han som vi nå er rimelig sikker på er vår "Knud", er nevnt i Arne sitt innlegg 11.1.kl.22.19.Ellers; jeg har lest gjennom kirkeboken for Finnaas, Bremnes sokn døde 1851-90 (presteboken). I den er det innført i 1865: "Fattiglem Helene Pedersdtr.Sæverudsø død Nov. 6.de gravlagt 26.de "Jeg leitet etter Knud i årene 1851-90, uten å finne ham.Skriften var lett å tyde, så slik står saken nå.Dersom Knud er død før Helene, burde hun vært nenvt som enke.Mine erfaringer når det gjelder gjennomlesing av dødsfallinnføringer, er at avdøde nevnes som enke/enkemann dersom så var tilfellet.Men jeg har ikke noe grunnlag for å påstå at det synes å være noen "automatikk" i en slik rutine.Jeg skal se etter Knud blant dødsfallinnføringene i Finnaas, Bremnes sokn før 1851 ved neste anledning.Knud er nevnt som matros/styrmann.Han kan ha omkommet på havet.Det var ikke alltid slike dødsfall ble innført.Som jeg har nevnt tidliger har jeg ikke funnet Helene innflyttet igjen til Finnas.Men jeg får se etter døde i Finnas kb. før 1851.Så får vi se om der kan være noe.Mvh.Geir

[Gjest A. Solås]

Hei på deg, Kjellaug !Fortsetter å takke for din hjelp og interesse i denne saken. Veldig fint at du fikk med Helenes dødsår, siden det meste nå dreier seg om hvor hun og hennes mann bosatte seg.Den Knut du har funnet på grd. Sotroug (Sæhoug - Sighaug) har jeg tidligere sjekket ut. Han døde like etter at folketellingen var foretatt.Den rette Knut finner du på gården Lied Midtre i Sande sogn under Herøe prestegjeld. Hans foreldre hadde tidligere (trolig til 1796) bodd på "Sotroug" som altså ved trolig rett navn kaltes Sæhoug, derfor er det vi mener at Knut benyttet navnet Sævhoug da han giftet seg i Bergen.Om disse navneforviklingene og funnet av den rette Knut kan du lese ut av de tidligere innleggene under denne saken.Mvh. Arne.

[Gjest A. Solås]

Hei til begge!Ser ut som om innleggene fortsetter å gå om hverandre i dag også. Det blir jo litt "Goddagmann økseskaft" av dette, men det får stå sin prøve. Vi forstår jo alle hva som skjer.Arne.

[Gjest A. Solås]

Måtte ut i full fart og få tak i en ny blekkpatron, før kona forsvant med bilen.Ser at du har gjennomgått kirkeboken for Bremnes sogn, Geir. Det blir mye løping for deg , dette.Er helt enig i dette du skriver om at hun burde vært benevnt som enke hvis Knut allerede var død, men har vært borti tilfeller hvor det er utelatt.Var nylig innom en sak hvor nærmest det motsatte var tilfelle, hvor hustruen ved sin død var oppført som enke, men det viste seg at mannen levde i beste velgående. Nå snakker jeg altså om en innførsel her i DA og papir-registeret på SAB, - kirkeboken ble ikke sjekket.Jeg tror godt det kan være Helene du har funnet død som fattiglem i nov. 1865, da "rakk" hun heller ikke folketellingen, mener å huske at den ble foretatt ved årsskiftet.At du mener Knut kan ha omkommet på havet, eller for så vidt i utlandet, hvis han holdt frem som sjømann, er også noe jeg har tenkt på. Og muligheten er jo klart tilstede.Om du ikke skulle finne noe nytt ved gjennomgåelse av dødsfallsinnførslene, så kan det være en mulighet ved lensmannens/sorenskriverens dødsmeldingsprotokoller, men er ikke helt sikker på når dette ble tatt i bruk. Tror det var rundt denne perioden. Der ville vi sikkert få navna på etterlatte.Noen som vet eksakt når disse ble tatt i bruk for Finnås?Ellers, så får vi først se om du finner noe, Geir - og om vi får fastslått at det finnes dødsmeldinger, så får jeg ta en tur på SAB neste uke, og se hva der kan stå skrevet. Slike meldinger kan ofte være svært informative, også med opplysninger om de etterlattes bosted, ektefelle osv. Noengang nesten som et "mini"skifte.Mvh. Arne.

