[#8837] Hva er Blokmgr og Blækmaker?

[Gjest Adele Goa]

Min slektning 1875 FT Rogaland/Haugesund/1ste Langgade 38 - Lars Larsen er 'Blokmgr'. Og på Døde i Haguesund 1904-1930 - Lars Larsen 'g. forhv. blækmaker'. Jeg ikke finne Blokmgr., Blokmagersvend ellers Blækmaker i DAs Ordlista ellers i min ordbok. Kan noen fortelle meg hva det er i bokmål og i englesk? Takk på forhånd

[Gjest Else Reither]

Jeg TROR (men er ikke helt sikker) at en blokkmaker var en som laget taljer, dvs. slike som en lar tauverket løpe igjennom når en skal heise noe tungt (som seil eller varer) opp eller ned.I min 'Funk & Wagnalls Standard Dictionary' står 'block and tackle - a set of pulley blocks and ropes for pulling and hoisting'. Jeg tror det er slike 'blocks' det er snakk om. 'Blækmaker' er nok en skrivefeil for 'blokmaker/blokmager'. ('Blockmaker' på engelsk?)(Og hvis dette er fullstendig feil håper jeg noe arresterer meg!) :o)

[Gjest Jon Torp]

Else, du har rett !

[Gjest Arne Solås]

En 'Blækmaker' - var ikke det en blikkenslager,da? Er ikke 100% sikker, men om det er rett, så er det jo snakk om to yrkestitler.Mvh. Arne.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Forskjellen mellom Blok(k) og Blæk var vel ikke så stor?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Vyrde Kristian!Eg veit ikkje kven av dei to yrkesgruppene som ville blitt mest fornærma av innlegget ditt. Men eg trur det ville vore dei med 'o' i yrkesnamnet. Dei som laga blokker til taljer (m.a. til seglskip) sto nok eit hakk høgre på rangstigen enn dei som arbeidde med blæk/blikk - den gongen.

[Gjest Adele Goa]

Tusen takk for din vennlig hjelpe. Nu har noen slekt der borte fortalte meg at Lars Larsen arbeidde med skip. Derfor jeg skal bruke blokmaker/blokmager i min kilder. Det er helt nytt ord for meg i norsk. Og det er alltid godt å lære mer norsk.

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg er slett ikkje sikker på blækmager er det same blikkenslager; blikkenslager var eit vel innarbeidd term som eg ikkje kan sjå at nokon skulle koma til å bruka eit anna namn for yrkesgruppa. Sjølsagt kan det vera feilskrift for blokmager, men kan det ikkje også vera blekkmakar; ein som lagar blekk? Slik fanst og.I 1865 er det berre ein som er oppført med eit slikt yrke, han finst i Christiania, heiter H. Tønsberg, er 21 år og er fødd i Bergen. Det er truleg son til forleggjaren Chr. Tønsberg som så vidt eg viet m.a. arbeidde på eit trykkeri. At han då laga blekk er ikkje usansynleg, blekk og trykksverte ligg vel ikkje langt frå kvarandre. Han budde som losjerande i eit hus der det også losjerte ein blikkenslager. At Tønsberg då skulle bli kalla noko anna om han var blikkenslagar er urimeleg. Så eg ville gå ut frå at blæmager er det same som blekkmakar.

[Gjest Åse Killingrød]

I FT 1900 står det oppført en Ludvig Tønnesen i Sogndal,Sogn og fjordane. Hans yrke er blækmager, og jeg vet med bestemthet at han var det samme som blikkenslager eller blikkmaker. Dette var jo også et vanlig yrke blandt omstreiferne.

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg har også sett folk som står oppført som blækmager, sjøl om dei er blikkenslagarar. Men mitt poeng er at det treng ikkje gjelda alle, og eg tvilar sterkt på at det gjeld unge Tønsberg, Henning om eg ikkje hugsar feil. Og det er svært uvanleg at nokon står oppført som blækmager, medan blikkenslagarar finst det flust av.

