[#7519] Har vilkaar i gaarden og skhørrok drejer,

[Gjest Astrid Ryen]

Arve Olesen er altså føderådsmann på gården Gylland i Horrig (Horg) i 1801, men hva er det han driver med ved siden av? Ordet jeg ikke forstår, er skhørrok. Har sett i Kalkars ord uten å finne noe. Finnes det noen der ute som vet hva ordet betyr? Astrid Ryen

[Gjest A. Solås]

Hei Astrid !Har sett litt etter dette ordet, uten å finne det slik sammensatt.Med stor sjangse for å dumme meg ut (tar sjangsen) - tidligere var ordet "rokk" også en betegnelse for klesplagg, vanligst ytterplagg, f. eks. en overfrakk.Tenker man seg at skipet eller skuta ble "kledd opp" med segl og annet til riggen, altså skutas "plagg", så er det mulig at mannen her var en blokk-dreier f. eks.Kanskje en "vill" tolkning, men....Mvh. Arne

[Gjest Astrid Ryen]

Takk for svaret. Med like stor fare for å dumme meg ut: jeg hadde tenkt meg et eller annet annet innenfor snekkerfaget, eller tett og slett et eller annet ord for spinnerokk! Noen bedre forslag?

[Gjest A. Solås]

Hei igjen, Astrid.Etter nermere ettertanke, og etter å ha sett på kartet at denne gården ikke var noen kyst-gård, så blir vel også mitt første forsøk på forklaring enda mer usannsynlig.En tredreier må man jo kunne si tilhører kategorien snekkerfaget, og jeg tror også nå at dette rett og slett er betegnelsen for en type spinnerokk, kanskje med et lokalt navn, altså noe i nærheten av skjør-rokk. Kanske har navnet også noe med navn på eller i området å gjøre. Har sett etter i Norsk Historisk Leksikon og etymologisk ordbok for om mulig å finne noen link der, men uten hell.Å dreie rokker var det jo mange som tok seg til på den tiden, gjerne på sine eldre dager, så jeg tor nok også at dette ordet har noe med det å gjøre.Vi får se om ikke noen melder seg , som sitter med flere ordbøker, eller folk fra området som kan kjenne til dette.Med vennlig hilsen Arne.

[Gjest Berit Knudsen]

Det kan jo dreie seg om en feiltydning av ordet av den som har lagt inn dette på data. Har du sjekket i bygdebok, om det finnes, eller i orginaltellingen. Det eneste som er forståelig er jo at det har med dreing å gjøre.

[Gjest Astrid Ryen]

Takk for alle svar. Skal i første omgang gå på biblioteket og se i bygdebøkene for Horg. Astrid

[Gjest A. Solås]

Hei igjen.Tar sjangsen på en ny hypotese.Sitter og tenker på Stjørdalen, tidligere også Størdalen.Om denne karen som sto for innførselen ikke var helt stø i skrivingen, kan man så tenke seg at dette er en rokk-type som opprinnelig ble laget i Stjørdalen? Og at han forkortet dette til Stjør-rokk, men skrev det nermest slik det kanskje ble uttalt? Jeg er ikke sikker på hvordan en trønder uttaler Stjø...., - men kanskje noe i retning av hva mannen skrev.Eksempler på at ting og tang tok navn av hvor de opprinnelig var vanlig å lage, finner vi jo mange av. Tenk bare på Sælbuvott, Hardanger-åklede osv. osv.Nok et tullete forsøk?Med vennlig hilsen Arne.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

I Gyllandsgrenda var der mange rokkedreiere,hvordan rokkene så ut og om dei hadde noe spesielt navn veit eg ikke. Men dei fikk en modell fra Flekkefjordskanten som ble kopiert og den solgte godt. Rokken dei kopierte var trolig fra Moi i Lund komune. Der er et bygdetun eller muse i Horg,der har dei sikkert rokker av Gyllandtypen. Kan det bli STØRrokk etter Støren prestegjeld som er stavet litt rart?Dei dro helt til markede på Storkmarknes og solgte varene sine- står det i bygdeboka. Gylland ligger i Horg- nå Mitre Gauldalen,og på Gylland var min oldemor Randi Bersvendsdatter født 1838.

[Gjest Astrid Ryen]

Så mange interessante svar! Jeg skal ringe til Horg bygdetun og spørre om denne rokken.Til Sigbjørn Sandsmark: Jeg stammer i direkte linje fra Arve Olsen, bestefar til mannen ved samme navn, som "drejer Skhørrok" i 1801. Hans sønn Ellev Arvesen ble gift med enka på Volløyen i Støren, Ingeborg Jonsdatter. Fra Volløyen kom min oldemor Beret Ellevsdatter som ble gift på Bortistu Hovin i Horg.Hilsen Astrid

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Astrid. Du kan straks ringe til Arne Foss,tror han står som snekker i katalogen-han kan det meste om Horg. sig-san@frisurf.no

[Gjest Astrid Ryen]

Hvilken kommune bor han i? Finner ham ikke under Midtre Gauldal. Astrid

[Gjest Astrid Ryen]

Glemte at Horg er Melhus kommune! Finner ham vel der. Astrid

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Hovind i Gauldal post nr 72 36. Telefon nr.72 85 62 74. Prøv det og hils fra meg---- Eller mail meg. Sig ;-)

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Hei Astrid.Vi lurer fortsatt på om det var en spesiell spinnerokk og hvordan den såg ut,der finnest jo mange modeller rundt i landet. Min oldemorRandi var datter til Bersvend Sivertsen Gylland og gift med Peder Estensen Spjeldet fra Støren- bestefar vokste opp på Evjen (Utstu) Der er en kollosal etterslekt etter mine oldeforeldre. MVH Sig---

[Gjest A. Solås]

Hei Astrid -Om du ikke skulle få svar på dette nå, Astrid, og allikevel må oppsøke biblioteket, så vil jeg anbefale at du tar en titt i Ivar Aasens; Ordbog over det norske Folkesprog. Han samlet inn og skrev ned mye av dette som idag er helt fremmed for oss.Et siste forsøk fra meg: Ofte er den enkleste forklaringen den beste, men kan være vanskelig å se, - og det kan jo være så "enkelt", at om årene rundt 1800 var en "brytningstid" mellom de eldre, mer grovbyggete og solide spinnerokk-typer - og de mer smekre og "elegante", men sikkert ikke så sterke nyere typer, den som vi også kjenner til fra vår tid. Da kan betegnelsen skjør-rokk ha blitt brukt, nettopp for å skille mellom disse, om begge fortsatt var i produksjon.Da kan det også stemme sånn noenlunde med det mannen skrev; en tidligere brukt skrivemåte for skjør var visstnok også også schør.mvh. Arne.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Når ble så spinnerokken tatt i bruk/oppfunnet? Tidligere var det jo håndtein med spinnehjul som ble brukt. mvh Sig---

[Gjest A. Solås]

Hei Sigbjørn.Ser av et leksikon at de mener den ble tatt i bruk på 1500-tallet.Mvh. Arne.