[Gjest Geir K. Eide]

Hei igjen !Beklager, at jeg glemte å føre inn alderen som Helene er innført med når hun dør.Hun er nevnt 78 år.Dette var jo "litt" vesentlig i denne sammenheng .Jeg mener, utfra dette, at sannsynligheten er stor for at det er henne.Jeg får desverre ikke anledning til flere "kirkebokbesøk" denne uken.Mvh.Geir

[Gjest A. Solås]

Geir og Kjellaug !Sitter her og funderer på om ikke Sævereid og Sæverud/Sæverudsøe er samme gårdskomplekset.Nå sitter ikke jeg med bygdebøkene og lokalkunnskapen, men mye kan tyde på det.Sævereid finner vi ikke i Finnås ved ft. 1865, ei heller i 1900. (Kun i Skaanevig, Etne).Ved ft. 1801 finner vi Helenes foreldre Udna Olesdatter og Peder Knudsen boende på grd. Sævereid - han som husmann. Plassens navn får vi ikke her, men dette var vel den tidligere omtalte Øjordsøy.Om så dette er rett, at Sævereid og Sæverud er samme gård, så er vel kanskje også Sæverudsøe og Øjordsøy samme plass eller senere underbruk?Om dette er rett, så døde Helene i sitt barndomshjem, og da er det vel rimelig at også Knut bodde der.Nå har jo du Kjellaug gått igjennom disse bygdebøkene, men kunne du ta en siste titt under nevnte gårder/plasser og se om det står noe om Knut og Helene der?Mvh. Arne.

[Gjest Geir K. Eide]

Dobbeltfeil er det visst noe som heter i en eller annen sportsgren.Jeg rettet Sæverud til Sævereid i et innlegg.Sæverud er det riktige navnet.Skal en finne Sævereid må en til Skånevik som du nevner,Arne. Mvh.Geir.

[Gjest Geir K. Eide]

Nå har jeg BBb1 på hjemlån igjen.Der går det frem at Sæverud blir i dagligtale kalt "Øyjoro" . "Fleskøyno" ligger også under Sæverud/"Øyjoro".Mvh.Geir.

[Gjest A. Solås]

Er ikke så sikker på at du gjorde noen feil med rettingen din, Geir.Ved ft.1801 her i DA finner vi jo, som jeg skriver over, Udna og mannen på gården Sævereid. Om vi her igjen er borti en feilinnførsel, skal være usagt. Mulig gården skiftet navn.Ved ft 1865 finnes tre seperate husstander benevnt som Sæverudsø - en landhandlerfamilie og to gårdbruksfamilier. Ser etter en link til Knut og Helene her, uten så langt å finne noen. Men jeg tror den finnes en plass her, siden Helene døde der så tett opp til denne folketellingen.Nå ser jeg at du har bind I av bygdeboka på hjemlån igjen. Jeg tenker meg nå muligheten av en hjemkommet sjømann og hans kone Helene som brukere der noen år, men dette burde jo bygdeboken kunne avklare, hvis forfatteren har fanget det opp da. Jeg føler tampen brenner, her.Mvh. Arne.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Uff, jeg får visst slutte med å lese diagonalt - en stygg feil jeg har!! Ser jo å når jeg har sett bedre etter at denne Knut ikke hadde noe med saken å gjøre! Litt oppspill her allikevel, det er gården som blir kalt Øyjordo. Selve plassene er Sæverud og Sæverudsøy. Her er litt om hvordan navnet ble skrevet opp igjennom åra, som dere ser ble den kalt -eid og ikke -ud flere ganger på 1600 tallet, men personlig har jeg aldri hørt noen i dag si Sævereid: "Sæverud ligg omlag midt i bygda. Grannegardar er Habbastad og Søvodl i aust, øvra-Nese i sør og Brekke i vest. Mot nord grensar garden til sjøen. Gardsnamnet vart skrive på fleire måtar i gamal tid, t. d. Siwidre 1596, Secuereidtt 1611, Seffuerrued og Sefferud 1612, Sefuered 1623, SeffuerEid 1626, Soeffuerud 1645, Seffuereid 1646, Sefuerud 1668, Seffrud, 1715." Ellers kan jeg og nevne at "Øyjordsøyno var frå gamalt av husmannsplass under Øyjoro. Fleskøyno er eit nyare plass. Dei er no sjølvstendige bruk. Plassa vart bygsla beinveges til husmennene av Finnåsprestane, og Øyjorsmennene har aldri hatt innkomer av dei." Men Fleskøyno hører og til Sæverud. Ellers er det absolutt ingenting om Vandelven/Vanylven i de tre bøkene jeg har. Det står heller ikke noe mer om Knut Knutsen som ble gift med Helene. Jeg har søkt på kryss og tvers... Så det er tydlig at Steinsbø ikke visste hvor han var eller hva som hadde skjedd med han. Ettersom denne Knut er nevnt som styrmann i Bergen, kunne det ikke være en ide å sjekke sjøfartsrullene fra denne perioden? Dersom han døde til sjøs, så skulle vel det være skrevet ett eller annet sted. Jeg mener bestemt at hadde han levd da kona døde, så hadde det stått i bygdeboka. Det var ikke så mange huslyder rundt omkring på disse øyene. Spennende å se om dere finner ut noe mer. mvh Kjellaug

