[#7652] Kopi av gamle fotografier??

[Gjest Inger Tysland]

Vi har diverse gamle fotografier hvor noen har bleknet ganske betydelig slik at det er umulig å se hvem dette er.Finnes det noen fotograf i Norge som er flink til å få disse bildene i nogenlunde god stand igjen??Alle tips tas imot med stor takk. Mvh Inger

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Sjøwall på Drammensveien i Oslo driver med både avfotografering og restaurering av bilder. Men det er dyrt.

[Gjest Arvid Skogseth]

Soltvedt & Andersen i Bergen tlf 55302620 epost harande@online.no redder bilder ved hjelp av digitalisering med godt resultat. mvh Arvid Skogseth.

[Gjest Inger Tysland]

Takk for gode tips. Svein, siden du sier det er dyrt, vet du ca.pris pr. bilde??Mvh Inger

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har bare brukt Sjøwall til avfotografering av bilder - med meget godt resultat, men det kostet meg en 6-700 kr. Da betalte jeg riktignok også for et lite bilde i samme format som originalen i tillegg. Tror nok at du må regne med noe tilsvarende for restaurering.

[Gjest Laila N. Christiansen]

En venn av meg fikk fikset opp et ødelagt lite sort/hvitt bilde m/rifter ol. til det perfekte, han betalte 350 kroner. (Dette i Oslo, men jeg vet ikke hvor han var) Laila

[Gjest Norvald Halland]

Eg har sett at Studio Nordhordland, Arne Årseth, 5914 Isdalstø (i Lindås komm.) har gjort godt arbeid med ein del gamle bilete.

[Gjest Kjell Eidet]

Det absolutt beste er jo å legge endel arbeid i å prøve å finne fram til negativene - film eller glassplater.Dersom dette er bilder tatt av fagfotografer, kan det tenkes at deres arkiv eksisterer fortsatt, event. er levert inn til en lokal samling.

[Gjest Inger Tysland]

Takk for mange gode tips. Bildene er tatt av fotograf, men dessverre brant butikken ned noen år etter at disse bildene ble tattBetaler gjerne "klekkelig" for å få ordnet dette. Skal ta meg en tur til Oslo i morgen siden tigerstaden er nærmest.Mvh Inger

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Det skal ikke være nødvendig å betale i dyre dommer for å få restituert et bleknet bilde. Fylkesfotoarkivar i Møre og Romsdal Ragnar H. Albertsen holdt nylig et kurs i fotoinnsamling her i Volda, og han demonstrerte da behandling av nettopp et slikt bilde som en av deltakerne hadde med seg. Ved hjelp av et svært godt digitalt kamera (6 mill. pixler?) avfotograferte han bildet, og ved hjelp av noen enkle operasjoner i bildebehandlingsprogrammet ble bildet "som nytt".Poenget er at restituering av slike bilder er et fag som museene har rimelig god erfaring med, og kanskje kan utføre til relativt rimelig kostnad.På diskusjonsgruppa no.fritid.slektsforsking.it har det gått flere debatter om hvordan behandle gamle bilder.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg er ingen fotograf, og kan egentlig ikke uttale meg på faglig grunnlag, men jeg har hørt at "databilder" nok er raskt og greit, men at holdbarheten på sikt ikke er særlig god. Det er derfor jeg gikk til det skritt å få bildene avfotografert på tradisjonell måte. Bildene eies av fjerne slektninger, så det kommer ikke på tale å få dette gjort igjen på et senere tidspunkt, jeg ville ha et resultat jeg var sikker på kunne holde "for evigheten".Jeg glemte dessverre å si da jeg nevnte pris, at hovedbildet jeg bestilte var hele 20x10 cm. (eller der omkring). Formatet har selvfølgelig også betydning for prisen.

[Gjest Ebbe Bielefeldt]

Jeg har med godt resultat scannet gamle billeder og efterfølgende behandlet dem i et program (microsoft picture it) med godt resultat. Men i stedet for at printe dem ud på min egen printer, har jeg lagt billedet/filen på diskette eller CD-rom (afhængig af størrelse)og har fået min fotohandler til at "fremkalde" billedet. Resultat er meget bedre end hvis jeg havde printet det ud, og jeg tror også at holdbarheden er er bedre.Det er vel også muligt at finde fotohandlere i Norge der kan lave billeder efter digitale "negativer".

