[#8148] Olloff Eilivsen født ca 1494

[Gjest Lill-Reidun Andersen]

Hei. Er det noen som kjenner til denne karen. Han fikk en sønn i 1520, Gunnar Olsen og han døde i 1556. han ble gift i 1552 med en jeg ikke vet hva heter. Gunnar ble døpt, gift og begravet i Eikje, Sigdal i Buskerud. Tror også at Olluff var derifra.Kan noen hjelpe meg med å finne hans kone.Det er også fint om noen hvet hvem Gunnar var gift med. Hilsen Lill.

[Gjest Halvor Aaby]

Jeg veit ikke mer om dette enn det Andreas Mørch har skrevet i Sigdalsboka. Her står det at 'Olloff' Eilivson bytta jord med Gunnar Olloffson i 1556. Olloff fikk da en fjerding rente i Ramstad, mot at Gunnar fikk 4 lispund i Eikje og 1 lispund i Langerud. Det ser litt rart ut at Olloff skulle bytte jord med sønnen sin, men kanskje ikke helt umulig. Det står ikke noe i Sigdalsboka om de var far og sønn. Det kom en Eiliv på Ramstad etter Olloff. Det kan være sønnen hans. Konene til Gunnar og Olloff står ikke nevnt, og er sannsynligvis umulig å finne.Hilsen Halvor (med slekt fra Eikje).

[Gjest Lill-Reidun Andersen]

Hei Halvor. Dette var artig å få vite.Jeg hadde ikke noe tro på å finne noen av konene, men et lite håp var jo tilstede. Dette er vel så langt tilbake i tid så jeg får være glad jeg har kommet så langt. Takk skal du ha. Hilsen Lill.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det er vel mer sannsynlig at de var fettere, En Gunnar har en sonn eller datter med sønn Oloff som makeskifter? med Gunnar Oloffson, sannsynligvis sønnesønn av Gunnar. Dersom du bruker O Ryghs oversikt over norske gårdsnavn og Dilomatarium Novegicum (Se linker) kan det være at det finnes flere opplysninger om denne gården. Du kan dersom gården har vært nevnt i DN og du bruker alle de henvisninger som måtte finnes, havne på en artig rundtur.

[Gjest Lill-Reidun Andersen]

Hei Kristian.Takk for opplysningene. Bare det å ha kommet så langt tilbake er for meg kjemprbra så jeg tviler på om jeg kommer videre. Hilsen Lill

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lill-Reidun,Når det gjelder våre forfedre som har levd i en tid før kirkebøker fantes, nytter det ikke å operere med nøyaktige årstall for fødsler eller dødsfall. Hvordan vet man at den nevnte Ola Eilivsson skal være født ca. 1494 og ikke f.eks. 1496? På samme måte: Hvordan hevde at Gunnar Olsson skal være født 1520 og at han skal ha dødd 1556? Sistnevnte er jo ikke særlig sannsynlig om han faktisk er nevnt i live dette år jfr omtalte makeskiftebrev.Jeg har ikke evnet å finne det nevnte makeskiftet i Diplomatariet på nett (bind I-XXI). Ei heller finner jeg noen referanse via nettversjonen til Oluf Ryghs Norske Gaardnavne.I tillegg ser jeg at de nevnte personer mangler i Tore Vigerust store prosopografiske oversikt 'Folk i Modum og Tverrdalene (Sigdal, Eggedal og Krødsherad) 1250-1600', som er å finne under katalogen 'Kilder og artikler' på Norsk Slektshistorisk ForeningDet hadde derfor vært hyggelig å få opplyst kilden til de opplysninger som er gitt (utrykt diplom?), eller Mørchs tekst fra Sigdalsboka gjengitt ordrett med litteraturreferanse.mvh Are

[Gjest Lill-Reidun Andersen]

