[#7392] Publica absolveret

[Gjest Gurli Heimsbakk]

Hva er dette for en rubrikk i kirkeboken - hva menes med dette????MVH, Gurli

[Gjest Yngve Nedrebø]

Rubrikken gjelder offentlige skriftemål, der en "overtreder" måtte stå fram for menigheten og bekjenne sine synder. I praksis var det nok oftest kvinner som stod offentlig skrifte, og det var overtredelser mot det sjette bud som oftest gav grunnen.

[Gjest Jon Anjer]

Etter min erfaring ble ofte mennene også offentlig refset fra prekestolen. Noen prester var temmelig nidkjære, og refset ektepar der barna kom "for tidlig" etter vielsen, jeg har vært borti at presten refset dem for fødsel drøyt 8 måneder etter vielsen. I et tilfelle har jeg sett kvinner ble innført i denne rubrikken "for at have ligget deres børn i hjel" (krybbedød?)Hilsen fra Jon Anjer, Oslo

[Gjest Steinar Eik]

Min erfaring er at uttrykket i hovedsak dreier som kvinner som vender tilbake til kirka etter barnefødsel. Med andre ord er det ikke snakk om refs, men en formalitet.

[Gjest Marianne Herfindal Johannessen]

Sistnevnte innlegg om at publiqve absolverte ikke er refs, men en betegnelse på kvinner som vender tilbake til kirken etter en barnefødsel er definitivt feil. Den riktige betegnelsen på dette fenomenet er introduserte eller innledede kvinner.

[Gjest Liv-Inger Jørgensen]

I Digitalpensjonatet, under Baroniet Rosendal, finner du Publiqve Absolverte i Kvinnherad 1710-1753.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

En liten tilleggskommentar til Mariannes innlegg: Dersom foreldrene var ugift ved fødselen, foregikk ofte pub. abs. i forbindelse med introduksjonen i kirken for kvinnens vedkommende.Det var forøvrig ikke bare prestene som var nidkjære når det gjaldt for tidlig ankomne barn - man ble rettslig stevnet og måtte betale ekteskapsbøter for slike synder.Forøvrig ble man publica absolveret for de aller fleste ulovligheter: samleie utenfor ekteskap, tyveri osv. Jeg har også sett et tilfelle der en mann som var far til et uekte barn ble privat absolveret - det er vel ikke nødvendig å si at dette var en sønn av pengesterke foreldre.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Skal tro om dei nidkjære prester hadde prosenter av bøtene. Sig---

[Gjest Are S. Gustavsen]

Sigbjørn,Hvorvidt prestene hadde noen økonomisk gevinst, av å føre denne type sosial kontroll eller ei, er uvisst. Trolig hadde de ikke det. De hadde forøvirg andre sportler i forbindelse med visse kirkelige handlinger, skjønt jeg ikke kan komme på noen eksempler i farten. Uansett hadde klokkeren for ringing ved begravelser, og graveren hadde sin skilling (eller fler) for begravelsen. Av et arveskifte på Nordre Bø i Sande (Vestfold) 29. februar 1696 (skuddårsdagen!!) fremgår det at klokkeren/klokkenes bruk var hensyntatt først blant kreditorene: "1. For Klochernis Brug da den Sl: Mand blef begrafuet 1 [ort] ..... Der til er udlagt j gl: Hand Quern 1 [ort]"I samme bygd har jeg kommet over et par andre eksempler som illustrer arbeidsdeling mellom verdslige og geistlige i diverse sedlighetssaker:På tinget i Sande midt på 1660-tallet, ble en ung kvinne som hadde født et barn utenfor ekteskap, eksaminert av sorenskriver Thomas Brun. Hverken sorenskriveren eller lensmannen kom noen vei med henne, og dermed ble to av lagrettemennene sendt opp til prestegården noen hundre meter nord for tingstuen på Nordre Revå (gamle Sande jernebanesatsjon) for å høre hva presten hadde å si. Sogneprest Bertel Pedersøn avga sitt vitnesbyrd i saken (uten å være tilstede på selve tinget) og dette ble tillagt avgjørende vekt. Det var om å gjøre å få utlagt en barnefar.På den andre side gikk ikke den samme prest av veien for å "angi" selve sorenskriver Thomas Brun i sedlighetssaker. I en oppgave over leiermålssaker for 1660-tallet (antakelig i forbindelse med revisjonsarbeid i Kjøbenhavn) er det anført at sorenskriverens hustru "hadde kommet for tidlig", altså før det hadde gått 9 måneder etter bryllupet. Mon tro hvordan forholdet mellom prest og sorenskriver ble etter dette?mvh Are

