[#7411] Nils Strangersen Mule / Magrete Hansen Meyer

[Gjest Petter F. Vennemoe]

Noen flere eldre Muler med tilknytning til Norge (stort sett ihht DAÅ): Lauritz Hansen mule født omkring 1560 død 14.03.1603 i Kjøbenhavn (drept i duell), vikariat i Lund 1588, 1590-1601 sekretær i kanselliet, fikk på 1590 tallet et kannikdømme i Oslo, gift 23.08.1601 i Odense med Mette Jacobsdatter, datter av biskop Jakob Madsen. Barn: Jens, Markus, Jørgen og Claus Lauritssønner. Dr. Jens, Jørgen og Claus nevnes i NRR. 12.05.1628 hvor de har mistet en del gods i et forlis utenfor Flekkerøen i Mandahls lehn, hvorav noe kunne hentes ut hos de lokale fogder og bønder mot bergingslønn. Det er dermed trolig at disse tre har oppholt seg eller hadde forretninger i Norge.De tre brødrenes onkel Claus Hansen Mule 'til Nislevgaard' ca.1550-ca1640 var gift med Birgitte Mogensdatter Rosenvinge, og fikk 1628 bevilling til å brenne potaske i Norge.En annen onkel Jens Hansen Mule 15.09.1564 Odense-26.05.1633 nevnes som doktor, og overtok ihht. NRR 27.09.1603 kannikdømmet i Oslo etter sin bror Lauritz, og nevnes igjen i nrr 27.09.1633 som avgangen fra kannikdømmet i Oslo.En fjerde onkel Hans Hansen Mule var oberstløytnant og ble drept under Kjøbenhavns beleiring i 1659, og er kanskje en mer sannsynlig kandidat som far til tidligere diskuterte (Peder) Bertel Hansen Mule. Som Per Nermo nevnte ser det ut til å bli for få år tilbake til at han skal kunne være sønn av slottspresten på Akershus Hans Bertelsen Mule. Ovenstad har ham oppført som kaptein i Bergen alt fra 1642, så da kan han vanskelig være født i 1630.Petter

[Gjest Johannes Haltbakk]

Det ligg ein del papir om opphavet til namnet Mul/ Mule/Muhl/Muhle/Smul i eit arkiv etter Inge Mull i Oppdal kommune. Ein Andreas Kristensen Mul døydde i 1733 på garden Klett i Oppdal i Sør-Trøndelag. Han var 48 år i 1701 viser folketeljinga. Han var titulert som sersjant i 1733, og var den første sjølveigaren på den Klett-garden som i dag har gardsnummer 226.1. i Oppdal. Ein versjon av forteljinga om Mul-namnet er at det er skotsk, men det kan like gjerne vere svensk eller tysk. Andreas Mul stamma i alle fall frå ei slekt med mange militære på 1600-talet, og ulik stavemåte på namnet. Inge Mull prøvde å rekke opp slekta bakover, men kom ifølge Ola Svein Stugu ikkje han kom lenger enn til ein oberst eller major rundt 1640-50. Dette skal det finnast meir presist om ein stad i Inge Mulls arkiv. Eg har sjølv ikkje sett arkivet.

[Gjest Arnstein Rønning]

Innlegg 45: 'i hans Gaard stod Prinsesse Anna Bryllup 23 Nov.1589 med Kong Jakob av Skotland'Var det slik? Eller var det heller slik at Anna, på vei til Skotland, kom opp i uvær, og havnet til slutt i gården til Christen Mule i Oslo, før hun dro videre til Skotland og giftet seg?

[Gjest Arnstein Rønning]

Jo-da, han ble gift i Oslo: Lenke

[Gjest Arnstein Rønning]

Er det noe nytt om avstammingen til Sidsel Olufsdatter gift med Bertel Mule - var hun en Glad eller en Holck?Bertel var sønn i huset der kongen giftet seg, og jeg vet at kong Jacob i 1589 overnattet hos Peder Vermundsen i Sandefjord. Han ble gift med Raune Lauritsdatter Holk. Dette var jo faktisk søster til den aktuelle Oluf Lauridzen Holk. Tilfeldig?