[#7479] Ved ft. 1801: - gården Lied Midt(re) i Herøe prest

[Gjest A. Solås]

...

[Gjest A. Solås]

Hva skjedde her da? - innlegget forsvant, men overskriften ble sendt. Besynderlig - og jeg beklager.

[Gjest A. Solås]

Jeg forsøker igjen, og håper det går bedre denne gangen!Jeg sitter her noe forvirret, ikke på grunn av innlegget som forsvant, men grunnet noen gårdsnavn i Møre og Romsdal.Ved ft. 1801 finner man gården med navn som angitt i overskriften. Ved ft. 1865 for Herø finnes to Lid nedre og to Lid øvre, og i 1900-tellingen kun en gård med tilknytning til disse navna; Nerlida. Denne siste er uinteressant for meg, da den ble tatt i bruk for sent.Jeg har idag lånt tre tykke bygdebøker for Herøy, uten å finne noen Lid-gård i registeret.Kan denne gården, nevnt ved 1801-tellingen ha blitt nedlagt, eller navnet så forandret at det ikke er til å kjenne igjen? Eller er det grensene som er blitt forandret, slik at den kan være beskrevet i en annen bygdebok? Å gå etter noe nyere gårdsnummer her er ikke helt enkelt, siden jeg er usikker på navnet.Det som jeg var interessert i å finne, var hvem som overtok etter brukeren vi ser ved 1801-tellingen. Om det var hans sønn Knud Knudsen med hustru Helene Pedersdatter.Dette har stor interesse for meg, så skulle noen som sitter inne med lokalkunnskap om området vite noe om dette, eventuellt gjøre et oppslag i rette bygdebok (om Herøy-bøkene skulle være feile) så ville jeg bli svært takknemlig.(Håper innlegget går rette veien denne gang)Med vennlig og optimistisk hilsen; Arne.

[Gjest Berit Knudsen]

Jeg har funnet en gård som heter Gjære i Sande sogn, før Nedrelid. Der bor det en Albert Jacobsen. Kan det være gården du leter etter.

[Gjest A. Solås]

Hei Berit,- og takk for at du prøver å hjelpe.Jeg har nå dobbelt-sjekket registeret. Heller ikke Gjære finnes der.Jeg hadde håpet å unngå en gjennomlesning av disse tre ganske tykke bindene fulle av gårder og underbruk, og når man i tillegg ikke er sikker på med hvilket navn den kan være innført, ja da blir det litt håpløst, det hele.Her står en merknad i en av bøkene om at tre av gårdene matrikulert under Herøy i 1964 ble overført til Sande, og er medtatt i J. Bjørlykke: Soga om Sande og Rovde.Så nå lurer jeg sterkt på om jeg har lånt med meg feile bøker. Det var ikke så lett i farten å se hvilke sogn de dekket heller, er bare nummerert med løpende gårdsnummer fra 1 til 67.Skulle vel kanskje ha tatt med meg denne Sande og Rovde-boka. Det er vel der den skjuler seg, tenker jeg. Burde nok ha sjekket bedre på forhånd. Jeg lånte disse med tanke på at gården i 1801 var under Herøe prgj. - og anså meg godt hjulpet med disse tre bindene.Virker som om det er lite møringer innom DA, - har forsøkt meg også før med spørsmål knyttet til det området, uten å få noen respons. Men håper jo fortsatt at noen melder seg. Mvh. Arne.

[Gjest Otto Ottesen]

Eg trur du må til med bøkene for Sande og Rovde. Det er ein gard som heiter Lid ved Sørbrandal mellom Åram og Koparnes. På fastlandsdelen av Sande kommune. Denne delen av Sande vart elles overført frå Sande til Vanylven kommune den 01.01.2002. Men det har ikkje betydning i denne samanhengen.Helsing sunnmøring som er innom DA av og til.