[Gjest Geir K. Eide]

Den ene av de tre huslydene som er nevnt på Sæverudsøy bærer slektskap til Helene Marie Pedersdtr. Øyjordsøyno.f.1788.Digitalarkivet: 1865-telling for 1218 Finaas. [21297/47] Rettar til dataene: Digitalarkivet 3753 5 1 Ingebrigt Ols. Husfader Gaardbruger, Selveier g 45 m Finnaas Prgj. 4 22 1/8 1 1/2 1 3754 6 Sønneva Karsld. hans Kone g 59 k Finnaas Prgj. 3755 7 Karina Knudsd. deres Datter ug 23 k Finnaas Prgj. 3756 8 Knud Ols. Tjenestekarl ug 24 m Finnaas Prgj.Sønneva Karlsd.; som er nevnt her; var først gift med bror til Helene, Knud Pedersen (1792-1849) .Karina Knudsd.er i følge BBb1 ikke deres datter,som ft. 1865 nevner, men hennes datter.I den andre huslyden på Sæverudsøy bor Karina sin tilkommende mann, Axel Heiberg.Anderssen.Han er bror til huslydens husfader Rasmus Anders.Dette Heiberg-navnet vil jeg tro er et mellomnavn, siden ikke broren er oppført med det.Alt dette i følge Bømlo bygdebok ,Bremnes sokn b.1 av Simon Steinsbø.3762 14 1 Rasmus Anders. Husfader Landhandler e 38 m Qvindheres Prgj. 1 3763 15 Allete M. K. Rasmusd. hans Moder e 69 k Qvindheres Prgj. 3764 16 Neils Knuds. Tjenestekarl ug 17 m Qvindheres Prgj. 3765 17 Bertha Kristina Abrahamsd. Tjenestepige ug 21 k Finnaas Prgj. 3766 18 Axel Heiber Anders. Logerende Skomager ug 28 m Qvindhere Prgj.Når Helene, ved sin bortgang, er oppført med bosted "Sæverudsø" vil jeg anta det er riktig.Når hennes datterdatter Utilie(Otelie) 17.4.1865 døper sin datter Johanne Helene f.2.4 s.å., er Utilie og ektefellen oppført med bosted "Fleskø under Sæverud".Flere av fadderene ved dåpen finner en i ft. over her og på Fleskøy .De var :"Andreas Johannessen Fleskø,Axel Heiberg Anderssen Sæverud,Abraham ibid,Ida E.M. Johannessen, Fleskø og Carine Knudsdatter Sæverud."I utgangspunktet ville jeg trodd at Helene bodde hos datteren,Ida.E.M, før hun døde.Dersom en sammenligner bostedene til de ulike fadderene over her, med ft. 1865.ser det ut som de stemmer bra.Kanskje har Helene bodd hos svigerinnen og niesen på Sæverudsø før hun døde.Noen spor i retning Helenes ektemann,Knud, finner jeg ikke, desverre .Vi får se i neste uke.Mvh.Geir