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

En kommisjonsberetning av 1706 fra Trøndelag viser at prestens godtgjørelser varierer fra bygd til bygd. Noen steder holder bygdefolkene presten med hus og vedlikehold, andre steder holdes presten med skyss, og presten differensierer betaling for spesielle ytelser som dåp og bryllup i forhold til betalerens økonomi. I tillegg hadde jo presten inntekter av tienden, samtidig som klokkeren også skulle ha inntekter for sitt arbeid. Når det gjelder nidkjærhet i forbindelse med å kreve penger, ser det ut som om denne er mer knyttet til personlighet enn til selve yrket...:-)Kommisjonen spurte et utvalg av bønder i hver bygd om de var fornøyd med ordningen eller om de ønsket noe annerledes. En lignende ordning ble også praktisert på tinget, hvor almuen ble bedt om å gi "attest" til fogden. Jeg har også sett eksempler på at prester har blitt stevnet for sin nidkjærhet, men det skal være usagt om det hjalp så mye.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Å ja,en prest kunne ha så forskjellige motiver for sin nidkjærhet. En prest her i Bakke og Gyland prestegjeld (skal ikke nevne navn) leide folk til å gjennomsøke bøndenes "Bylass" om der var brennevin,det beslagla presten. Etter en tid så ble presten tatt for hjemmebrenning---. I 1711 samme sted var prestefrua fremst når dei melket Marta Hansdatter Bakke for å se om hun hadde født i dølgsmål,Martas hode ble satt på en stake. Stedet kalles i dag for Steiglemoen. Martas boler/barnefar Gunstein Wermundsen rømte til Holland og kom hjem etter 25 år, han fikk Kongelig benådning-men ble han absolveret?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Hvilken hjemmel hadde presten for å beslaglegge brennevin? Når var dette?Det var vel de fremste barselkvinnene som ble valgt ut til å sjekke om noen hadde født i dølgsmål, og da hjalp det ikke mye med pub.abs. Når barnefaren rømte var det vel heller for å unngå dødsstraff enn pub. abs., men barnefaren ble vel ikke dømt for at noen fødte i dølgsmål? Var de i nær slekt?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Nei noen hjemmel hadde nok ikke presten,men han var vel tørst-1700 tallet var det. I forbudte ledd-ja. Forsøk på fosterfordriving med Rottekrutt-Bevergjel- Kvikksølv og ritt på hest på blank is.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Når ble forresten publicè absolveret et skriftemål? Jeg har inntrykk av at det ihvertfall på 1600 og 1700-tallet var snakk om gapestokken? Jeg har noen eksempler fra midten av 1700-tallet der dette virker mest sannsynlig. Det ene er 3 kvinner som blir pub.abs. samtidig under et vederstyggelig rop og spetakkel. Det andre er et tilfelle der en mann blir pub.abs. mellom to av kvinnene han vært sammen med. Dette virker ikke akkurat slik som jeg forestiller meg et skriftemål.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Ja hvordan foregikk det? Kåre Tveit skriv i boka Med Livet i Nevane. -Så stod ho der då, mellom altertavla og preikestolen,slik at ho var synleg for kyrkjefolket-Marita Torkjelsdatter Mo,jeg spørger dig,i menighetens nerverelse,om du er fruktsommelig med sømand Sigurd Mikkelsen Åsen? Ja ,Herr Tord! -Men du måtte da skjønne at du krenket Guds Hellige Bud ved å gi deg hen til en mand uden at have fået kirkens velsignelse? Ja,Herr Tord! Men Sigurd og eg hadde lova kvarandre truskap og ekteskap,og meinte at me då var ektefolk for Gud.Herr Tord! Var denne Sigurd hård mot dig-jeg mener tvang han dig til at føye hannem? Nei me ville det så inderlig-båe.Herr Tord heldt fram for kyrkjelyden at Marita måtte finna seg i kyrkjetukt.Det var ingen som melte i mot; men då han baud at ho skulle stilla naken på kyrkjetrappa, to komande preikesøndager, då tok Hoskuld Tungland til orde for at hun heller burde "miste sin hud" med seks eller sju rapp av den "nihala". dette hadde han og Marita tala om-og ho meinte at jamvel om piskeslaga var både smertefulle og ikkje ufarlige,ville ho heller det enn å stå naken i kjølden."Jeg er i mot pryglestraff for en fruktsommelig kvinde. Og dette med at stå til skamme på kirketrappen er det rette her".Marita taus -måtte stilla opp. Skamma var lei der ho stod utan ein tråd. Sitat slutt.

