[#8973] Smidt / Unrow - og hva var en kausjonist i 1670?

[Gjest Tom Askerøi]

Iflg NST XXI hefte 2 s97 kausjonerte Christiania-kjøpmannen Jochum Tønnesen Unrow for Christen Hansen Smidt da sistnevnte ble foged i Gudbrandsdalen i 1670.Betydde det å kausjonere for noen det samme i 1670 som i dag - å garantere for den annens gjeld? Og i så fall - hvem kausjonerte for hverandre? Kan man av det se en nær forbindelse? Slekt, inngifte eller ‘bare’ business? Godt naboskap?Og kjenner noen til eventuell forbindelse mellom de to nevnte herrer?

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Hei Tom.Det var vel slik at både konge og kirke solgte embeter, og det kan vel være kausjon for rett oppgjør for dette det gjaldt.Kristian

[Gjest Tom Askerøi]

Kan jeg tolke ditt svar dithen at kausjonering betydde det samme i 1670 som idag?Men HVORFOR tok man sjansen på å innestå for en annens forpliktelser? Det er jo en ganske 'dristig' sjanse å ta - man kan jo selv bli sittende igjen med regningen. Ville DU kausjonere for MEG?Unrow må jo ha kjent (for å si det mildt) Smidt. Og enten stolt 100 % på ham, eller har han sikret en datter/søster/tante eller en fjernere slektning? Eller var det fordi de var business partnere?Det må jo ha vært en forbindelse mellom herrene eller deres familier...?

[Gjest Tom Askerøi]

P.S.De nevnte herrers svigerfedre, Lauritz Boyesen (far til Unrows kone Karen Lauritzdatter Riis), og Jens Povelsen(far til Smidts kone Else Jensdatter Plade) står oppført RETT ETTER HVERANDRE i gårdmanntallet for Christiania 14-16. august 1661.Fra andre kilder vet jeg at Plade bodde i den såkalte 'Stattholdergården', Rådhusgata 11, og Lauritz har vel da bodd vegg-i-vegg eller tvers over gaten??Men skattegrunnlaget er ganske forskjellig, Jens 2600 rdl og Lauritz 300...

[Gjest Carsten A Berg]

Kausjon kommer fra det latinske cautio = forpliktelse, og knyttes allerede i romerretten til handlinger som økte sikkerheten for en fordring (Store Norske Leksikion). Cautio kunne ytes ved forløfte, pant, gjeldsbrev, ed osv., og i slik utvidet betydning ble ordet brukt i eldre norsk lovgivning - f.eks. Christian 5s Norske Lov. Det omfattes altså OGSÅ slikt som ordinær pantsettelse, uten at en kausjonist var innblandet.Senere snevres betydningen inn til å gjelde en person (kausjonist) som stiller seg ansvarlig for en annens forpliktelse, og i lovgivningen forekommer det bare i denne snevrere betydning fra begynnelen av 1700-tallet. Da er det også denne snevre betydningen som gjelder i daglig språkbruk.Uansett gjelder altså kausjon noe som øker långivers sikkerhet, og i og med at det står at Christiania-kjøpmannen Jochum Tønnesen Unrow kausjonerte for Christen Hansen Smidt da sistnevnte ble fogd, ser det det vel ut til at det er den moderne, snevre formen av ordet som gjelder i ditt tilfelle fra 1670.Jeg vil tro det er det samme ordet - det latinske cautio - vi finner igjen i moderne engelsk, hvor det har fått en litt endret betydning, men likevel i samme 'familie' hva ordets innhold angår: Caution = Forsiktig. Forpliktelse og forsiktighet er jo begreper som henger i hop - eller i alle fall bør gjøre det.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Fiffig liten sak: Den mindre velstående kausjonerer for den (øyensynlig) mer velstående familie. Nå kan jo kausjonen også være en sikkkerhet for at fogden kom med rett oppgjør i tillegg og jeg ville vel anta at det kunne være et visst slektskapsforhold/foretningsmessig samarbeide. Jeg kommer i hug futen på Nedenes som på 1600-tallet underslo 30000 riksdaler av kongens penger og måtte 'arbeide' inn gjelden ved skipsbygging til kongens flåte, så det var jo penger i omløp i futeriet. Et annet kausjons/sikkerhetsforhold er ved eiendomshandler. Jeg har funnet eksempler på handler (ikke makeskifter) hvor første og siste og alle mellomliggende betalinger er erlagt, men tiltross for det stilles det sikkerhet i andre av kjøperens gårder.