Hei Are. Jeg fant opplysninger om Ollof på Family serch. Som du sikkert har forstått så er jeg ikke så dreven i slektgranskning, men jeg prøver da. Jeg tar ingenting for sikkert før jeg har sjekket flere muligheter, men det er jo rart at du ikke har funnet han da Halvor skriver at han er nevnt i Sigdalboka. Hilsen Lill.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Are kan sikkert finne disse personene i Sigdalsboka, men det han etterlyser er selve primærkildene i denne saken. Det må vel først og fremst være det omtalte makeskiftet i 1556.Generelt bør man være litt skeptisk til informasjon fra Family Search. Informasjonen er grei å bruke som en pekepinn, men det spørs nok om ikke disse amerikanerne (eller hvem det enn er som har bidratt med opplysninger) ofte overtolker kildene litt. Et godt eksempel er det når du har funnet at 'Gunnar ble døpt, gift og begravet i Eikje, Sigdal i Buskerud', for det vil vi aldri få vite ettersom vi ikke har kirkebøker fra 1500-tallet.Det samme gjelder årstall. Dersom vi kun har makeskiftet fra 1556 å forholde oss til, vet vi kun at personene som makeskifter er døde etter 1556,og at var myndige i 1556, dvs født før1531 (er ikke helt sikker på om myndighetsalderen virkelig var 25 år på den tida, men prinsippet blir det samme).Uansett skal du ha lykke til videre!

[Gjest Lill-Reidun Andersen]

Hei Kristian. Nei, å stole på opplysninger fra Family search er nok ikke så lurt. Min mormor ble født i 1890, men står oppført med fødselsår 1892. Min mening er at mye av opplysningene kan komme fra forskjellige bygdebøker. Har slekta holdt seg til samme sted i generasjoner så er det lettere å finne aner tilbake til 1500-1600-tallet. Min manns aner tilbake til 1590 fant jeg i bygdeboka, men mine aner er det verre med. De har hoppet fra land til land og over hele Norge. Selv er jeg født i Oslo og 3 generasjoner tilbake, men så er det slutt på det, derfor blir det jo litt spennende og tidkrevende. Hilsen Lill

[Gjest Are S. Gustavsen]

Lill-Reidun og Kristian,Ja, det var i grunn primækildene jeg lurte på, og da spesielt kilden til viten om dette makeskiftet i 1556. Og siden jeg ikke har tilgang på bygdebøkene for Sigdal og Eggedal, kunne det jo hjelpe om noen har aneldning til å sitere det aktuelle tekststedet. Når det gjelder Family Search, og forsåvidt all annen databasebehandling av årstall, så blir dette som oftest villedende i tiden før vi har kirkebøker å støtte oss til.Dette vil i praksis si at henimot all informasjon om absolutte fødsels- og dødsår for personer nevnt i middelalder og tidlig nytid fram mot år 1700, funnet i slike databaser, bidrar til å spre feilinformasjon. Selvfølgelig finnes det unntak, men dette gjelder de få tilfeller hvor absolutte tall har direkte kildebelegg (så som i enkeltdokument og tidlige kirkebøker). Følgelig er svært mange slektsforskerprogram og ulike databaser uegnet når man kommer fram til kildefattige perioder. Til dette med myndighetsalder: Fra introduksjon av Magnus Lagabøtes landslov 1274 og frem til 1619 var myndighetsalderen 20 år. Deretter var den 25 år (18 år i forbindelse med enkelte private diposisjoner). Endringen til 21 år mener jeg kom først i 1869, men dette skal jeg sjekke opp. mvh Are

[Gjest Terje Hatvik]

I 1814 vart stemmerettsalderen i Noreg fastsett til 25 år, i 1920 til 23 år og i 1946 vart han senka til 21. Neste endring kom 21 år seinare, i 1967. Då blei aldersgrensa fastsett til 20 år. Og i 1978 vart grensa senka til det ho enno er, nemleg 18 år.Mvh., Terje

[Gjest Are S. Gustavsen]

Terje m. fl.,Myndighetsalder, eller lagalder, ble senket fra 25 år til 21 år ved lov av 27. mars 1869 (Norsk Historisk Leksikon, J. W. Cappelen 1974, s. 185 (NHL)). Dette med eventuelle divergenser mellom myndighetsalder og stemmerettsalder er forhold som forsåvidt ligger utenfor hva vi begynte å diskutere her, nemlig myndighetsalder på 1500-tallet (eg. 1556). At konger kunne ble 'vedtatt' myndige før sin egentlige myndighetsalder etter loven er heller ikke så oppsiktsvekkende. Det er jo i utgangspunktet kongen er lovgiver. Ellers har jeg også sansen for en annen opplysning som er tatt med i NHL, nemlig bestemmelsen fra 1280 om at enker og enkemenn under 20 år kunne regnes for myndige. Dette er vel noe som sjelden forekommer i det moderne Norge. mvh Are