[Gjest Olav Myklebust]

Midtlid er eit av bruka under garden Øvrelid i Sørbrandal, heilt korrekt slik siste innlegg skriv. Eg kjenner godt til området frå eit arbeid med bygdebøkene i Sande for eit par år sidan, så dersom det er behov for det kan eg hjelpe til med informasjon. Tilgjengelege kjelder for området er Bjarne Rabben: Soga om Sande og Rovde, bd 2, 1978 og Sandesoga, bd II, 1998.

[Gjest A. Solås]

Hei Otto og Olav -flott å se at sunnmøringer kommer på banen her - og tusen takk til dere begge for svarene.Sunnmøre har for meg hittil, i forb. med slektsarbeide, vært et ukjent område, helt til denne saken jeg nå holder på med førte meg dit. (se sak nr. 5158 her i forumet.)Jeg var som sagt på biblioteket i går og tok med meg disse tre Herøy-bøkene, og tenkte meg da godt hjulpet, siden denne Lied Midtre-gården ved 1801-tellingen stod under Herøe. Ikke ble det heller tid til noen gjennomgang av bøkene, med en kone trippende og ventende utenfor. Dere forstår meg sikkert godt.Jeg har nå, på en nettside, funnet noe info om Herøy, Sande, Rovde osv. :"Sande og Rovde sokn i Herøy prestegjeld/kommune; Sande kommune og prg. frå 1867; Rovde eiga kommune frå 1905. I 1964 vart Rovdestranda (fastlandsdelen av Rovde) lagt til Vanylven prestegjeld/kommune, medan Skredestranda og Dalebygda/Larsnes var lagt til Sande.En del av Sande sokn høyrde til Nærøy skipreie (saman med Herøy sokn) og resten til Vanylven skipreie (saman med Vanylven sokn). Rovde sokn høyrde til Rovde skipreie (saman med Syvde sokn)."Så nå er jeg blitt noe klokere. Burde jo satt meg inn i dette før bibliotek-besøket, - har fått en lærepenge til neste gang. Hastverk -det er jo som kjent ofte lastverk.Jeg har i dag, før jeg hadde lest disse innleggene fra dere, vært på bibliotekets filial (bor i Åsane, ca. en mils vei utenfor Bergen sentrum) og bedt dem bestille "Soga om Sande og Rovde", men fikk opplyst at bind II var på utlån, og nå ser det jo ut som om det er akkurat der denne Lid- gården er beskrevet, slik at det følgelig kan, i verste fall, ta en måned før jeg får den i hende.Jeg skal ikke bruke for mye tid på saksgangen hittil, den kan jo leses under innlegget "Om Ide Elisabeth Malene) jeg refererer til, men nevner bare kort, at vi er to om dette arbeidet som tidligere mest innbefattet Finnås på Bømlo, samt Bergen. Vi har så måttet bevege oss til Vanylven og nå altså til Sande.Utgangspuktet for å "dra" til Vanylven var, at en Knud Knudsen ved giftermålet i Bergen skrev seg for "Sævhoug" og med fødested Vandelven. Etter noe leting mente jeg/vi at gården med det noe uvanlige navnet "Sotroug" (brukt 1801) måtte være den samme som senere ble hetende for Sighaug (i Vanylven). Og ved et oppslag i bygdeboken på den, ser jeg at et tidligere brukt navn også var Sæhaug, - som var det nærmeste jeg kunne komme dette innførte Sævhoug-navnet.Jeg mener så videre, via lesning om flere gårder, at denne Knuds foreldre er de som vi ser i 1801 sitter som brukere av gården Lied Midtre, selv om det ikke er nevnt noe om flytting (så lang jeg kan se) av disse i Vanylven-bøkene. Men navn og årstall stemmer godt.Og så blir da spørsmålet: Tok Knud Knudsen og den han hadde giftet seg med i Bergen, Helene Pedersdatter, over gården etter hans far? Dette faller jo mellom to folketellinger - om Knud og Helene døde før 1865.Så, om en av dere hadde anledning til å se etter dette i Sande-boka, så ville jeg/vi være svært takknemlig(e). Og om de brukte gården der, og skulle være omskrevet i boka - om det da også var mulig å få litt info om dem, helst om barn, dødsår osv.Det kan også godt være at dette er et blindspor - de kan også ha slått seg ned i Bergen eller andre steder - men vil først få fastslått dette, før man starter et søk andre steder.Tilsist: Olav, ser at du har befattet deg med bygdebok-arbeide. Har du noe kjennskap til denne Sotroug-gården som nevnes? Om navnet virkelig forandret seg til Sighaug, via Sæ-houg? Eller er det jeg som surrer her - men folkene beskrevet under Sighaug i bygdeboka stemmer godt overens med de som vi ser ved ft. 1801 for Sotroug, så det blir litt for mye til å være en tilfeldighet. Men det var nå en uvanlig navneforandring, da. Noen kommentarer om dette tar jeg også gjerne imot med takk. (Har lurt litt på dette også,skjønner du).Mange hilsener Arne.