[Gjest Magne Godberg]

Hei, Tom!Jeg kjenner ikke nå til en forbindelse mellom disse to herrer, men jeg er en av Unrows etterkommere. Gjelder det samme deg? Uansett er det mer om Unrow i NST Bind XXIX, hefte 2, (1983)fra s. 136

[Gjest Per Nermo]

Såvidt jeg vet levde Jochum Rønnessen Unrow i tidsrommet 1653-1694. Kunne han virkelig signere en rettsgyldig kausjon som 17-åring (i 1670) ?Kjennes slektsforholdet mellom Jens Povelsen Plade og 'resten' av Plathe'ne , f.eks, Berendt Platt (1620-1689), gullsmed og stadskaptein i Christiania (og far til Hans Plathe (1654-1723), sogneprest i Borre, og Johan Plathe (1657-1719), sogneprest i Enebakk) ?(Nevnte Berendt er nevnet som mulig sønn av kannik i Oslo, Hans (Johannis) Anderssøn Vincke (Plate) død 1625 og dermed bror av Claus Hanssøn Bergh. Hans (Johannis) var g.m. Barbara, datter av kannik i Oslo, Claus Frantzen Bergh (1547-1614).

[Gjest Tom Askerøi]

Til Magne Godheim:Jeg har 'dobbel' interesse i spørsmålet da kona nedstammer fra Unrow og jeg fra Smidt...Til Per Nermo:Jeg har samme levetid for Jochum Tønnesen Unrow, så de spørs nok om ikke artikkelforfatteren har vært litt for rask til å fastslå at den i teksten nevnte Jochum Tønnesen er den samme som Jochum Tønnesen Unrow???Jeg har ikke funnet noe om en tilknytning melleom Plade'ne og Berenth Platt (skjønt jeg HAR lett), men kanskje noen andre kjenner til dette?

[Gjest Petter F. Vennemoe]

Jochum Tønnesen er å finne innført døpt 12.08.1653 i Christiania. Kjenner noen til om han hadde en datter Kirsten, som i så fall trolig ville vært oppkallt etter hans ektefelle nr.2 Kirsten Nielsdatter Muus, som ble begravet i Trøgstad 11.09.1677, bare noen måneder etter å ha giftet seg?Petter

[Gjest Tom Askerøi]

Den gode Jochum var vel gift 3 ganger - og Kirsten Nielsdatter Muus var da den første kona? (hun død i 1677). Han gift 2. gang 30/4-1979 med Else Nielsdatter (begravet 19/9-1680 i Christiania) og 3. gang med Karen Lauritzdatter Riis 6/7-1681.Noen datter Kirsten har ikke jeg notert, men jeg har bare vært opptatt av Sara...?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

En kausjonist i dette tilfellet er vel helst en som innestår for at vedkommende er pålitelig, og at det ikke hefter noe ved ham som kan være en ulempe i jobben. En fogd hadde jo regnskaper å føre, penger som skulle betales inn osv. så det var sikkert hensiktsmessig å kreve en garanti fra noen som kjente vedkommende godt og kunne stå inne for at den blivende fogden var en pålitelig mann.På samme måte ble jo forlovere ved bryllup kalt kausjonister, eller caverende, helt fram til begynnelsen av 1800-tallet.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Sissels forklaring er vel muligens den beste, selv om jeg ikke vil utelukke at det lå et økonomisk ansvar i en slik kausjon

[Gjest Per Nermo]

Petter F. Vennemoe:Jeg har sett denne Kirsten Jochumsdatter (riktig nok f.ca.1687) som d. av Jochum Tønnessen Unrow, og hvis hun er oppkalt etter 1. kone er hun vel da d. av Else Nielsdatter og f. rundt 1680. Såvidt jeg forstår levde altså 1. kone bare noen måneder etter ekteskapet før hun d. i Sep 1677 og 2. kone levde 5 mndr. før hun døde i Sep 1680. Hva slags behandling ga Jochum med sine koner ?Jeg har et problem med denne Kirsten (død på Krog i Høland 1747), som skal ha blir gift (rundt 1710?) med oberstløytnant Christian Nilsen Krog (1693-1752) fra Trøgstad. Christian Krog skal ha blitt gift i 1726 og fått barna Nicolai Fredrik og Georg Anton i 1732 og 1734 med Gyrid Torersdatter Sørum (1690-1799??) fra Gjerdrum. Ble han skilt fra Kirsten, eller ev. ikke gift med Gyrid (109 år gammel ?). her er det åpenbart noe som er feil. kan noen hjelpe ?

