[#7510] Faddere i kirkebøker

[Gjest Torstein Hansen]

Hei, har undersøkt en del på min slekt etter å ha gått igjennom uttalige kirkebøker og ved hver dåp står det minst 4-5 personer registrert som faddere.Så lurer jeg på, er faddere venner av familie, familie eller kan det også bare være venner? eller alle tre.Kan navnene på fadderne hjelpe en i videre søken etter familien?

[Gjest Tormod Thoresen]

Ingen regel uten unntak, men om det var familie som ikke bodde så langt unna, ble disse som oftest benyttet som faddere. Helst var det onkler - tanter-søsken av barnet som ble døpt, men det kunne selvsagt også være bestemor/far.Navnet på faddere kan i flere tilfeller være med på å løse vanskelige familie spørsmål. Det var jo som oftest en ære det å få bli forespurt om å bli fadder.Tormod

[Gjest Rune Hårstadsveen]

Spesielt ved dåpen til det første barnet i en familie, ser det ut til at slektninger blir benyttet som faddere. Legg også merke til om samme personer går igjen flere ganger ved dåpen til barna i en familie. Da er det ofte stor sannsynlighet for at dette er en slektning. Men som Thoresen nevner - ingen regel uten unntak.Min erfaring er at faddere i mange tilfeller kan bidra til å spore slekta videre!M.v.h. Rune

[Gjest Rune Hårstadsveen]

Men vær oppmerksom. Det var gjevt å bruke folk av høg rang til faddere. Husmenn brukte gjerne sin arbeidsgiver (bonden som eide husmannsplassen), soldater kunne bruke sitt befal, og mange var innom prestegarden og spurte prestefrua. Trekk derfor ingen forhastede konklusjoner...

[Gjest Torstein Hansen]

Tusen takk for raske og gode svar. Var ikke helt sikker på faddernes viktighet, men nå har jeg noe mer å gå etter =) Mvh Torstein

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Vet jeg svarer på en gammel posting her, men jeg har faktisk kommet videre med noen av mine aner på grunnlag av faddere i en familie. I samme familie var det også et barn som hadde folk av høyere rang som faddere, og det var absolutt ikke slektninger. Har også sett eksempler på at naboer ble benyttet som faddere, uten at det var noe slektskap.Likevel så var det stort sett noen av slektningene iallefall som var faddere til noen av barna i en barneflokk.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Med det samme jeg er inne på dette med faddere så jeg noe som for meg virker merkelig i kirkebok for Støren og Soknedal 1696-1747 og 1747-1790. Alle barna hadde bare 2 faddere. Jeg har sett en god del kirkebøker etterhvert, og på andre steder var det vanlig med 5 og 6 faddere. Hvorfor var det bare 2 faddere i Soknedal og Støren? Gadd ikke presten å føre opp alle fadderne?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det virker som om enkelte prester bare førte opp navnet på fadderen som bar barnet og den som 'sto hos'.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Ja det er kanskje det som har skjedd i Soknedalen og Støren, men dette gjelder jo over et meget langt tidsrom. Det virker som om når en prest hadde startet med denne føringen, så måtte neste fortsette på samme måte.Må vel moderere meg litt, for jeg skrev at det var skrevet bare 2 faddere frem til 1790. Jeg kan vel egentlig ikke si sikkert at det var slik hele perioden 1690-1790, men iallefall ble det ført kun 2 faddere i perioden 1690-1753.