[#8763] Gamle lover

[Gjest Tore Turøy]

Frå tingboka frå Nordhordland i 1651 og1655 fann eg ei sak som verserte og der to personar vart dømde til døden og henretta for blodskam.Alt det er greit, men i kjølvatnet var det ein bonde på Stien på Askøy som vart dømt for å ha husa kvinna som var involvert. Dommen som han fekk for det, er litt kryptisk for meg.Det står: For dette ble Niels Stien tilfunden etter Loven M. B. 6. Cap. For første Natt, Anden Natt og for Tre Netter, at bøte til Kong. Ma.Er det nokon lovkunnige som veit kva denne dommen gjekk ut på. Kan det være så enkelt at han vart dømd til tre dagar på vatn og brød?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Er ikke meir lovkynding enn dei fleste men meiner at bøte tilKongen betyr at han måtte betale bøter. Sjå under 'Nyttige lenker' og videre på Kriminalhistoriske----. Der er Chr 4 Norske lovbok 1604. MVH Sig---

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Det betyr at han for den første natten han huset kvinnen må bøte med 1 mark sølv, for den andre natten må han bøte med to mark sølv, og etter tre netter må han bøte med åtte ørtuger og tretten mark sølv. Årsaken er at kvinnen var fredløs, og forutsetningen for bøtene var at kvinnen var lyst fredløs i samme fylke.Du finner loven i bok III Mandhelgebolk, kap. 6 her:http://www.hf.uio.no/PNH/chr4web/chr4innhold.htmlSissil

[Gjest Tore Turøy]

Takker for raskt svar. Det er nesten utruleg kor mykje god hjelp og interessante opplysningar ein kan få ut av dette ”nettet”.Eit lite tilleggsspørsmål. Denne kvinna vart husa av bonden i eit og eit halvt år. Men bonden vart straffa og bøtlagd for berre tre netter. Har eg forstått det rett?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Det ser ut til å være rett. Loven gir ingen tilleggsstraff for å skjule fredløse utover 3 dager, og dermed kunne han heller ikke dømmes. Intensjonen med loven var vel helst å skremme folk fra å skjule fredløse - ikke 'knuse' dem dersom de gjorde det. Boten han fikk er jo temmelig stor, men sikkert ikke større enn at han klarer å betale den.Det er jo vesentlig forskjell på satsene de første dagene og den tredje dagen. Hvis man skal spekulere i hva som ligger til grunn for 3-dagers bøtesats, ville jeg sagt at det sannsynligvis er gitt rom for å ta en beslutning de to første dagene. Det var ikke alltid så lett å komme fra for å få gitt beskjed videre. Dessuten var det vel kun de nærmeste som fikk opphold selv om de var fredløse. Etter 3 dager har man på en måte tatt en beslutning om at dette skal vedvare, og har 'bevisst' begått lovbrudd - derfor den høye boten. Men dette er altså bare mine tanker rundt dette.Sissil

[Gjest Tore Turøy]

SissilTakk for svaret Sissil. Maksimumsstraffa var nok 3-dagers (netter) bøtesats, så da var det vel ikkje heimel til å ileggje strengare straff. Ut frå ordlyden så tyder det på at bota vart summert, slik at han fekk bot både for 1, 2 og 3 netter.Det at ho oppheldt seg i løynd i eit og halvt år på same staden, tyder på at sympatien var på den fredlause si side og ikkje på øvrigheita si. Totalt var ho på rømmen i fire år og truleg var det slekt og vener som løynde ho.Sjølv om dei to som vart dømde ikkje var direkte i slekt, så vart dei begge dømd til døden for blodskam. Som det står i tingboka så vart ho dømd for ”å ha ligget i legemlig beblandelse med sin salige (avdøde) søsters mann og avlet barn med ham”. Dei var altså svoger og svigerinne. Men også svogerskap vart rekna som nært slektskap på den tid.Tore

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Da jeg for mangfoldige år siden studerte filologi, skrev vi særoppgave om en dramatisering av et lignende tilfelle fra 1600-tallet. Denne kvinnen var på rømmen helt til 60-årsalderen, da hun til slutt meldte seg og fikk straffen fullbyrdet. Historien skjedde på Åmli i Aust-Agder, og den fascinerte meg såpass mye at jeg den dag i dag tenker på den hver gang jeg hører navnet Åmli.Jeg har også vært borti et tilfelle i Nord-Trøndelag fra 1700-tallet, hvor presten tegnet et tykt kors ved siden av navnet til den 23 år gamle kvinnen som fikk barn med sin stefar. I tiden etterpå refser han kvinnene som kommer for tidlig til introduksjon - noe han verken gjør i tiden før eller etter denne hendelsen. Det virker som om han bebreider seg selv for at han ikke har holdt sognebarna fri for synder. Ihvertfall er det ingen tvil om at han er merket av episoden.Og hvor mange nordmenn var det ikke som skjulte folk under krigen? Tror nok at de fleste mennesker er villig til å gå på kanten av loven hvis de kan redde et medmedmenneske....Sissil