[Gjest Petter F. Vennemoe]

Jochum Tønnesen Unrow har jeg notert som gift 24.06.1677 i Trøgstad med Kirsten Nielsdatter Muus, hun fødte sønnen Gørris Jochumsen 09.08.1677 og han døpes i Trøgstad 3 dager senere. Kirsten Nielsdatter begraves i Trøgstad 11.09.1677. Deretter gift med Else Nielsdatter 1679, som ble begravet i Christiania 19.09.1680, og da til sist med Karen Lauritzdatter på Riis gård i Aker 06.07.1681. Tar man høyde for sørgetid på 6(?) måneder, er jeg enig i at 3 inngåtte ekteskap på mindre enn 4 år er ganske mye. Petter

[Gjest Tom Askerøi]

TAKK for alle gode forslag vedr. hva en kausjonist var i 1670. Nå kan det se ut som om jeg har funnet svaret selv:I et brev fra Kongen til Vincentz Juel datert 6. juni 1578 står det at 'Erik Orm og Jon Haard for nogen tiid siden hadde kausjonert for svogeren Torben Olsen, fut i Sunnhordland, for en stor sum penger som han hadde blitt skyldig i regnskapet. Svogeren var 'bortrømt' og de satt tilbake med kausjonistansvaret'. (Anders Stølen i NST XXXII 1 s71).Dette kan vel bare tolkes dithen at en kausjonist dengang var det samme som i dag? (Og da betydde det vel det samme i 1670 også...)Men teksten viser også noe til mitt andre poeng - det er svogere som kausjonerer for hverandre. Det skulle altså tyde på i hvert fall nært forhold mellom Smidt og Unrow (hvis han nå var ham).Det kunne vært artig å finne denne forbindelsen...

[Gjest Tom Askerøi]

Først må jeg få rette opp en lapsus: Det var Jochum Tønnesen Unrows FAR, Tønnes Jochumsen Unrow, som kausjonerte for Christen Hansen Smidt i 1670. HAN var selvfølgelig gammel nok...Ellers har jeg funnet EN forbindelse mellom d’herrer Unrow og Smidt - om enn svært så tynn: Jochum Tønnesen Unrows hustru var datter av Lauritz Boyesen, hans (halv?)bror Fredriks datter, Margrethe var gift med Fredrik Grüner, hvis far var gift 2. gang med Kirsten Larsdatter Hammer som i sitt 2. ekteskap med Jens Povelsen (Plade) hadde datteren Else som var gift med Christen Hansen Smidt. (Forvirret? - ikkje etter denne vekas episode av Forviklingar...)

[Gjest Christian Arentz]

Og hvem var egentlig denne Christen Hansen Smidt -fogd i Gudbrandsdalen i 1670 -?? Kjenner du til hans foreldre og event. søsken?

[Gjest Tom Askerøi]

Jeg kjenner ikke Christen Hansen Smidts foreldre eller søsken. Det jeg har notert er:født 1641, begr. 18/2-1706 i Christiania. Gift 14/1-1674 i Christiania med Else Jensdatter Plade, datter av Jens Povelsen (Plade) og Kirsten Larsdatter Hammer. OgUtnevnt 6/2-1669 til foged i Gudbrandsdalen. Da har han sannsynligvis vært bosatt i Fron. Hans regnskaper fra denne tid er ofte datert Haverstad, Søndre Fron (1679), Stilberg, Søndre Fron (1681).Utnevnt 9/12-1681 til Slottsfoged på Akershus, og snart etter også til foged i Asker og Follo.Betalte folkeskatt i Søndre kvarter, i 1682 for 1 skriverdreng, 1 tjeneste dreng og 2 tjenestepiker, 1683 for 1 skriverdreng og 3 tjenestefolk, og 1684 for en skriverdreng, 1 gårdsdreng, for Gregers Jenssens dreng, 2 tjenestepiker og 2 tjenestedrenger; eier hage i Vaterland der det bor leietagere i manntallet 1683; kopp- og kvegskatt 1683 i 2. klasse for seg selv og sin hustru, 6 barn, 2 tjenere, 1 gårdsdreng, 2 tjenestepiker, 1 amme, 1 barnepike, 2 hester og 2 kyr. Kopp- og kvegskatt 1684 for seg selv og sin kjæreste, 1 skriverdreng, 2 gårdsdrenger, 3 tjenestepiker, 1 hest, 2 kyr og 3 svin.Satt i embedet ut 1695 og har sikkert trukket seg tilbake frivillig for å ofre seg for den mer innbringende virksomhet som trelasthandler i Christiania. Han brukte en griff i sitt segl.Av jordegods eide han:Aker prestegjeld: Skullerud (derunder en sag)(1694-1711), Ulsrud (ca 1684-1707) og Dal.Asker prestegjeld: Østre Gisle, Avløs eng (Ø. Bærum).Krogstad prestegjeld: Fjell i Ski anneks (derunder en kvantumssag), Nøkleby, Metsem.Enebakk prestegjeld: Røsjø (Rausjø) almenning skog med sag.Relingen prestegjeld: Nordby og Ramstad.Gran prestegjeld: Raknerud samt noen gårdparter i Øyer (Kvegstad), Ringebu (Bjørge) og Fåvang (Bjørnstad og Løken).Et maleri på 96,5 x 77 cm av ekteparet i sin fineste stas malt 1687 henger i Oslo Bymuseum.Forøvrig lang artikkel om han i NST XX 2. Se også NST XXXV III s269