[Gjest Arne Langås]

TV2 hadde ein test av digital "framkalling" tidlegare i år. På http://www.tv2.no/hjelperdeg/ finn du resultatet.Mvh Arne Langås

[Gjest Stein Henriksen]

På endel gamle bilder er det jo nærmest umulig å se hvilke personer som er å finne, og det kan jo bli en dyr affære å få dem profesjonelt restaurert,- ikke minst hvis bildet viser seg å være relativt uinteressant.Jeg har med svært god erfaring scannet flere hundre gamle bilder,- tildels svært gamle "uleselige" bilder, og behandlet dem i et billedbehandlingsprogram, og med svært godt resultat.I endel av de litt "skikkelige" programmene er det jo nærmest uante muligheter for hva du kan gjøre med bildene, og det krever selvsagt en god del prøving og feiling. Men dette kan man tillate seg, ettersom det ikke koster noe mere å lage 10 versjoner enn 2 versjoner. Med en del erfaring kan man da bli ekspert selv, og lagre bildene for framtida digitalt på en CD.En annen ting er selvsgt dette med varighet, og vi vet jo at verken disketter eller CD'er er pålitelige lagringsmedia for mange år framover.Verdifulle bilder kan da sendes til fotograf for utskrift på fotopapir (-med et håp om at dette papirbildet er mere holdbart enn dagens papirkopier ofte viser seg å være!).Alternativt; Hvis man har tilgang til, eller kjenner noen med tilgang til gode laserskrivere eller sublimasjonsskrivere, så kan man jo kjøpe seg fotopapir å få de skrevet ut på. Dyrt ja, men likevel billigere enn hos fotograf.

[Gjest Inger Tysland]

Bare et lite tips til dere som vil kopiere gamle bilder, og spare penger.Et av bildene jeg hadde var et stort brudefølge, hvor nesten halve bildet var hvitt. Tok det til kopiering som tok 15 min., og kostet 67 kr. Etter dette tenkte jeg at kanskje Sjøvall på Drammensveien fikk det enda bedre. Fikk bildet tilbake etter 5 uker til en pris av 790,-kr (syvhundreognitti), og dertil var det beste resultatet det billigste.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Det finnes tre typer kopier: bilder i sorthvitt (original/negativ) kopiert på sorthvitt papir (sølvnitratbase etc); det er utvilsomt den mest holdbare løsningen, men også den dyreste. Det du normalt får ved å be en fotoforretning (i motsetning til en fagfotograf) kopiere et sorthvitt bilde for deg er sorthvitt kopiert på fargepapir. Fargepapir vil i lengden blekes, men er holdbart i mange år. Den tredje typen kopier er en eller annen type utskrift. Utskrift fra blekkskriver til 'fotopapir for blekkskriver' kan bli bra, men er og blir en blekkskriverutskrift, selv om det er bedre enn en blekkskiverutskrift på annet papir. Utskrift på laserskriver: her er vel holdbarheten usikker? - kjenner ikke egentlig noen tester på det, men utskrift hos en fotograf anses vel pt som den beste utskriftsløsningen. Ulempen med bruk av billedbehandlingsprogram er altså usikkerheten omkring holdbarheten av utskriftsbildet, men den store fordelen er at det ikke koster all verden (forutsatt at man har et billedbehandlingsprogram) og ikke minst at man kan komme tilbake til saken om noen år når både programvare og utskriftsteknologien er blitt bedre. Men kanskje dette er litt irrelevant? Vil ikke de fleste montere bildene inn i et manus? Bilder til å henge på veggen (utsatt for lys) bør nok bestilles fra en fotograf, med mindre man har adgang til et gammeldags mørkerom og sorthvitt papir. Da kan man jo selv produsere et nytt negativ og manipulere fram en repro.

[Gjest Berit Knudsen]

Jeg kjenner til folk som selv har avfotografert gamle bilder med godt resultat. De blir også bedre enn orginalen.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

En kopi er en kopi og noen detaljer (informasjon) går nødvendigvis tapt. (Bare digital kopiering gir en en-til-en kopi, analog kopiering innebærer alltid tap av noe informasjon.) Men ved kopiering på fotopapir går det an å forsterke kontrasten slik at nyansene blir fremhevet. Slik kan kopien virke bedre, og et dårlig negativ gi en god kopi. Originalen inneholder alltid noe som går tapt i kopieringen, oppbevar derfor originalen på en måte som gir fremtidige generasjoner muligheten for å hente fram denne informasjonen, om originalen er aldri så blek.

