[#7655] Skattemanntall for Berg i Østfold 1610 - hvor lesb

[Gjest Jarleif Nordheim]

Jeg søker etter slektsrøtter fra Berg i Østfold, og ser at kilder fra tidlig på 1600-tallet ville være nyttige - mer konkret: Jeg er ute etter eierne av noen konkrete gårder. Etter oversikten skal det finnes et skattemanntall fra 1610. Er det noen av dere som kjenner til hvor "lesbart" dette manntallet er for en som ikke er så trenet i å studere de gamle håndskrifter? Jeg bare spør for å slippe ev. bomtur til bibl./arkiv.Mvh Jarleif

[Gjest Magne Godberg]

Hei, Jarleif, dette er kanskje ubeslektet, men hvilke gårder dreier det seg om? Vi kan nemlig være i slekt.hilsenMagne

[Gjest Are S. Gustavsen]

Jarleif,1610 høres litt tidlig ut. Hvor har du dette fra? Foruten et par landsskatter fra 1603 (Verne kloster og Telemark), er vel de tidligste bevarte landsskattene fra 1611 på Østlandet.Kan du finne de samme opplysningene i Stattholderskapets jordebøker 1624-26? mvh Are

[Gjest Jarleif Nordheim]

For meg er utgangspunktet et skiftebrev fra 1613 hvor to søstre deler store eierinteresser i Bærengen, Refne (Remmen), Ende, Totorp, Jønnegård i Berg (foruten eiendommer i nabobygder) etter sin far "Trond". Et barnebarn eide senere også i Sualsgård og Østgård. Hovedeiendommene lå nok i Berg, så jeg antar familien har hatt sitt hovedsete her.At det finnes skatteliste fra 1610 har jeg antatt etter å ha lest Asle Jonassens oversikt over slektshistoriske kilder - men mulig jeg har misforstått?Mvh Jarleif

[Gjest Kristian Hunskaar]

Jonassens sider er nok litt misvisende på dette punktet. Punktene han oppfører under skattemanntall ser ut til å være de samme for alle kommuner, men det er svært varierende hva som er bevart fra de forskjellige stedene på et så tidlig tidspunkt.Derimot bør punktet Landskatt for XXX, 1610-67 ++ være interessant for deg. Landskattene regner opp jordeiendommene til bøndene som eide over en viss mengde jordegods. Du må satse på at en slik skatteliste finnes bevart for 1611/1612 for det lenet som Berg hørte til.Kanskje en telefon til Riksarkivet kan gi svar på hvorvidt en slik kilde finnes?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Jarleif,Ifølge katalogen:Riksarkivet: Arkivregistraturar 4, Rentekammeret, Lensrekneskapar I, Austlandet, Oslo 1982.Skal det finne følgende for Idd og Marker len (under Akershus len, nummerne refererer til eske og legg):6.3 Bygningsskatt jonsok 1593 14.1 Bygningsskatt påske 1601 20.4 Bygningsskatt påske 1604 23.2 Bygningsskatt påske 1606 34.7 Landsskatt mikkelsmess 1613Ergo er det først fra 1613 det vil være mulig å følge odelsbøndene. Tradisjonelt de som eide (skattet av) mer enn ca. 2 skippund tunge.Har du forresten tatt for deg Stattholderskapets jordebøker 1624-26? Dette da disse har med langt flere opplysninger enn landsskattene (Flere jordeiende, også under ca. 2 skippund, samt ofte opplysninger om hva som er hhv odels- , kjøpe- eller pantegods)?Katalogen jeg nevnte kan kjøpes fra Kjeldeskriftsavdelingen på Riksarkivet og den koster ca. 50 kroner.mvh Are

[Gjest Jarleif Nordheim]

Takk for tips Are! Min optimisme bygget bl.a. på henvisninger i den nå gamle boka "Kirker og kirkegods i Berg" av Ivar Sætrang. Han har tydligvis hatt tilgang til div. kilder. Det sies f.eks. om Jørnegaard: I 1575 hed eieren Trøg og var en anseet mand. I 1604 skal gården være omtalt som fuldgård. Om Bærengen står det at gården er nevnt i 1593, osv.Jeg har nå bare notater fra Sætrangs bok, og har ikke notert om han har vært konkret på hvilke kilder han har jobbet ut i fra. Men noe håndfast må det ha vært...Mvh Jarleif

