[#7888] Futen Nils Knag og Store-Rasmus

[Gjest Heidi Lyshol]

Er det noen som kan noe om futen Nils Knag? Jeg har nettopp oppdaget at jeg trolig er i slekt med skatteinnkreveren Nils Knag, som visstnok herjet fælt på Sunnmøre på første halvdel av 1600-tallet. Han var en av grunnene til at en annen stamfar, bondeopprøreren Store-Rasmus (Rasmus Engelbretson) etter en ferd til København for å klage til kongen endte sine dager i fengsel.Er vi andre etterkommere etter disse karene her? Har noen gode litteratur- eller netthenvisninger til disse spesielle personene?

[Gjest Berit Knudsen]

Fant en Ole Arild Vesthagen som hadde han i sin slekt. Se http://home.c2i.net/oavesthagen,forfed2.htmIflg. han var Niels Jacobsen Knag ant. f. Jylland og død 1661. Var bosatt på grd. Holen på Sula.Noen skriver også Knagenhjelm?

[Gjest Rune de Lange]

Hei, har ikke holdt på med slektemn til bestmora min på en tid men husker å ha lest at en av forfedrene mine var bror til Store-Rasmus du kan se på slekts siden min om du finner noe, gå da på slektstreet til Svanhild Hjørungnes. http://home.online.no/~rdelange/ er ikke sikker på hvor mye som er lagt inn. Rune !!

[Gjest Bjørn Davidsen]

Så vidt eg veit, var det ein heilt annan og seinare som vart adla under namnet Knagenhjelm. Om han var son eller soneson til NJK, veit eg ikkje, men den Nils Knag(enhjelm) var fyrst ein slags skrivar for amtmann Hans Hansen Lillienskiold i Finnmark, sidan busett på Hop på Askøy tidleg på 1700-talet og lagmann der. Han kjøpte etter kvart opp ganske mykje av Lillienskiold-godset i Nordhordland og òg Kaupanger-godset, kor etterslekta framleis sit.

[Gjest Heidi Lyshol]

Såvidt jeg vet, er Knagenhjelm en annen familie. Men det er morsomt å se hvordan etterkommerne (både til danske-futen og bondeopprøreren) har spredd seg!

[Gjest Heidi Lyshol]

Nå har jeg sjekket alt sammen, og det ser foreløpig ikke så bra ut.Rune de Lange har ikke listet slekt så langt tilbake på siden sin ennå, og skjønt jeg har samsvar når det gjelder ikke mindre enn tjue av gardsnavnene har vi visst ingen direkte felles aner. Det kan veldig godt være at våre mindre detaljerte opplysninger fører til samme person, men vi har begge rikelig med "Ingeborg Larsdotter fra Sykkylven" (jeg har to ulike, i tillegg til damene fra kjent gard), "Brita Andersdotter" (jeg har TRE!) og så videre. Dessverre. Jeg tar vare på utskriften, og sjekker igjen når jeg får gravd opp flere røtter - og når Rune har fått satt inn flere generasjoner bakover på den ellers utmerkede siden sin...Vesthagens nettsted hadde enorme mengder å kikke på, og mye informasjon - men akk, med unntak av Knag, som jeg fortsatt ikke er helt sikker på, kommer alle hans sunnmøringer fra "feil" side av fergeleiet Festøy-Solevågen. Få felles navn, men kjente steder fra mange ferier.Jeg fortsetter jakten!

[Gjest Harald Jarl Runde]

I boka "I Balansepunktet" Sunnmørspostens Forlag 1994, er både Knag og Store-Rasmus omtala - men lite om slektene deira. Det er også gjeve ut eit hefte om Store-Rasmus, utan årstal og forfattar: "Soga om Store-Rasmus og Unge-Rasmus på Myklebust". Eg vil tippe du finn noko om Store-Rasmus i bygdeboka for Haram om det eksiterer ei slik bygdebok. Ellest lever Rasmus i beste velgåande i folketradisjonen: "Pass deg så han Store-Rasmus ikkje kjem og tek deg!". "Store-Rasmus" er også blitt eit synonym for uver eller storm. Når det stormar som verst, kan nokon seie: "Høyr han Store-Rsmus!"