[Gjest Olav Myklebust]

Hei igjen! I Sandesoga (byggjer her kun på den tidl. utgåva) står det:17..-1803 Knut Olson 1767- g Anne Knutsdotter 1769- Barn: Knut 1794-. Oline 1796-. Guri 1799-. Knut og Anne var her 1801, men var borte frå bruket 1803, då det heiter at Ola Hansson på bnr 1 "har antaget ødebruget, men endnu ingen adkomst erholdet". Bruket vart brukt berre til beite.Det er altså ikkje annan informasjon i bygdebøkene for Sande enn den du allereie hadde tilgang på ifrå Vanylven. I det minste har du her funne ei kopling ein ikkje tidlegare var klar over. Utifrå nabogardane er det heilt på det reine at "Sotroug" må vere ei feilskriving for Sæhaug. Eg trur nok feilen har dukka opp ved avskrivinga av kjelda, eg har funne andre døme på at manglande lokalkunnskap har enda opp i slike "ville" tolkingar av gardsnamna.Koplinga du er inne på mot nabogarden Nedrelid passar ikkje inn. Ola Knutson er her son til ein tidlegare brukar på garden, Knut Olson, som igjen er son til den Ola Knutson som i FT1801 er (ugift) brukar av Nedrelid.Eg får slik berre beklage at du ikkje kjem så mykje vidare på dette sporet, men skulle eg kome over annan informasjon skal eg melde meg igjen...Mvh... Olav

[Gjest A. Solås]

Takk for raskt og utfyllende svar, Olav.Bare det å få vite at de ikke overtok gården er jo også til god hjelp her, men jeg fornemmer nå, at dette kan føre til et langtekkelig søk etter dem, men vi får forsøke. Så skulle du komme over noe med forbindelse til dem, så er jeg/vi selvsagt interessert. Så det står altså ikke noe nevnt om Knut Olsen m. familie etter at de forlot gården omlag 1802-3, - om hvor de ble av og deres videre skjebne(?)Denne Nedrelid-gården hadde jeg vel egentlig ikke noen forhåpninger til. Men fint også her å få en avkreftelse på, at det ikke var en "uekte" sønn av "vår" Knud som satt der i 1865.Det viser seg jo nå at det var godt at jeg kom til å nevne dette med Sotroug-Sæhoug-Sighaug. Jeg funderte jo litt på dette med at et navn brukt ved ft. 1801 ikke skulle være medtatt som et tidligere navn , hverken i bygdebøker eller hos O. Rygh. Også Sotroug, da. Ja, Ja.Igjen en stor takk for at du, eller rettere, dere begge hjalp meg med dette. Så nå kan jeg vel også trygt avbestille Sande-bøkene.Med takknemlig hilsen; Arne.