[Gjest Christian Arentz]

Takk skal du ha, Tom, for fyldig informasjon. Går ut fra at Christen Hansen Smidt og Else var barnløse, siden ikke annet er nevnt. Skal skaffe meg NST XX 2 og NST XXXV III da jeg mangler akkurat disse numrene.

[Gjest Per Nermo]

Lars Andersen Hammer (av sv. adelsslekt) var g.m. Else Andersdatter von Plathe (d. av Anders Hanssøn Plate og Boel Knudsdatter Vincke). Lars var kjøpmann i København 1640-50, og en periode viseborgermester. Han og Else hadde barna Anders, Brede, Hans, Sophia, som alle skal ha etterkommere i Norge. Anders var sogneprest i Gran på Hadeland og Brede s.pr. i Fron, OP.Hvordan er ev. slektskap mellom Kirsten Larsdatter Hammer (nevnt av Askerøi) og denne Lars Hammer, og ev. mellom hennes 2. ektemann Jens Povelsen Plade og Else Andersdatter von Plathe/Plade ?

[Gjest Tom Askerøi]

Kirsten Larsd. Hammer var datter av Lars Andersen Hammer. Hvor du har at faren var av SVENSK adelsslekt fra vet jeg ikke, men iflg (Dansk) Personalhistorisk Tidsskrift var han sønn av Anders H. og Sophie Madsdatter. Han var igjen sønn av Brede H. og Margrethe Bryske.(Så langt bare dansk altså - og jeg lurer på om hun var av (den danske) adelsslekten Bryske hvor navnet Margrethe gikk igjen??)Slektsskapet mellom Jens Povelsen (Plade) og Else Andersdatter Plade kjennes såvidt jeg vet ikke.Ditt innlegg er faktisk første gang jeg hører om hennes foreldres navn.Men hvordan får du 'von Plathe' til å stemme???

[Gjest Per B. Lilje]

I siste nr. av Norsk Slektshistorisk Tidsskrift er det en artikkel (har det ikke foran meg, det ligger hjemme i Norge og jeg er p.t. i Spania) om rekruttering av embedsmenn i Norge sist på 1700-tallet, med eksempel på ansettelse av en fogd i Valdres. Der ser man at for å bli innsatt som fogd, selv 100 år etter 1670, måtte man stille kausjonister for et temmelig stort beløp. Til beskyttelse mot mislighold/underslag????

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

NST XXXVIII hefte 2, s. 118

[Gjest Per Nermo]

Tom Askerøi:Dette med 'svensk' får vi ta med en klype salt. Hadde forresten Anders Bredesen Hammer og Sophie Madsdatter også sønnen Knud, født i Aalborg, som ble skriver og fogd og bodde på Nøtle gård i Stange, Hedmark, g. i 1630 m. Maren Jensdatter Hals, d. av Jens Anderssøn Hals og Johanne Pedersdatter ?Anders Hanssøn Plate (f.ca.1560) har blitt omtalt som mulig etterkommer etter Henning von Platen, prest på Rügen. Barna hans omtales med navn som Anders./d. / Wencke / Wincke / Wyncke / Plate / von Plate(n). (Hans kone het altså Boel Knudsdatter Vincke). Von og ikke von varierer altså.Datteren Else, g. Lars A. Hammer, hadde en søster Karen, omtalt som Kongens 'anden Favorite'. Hun var forlovet med Niels Glostrup (senere svoger), men det kom aldri til ekteskap, fordi kongen (Christian IV Oldenburg) kastet sine øyne på henne. Hun var kongens elskerinne i 3 år fra 1612 til 1615. De fikk minst 2 barn, bl.a. admiral Hans Ulrik Gyldenløve, befalingsmann på Fredriksborg og Kronborg Slott.