[Gjest Birger Forsmo]

Jeg er ikke fagmann på området, men min bror er fotograf og fagmann på retusjering. Han har fortalt meg at det beste resultat er at man avfotograferer bildet og finner en god retusjør som kan arbeide med det. Men dette er dyrt fordi at det kan ta timer å bringe frem en et godt resultat. Dette vet jeg fordi jeg satt sammen med han for å se og prøve. Hans utsagn var at jeg var altfor utålmodig, hadde forlite kunnskap i fargelære og manglet den nødvendige kunstneriske sansen som behøvdes.Han hadde forøvrig alt retusjeringarbeid for de aller fleste fotografene i byen. I dag er han dessverre ikke i stand til noe av dette i en alder av 84 år.Min konklusjon er: Hvis bilde er verdifullt, finn en topp fagmann på området og vær villig å betal prisen for et meget godt resultat.mvh. Birger

[Gjest Tor Kornstad]

Jeg har med interesser lest innleggene om avfotografering av gamle bilder. Dette er noe jeg har holdt på med i en årrekke, bl.a. for det lokale distriktsmuseet. Her bruker vi forskjellige teknikker alt etter hva formålet er.For arkivformål gjelder bare avfotografering på gammeldags svart/hvit film (Agfapan 25). Dette er film som teoretisk sett er holdbar i 100 år eller mer dersom den er riktig behandla og riktig oppbevart.Når det gjelder å få lagd kopier, så er det igjen et spørsmål om holdbarhet. Dersom det skal lages kopier til utstillingsformål eller annet med kort holdbarhet, er det en grei metode å scanne originalene på en flatbedscanner med høy oppløsning - gjerne 1200 dpi. Det innscannete bildet behandles i et egna fotobehandlingsprogram, f.eks. Photoshop, slik at både tetthet, kontrast og skarphet kan kontrolleres. Dessuten er det enkelt og risikofritt å retusjere bildet i Photoshop.Det ferdige resultatet kan enten printes ut i høy kvalitet på en printer eller bildefila kan legges inn på en CD-R og sendes til en lab for kopiering i ønska størrelse. Imidlertid: Et bilde kjørt ut på printer har begrensa holdbarhet, og et bilde levert fra en lab vil nesten alltid være på fargepapir som ikke har det vi i museumssammenheng kaller for arkivkvalitet. Det er imidlertid billig (eks: 20x30 cm koster 29 kroner hos Preus foto.) Glassplatenegativ og bladfilm opp til 4x5' kan også scannes inn på flere typer av scannere og så behandles på samme måte som et vanlig bilde.Når det gjelder kopier med lang holdbarhet, arkivkvalitet, så må kopiene lages fra negativ på svart/hvitt papir (helst fiberbase) og behandles på riktig måte (gjerne med sluttbehandling med Agfa Sistan) for å være holdbart i lang tid. Når det gjelder skikkelig retusj, er det best å bruke fagfolk.Med vennlig hilsen Tor KornstadSigdal og Eggedal museum

[Gjest Per Håkon Christiansen]

La meg komme med en liten anekdote. For omlag 25 år siden ble det fra en kjent institusjon i Norge kastet en mengde gammel originalinnspilt lyd, direkteinspilte 'stenkaker', lakkplater etc, etter at de var spilt over på tape. Omtrent samtidig ble det skrevet en interessant artikkel i et engelsk fagtidsskrift om hva som finnes på de originalinspilte platene, nemlig STEREOSIGNALER, i tillegg til svake spor av instrumenter som knapt kan høres. Omtrent slik lød argumentet: om noen år, kanskje et tiår eller to vil det være mulig å avlese (med laser) hvilken posisjon de forskjellige instrumentene var plassert i i studioet, samt digitalt å bearbeide lyden av hvert enkelt instrument, slik at lydkvaliteten blir dramatisk mye bedre, og stereoeffekten - som ligger inngravert pga den retningsbestemte direkteinngraveringen av lyden i originalplata - kan reproduseres. Derfor kalte skribenten disse original-innspillingene for 'Rosettastener', og understreket derved hvor viktig det var å beholde originalen. Men tenkte noen på det? For ikke så mange år siden var min første PC utstyrt med 360KB fleksidiskettlesere. Hva hvis bildene (hvis det hadde vært mulig dengang, det var det ikke) hadde blitt lagret på en av disse, for ikke å si de enda større 160 KB diskene? Poenget er dette: hva dere enn gjør, så oppbevar originalfotoene på (brann)sikkert sted. Vi har ingen sikkerhet for at noen av dagens lagringsmåter vil eksistere om noen tiår, hverken at vi vil være i stand til å lese av dataene (bildene) eller at lagringsmediene er bestandige. Hvem har ikke hørt påstanden om at dagens CD'er sakte vil 'råtne', og hvem har påstått med visshet at det kanskje ikke er en sannhet i det?, bare for å ta et eksempel.