[Gjest A. Solås]

Takker deg igjen, Kjellaug.Nå som det er avklart at Sævereid var et tidligere brukt navn for Sæverud, så kan vi vel fastholde at Helene døde i eller ved sitt barndomshjem.Om Knut og Helene brukte en av disse gårdene/plassene under Øyord må man kunne finne i panteboken, men dette burde jo Steinsbø ha sett, og følgelig tatt med.En mulighet er at de bodde der som inderster, og således ikke har etterlatt seg annet spor i kildene enn dødsfalls- og begravelsesinnførselen. Finner vi den også for Knut, så er jo saken grei.Jeg vil, i neste uke engang, ta en tur på SAB og se i panteboken, samt se etter skifter og dødsmeldinger, om det finnes.Kanskje finnes det også noe etter hennes foreldre, Peder (d. 1838) og Udna (d. 1833) som kan si oss noe sikkert om hvor de befant seg da. Så muligheter finnes det flere av, her.Godt tenkeligt at Knut døde/omkom til sjøs eller utenlands. Vi får stille saken i bero inntil dette er sjekket, tror jeg - hvis det ikke skulle dukke opp noe uventet.Vennlig hilsen Arne.

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Her kommer foreldre og betseforeldre til Ola Endresson Hollund (1699-1769) omtalt s 285 i BB I av Steinsbø. BB I, s.277/278: "Bruk B 2. Halve garden.Som før nemnt vart bruk B delt i 2 ulike bruk i 1633. 55 Endre Hollund var 56 år i 1665. Døydde ikr. 1680. G. m. 1. Brita, d. ikr. 1660. Ikkje kjende born. Endre vart g. att m. Barbru Guttormsdtr. Urong. Born: a. Knut, g. Mækjebakken. b. Ola, g. Rubbestad. c. Siri, g. Stavland. d. Barbru, g. Gåsland. Barbru Guttormsdtr. vart g. oppatt m. Nils E. Hollund. Endre var brukar frå 1634 og truleg til han døydde. Endre var ein vyrd mann i bygda. Han var lagrettemann i mange år, og kyrkjeverje i 3 valbolkar. I 1662 vart Endre stemnd av presteekja, Anna Offesdtr., for ei ku som han,hadde lova henne i «utferd» for konasi. Kua hadde han teke i leige av Nathanael Melbo som var i nær slekt med henne, og truleg laverje for henne. Endre vitna at drengene til den nye presten, hr. Johan Bechmann hadde vore på Hollund og henta kua, og meinte at «Efterdj Hr. Johan gjør hende Regnskab for andet hendes jndkomst, at hand och er god for at giøre hende Rigtighed for dend. » På tinget vart «Herom afsagt at saa frembt hr. Johan jche fornøyer hende med Penger for Koen da haffuer hun sig koen at tilholde. Thi Endre kand jche giffue 2 Kiør for Een Sagh.» I 1666 vart Endre stemnd att. Denne gongen av Peder Larsson nora Sele som kravde han for bygsel og landskyld av ein part i Sele som han og systera hadde arva. Endre var formyndaren deira og hadde teke mot pengane på deira vegner. Endre svara at han burde ha kostpengar for 6 år for Brita Larsdtr. etterdi ho var lita då han tok henne til seg. Saka vart utsett og kom ikkje opp meir. 56 Nils Erikson, var 50 år i 1701 og stod seg bra då. Han døydde ikr. 1714. G. m. Barbru Guttormsdtr., ekkja etter Endre Hollund. Ho d. i 1712. Born: a. Endre, f. 1681. Nils vart brukar ikr. 1680 og hadde bruket til 1702 då sonen fekk bygsla helvta. Dei var brukarar saman til Nils døydde. I 1710 var det eld laus på garden, og alle husa brende ned. Nils og Endre møtte på