[#7462] Var det bot for "leiermål" i 1847 ? Måtte en betal

[Gjest Jon Torp]

Jeg leter og leter og leter etter min tippoldefars opphav. Min tippoldefar ble født utenfor ekteskap i 1847. Alt jeg vet om hans far er at han het Carl Johansen og var tjenestedreng på Landfaldeie i Lier i 1847. Nå har det vist seg vanskelig å finne igjen denne Carl Johansen. Mitt spørsmål til dere der ute......... 1)Fikk Carl bot for å ha besvangret en ugift kvinne? (Slik at jeg kanskje kan finne opplysninger om bøtene i et eller annet arkiv.) og/eller 2.) Måtte han betale underholdningsbidrag til barnets oppfostring ? (Slik at jeg muligens kan finne opplysninger i et eller annet arkiv.) Jeg kjenner selvsagt til "farskapssak-protoller" ... Men ikke om de fantes så tidlig som 1847. Om andre har "kreative" ideér til kildebruk som kan hjelpe meg videre i min leting, ville det vært flott ! På forhånd takk for hjelp og tips. Vennlig hilsen Jon Torp

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Leiermålsbøter var det slutt på, husker ikke når, men det var etter 1810.Ja, barnefaren var pliktig til å betale bidrag. Jeg siterer fra Alf Kiils "Arkivkunnskap. Statsarkiva" s. 181:"Først med forordning 14/10 1763 vart det slått fast at barnefaren skulle vere pliktig å betale opphaldstilskott for barnet til det hadde fylt 10 år. Tilskottet var sett til halvparten av oppfostringskostnaden, etter skjønn av "øvrigheten". Lov 1/8 1821 om "Underholdningspenge for Børn som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede" (jfr. tilleggslov 15/9 1861) hadde same reglar for tilskottet (bidraget), men no skulle det svaras til barnet var fylt 15 år".Samtidig ble det innført straff for de fedre som ikke betalte.Jeg lette etter protokoller for tiden 1825 i Bragernes, men der fantes ikke protokoller bevart for så tidlig. Håper du er heldigere. Hvis ikke barnefaren var en vrien betaler kan det ellers kanskje bli vanskelig å finne ham.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Hvor har du lett etter ham? Dersom han har flyttet fra Lier, vil han vel stå blant utflyttede i kirkeboken? Hvis han ikke er oppført blant utflyttede, og heller ikke blant døde, kan du jo forsøke skattelistene? Har du lett i nabobygdene?

[Gjest Jon Torp]

Tusen takk for god hjelp fra dere begge. Jeg finner iallefall ikke så tidlige protokoller for Bragernes. (Regner med at det er i Bragernes jeg skal lete). Barnemoren gifter seg i 1853 - og dør samme år. Guttungen oppfostres hos mormor og morfar. Men det er jo barnefaren jeg leter etter. Jeg finner ham ikke i inn- eller utflyttingslister for Lier. Ei heller Bragernes.(Disse er forøvrig mangelfulle). Finner heller ingen klare kandidater som viet senere i sognet eler nabosogn. Hva slags skattelister refererer du til, Sissil ? Vet noen når leiermålsbøter opphørte?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Er nå ikke helt sikker på om det var helt slutt på Leiermålsbøter før i slutten på 1800. Kjenner til tilfeller der en kvinne fra Treekren Straumsnes Tingvoll måtte sone i fengsel etter å fått det tredje barn utenom ekteskap Ca 1880. Sig---

[Gjest Tor Kenneth Talmo]

Jon. Det er mulig dette er et skudd i blinde. Men kommunegrenser er jo så mangt. Dette Landfaldeie du nevner i Lier. Er vel et som idag ville ligget i nærheten av Landfalløya og i Drammen. Er det det "Landfald" jeg tenker befinner vi oss midtveis mellom Drammen og Mjøndalen. På den andre siden av elven har du jo sognene Strømsgodset og Skoger som trolig kan være alternativer, men, der har du kanskje vært allerede.Tor Kenneth

