[#8041] Finnes bidragslister for 'uekte' barn?

[Gjest Valgjerd Nauta-Fredriksen]

Enke Hellene Jensdatter, Skjeberg fikk barn med gift mann Hendrik Larsen, i 1826. Kan Hendriks navn f.eks. finnes i en 'bidragsliste' eller i en farskapsprotokoll, og hvor kan jeg eventuelt finne disse, (hvis de overhodet består da).

[Gjest Jorunn Olsen]

Til Valgjer Nauta-FredriksenJeg tror ikke det finnes noen bidragslister eller farskapsprotokoll. På den tiden var det ikke noe bidrag å få fra faren han var bare med på selve 'unfangelsen' og hadde senere ikke noe med barnet å gjøre, som regel. Foreldrene betalte en bot til 'staten' etter hvor mange barn de fikk uten å vere giftHilsen Jorunn

[Gjest Ingjerd van Bruggen]

Heisan! Jeg tror heller ikke det finnes noen farskapsprotokoller fra den tiden. Uekte barn hadde heller ikke arverett etter faren før rundt 1917 (husker ikke helt datoen). Det kom en lov da som sa at alle barn skulle arve, ikke bare de som var født i ekteskap. Hilsen Ingjerd :-)

[Gjest Erlend E. Mæhlum]

Jeg mener da å ha lest i ei bygdebok om en i slekta mi som fikk ett uekte barn rundt 1718. Han ble da dømt til å betale barnebidrag, men døde året etter og barna havnet da hos bestefaren som da tok opp på tinget for å få slippe betalingen.

[Gjest Valgjerd Nauta-Fredriksen]

Takk for svar. Jorunn: Hvis foreldrene måtte betale bot til staten, og hvis det var vanlig, ble ikke det notert et sted da?

[Gjest Sigbjørn Sandsmarks]

Enda verre,der var på visse betingelser straff for å få barn utenom ekteskap,soldater gikk fri første gang osv. Kanhende det går å finne slikt i rettsprotokoller. Og så måtte dei stå offentlig skrifte i eller utenfor kirken. Hilsen Sig---

[Gjest Bjørn Davidsen]

Er du ute etter å vite opphavet til denne Henrik? I så fall bør du ta for deg kyrkjebøkene for Skjeberg. Eg ville både ha leita etter ein HL som far til andre born, særleg før 1826, evt. giftarmål - og dessutan sett om eg fann konfirmasjonen til dette barnet. Kan hende det der står noko meir - eller ved eit evt. giftermål til dette barnet. Eit anna håp du kan ha i kyrkjebøkene er om HL og kona flutte til Skjeberg frå ein annan stad. Då kan det hende dei er førde under innflutte - evt. utflutte om dei dro derifrå. Dette kan gje spor å følgje.Så langt eg har sett folketeljingane, er der ingen HL i Skjeberg korkje i 1801 eller 1865. Det kan tyde på at fyren er komen inn til Skjeberg og anten flutt derifrå eller død der.

[Gjest Valgjerd Nauta-Fredriksen]

Jeg er ute etter å finne Hendrik selv. Tror (tror iallfall) jeg har pløyet kirkebøkene for Skjeberg og omliggende steder så godt det lar seg gjøre. Men ingen Hendrik. Ikke født der, ikke som far til andre barn,ikke fadder til noe døpt barn, ikke innflyttet. Et av mine siste (?)halmstrå er en Hendrik, født i Fredrikstad, sønn av skomaker Lars Sundberg. Leter nå etter hans vielse, håper det står med store, tydelige bokstaver i kirkeboka: Far til uekte barn osv. Det k a n jo tenkes ... Men, hvis ikke det finnes noen sikker liste over barnebidrag fra den tid, kan en slik Hendrik finnes i en skatteliste, tror du, Bjørn?

[Gjest Erlend E. Mæhlum]

Lensmannen førte protokoller, og bøter ble det jo ved uekte barn, så kanskje personen du leter etter er notert inn i den? Disse protokollene ligger på statsarkivene, i ditt tilfelle Oslo. Jeg har sett i tilfeller på 1700-tallet folk som fikk barn utenfor ekteskapet i gift tilstand fikk sin formue (boet) opplistet og vurdert og det ble lagt bot ut ifra formuen.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

1 August 1821.Lov angående.Underholdningspenge for Børn,som enten er avlede udenfor Ægteskap,eller hvis Foreldre ere separerede----. Loven gir beskrivelse om underholdningspenger,men ikke om hvor det skulle innføres i protokoll osv. Sig---

[Gjest Valgjerd Nauta-Fredriksen]

Takk for hjelp alle sammen, jeg ser at eventuelle rettsprotokoller iallefall skulle kunne finnes på Statsarkivet, og at der er en bitteliten mulighet for at Hendriks navn finnes der.

[Gjest Per B. Lilje]

Regnskap for mottatte bøter kan finnes i 'Sikt- og sakefallsregister'. Der vil det ofte stå navn på foreldre til uekte barn som har betalt bot for leiermål.En annen kilde er protokollene fra forliksrådene, Forliksprotokollen. Her har jeg i perioden 1800-1850 sett en god del tilfeller der kvinner (eller deres fedre/brødre) har saksøkt barnefedre for å få bidrag til barnets oppfostring.

[Gjest Einar Agersborg]

Amtmannens, nå fylkesmannen, arkiver kan være en mulig kilde. Der finnes noe som heter 'Oppfostringsprotokoller'. Disse inneholder noen bidragssaker. Vet ikke hvor langt tilbake det finnes i andre fylker. For Nordland finnes det opplysninger fra 1853Einar Agersborg

[Gjest Ørjan Karlsen]

Jeg har et tilfelle fra 1872 i Trondheim, der fant jeg i Sør-Trøndelag fylkesmanns arkiv en bidragssak hvor moren til den uekte datteren søker om hjelp til å få oppfostringsbidrag fra barnefaren. Kanskje et særtilfelle, men dog en mulighet.Ørjan Karlsen

[Gjest Jeanette Kleve]

Jeg har selv hatt god nytte av 'Protokoller for farskap og bidrag', vel og merke i Buskerud. Der stod det hvordan saken ble fulgt opp og hvordan det endte (i straff for uteblivelse av bidrag). Opptegnelsene varte i ca. 5 år...Jeanette

[Gjest Valgjerd Nauta-Fredriksen]

Disse er sannsynligvis også å finne i Statsarkivet?