tinget og bad tingålmugen om tingsvitne so dei kunne verta fritekne for skatt nokre år medan dei bygde husa opp att.I 1702 vart Nils stemnd av Frederich Sprinpiii på Fitjar fordi Nils hadde brukt ei makrellnot dei åtte saman og «fordervet» den, og fordi han hadde kasta i Agastraumen som Sprinpiil meinte han hadde eineretten til. Torgjer Jonson indra Klubbo vitna at han hadde vore med Nils med nota, men dei hadde ikkje kasta. Nils møtte og svara at han hadde bygsla den helvta av makrelvågen som høyrde Fitjargodset til, og la fram bygselsetel som var dagsett 19. oktober 1698. I 1687 vart Nils dømd til I rdl. i bot fordi han hadde forsømt å føra tienden fram til den som skulle ha den. I 1712 vart halde skifte etter Barbru. 7 kyr, 5 kviger, 1 stut, 1 kalv 12 smaler, og noko makrellnot er nemnt m. a. Nils var lagrettemann. 57 Endre Nilsson Hollund, f. ikr. 1681, d. 1746. G. m. 1. Kari Torkjelsdtr., d. 67 år gl. i 1736. Born: a. Ola, f. 1699, g. Hollund. Endre vart g. oppatt m. Guro Jonsdtr. Rubbestad. Born: b. Kari, f. 1738, d. 1758. c. Anna, f. og d. 1740. d. Anna, f. 1741. e. Anna, f. 1742, g. Gjøsætre. f. Nils, f. 1744, d. 1759. Guro vart oppattg. m. Josef J. Rydland, Fitjar, b. p. Hollund. Endre bygsla halve farsbruket i 1702 og var brukar saman med han til 1714 då Endre tok over heile bruket som han hadde åleine til 1719, då han let sonen, Ola, få bygsla helvta. Bruket vart då delt i 2 like bruk, som her vert nemnt bruk B 2 a og B 2 b. Endre hadde bruk B 2 a til han døydde, og so var ekkja brukar eitpar år. I 1722 gav Endre ei ku til Gåslandskyrkja. Ein veit ikkje kva grunnen var. Kanhende var det i «utferd» for eit barn. Det var skifte etter Endre i 1746. Netto i buet var 19 rdl. Den eldste sonen sa frå at han gav avkall på arv og ansvar for skuld i buet. I buet var 7 kyr, 1 kvige, 3 kalvar, 12 smaler. Av bøker var: «Siælens Apotek» og ei «Fuldkommen Psalmebog.» Endre var kyrkjeverje." Mvh Kjellaug

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

BB I, s. 305: Her har du far til BarbruGuttormsdtr Urong, som ble gift med Nils Erikson Hollund: "Bruk A. Halve garden.Bruket hadde skiftande storleik. 6 Knut Omundson Urong bygsla halve garden etter mor si i 1633. Ikkje kjende born. I 1636 fekk Knut I rdl. i bot for å ha nekta føring. Knut døydde i 1644, og ekkja vart truleg oppattg. m. Guttorm Jonson. 7 Guttorm Jonsson, var 50 år i 1665. Ukjent kva tid han døydde. Kona var truleg ekkja etter Knut Omundson. Kjende born: a. Jon Guttormson Svortland. b. Knut Guttormson Urong. c. Barbru Guttormsttr. Hollund. Guttorm vart brukar ikr. 1645. Då ekkja etter grannen Lars gjekk frå bruket sitt i 1657, vart det delt mellom Guttorm og grannen Halvard, soleis at Guttorm då brukte 5/8 partar av garden til ikr. 1664 då sonen Knut fekk bygsla 112 1. smør, 1/2 hud. Bruket vart då delt i 2 bruk, som me her vil nemna bruk A I og A 2. Guttorm sat att med 3/8 partar av garden, eller 3/4 1. smør, 3/4 hud, til ikr. 1683. Det ser ut som om Guttorm var velstandsmann. I 1657 fostra han 1 hest, 12 kyr, 4 ungnaut og 9 smaler. Han var kyrkjeverje."Så var det slutt på den linja. mvh Kjellaug