[Gjest Leif Erik Nilsen]

Det ligger et par artikler om Store-Rasmus på www.brunvoll.nu/slekt/rasmus.htm. Ellers finnes mange etterkommere av sønnesønnen Ingebrigt Rasmussen i boka "Slekter på Romsdalskysten" av Anna S. Julnes.

[Gjest Heidi Lyshol]

Du milde himmel! Her var det mye morsomt! Joda, på Brunvolls liste fant jeg dusinvis med slektninger, både mine og min manns. Skal hjem og sjekke med Brother's Keeper!Tusen takk!

[Gjest Ole Arild Vesthagen]

Siden mitt navn allerede er nevnt, er det vel på tide at jeg blander meg inn i debatten. Fogden Niels Jacobsen Knag er en av mine aner. Bortsett fra ham og datteren og svigersønnen, er disse de eneste av mine aner som bodde på Sunnmøre. Og disse kan vel knapt kalles sunnmøringer de heller, de var utvilsomt av dansk opprinnelse.Niels Jacobsen Knag var som sagt utvilsom dansk. Men hvor han kom fra og hvem hans foreldre var er helt ukjent. Han er nevnt som tingskriver (sorenskriver) på Sunnmøre første gang i 1632. Fra 1637 var han fogd over Nordre Sunnmøre og fra og med 1640 var han fogd over hele Sunnmøre. Han bygslet garden Holen på øya Sula på Sunnmøre. Han kjøpte garden omkring 1650 og brukte i tillegg garden Molvær. Han bodde på Holen inntil sin død. Niels døde i 1661. Han har undertegnet sitt siste fogderegnskap 5.4.1661. Den 8.8.1661 skrev lensherren Ove Bielcke en påtegning på en suplikk til kongen der det oppgis at fogden Niels Knag var død. På tinget i Dale skiprede 8.10.1661 oppføres hans etterfølger Peder Pedersen første gang som fogd. Niels Knag var gift med Cecile Jørgensdtr. Begges navn er inngravert i et sølvkrus som er omtalt i et skifte i 1693. Deres navn skal visstnok også finnes på et epitafium i Borgund kirke.Følgende barn er kjent. 1. Morten Nielsen Knag. Han hadde en sønn Jens som bodde på garden Indre-Fauske i Sykkylven. 2. Maren Nilsdtr. Knag, født ca. 1626, død 17.9.1705 (se nedenfor). 3. Jørgen Nielsen Knag. Han hadde en militær karriere og var kaptein. 4 eller muligens 5 barn er kjent. 4. Hans Nielsen Knag, død 1681. Borger i Bergen og drev handelsvirksomhet på Sunnmøre. Ingen barn.Niels Knags datter Maren Nielsdtr. var gift med Tyge Nielsen Castberg. Han ble født senest omkring 1610 ved Kallø, en liten øy i Kalløfjorden på østkysten av Jylland i Danmark. Det er ikke kjent hvem hans foreldre var. Tyge Nielsen Castberg var utvilsom identisk med boktrykker Tyge Nielsen. Han startet sin boktrykkervirksomhet i København og fikk kongelig privilegium 28.5.1634. Ved årsskiftet 1642/1643 flyttet han til Christiania og ble Norges første boktrykker. Han mistet trykkeriet i en sak mot Christiania Domkapitel i 1644. Senere samme år er Tyge Nielsen nevnt første gang i en skatteliste for Sunnmøre, han bodde da på garden Vågnes på Sula. Mellom 1648 og 1651 opptrådte han på tingene på Sunnmøre som fullmektig for stiftsskriveren i Bergen. Den 8.1.1649 opptrådte han første gang som fullmektig for fogden Niels Knag (hans svigerfar). I 1650 begynte Tyge Nielsen å drive handel. Han kjøpte opp produkter fra Sunnmøre og solgte disse i Bergen. Befolkningen på Sunnmøre fikk varer fra Bergen i bytte. For å kunne drive denne virksomheten ble