Gå til innhold
Arkivverket

[#8017] Gul feber


Gjest Anne C. Strandslett
 Del

Recommended Posts

Gjest Anne C. Strandslett

Når herjet den gule feberen?I leksikonet mitt står det 1918-20.Min tippoldefar var matros og var en av to fra Hurum som omkom på sjøen i 18.-19. juli 1883. Dødsårsaken i kirkeboken er oppgitt til 'den gule feber'. De var ombord på en skute (som jeg ikke klarer å tyde navnet på!) ført av Kaptein Larsen fra Drammen. Den om har anmeldt dødsfallene er Ths. Lorentzen i Drammen, 14/8 1883.Er det noen som kan gi meg litt input om 'Den gule feber'?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Egil Thee Danielsen

Detaljer om ‘gul feber’ kan lett finnes i diverse oppslagsverker og på Nettet. Sykdommen skyldes et spesifikt virus, men kan ofte på et tidlig stadium forveksles med diverse andre tropesykdommer, f.eks. malaria og tufys. Dersom imidlertid patienten får gulsott og sterke blødninger fra alle slags åpninger i kroppen, er vel diagnosen klar, men da står nok også mannen med ljåen i døråpningen og venter, især i tidligere tider. Sykdommen opptrer bare i land med tropiske klimasoner.En epidemi med gul feber herjet i New Orleans i 1852. I det sørlige Louisiana, et sumpterreng preget av sterk varme og høy luftfuktighet, fikk sykdommen et katastrofalt omfang og er for all ettertid gått inn i byhistorien gjennom den kirkegården som ble anlagt for ofrene; Lafayette Cemetery ligger midt i det vakre og fasjonable Garden District som jeg selv besøkte for drøye ti år siden. Da var jeg imidlertid ikke klar over at Jens Ibsen Danielssen (1823 — 1852), urmaker i New Orleans og bror av spedalsklegen Daniel Cornelius Danielssen (1815 — 1894), begge fettere av min tippoldefar, etter all sannsynlighet lå begravet der. Jens var gift med en kvinne fra Baden i Tyskland, Otilia Louisa Loeffel, som etter å ha blitt enke med to barn, giftet seg på nytt med kjøpmann Jens Kobro Trumpy (sønn av Caspar T. fra Bergen), som i sin tur var enkemann med tre barn samme sted. Hans kone, også en tysk kvinne, Catharina Maria Werlich fra Altona ved Hamburg, oppgis å være død ca. 1853. Det er vel ikke usannsynlig at også hun strøk med i nevnte epidemi.Dersom detaljer omkring denne urmakeren i New Orleans finnes i etterlatte papirer etter Daniel Cornelius Danielssen, ville jeg være svært interessert i å høre nærmere om dette! Det er for øvrig et tankekors at da faren til Daniel (2:7) og Jens (6:7), Bernt Henrik Fochen Danielsen, døde i 1864, står bl.a. sønnen Jens nevnt i skiftet etter ham. Betyr det at man i Bergen ikke visste at han var død, eller nevnes han pga sine barn hvis navn man kanskje ikke kjente til?En annen slektning, Johan Thee Danielsen Nilsen, var 2. styrmann da han døde 09.08.1905 i Mobile, Alabama — bare 200 km øst for New Orleans. Hans død er funnet under “Diverse sjømannskirker” og han bukket angivelig under pga “Typhus eller malaria”. Her ser man et eksempel på den upresisheten som tidligere hersket når det gjaldt å diagnostisere tropesykdommer. Kanskje også han døde av gul feber?Det tredje tilfellet av gul feber jeg kan varte opp med blant egne x-menninger, er handelsmann Gerhard Heiberg Daae, f. 1862 på Måren og død av gul feber på Madagaskar i 1884. I mars det året, en måned etter at Gerhard var død, skrev «The Madagascar Times» følgende: “The number of Norwegians in Madagascar is greater than people generally suppose. Of missionaries there are upwards of 40. Builders, captains, and merchants, both at Tamatave and Antananarivo, can count several Norwegians among their numbers.” Men vi får også opplyst at “The yellow fever is more severe this year than generally”. Flere norske misjonærer som tok del i koloniseringsbestrebelsene på Madagaskar, døde av gul feber.Den kapteinen som Anne C. Strandslett nevner, er kanskje identisk med den berømmelige Ludvig Larsen som nettopp seilte på Madagaskar og hvis bok «Livet før døden», Kristiania 1894, det tidligere har vært snakk om i dette forumet. Eller var Ludvig Larsen fra Arendal? Lister over navn på båter fins for øvrig på Nettet og kan hjelpe til med identifiseringen. Den båten ovennevnte Johan var styrmann på, sank for øvrig med mann og mus drøyt to år etter hans død, så noe eldre enn 25 år ville han kanskje ikke blitt under noen omstendighet — gul feber eller ikke…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.