[Gjest Bjørn Davidsen]

P.a. er eit eige kapittel i "kyrkje-ordninga" frå slutten av 1600-talet. Der står det i detalj kven som skal p.a., kva presten skal spørgje om, kva svar han må ha av den ulukkelege og kva salmar som skal syngjast m.m.Om dei dreiv med den slags føre det, veit eg ikkje, men det er mest truleg.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Bjørn,Kan du spesifisere hvilken lovtekst du sikter til? Er dette en del av Chr. V's lov 1687 eller en recess?mvh Are

[Gjest Bjørn Davidsen]

Det var noko som kom nesten samstundes med lova, men som gjeld kyrkja. Eg er ikkje så god på slike kyrkjelege nemningar. Men det handler om alt som har med kyrkja å gjere, gudstenester, barnedåp, vigsel, p.a. o.s.b. Eg lånte dette på biblioteket ein gong og fann der dei ymse ritualar m.m.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Chr. 5 lov, 2 bok, cap. 5 gir også ganske utførlig informasjon om hva som skal til ved offentlig skriftemål. Kirken hadde vel sine ritualer i tillegg. I artikkel 17 står det at ingen som har begått alvorlig forbrytelser (som bl.a.lettferdighet) må få skrifte før de har utstått kirkens disiplin. Da er det vel kirkens disiplin som er gapestokken? Jeg har sett noen eksempler på personer som har blitt dømt på tinget til å stå kirkens disiplin, bl.a. for sin omgang med over/underjordiske vesener for å helbrede sykdom.Loven har også 3 tilfeller der gapestokk er direkte nevnt som straff: utstrakt banning og sverging, lek eller uskikkelighet på kirkegården under gudstjenesten for store barn (de små straffes med ris), og slossing på tinget. Alternativet til gapestokk er fengsel eller pengebøter, så det var nok mange som kjøpte seg fri.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Tar opp en gammel tråd her igjen, og jeg har ikke lest dette før siden jeg ikke kom inn på Digitalarkivet før slutten av 2002.Nå har jo jeg lest mange kirkebøker fra forskjellige steder i landet, og ut fra det jeg har lest så ser det ut som om dette med publics absolvenet ble praktisert forskjellig på samme tid. Jeg har en ane i Ål i Hallingdal som fikk publics absolvenet i etter 3. gangs leiermål i 1754(barnet iallefall døpt 29.05.1754), og senere etter 5. gangs leiermål noe senere. Hun er ført under publics absolvenet. Mens min ane i Rana på Helgeland i 1719 som hadde 3 aktuelle fedre til barnet sitt(født sent i 1718) havnet i gapestokken, ble forvist fra sognet og måtte betale bøter. Der står det ikke noe i kirkeboka om publics absolvenet.Jeg har vel et generelt inntrykk av at det var vanlig å få publics absolvenet for det som den gang ble regnet som mindre forseelser som f.eks. å ha vært ulydig mor sin fader(Rødøy på Helgeland i 1742), uteblivelse fra alterens sakramente(1779 på Skogn i Nord-Trøndelag), eller etter første gangs leiermål. Mer alvorlige saker(som jeg skrev om tidligere her)havnet ofte ikke i kirkebøkene under publics absolvenet iallefall. Det kan jo ha foregått for det. På den andre sider så ser gapestokken til å ha vært mer vanlig ved mer alvorlige forseelser som den jeg beskrev i 1719 for Rana på Helgeland.

[Gjest Arild Kompelien]

Praksisen med gapestokk kunne sikkert være forskjellig. Fra tingbøkene i Solør på 1700-tallet framgår det noenlunde klart at bruk av gapestokk i forbindelse med leiermål ble bare brukt dersom vedkommende ikke kunne betale sine bøter. I flere saker blir det sagt at de skal betale sine bøter eller lide på kroppen. Lide på kroppen betydde gapestokk eller det som verre var (hvis det var mer enn et leiermål). Har også sett nevnt at vedkommende som skulle stå i gapestokken skulle få ei bøtte vann over seg før messa, og ei ny bøtte etter messa.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

På Helgeland var det også tillatt å spytte på den 'arme stakkaren' som sto der i gapestokken, og der var det også tillatt å tømme vann på den som sto der(Rana på Helgeland). På noen steder ser det også ut som om det var vanlig at de sto gapestokken før prekenen, mens det andre steder var vanlig at de sto i gapestokken etter prekenen. Min ane Lisbeth Larsdatter i 1718 i Rana sto i gapsestokken 2 timer etter prekenen i 2 søndager. Her var det jo bøter og forvisning fra sognet i tillegg til gapestokken, og hun ble også dømt 'kagstrygning'(offentlig rising?). Hun kunne vel ikke betale boten, og det er mulig det var derfor hun måtte i gapestokken og at hun kanskje hadde unngått denne hvis hun kunne ha betalt boten.Saken jeg nevnte i Hallingdalen var jo ganske spesiell, og den har jeg vel skrevet om tidligere. Det ble 6 barn utenfor ekteskap der tilslutt, og barnefaren til 4 av barna satt i fengsel for 'brotsverk' som viste seg å være militærnekting. De fikk barn på den tiden hun skulle ha vært på tukthuset, så hun kan ikke ha sittet på tukthuset så lenge som hun ble dømt til. Jeg har ikke sett tingboka der, men fått informasjon fra andre. Den tingboka kunne jeg en gang tenke meg å lese.