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Skattelister er oversikt over skattebetalere hvert år. Du finner dem på Statsarkivet.Du bør forøvrig ikke være så snever når du kikker rundt etter ham. Jeg ville tatt for meg hele Buskerud fylke (minst) i 1865 for å finne aktuelle kandidater. For eksempel har du jo en mulig kandidat i Drammen på denne linken:Lenke

[Gjest Jon Torp]

Takk igjen for nyttige innspill ! Det lille barnet ble født på Vinneseie - på grensa mellom Eiker og Lier (Nåværende Åssiden i Drammen). I og for seg enig i at jeg nok bør utvide søket til å omfatte et større område. Men dersom jeg ikke finner noen forbindelse mellom en Carl Johansen/Johannesen og Landfaldeie... ja, så er jeg jo like langt. Disse skattelistene var jo et svært godt tips. Må innrømme at jeg er helt ukjent med denne kilden. Hvem betalte skatt i 1848?... Jeg mener... en tjenestedreng.... han var vel neppe skattepliktig?? eller var han det??? Tusen takk til alle dere som kommer med innspill !!

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Hvis det lille barnet ble født ble født på grensen mellom Eiker og Lier, virker det vel verdt å sjekke opp denne personen ytterligere. Tjenestedrenger var skattepliktige allerede på 1500-tallet, men "svart arbeid" har vel forekommet både den gang og senere. Imidlertid tror jeg nok at mulighetene for å finne ham i skattelister vil være god.Den Carl som linken førte til var født i Drammen. Du kan jo sjekke utflyttede fra Drammen til Lier, men hvis avstanden var kort, er det ikke sikkert at dette har blitt meldt fra. Du kan også sjekke innflyttede til Lier før 1848, samt om det er født noen i Lier ved navn Carl Johansensen i det aktuelle tidspunktet. Hvis Carl allerede var gift i 1848, vil det utvilsomt stå som kommentar til fødselen. Hvis ikke, kan du regne med at han var under ca. 30 år i 1848.Jeg ville imidlertid også ha sjekket de andre nabokommunene for potensielle fedre, slik at disse eventuelt kan "sjekkes ut" av saken. Mye arbeid, men det er jo det som gjør denne hobbyen så spennende...:-)

[Gjest Jon Torp]

Sissil - Tusen takk !! Du er en vennlig sjel !! I såvel klokkerboka som minesterialboka omtales Carl Johansen som ungkarl - begge steder sies det at det er begges første leiermaal- I minesterialboka sies det at han er bosatt på Landfaldeie i Drammen. I klokkerboka sies han også å være ungkarl - Der sies han også å tjene på Vinnæs da pigen ble besvangret (noe som kanskje kan tyde på at han ved dåpen ikke lengre tjener der). Begge steder står det rode 100 ved dåpsinnførselen. Jeg har naturligvis forsøkt å sjekke aktuelle ut- og innflyttingslister...uten å kunne dokumentere noen klare kandidater. Det hjelper jo fint lite å finne en Carl Johansen i passende alder - om jeg ikke klarer å finne noen forbindelse til Vinnes eller Landfaldeie. Men det der med skattelister må jeg bare tilstå at jeg ikke har sjekka ut... Ser ut til at jeg må kaste meg i Volvo´n og komme meg til statsarkivet på Kongsberg snarest råd. Men en ting til......Barnemoren giftet seg jo i 1853 - guttungen var jo da 5 år - det ser ikke ut til at barnet var med moren sin til Drammen der hun jo giftet seg. Det virker derimot som om gutten forble hos sin mormor og morfar. Mitt spørsmål: Dersom moren giftet seg - opphørte da farens plikt til å betale underholdningsbidrag?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Til Sissel: Hvor langt tilbake i tid er skattelistene i Statsarkivet bevart? Er de bevart for hvert år, eller er det lakuner. Hvordan er de organisert? (Etter prestegjeld el.l.?)Jeg må si at jeg heller ikke har brukt denne kilden i SA, og jeg har nok av "nøtter" i Drammensområdet som jeg gjerne sjekker opp mot de listene, forutsatt at de går langt nok tilbake (helst før 1800, men jeg har en nøtt også rundt 1825).

