[#7459] Lyst i "Kull og kjønn"

[Gjest A. Solås]

Hei til samtlige!I 1750-årene, i Sunnfjord, ble en av mine aner - ved navn Ole Olsen - av sin far lyst i "Kull og kjønn". Han var "avlet" utenom ekteskap mens hans far var gift. Denne Ole var også farens eneste barn.Da så faren døde ble det avholdt skifte etter ham, hvor altså hans eneste sønn, begrunnet med at han var lyst i "Kull og kjønn", mente seg arveberettiget. Dette ble avvist, med den begrunnelse at han var avlet mens hans far var i et ekteskap, - og altså som et hor-barn ikke kunne oppnå arverett. Noe han heller ikke fikk.Jeg kan ta med at noen saker, som f. eks. en huspostill etter faren, som han hadde tatt med seg hjem, måtte han pent levere tilbake til boet.Som sagt gjaldt dette mine forfedre, og ble følgelig innført i mine papirer. Jeg ble dengang, for ca. 10 år siden, opplyst av "godt informerte kilder" som det heter, at denne Ole hadde sin arverett i behold, og følgelig også notert slik av meg.Dette tok jeg da som "god fisk" inntil det senere utkom en bygdebok, hvor også dette skiftet er omtalt. Her sier forfatteren (som også er historiker) at Ole mistet sin arverett med samme begrunnelse som den som er innført i skifteprotokollen. Og han har sikkert rett, men sitter igjen med en aldri så liten tvil om dette enda.Så derfor dette spørsmål, med håp om en endelig avklaring. Det ser jo ut som om det meste blir besvart under dette forum, og det hadde jo vært fint å være sikker på at det man har ført i sine papirer, var rett eller feil.Jeg vil tilføye; Om Ole var uten arverett, - hvorfor tok så faren og sorenskriveren seg bryet med denne innførselen i Panteboken? (er ikke funnet i Tingboken)Kan skriveren ha vært uvitende om sakens realitet, kanskje begrunnet med at faren har tilbakeholdt opplysninger? Eller er det sannsynlig, at Sorenskriveren her ikke hadde satt seg godt nok inn i lovteksten? (Jeg forutsetter at sorenskriveren var den som ordnet med dette.)Så folkens - noen med god kjennskap til Christian den 5.'s lov?Mvh. Arne.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Arne,Dette høres litt underlig ut. Selve poenget med å lyse i kull og kjønn var nemlig å sikre barnet arverett.mvh Are

[Gjest A. Solås]

Are, - ja slik så jeg også på dette før denne bygdeboken utkom.Men kunne de i lovteksten skille mellom barn født "uekte" med en far som var "ungkarl" - og en som var gift?Arne.

[Gjest Tormod Thoresen]

Jeg har en sak fra Snarum i Buskerud.Ellev Knutsen, Korsbøen hadde et uægte barn. Den 18.6.1725 tinglyste Ellev sin uægte sønn Lars i " kuld og kjønn".Etter loven skulle da Lars arve likt med søstrene, men disse skulle ha fortrinn til jordegodset/Aasæderetten.Lars var eldst i denne saken.Fortsatt fin helg.mvh Tormod

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Slegfredsbarns arv etter foreldre reguleres av Chr. 5's lov, kapittel 2, artikkel 71, der det også står om arverett når barnet lyses i "kull og kjønn". I Ole Olsens tilfelle har nok ikke dette hjulpet på arveretten ettersom faren var i ekteskap, og han dermed ble arvet i hor. Da rammes han av artikkel 72, hvor det står "Horebarn, som af den avlet er, der i Egteskab lever med en anden Person tager ej Arv efter den, som sig i Egteskab forseet haver, Fader eller Moder, enddog Faderen tinglyste det og skiødte det alt det, som hand mest formaatte, uden at hand giver det noget i Hænde, før end hand døde."

[Gjest A. Solås]

Hei, Tormod.Jeg antar at denne Lars også mottok sin arv etter sin far, - og da ble vel også loven fulgt, slik den var ment.Jeg kan sitere skifteprotokollen vedrørende arveoppgjøret etter Oles far, Ole Olsen: "Ellers indfandt sig og et uægte Børn efter den afdøde, - ved navn Ole Olsen, boende paa gaarden ....... i ..... sogn, hvilken, som han var lyst i Kul og Kiøn af den afdøde hans Fader, - formenede sig berettiget til at arve efter ham, men som det blev oplyst, at han var avlet i medens at Faderen endnu levede i sit første Ægteskab, og altsaa som et Hor-børn ikke kunde komme til arverettighed, - frafaldt han og strax sit Haab og sin Paastand".Mvh. Arne

[Gjest A. Solås]