han borger i Bergen 24.4.1650. Dette sa han opp 7.8.1656. Tyge ble utnevnt som sorenskriver for Sunnmøre 21.6.1656 og ble i stillingen til sin død. Han fortsatte å bo på Vågnes, Sorenskrivergarden bygslet han bort.Tyge Nielsen Castberg og Maren Nielsdtr. Knag hadde følgende barn: 1. Kirsten Tygesdtr. Castberg, født ca. 1643, død 1694. Hun er min ane. Hun ble gift med Søren Jensen Bartum som først var sorenskriver i Sør-Gudbrandsdal, senere regimentskriver for dragonene og rytteriet sønnenfjells og bosatt på Hadeland, til slutt var han byfogd i Stavanger. Han døde i 1700. Blant deres barn var Jens Sørensen Bartum som kjøpte garden Helgaker i Gran på Hadeland og har stor etterslekt der. 2. Nils Tygesen Castberg. Bosatt i København. 3. Jacob Tygesen Castberg. Studerte i København, men det er ikke kjent hva som videre skjedde med ham. 4. Christopher Tygesen Castberg, født ca. 1655, død 1692. Rådstueskriver i Trondheim. 5. Cecilie Tygesdtr. Castberg, født ca. 1660. Gift 1. gang med sorenskriver Niels Rasmussen Fuhrmann. Gift 2. gang med Jens Tøgersen, fogd i Sunnfjord og Nordfjord 6. Nils Tygesen Knagenhielm, født 11.5.1661, død 19.5.1737. Benyttet først navnet Knag, men tok navnet Knagenhielm da han ble adlet 19.12.1721 av kong Fredrik 4. Nils var først sorenskriver og fogd i Finnmark, og senere lagmann i Bergen lagdømme. Han eide mange og store eiendommer. Stor etterslekt. 7. Henning Tygesen Castberg, født 1662, død 1724. Først visesorenskriver, senere sorenskriver på Sunnmøre. 10 barn og stor etterslekt.Jeg vil anbefale følgende litteratur: - A. St. Castberg: "Slekten Castberg gjennem 300 år" (Oslo, 1938). - A. St. Castberg: "Castberg-slegtens ældste led", Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind III, side 104-123 (1951). - A. St. Castberg: "Er boktrykker Tyge Nielsen identisk med sorenskriver på Søndmøre Tyge Nielsen Castberg?", Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XIII, hefte 1, side 66-67 (1951). - A. W. Rasch: "Slekten Knagenhjelm og Kaupanger" (Oslo 1960).

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Det meste av det som er opplyst ovafor er rett, men dei to tilhøva som er kjenneteikna ''utvilsom'' er derimot det motsette.1) Nils Jacobsen Knag treng slett ikkje vere dansk. Vi finn han først nemnt som hovmann hos sunnmørsfuten Lauritz Christensen 1616-19, og Lauritz var rett nok fra Fyn men norsk gift, og med ei rekke norske tenarar. Heller ikkje kona til Nils Knag treng ha vore dansk.Det er ikkje ført prov for at Nils Jacobsen Knag hadde ein son *Morten Nilssen; derimot finn vi ein interessant figur, Jens Mortensen Knag, som førte ei unik dagbok i 1680-åra. Jens kjøpte seinare m.a garden Indre Fauske i Sykkylven, og er i folkeminnet kjent som ''Fauskejyden''. Han er ellers bare kalt Knag ein einaste gang.2) Ingen har heller ført prov for at Tyge Nilssen (Castberg) var lik den første boktrykkaren i Norge. A St Castberg sitt stykke om dette spørsmålet i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er rein ønsketenking.I A W Rasch si bok om Knagenhjelm og Kaupanger finn ein ellers mykje sprøyt om kaptein Jørgen Nilssen Knag. Her er mykje å rette opp.