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Til Jon: Jeg vet ikke om bidragsplikten ble opphevet dersom moren giftet seg igjen, men tviler på det. På 1600-1700-tallet fikk neste ektefelle ofte dekket oppfostringskostnader fra skifte for særkullsbarn, og i dag har også barnet krav på bidrag fra sin kjødelige far selv om moren gifter seg, så det er vel rimelig å tro at det ikke har vært annerledes i mellomtiden. Du finner forøvrig informasjon om hvilke lover som har vært gjeldende på denne linken[url="http://www.lovdata.no/all/syste.htmlog>http://www.lovdata.no/all/syste.htmlog tidligere lover finner du herhttp://digitalarkivet.no/krim/ Til Svein Arnolf: Du vil finne forskjellige typer skattelister og mantall helt tilbake til 1520 (men det er vanskelig å identifisere personer på bakgrunn av de første mantallene). Anbefaler dere begge å se på den informasjonen om kilder som ligger på denne linken:

[Gjest Jeanette Kleve]

Ett spørsmål, bare for å blande meg litt: Hvem av foreldrene fikk boten for leiermål? Min 2xtippoldemor fikk to barn(1837 og 1851) med to forskjellige samt et barn med en tredje som hun giftet seg med. Vil hun ha fått bøter, eller var det fedrene til barna som fikk det?Jeanette

[Gjest Hans Mathisen]

Til Jeanette:Dersom loven og dens praktisering var den samme i 1851 som i 1873, ville moren blitt tiltalt og straffet med både fengsel og bot ("Sagens omkostninger at betale - ") hvis hun hadde født 3 barn med 3 forskjellige fedre, uten "at være kommet i Ægteskab med nogen av dem", som det heter i en slik dom (her sitert fritt etter hukommelsen) som en av mine aner (i Sandefjord) dessverre fikk i 1874. Jeg har også sett et helt parallelt tilfelle (fra Larvik). Fengselsstraffens lengde i de to tilfellene var riktignok forskjellig: henholdsvis 10 og 5 dager. Det var altså her de ulykkelioge mødre som ble straffet, intet ble foretatt overfor fedrene, ser det ut til. Siden den du nevner ble gift med det tredje barnets far, forelå altså neppe noe straffbart forhold. MVH

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Christian Vs lov straffer begge foreldrene:"Dersom nogen befindis ublueligen at have skændt den ene Uberøgtede Møe, eller Enke, efter den anden, tre, eller flere, da skal hand ikke alleniste bøde som forskrevet staar, men og straffis enten paa Livet, eller i andre Maader med højeste Straf andre til Exempel og Forskrekkelse.9. Men er det med berøgtede Qvindfolk hand saadant haver begaaet, da straffis hand paa Formuen og paa Kroppen med Fængsel, og hun tredie Gang uden al Naade til Kagen. "Det kom en lov/forordning på 1690-tallet som fritok soldater fra første gangs leiermål.

[Gjest Jon Torp]

Tusen hjertelig takk for gode innspill fra dere alle !!!

[Gjest Jeanette Kleve]

Fikk man bot eller straff allerede ved første leiermål? Jeanette

[Gjest Frode Ulvund]

Hor (samleie der ein eller begge av partane var gift på annan kant frå før) var ulovleg etter [url=""

[Gjest Frode Ulvund]

Her fall det ut noko. Der det står "Hor (samleie der ein eller begge av partane var gift på annan kant frå før) var ulovleg etter (Sjå 18-7 og 18-8)" skal det det stå: "...var ulovleg etter straffelova frå 1842. (Sjå..."

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Hva med ei som fikk tvillinger andre gang 1889,vet at barnefaren måtte sone et år i fengsel men om det var for brutt ekteskapsløfte eller for leiermålet?? I allefall så satt der ei og ventet på han og med den ventende viv fikk han 12 barn. Den forsmådde Sofie ble aldrig gift,men fikk hun straff? ;-) Sig---