[Gjest Halvor Aaby]

Det har tatt litt lang tid før jeg fikk svart på innlegget fra Are, bl. a. fordi jeg fikk feilmelding når jeg skulle skrive.I Sigdalsboka har ikke Mørch angitt noen kilde til opplyninga om makeskiftet mellom Olloff og Gunnar. Jeg regner at den mest sannsynlig er tatt fra et brev på Eikje som Mørch leste i samband med arbeidet med bøkene. Tidligere i teksten har han nevnt et diplom fra 1407 som 'er på Eikje i avskrift'. Dette diplomet, og andre ting som har med Eikje å gjøre, har Thorsten Eken greidd ut om 'i Mål og Minne 1948 s. 28 flg., og 1950 s. 144 flg.' I Sigdal finnes det mange gamle gårdsarkiv. På heimgården min, Kvisle, er det f. eks. oppbevart brev fra 1600-tallet. Jeg mener at Mørch så gjennom disse breva da han arbeidde med bøkene. For øvrig har Mørch i alt 19 kildehenvisninger i noter når det gjelder Ekje. I tillegg har han noen henvisninger i teksten.Opplysninga om makeskiftet mellom Olloff og Gunnar har jeg gjengitt praktisk talt ordrett, men i neste setning i boka står det at 'Gunnar løyste den retten Olloff hadde til alle øydegardene - som lå under Eikje - med et sengeklede verd en daler.' Videre står det at Gunnar Eikje var lagrettemann i 1582, altså 26 år etter at makeskiftet fant sted. Narve, sønn av Gunnar, var med og skreiv under hyllingsbrevet til kongen i 1591. Narve Gunnarsen hadde barna: 1. Eiliv, var på Eikje, 2. Knut Narvesen på Berg i Norderhov, 3. Asle, var på Strand, sia på Kopseng. Asle har svært mange etterkommere. Med hilsen Halvor.

[Gjest Halvor Aaby]

Det har tatt litt lang tid før jeg fikk svart på innlegget fra Are, bl. a. fordi jeg fikk feilmelding når jeg skulle skrive.I Sigdalsboka har ikke Mørch angitt noen kilde til opplyninga om makeskiftet mellom Olloff og Gunnar. Jeg regner at den mest sannsynlig er tatt fra et brev på Eikje, og som Mørch leste i samband med arbeidet med bøkene. Tidligere i teksten har han nevnt et diplom fra 1407 som 'er på Eikje i avskrift'. Dette diplomet, og andre ting som har med Eikje å gjøre, har Thorsten Eken greidd ut om 'i Mål og Minne 1948 s. 28 flg., og 1950 s. 144 flg.' I Sigdal finnes det mange gamle gårdsarkiv. På heimgården min, Kvisle, er det f. eks. oppbevart brev fra 1600-tallet. Jeg mener at Mørch så gjennom disse breva da han arbeidde med bøkene. For øvrig har Mørch i alt 19 kildehenvisninger i noter når det gjelder Eikje. I tillegg har han noen henvisninger i teksten.Opplysninga om makeskiftet mellom Olloff og Gunnar har jeg gjengitt praktisk talt ordrett, men i neste setning i boka står det at 'Gunnar løyste den retten Olloff hadde til alle øydegardene - som lå under Eikje - med et sengeklede verd en daler.' Videre står det at Gunnar Eikje var lagrettemann i 1582, altså 26 år etter at makeskiftet fant sted. Narve, sønn av Gunnar, var med og skreiv under hyllingsbrevet til kongen i 1591. Narve Gunnarsen hadde barna: 1. Eiliv, var på Eikje, 2. Knut Narvesen på Berg i Norderhov, 3. Asle, var på Strand, sia på Kopseng. Asle har svært mange etterkommere. Med hilsen Halvor.

[Gjest Lill-Reidun Andersen]

Hei Halvor. Takk for opplysningene. Hilsen Lill.