[Gjest Are S. Gustavsen]

Jarleif,Jeg regner med at det skifet du sikter til er det Bosse Forström gjenga slik på Anbytarforum (under Näsinge socken, Bohuslän) søndag 8. april 2001:"Höfstad (Vettehered) 12 juni 1613. T. A. Truels i Kampetorp, Reer i Trie, M. A. Mogens i Sundby, Laugrettesmænd i Vettehered, og Jørgen Andersen, Thingskriver sammesteds, gjøre vitterlig, at de vare på Jordeskifte mellom Tormof Svendsen og Nils Andersen paa deres Hustruers Vegne. Blev da deres Jorder overslagne og beregnet efter deres egen Angivelse og skiftet saaledes mellom dem, at Nils med sin hustru Thora Trondsdatter skulle have de tvende Gaarde Ende og Totorp, liggende i Berg Sogn og skyldende hver 2 Tønder skyld aarlig, Vestgaard i Nessing Sogn, skylder 1 Tønde, Kampetorp i Skie Sogn 11/2 Sætting og i Jønnegaard i Berg Sogn ½ Skind. Derimod skulle Tormof og hans hustru Anne Trondsdatter have gaarden Tosbøen i Aremark Sogn af aarlig Skyld 3 Tønder og 2 Skind, i Beringen i Berg Sogn 1 Te, i Refne i Berg Sogn ½ Te og i Hede i Skie Sogn 8 Sættingers Skyld. I Tilfælle af Vanhjemmel deles Skaden mellom begge Parter. Om Løsøret vare de ligeledes forenede."Siden dette skal være gjengitt fra Martha Østenvigs "Gamle slekter i Marker" bind 2, lurer jeg på i hvilken sammenheng hun setter disse to søstre (Trondsdøtrene). Har hun noen forslag til hvem den ukjente Trond er?mvh Are

[Gjest Jarleif Nordheim]

Jo, det er dette skiftet; som forøvrig Bosse har fått fra meg.Martha Østensvig har ingen spekulasjoner om dokumentet - hennes utredning starter med Tosten Meelgaard fra "Viken" som først dukker opp i skattelistene i 1647 som eier av Tolsby i Aremark, og som senere regnes som Tolsbyfamiliens (og min) "stamfar". Deler av Østensvigs utredning er nok feilaktig i det hun regner med at det har vært to stk Tosten Meelgaard - far og sønn - en død ca 1660, og den annen død ca 1680. I realiteten er nok dette samme person. Hun viser videre til at det nok har vært kontakt mellom Aremark og andre side av Stora Lee (grenseinnsjøen) tidligere, og hun viser da til dette skiftebrevet som har ligget på Tolsby ned gjennom tidene, men som hun ikke klarer å sette i sammenheng med de senere eierne der.Gjennom min etterlysning på Anbytarforum og senere kontakt med Bosse har det lykkes oss å fastslå at Tosten Meelgaard kom fra "Mellangården" i Näsinge, og at han var sønn av Anne Trondsdatter og Tormo Svendsen som nevnes i skiftet. Tosten Meelgaard figurerer med eierinteresser i flere gårder i Berg og i "Viken" utover 1600-tallet. Skiftet etter han skal ha skjedd i 1680, men dette er borte - det er bare sitert fra det i senere domsakter.Tosten hadde mange kjente barn som tok over eiendommene på svensk side. To sønner, foruten Anders som tok over Tolsby i Aremark, skal ha bosatt seg i Norge. Det gjelder Swen Torstensen som i rettsdokument i Sverige oppgis til å bo på "Sogen o Moss" i 1704 (jeg antar gården Sogn i Råde eller ladestedet Son her i Vestby), mens han i 1724 bodde "vid Skjebergkilen". Sven hadde tydeligvis noe kapital, da han løste ut familieeiendom ei av søstrene kom i knipe med. En annen bror Torsten Torstensen er også omtalt som boende i Norge, men heller ikke han har jeg funnet spor etter.Eiendommen i Berg ble etter hvert overtatt av rike borgere i Fredrikshald - uten at jeg kjenner dokumentasjon om hvordan og når salgene har funnet sted. Desverre har vel mye dokumenter i dette området gått tapt under krigshandlingene med svenskene.Trivelig om vi kan komme videre på dette sporet etter en etter datiden stor jordeier i området.Mvh Jarleif