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Her er Brita Monsdtr Sjøvoll/Sjøvold sine foreldre: BB I, s.444/445 "24 Mons Gunnarson Økland, d. æ., f. ikr. 1673, d. i sotta i 1742. G. m. Siri Eriksdtr. nora Habbastad, f. ikr. 1675, d. 1738. Born: a. Brita, f. ikr. 1699, g. Hollund. b. Gunnar, f. 1726. c. Erik, f. ikr. 1713, g. Søvodl. d. Johannes, f. ikr. 1715, g. Svortland. Mons vart brukar i 1696 då han bygsla 1 laup smør som var bruk A 2 og helvta av bruk A I og var brukar saman med faren til ikr. 1704. Han var so brukar åleine til 1737 då han delte bruket med sonen Erik. Mons var brukar til han døydde. På skiftet etter faren vart bruket utlagt på Mons og syskina hans. I 1705 var det usemje om bygsel og landskyld av bruket. Mons vart stemnd av syskina sine fordi han ikkje hadde betalt meir enn 6 rdl. i bygsel til faren, og ikkje landskyld av laksvågane som høyrde garden til. Mons møtte og sa han hadde bygsla I laup smør av faren i 1696, men hadde berre brukt 1/2 laup, og faren resten, so lenge han levde. Mons vart dømd til å svara bygsel etter lova, og årleg landskyld av laksvågane soframt han ville sitia med bruket. Mons åtte 113 part i Grutle og Hope, og var ein velståande og ein vyrd mann i bygda. Han var lagrettemann og kyrkjeverje. I 1733 vart Mons og 7 andre menn av skipreidet innkalla av futen for 'a gj'era greie for ymse lunnende i skipreidet som vart skyldsette i 1723." Nå skal jeg se om det er noe mer om Mons og Siri. mvh Kjellaug

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Foreldra til Siri Eriksdtr Nora Habbestad: BB I, s. 419 "30 Erik Johannesson var 35 år gl. i 1665 og brukte då halve garden. Han var g. m. Brita Olsdtr. Born: a. Johannes, f. ikr. 1656, g. Alvsvåg. b. Anna, f. ikr. 1667, g. Alvsvåg. c. Bertel, f. ikr. 1668, g. søra Habbastad. d. Siri, f. ikr. 1675, g. Søvodl. e. Hans, f. ikr. 1678, g. Gåsland. f. N. N. (ein son). Erik døydde i 1680, og Brita g. oppatt m. Kolbein Kolbeinson. Dei b. p. nora Habbastad. Erik var lagrettemann. Velstandsmann. I 1665 vart Erik m. fl. stemnde av presten fordi dei ikkje hadde svara tiende av laksefisket. Erik var bror til Ola Førland, Brita Rommetveit, Stord, Jørgen Liarbø, Fitjar og Kari, som hadde ei dotter, Barbru Bårdsdtr. som b. p. Meling."Det ser ut for at Erik kom fra Stord, så det er mulig du finner mer om han der. La meg kikke på Økland. mvh Kjellaug

