Gå til innhold
Arkivverket

[#8767] Slekta fra From i Sandar


Gjest Tom Askerøi
 Del

Recommended Posts

Gjest Tom Askerøi

A E Hedem skriver i NST XV 4 s.299: 'I 1443 sitter Thorgeir Helgesson på (gården) From; fra ham og hans hustru Helga Haraldsdatter kan ætten følges opp til våre dager.Er det noen som kjenner til dette og evt kan fortelle meg hvor jeg kan finne denne slekten?(Det dreier seg om ætlinger av 'Olav til Tom' i Råde, gjør det ikke?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjell Håkestad

Hei Tom!Du finner slekten omtalt i Lorens Bergs - Sandeherred En Bygdebok, utgitt i 1918. Her finner du fyldig omtale av From ætten. Det dreier seg altså om Sandar (Sandeherred) nå Sandefjord i Vestfold.Med hilsen Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Tom:Etter det jeg husker har ikke Hedem bevist (har ikke artikkelen til Hedem foran meg i øyeblikket) at det skal være noen forbindelse mellom den eldste ætten på From på 1300- og 1400-tallet og den Tjøstulv From som av Lorens Berg er oppført som eldste stamfar til ætten på Nordre From (Sandeherred 1918, s. 440).Berg har anført: 'Tjøstolv levde paa Nordre From i 1500-tallet, var sandsynligvis bruker ca. 1540-80. Han eide hele Nordre From med Flataaker og Stange til, dessuten Kiste i Slemdal. Navneskikken peker mot at han har røtter i middelalderens From-æt.[fotnote 2]'Omtalen av Tjøsulv er meget omtrentlig, og Bergs kilde til viten om ham, er et arveforlik fra 1679, hvor Tjøstulvs fem sønner og ene datter skifter forskjellig jordegods seg i mellom.Hadde Berg benyttet seg av Tønsberg prestearkivs dokumenter, som ble innlånt til Riksarkivet først i 1954, hadde han oppdaget at Tjøstulv er nevnt i årene 1566-1579, dog uten at han oppføres med noe patronymikon.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Neida, Are. Mitt sitat er riktig. Han bare sier at parets etterslekt kan følges opp mot vår tid. Ikkeno' om hvor.Siden artikkelen handlet om en Oslo/Østlandsslekt på 1300-tallet skulle det ikke forundre meg om 'sitter på' mer betyr EIER enn bo/drive. De gamle dokumentene omtaler jo oftest eierforhold...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Jeg kan for så vidt ikke se at Are har tiltalt deg for ikke å sitere riktig. Men det er i og for seg ikke poenget.Uttrykket sitter på, slik jeg har sett det brukt i slektshistorisk litteratur, betyr slett ikke alltid at det er snakk om eierskap.Nå er det nok likevel slik at personene som nevnes 1443 har eid From og Stange, for det har vi belegg for at forfedrene gjorde på slutten av 1300-tallet, og dessuten eide Tjøstolv på From disse gårdene fram til sin død, som må ha inntruffet på 1580-tallet.Nettopp eiendommene, og også noe navnebruk, gjør det svært sannsynlig at Tjøstolv var etterkommer av menneskene som er kjent på From fram til første halvdel av 1400-tallet. Men å følge ætten opp til våre dager kan vi ikke, simpelthen fordi vi ikke har kilder som forteller noe om perioden ca. 1450-1550.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Uff-da, Kristian.Jeg er egentlig mer interessert i å finne denne slekta som Hedem skriver om enn å diskutere ordlyd og form. Men for sikkerhets skyld: Jeg ga Are rett og bekreftet at mitt sitat var korrekt - Hedem skriver ganske riktig ikke det Are synes å huske at han ikke skrev.Og når det gjelder hvem diplomene omhandler så synes jeg du skal lese setningen min en gang til - jeg antyder svært forsiktig at diplomene kanskje oftest - og DET er vel noe ganske annet enn at jeg påstår at de ALLTID?Men tilbake til slekta. Ingen har påstått at vi kan følge slekta fra 1445 til våre dager på From. Men en yngre sønn eller datter enn odelsgutten/jenta kan vel ha etterkommere som vi kan følge, slik Hedem påstår at vi kan. Hans arbeider virker ellers svært seriøse og gjennomarbeidete og jeg har vondt for å tro at han skulle slenge ut en slik påstand uten dekning for det. Jeg regnet i grunnen med at han siktet til en artikkel eller bok som begynner/slutter ved dette paret.:-)))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

OK, Tom. Når jeg leser og skriver innlegg i pausene mellom forelesningene er det kanskje ikke alt som rekker å synke helt inn.Uansett, en kikk i artikkelregisteret til NST gjorde at jeg vet hva Hedem henviser til. Han utga nemlig selv ei bok som heter Middelalderens Fraunætter (eller noe i den dur) der han først tar for seg en dypere diskusjon av From i tiåra før og etter år 1400. Dette ser,sålangt jeg kan vurdere det, pålitelig ut, selv om noen forbindelse til Oslo ikke bevises, så vidt jeg husker.Siste del av boka tar for seg tida opp mot den kjente Tjøstolv på 1500-tallet, og - dessverre - her har Hedem ingen kilder å støtte seg på. Personnavnene han bruker er konstruerte og hviler på oppkallingsregler i 3-4 generasjoner. Det var dette jeg siktet til da jeg skrev at vi ikke kan følge slekta fram til våre dager, selv om jeg føler meg nokså overbevist om at Tjøstolv var beslektet med personene i 1443. Problemet er bare at vi ikke vet hvordan; ikke kjenner vi navn fra kildene, og ikke vet om det er en rett nedadstigende linje. Som du selv skriver; det kan være snakk om linjer gjennom søsken eller andre utarvinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Tom:Her må det være en misforståelse. Jeg betviler ikke at du har sitert riktig. Jeg sier bare at; når Hedem hevder at slekten på From på 1300- og 1400-tallet kan følges opp til våre dager, så har han ikke belegg for å si dette. En slik forbindelse er ikke bevist.Men når du sier at du ' har vondt for å tro at han skulle slenge ut en slik påstand uten dekning', må jeg si meg uenig med din oppfattelse. Uansett hvor velskrevet en artikkel kan være, så er det forskjell på tro og viten.Hedem mangler mange generasjoner mellom Torgeir Helgesson og Helga Haraldsdotter i 1443 og Tjøstulv From på slutten av 1500-tallet. Og dette gapet på 100-150 kan ikke fylles alene av antakelser basert på mulig oppkalling. Ergo baserer Hedem seg på tro og ikke på viten.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Boka til Hedem heter Middelalderens Fraun-ætter i Sandar og ble utgitt i 1952. Den er på drøyt 50 sider og finnes på Nasjonalbiblioteket i Oslo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.