[Gjest Arne Solås]

Ja, jeg var selv svært overrasket over å se hvor få som ble benevnt 'blækmaker'. Jeg var derfor også inne på tanken om at dette kunne være en som jobbet med å fremstille (skrive)blekk, eller kanskje en som var med i produksjonen av blikk-plater.Men da jeg ved et oppslag i Norsk Hist. Leks. på yrkesbetegnelsen 'blikkenslager' så at også der sto skrevet 'Blikkenslager el. blikkmaker' (og blækk og blikk brukes jo om hverandre), så følte jeg meg på temmelig trygg grunn da jeg skrev mitt forrige innlegg. Men rart er det at betegnelsen finnes så lite brukt i folketellingene.Mvh. Arne

[Gjest Terje Hatvik]

Kanskje nokon burde retta dette spørsmålet til ein av dei som enno tilhøyrer dette faget?Eg går ut frå at ein med meisterbrev somm blikkenslagar også veit eindel om historia til det yrket/den profesjonen vedkomande har som levebrød? Eller kva trur de??Dersom det finst eit laug eller noko liknande for dette faget (som det til dømes er for gullsmedar, murarar og kokkar), så finst det vel òg ein 'oldermann' som kan svara på det meste om yrkesgruppa si -?Mvh., Terje (ikkje blikkenslager)

[Gjest Arne Solås]

Jeg har ikke forespurt noen av dem du nevner, Terje, men i bokhyllen har jeg stående to bind av 'Norges Håndverkere' hvor også blikkenslagerne er omtalt. Jeg kan jo sitere det som står skrevet om dem, da det kanskje kan ha allmenn interesse:'Blikkenslagere eller blikkmakerne, som de ofte blev kalt dukker op i våre byer omkring 1650. Til å begynne med var det beskjedne kår i faget. I Christiania var det aldri mer enn en mester ad gangen i tiden før 1800, og det var ikke bedre i de andre byer. I Trondhjem fikk således A. Weissen kgl. bevilling til å være alene om å selge blikkarbeider i byen i 1701, og slike privilegier var som regel begrunnet med at mere enn en mann kunde ikke leve av faget. Kom der flere blev det sveltihjel for alle.Blikkenslagerne har måttet kjempe sig frem til den stilling de har. Til å begynne med var det lite behov for dem. Bygningsarbeidet spilte ingen rolle i fagets første dager, kjøkkentøiet blev laget av kandestøperne og kobberslagerne, og bøkkerne laget vassbøtter og stamper. Derfor er det ikke lett å få tak i hvad de første blikkenslagere syslet med, men vi tør gå ut fra at det var mindre artikler som de oparbeidet og solgte.I Danmark fans det spesielle lyktemakere, men det er tvilsomt om det har vært slike i Norge. I 1667 er det likevel en mann som bodde i Vaterland ved Christiania som forteller at han var blikkarbeider og laget lykter. Men folk brydde seg ikke om hans produkter, så han hadde vanskelig for å slå sig igjennem. Efter dette tør vi tro at blikkenslagerne har laget lykter fra første stund, men selv på dette felt har de hatt vanskeligheter. Folk brukte nemlig sjålykter, og dem kunde de lage selv uten pengeutlegg.Efter 1800 begynte faget å vokse. Dets produkter blev efter hvert innarbeidet, og faget gikk også over i bondehåndverket slik at vi bl. a. fikk flere blikkenslagere på Toten, og deres produkter blev solgt på markeder og av omreisende handelskarer. Dette virket til å gjøre blikkarbeidene kjent og skattet, og det har neppe vært til skade for byhåndverkerne.Efter hvert som blikkenslagerne gikk frem, gikk kobberslagerne tilbake. Men blikkenslagerne har også fått føle konkurransen fra nye produkter som er kastet ut på markedet. Vi kan bare nevne et slikt eksempel at vi fikk emaljerte kjeler og kasseroller. Og til slutt kom aluminiumet som har innsnevret fagets virksomhetsområde.Til gjengjeld har bygningsarbeidet fått større betydning enn før, og det er hovednerven for faget idag.Det er ennu mange dunkle punkter i blikkenslagernes historie, men det vi vet om dem er fengslende nok. Da de første utøvere i faget dukket op, følte folk ikke noe behov for dem, og idag kan vi vanskelig greie oss dem foruten.' - Sitat slutt.Kilde: Side 13 i en artikkel skrevet av konservator Hilmar Stigum; 'Litt om de enkelte Håndverksfag', inntatt i 'Norges Håndverkere' bind 1, - hovedredaktør Victor Prydz, Dreyers forlag 1938.Jeg ser at de også her, i likhet med Norsk Historisk Leksikon, nærmest likestilles benevnelsen blikkenslager med blikkmaker, så at sistnevnte tidligere må ha vært velkjent og mye brukt, det kan det vel ikke herske noen tvil om. Kanskje var det slik at benevnelsen 'blekkmaker' mest ble brukt i dagligtale - og gjerne noe i retning av et 'slang'-ord, mens man i skrift som oftest benyttet 'blikkenslager'. Ikke vet jeg.:-)Mvh. Arne.