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Foreldra til Mons Gunnarsson Økland f. ca 1673:BB I, s. 504 "Bruk A Il. Fjerdeparten av garden.Som nemnt før vart bruk A delt i 2 like bruk i 1669. 37 Gunnar Monsson Økland, var 33 år gl. i 1665, d. ikr. 1704. G. m. Malene Gunnarsdtr. Meling, d. ikr. 1702. Born: a. Gunnar, f. ikr. 1663, g. Økland. b. Marta, f. ikr. 1665, g. Rubbestad. c. Mons, f. ikr. 1673, g. Søvodl. d. Hans, f. ikr. 1677, g. Økland. e. Jon, f. ikr. 1685, g. Nordtun. f. Helga, g. m. Endre E. Børøyno. Gunnar bygsla helvta av det bruket faren hadde då han døydde i 1669, og var brukar av halve garden. I 1682 sa han opp dette bruket på grunn av vanhelsa, og var sidan berre brukar av bruk B 1. Frå 1685 og utover bruka han fjerdeparten av Søvodl. I Søvodl åtte han tredjeparten, og so åtte han 12 mrk. smør i Grutle og Hope, som kona hans hadde arva. Han åtte og ei tid part i nora Habbastad, som han makeskifte med ein part i Søvodl. Gunnar var velstandsmann og ein vyrd mann i bygda. Han var lagrettemann i mange år. Då kona døydde i 1702, vart ho nedsett i skipet i Gåslandskyrkja. For denne føremonen svara Gunnar 2 rdl. til kyrkja."Og i den samme slengen foreldra til Gunnar og hans sannsynlige farfar (som kommer først): "5 «Oluff Ocklannd» er nemnd som brukar av ein liten part i garden i 1601. I 1605 hadde han garden åleine i nokre år, til 1610 då ein Johannes er nemnd som brukar. Garden vart då delt, truleg i 2 like bruk, som her vert kalla bruk A og B. Ola sat på bruk A til 1615. Då kom ein tredje brukar på garden, nemleg Mons Olson som truleg var son til Ola. I 1611 er Ola med og rustar ut ein soldat til Svinesund. Etter «knekteskatten» i 1612 å døma var Ola ein av dei mest velståande menn i bygda. Siste året han er nemnd er i 1627.Bruk A. Halve garden.6 Mons Olson (Økland?) var 80 år gl. i 1665, er sagt. Truleg var han noko yngre. Kona heitte Helga. Ho døydde før 1668. Born: a. Andor Økland. b. Gunnar Økland. c. Siri g. m. Kristoffer Sønstabø. d. Brita, d. æ. g. m. Gabriel Alvsvåg. e. Brita, d. y. g. m. Hans øvra Nese. f. Anna, g. m. Ola Gilje. Mons vart brukar i 1615 saman med Ola. Då Johannes på bruk B fall frå, tok Mons og Ola over dette bruket, og det er truleg at dei bruka kvar sitt bruk til Ola fall frå i 1627. Mons vart då brukar av heile garden til ikr. 1645, då sonen Andor fekk bygsla bruk B. som då berre var 1/3 part av garden. Mons sat med resten til 1657 då sonen Gunnar fekk eit stykke av bruk A. Mons var brukar av resten til han døydde. I matrikkelen 1668 er sagt at ein part av garden låg øyde, truleg det bruket som seinare vart kalla «Oyjoro». Parten vart sett i skatteskyld for 1 pd. smør i 1668, men kor lenge den låg øyde yeit ein ikkje. I 1657 fostra Mons 1 hest, 15 kyr, 5 ungnaut, 4 smaler og 4 geiter. I 1659 vart Mons stemnd av Karen, ekkja etter Christen Nielsen i Øklandsvågen, som då var brukar på Brekke. Ho meinte at ho hadde rett å bruka Brekke sin part i laksvågane. Ho la fram bygselsetel frå borgarmeister i Bergen, hr. Ove Jensen som då rådde for Apostelgodset, der det stod at Øklandsmennene skulle bruka dei 2 partane og Brekke den tredje, anten soleis at Karen skulle halda tredjeparten i nota med Mons og bruka vågane kvart år ilag med han, eller og at ho brukte vågane eit år og Mons i to år, og soleis skiftest om å bruka v'agane. I 1665 vart Mons stemnd saman med 8 andre, av presten fordi dei ikkje hadde svara tiende av laksefisket. Alle vitna at dei alltid hadde betalt laksetienden til slottet i Bergen, og sa at det var dei like kjært kven dei betala til. I 1669 vart halde skifte etter Mons. Buet hadde ei nettoeige på 58 rdl. Truleg hadde han skift frå seg etter kona straks før. I buet er nemnt noko smedverkty, 2 gamle børser, 1 tessak, 2 naust og 1 sjøbu, (dei andre husa på bruket åtte eigaren) 1 stor båt, helvta i ei laksnot, 1 kvern med reidskap som truleg stod i garden sitt kvernstø i bekken. So hadde han 6 gode kyr, 4 kviger, 2 stutar, og ymse anna. Skulda var mest berre skiftekostnadene og tenarløner. Mons var ein vyrd mann i bygda. Han var legdsmann for soldatlegda, og lagrettemann i mange år. Då Mons fall frå, vart bruk A. delt i 2 like bruk som her vert nemnt bruk A I og A II."

