[#7910] Når fettere og kusiner gifter seg med hverandre

[Gjest Magne Pettersen]

Hei...Hvor vanlig var det at fettere og kusiner giftet seg med hverandre på 1800 tallet ??Hvorfor gjorde de det ?? (vel var kanskje foreldrene som hadde et ord med i saken der??)Jeg vet de måtte søke kongen om de fikk lov til dette, men hva fikk kongen ut av det (han gjorde vel ikke dette gratis akkurat ?? eller)Vil man kunne finne slike søknader noen steder??Har et par som gifter seg i 1840, det viser seg etterhvert at de er kusine og fetter. Men hvorfor står ikke at de har søkt kongen !! har presten glemt å skrive det, eller har de ikke søkt ??Noen som har noen tanker om dette...Mvh M.Pettersen

[Gjest Marius Hellerud]

Hei! Regelene for hvilke som ikke kunne inngå ekteskap (forbudne ledd) og hvilke som eventuelt kunne, men måtte søke særskilt, har ikke vært de samme opp gjennom alle år de heller. Kanskje man ikke måtte søke om noe som helst da de dine giftet seg? Mange hilsner Marius

[Gjest Arne Langås]

Vel, kanskje litt på sida av saken, men uansett et eksempel ekteskap mellom nære slektninger. Paret jeg tar utgangspunkt i var født på midten av 1800-tallet, og fikk i sitt ekteskap mange barn.Disse barna hadde fire par tipp-oldeforeldre (vanlig er åtte). Ett av para går igjen fire ganger, et annet to ganger. Barnas foreldre var søskenbarn (fedre var søsken).Barnas foreldre var også tremenninger med hverandre, og det gjennom mange greiner. De nevnte fedrene (barnas bestefedre) ble gift med sine egne søskenbarn. Må ikke tro at den ene bror ift med søskenbarn fra farsida og den andre fra morsida. Nei da, begge fant seg et søskenbarn fra morsida. Når en da kommer det til den store barneflokk, resulterer dette i det nevnte antall tipp-oldeforeldre.Mvh Arne Langås

[Gjest Yngve Nedrebø]

Ser vi på hvor høy prosentandelen av ekteskapli forbudne ledd er, vil vi raskt oppdage at de regionale forskjellene er store. I Bergen stift er det Jostedalen som kommer øverst. Og det er nok ikke unaturlig, siden bygda lå temmelig avsondret, og folketallet var lite. Nestøverst på listen finner vi Fusa/Strandvik/Hålandsdalen. I motsatt ende av skalaen finner vi kystområdene, der trafikken var større og kommunikasjonene lettere. Men ser vi på Bergen by, vil vi fort oppdage at det i de høyere sosiale skikt var temmelig vanlig med inngifte. I Digitalarkivet har vi liggende en database med register til ekteskapsbevillinger 1717-1804. De aller fleste av de knapt 4500 søknadene gjelder giftermål mellom slektninger eller besvogrede. Ekteskapsinngåelse har nok også i Norge vært en sak for familien, og der det kunne ligge lange og harde forhandlinger i forkant. En del eksempler kan finnes i en artikkel på følgende nettsted: http://home.online.no/~fndbred/ektesk.htm

[Gjest Magne Pettersen]

Takker for all info :)

[Gjest eva willenburg]

Arbeider nu med Gjesdal slekten, og hvor det er en del 'inngifte'. Bruker pt. Family Tree maker og hittil har jeg følgende slektskap med meg selv: self, 5th cousin, 10th cousin, Half 10th cousin, 11th cousin, 10th cousin twice removed, 11th cousin twice removed!!! Nu venter jeg bare på å bli min egen bestemor.

[Gjest eva willenburg]

Arbeider nu med Gjesdal slekten, og hvor det er en del 'inngifte'. Bruker pt. Family Tree maker og hittil har jeg følgende slektskap med meg selv: self, 5th cousin, 10th cousin, Half 10th cousin, 11th cousin, 10th cousin twice removed, 11th cousin twice removed!!! Nu venter jeg bare på å bli min egen bestemor.

[Gjest Harald Storaker]

Eg har inntrykk av at det var ganske vanlig med slik inngifte i borgerfamilier på 1800-tallet. Eg har registrert ett tilfelle med giftermål med eigen onkel (morbror) og et anna tilfelle med giftermål med eigen tante.FT 1865 MandalMagnethe Simonsen var datter til Lorentz Holst Simonsen, f. 1809. Han var bror til Mathias Simonsen, f. 1820, som ho blei gift med.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Det er det vi kaller ANETAP,manglende teoretiske anntall forfedre/mødre. Har sett at HM dronninga av Danmark har kun 30% av teoretisk anntall forfedre når en går 10 ledd tilbake.Og det skal godt gjørest at noen finner alle sine ledd ubeslektet,men så var det med 'arvesynda'da som bare går til fjerde ledd- så der er vel håp. ;-)