Hei Sissel!Nå satt jeg og skrev mitt siste innlegg mens du la inn ditt - og følgelig ikke visste at du var kommet med en avklaring her.Takker så mye for den. Så gjenstår det bare å rette feilen i mine bøker. Mange takk.Mvh. Arne.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Slik gammel Lovbok har eg ikke,men vi får sjå etter i ei nyare. Lov om Arv Cap1. 21 juli 1854.§4 Ægtefødt er ethvert barn,hvis foreldre inden dets Fødsel er kommen sammen i sådant Ægteskap.§5.Har fader lyst sit uægte barn i kull og kjøn,det er:til Tinge mundtlig eller skriftlig erklært det for sit,arver det etter faderen og efter fæderenfrende halv lod mod ægte barn om sådanne finnes,og ligesom ægte barn om sådanne ikke findes. Barn, der af faderen er avlet i hor eller blodskam,kan ikke vinde arverett ved at lyses i kuld og kjøn.Sitat slutt . Søsterlodd var halv part,det hendte dei ble gjordt "Brorgild" og fekk likt.Mener å huske at barn ikke tok arv etter moder,dersom barnet var aflet i hor eller blodskam. Hor blir vel diffinert som at den ene parten var gift,eller begge på hver sin kant.Det er vel ikke grunn til å tro at Kr.V. lov var noe mildere-. Kjenner tilfelle fra 1955 der barn ikke tok arv etter fader fordi skifteforvalter mente det var Horunge på tross av at det var kjærlighets barn av to unge-og loven av 1917.

[Gjest A. Solås]

Takk også til deg, Sigbjørn.Ja, nå finnes det ikke rom for noen tvil om hva som er rett her.Men det var merkelig at ikke sorenskriveren opplyste om dette til barnets far, og fortalte ham at dette ville være bortkastet, - eller kan det ha skjedd slik jeg antyder over, at dette ble forsøkt hemmeligholdt? Eller kjente ikke skriveren lovteksten?Akkurat det blir vel bare hypoteser, og jeg har jo nå fått besvart mitt spørsmål til gangs, - men det var nå en litt merkelig historie.Mvh. Arne.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Det er ikke sikkert at barnet ble lyst i "kull og kjønn" like etter fødselen. Tvert imot hadde vel barnefaren andre ting å tenke på akkurat da - hor gikk ikke akkurat upåaktet hen, og han ble nok straffet hardt økonomisk. Dessuten ville han nok vente for å se om han fikk ektefødte barn først... Dermed kan det godt tenkes at gutten var voksen da han ble lyst i "kull og kjønn", og saken kunne være "glemt", skriveren skiftet ut eller lignende.

[Gjest A. Solås]

Jo, ganske riktig, Sissel, - sønnen ble født i ca. 1733, og ifølge datoen for innførselen i panteboken lyst i "kull og kjønn" i desember 1758, omtrent ti år før skiftet ble foretatt.Det du antyder er sikkert rett, - slik tenker jo jeg også, og noe sikkert svar får vi jo ikke på dette i ettertid, men noen meninger om det kan vi jo ha.Men skulle man ikke likevel forvente at sorenskriveren - uansett hva han da måtte vite eller ikke vite - gav en redegjørelse eller rettledning til barnets far før denne handlingen ble en realitet, og videre protokollført? Faren hadde vel ingen interesse av dette om han da hadde visst at dette var lovstridig, og følgelig ikke til nytte for sin eneste sønn?Dette er altså grunnen til at jeg over stiller spørsmål om denne skriverens lovforståelse, eller mulig mangel på sådan.Mvh. Arne.

[Gjest A. Solås]

Du får ha meg unnskyldt for navnefeilen her - du heter jo Sissil og ikke Sissel. Beklager.Mvh. Arne.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Du er unnskyldt. Det har seg faktisk slik at jeg aldri reagerer når noen skriver navnet mitt feil, men hvis det en sjelden gang skulle dukke opp noen som skriver det korrekt - da sperrer jeg øynene opp..:-) (Til og med e-mail adressen min er feil, men den er fra den gangen det tok over 3 uker å få en mailadresse, så jeg endret den ikke)Sissil

[Gjest Øystein Stiansen]

Som forholdsvis bevandret i jussens irrganger (er stud.jur.) kan jeg love deg en ting, Solås: jurister kan ta feil... Ser ut til at det har skjedd i ditt tilfelle. Og opplysningsplikten for sorenskriveren til legfolket har nok forandret seg ganske drastisk fra 1730-årene til i dag. :)Øystein

[Gjest A. Solås]

Ja, det er vel så det, Øystein.Med takk for kommentaren, - vennlig hilsen Arne.