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

BB I, s. 550/551 Besteforeldre og foreldre til Malene Gunnarsdtr Meling (d. ca 1702):"Bruk B. Halve garden.Garden vart delt i 2 like bruk ikring år 1601 som er nemnt før. 76 Gyrd Knutson, bruka halve garden i 1601. Han var brukar til 1629, då han bytte bruk med sonen Gunnar og flytte til Søvodl. (Sjå Sjøvoll nr. 5.) Kona heitte Mari (Marren i 1645). Kjende born: a. Gunnar, g. Søvodl, seinare Meling. b. Johannes Meling. c. Lars. d. Erik Søvodl. e. Truleg ei dotter, g. m. Peder Danielson Bjørnevik. Gyrd sat som leiglending på Meling, men åtte I Y4 laup smør 1 1/4 hud i Søvodi i 1624 som han då svara odelskatt for. Noko av dette jordegodset vars utlagt på døtrene til Torstein Olsson Børøyno i 1606. Denne parten - kor stor han var, veit ein ikkje - må Gyrd ha teke på odel eller kjøpt før 1624. Etterkvart løyste han inn heile Søvodlegarden. Gyrd kjøpte og Grutle ein gong mellom 1626 og 1637. Dette var og odelsgods som vart skift etter Torstein Børøyno i 1606. I søra Habbastad åtte han 9 mrk. smør som han hadde som pantegods. Gyrd var med og rusta ut ein soldat til Svinesund både i 161 I og 12, men av ein eller annan grunn er han ikkje nemnd i «knekteskatt» manntalet korkje i 1611 eller 12 endå han var ein velståande mann. I 1617 vart Gyrd stemnd «for en Hest Hannd sig tilkiender och anderlles Bleff bevuist. Aff Sonnet och Gaff Penninge 8 Rdr.» Han vart soleis dømd for å vilje stela hesten, difor var bota so stor. Gyrd rydja laksvågen Oddevågen i Hiskjo, som han og sonen Gunnar brukte i over 60 år, og som dei svara 2 pund laks for året i landslut for. 77 Gunnar Gyrdson Søvodl, (sjå Sjøvoll nr. 3) d. før 1663. Kom frå Sjøvoll i 1629 då han bytte bruk med faren. Kona heitte Marta Villumsdtr. og var dotter til Villum på Voll og kona Malene frå Eide. Marta døydde millom 1682 og 1685. Kjende born: a. Simon Meling. b. Haldri, g. Meling. c. Malene, g. Økland. (Og truleg har dei hatt ein son, Villum, som d. tidleg, for dette namnet går att i ætta seinare.) Gunnar arva ein part i Søvodl etter faren. Seinare, i 1747 løyste han inn 2 1/2 pd. smør i garden frå dei andre syskina, og vart eigar av heile garden, og heile Grutle. I Sønstabø åtte han I spann smør som seinare vart innløyst. I 1663 vart Marta stemnd for bruken av laksvåzen Oddevågen under Hiskjo som ho då vart frådømd retten til å bruka. I 1652 vart Gunnar stemnd for ein skipsbåt han hadde funne på rak nordmed Øklandsvågen og som han ikkje ville gjeva frå seg til lensmannen, men ville sjølv ha båten mot å svara det som den måtte vera verd. Det vart ikkje dom i saka og er truleg vorten forlikt med futen. Gunnar var brukar til han døydde. Bruket vart då delt i 2 like bruk, som me her vil kalla bruk B I og B 2."Jeg skal se hva som ståt om Villum på Voll. Har og noen her blant mine egne aner. mvh Kjellaug

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Fant ikke noe mer om noen her. Enkelte kan du nok finne mer om i bygdebøker fra Fitjar som jeg sa. Det står heller ikke noe mer om Villum på Voll eller kona Malene fra Eide. Kan jeg hjelpe til med andre ting, så si endelig fra. Jeg skal nå kikke inn her for å se hvordan dette utvikler seg. mvh Kjellaug