[#9172] Min tippoldemor var 'en blodkopper'

[Gjest Anne Ørvig]

I 1875 reiste min tippoldemor omkring som blodkopper i Kvæfjord-traktene. Jeg leser i medisinalberetningen til distrikslege Michael Krohn (Ytre Nordhordland, 1856) at han brukte blodkopper i behandling av lungebetennelse og akutte revmatiser, 'men da kun hvor reactionerne har været meget stærk og individerne kraftige'.Er det noen som vet noe om denne typen medisinsk behandling (utover det at oppvarmete 'kopper' ble plassert på den syke)? Ut fra Michael Krohn sin beretning er det jo tydelig at det ikke var 'hvem som helst' med 'hvilken som helst sykdom' som ble behandlet med blodkopper?Og: hvor vanlig var det - rundt 1875 - at personer uten medisinsk utdannelse/bakgrunn drev i blodkopper-'bransjen'? Hilsen Anne Ørvig

[Gjest Nina Møller Nordby]

Jeg kan lite om dette, men fant en beskrivning på en dansk nettside. Her står det også om en jordmor som fikk de varmeste anbefalninger til å være en blodkopper:'Disse sættes over aldt hvor der er en Flade stor nok til at di kan hæfte sig fast Stedet vadskes først Kopperne tages op af Vandskaalen og sættes hurtig paa huden de sider i 5 Minutter aftages de alle, Snepperten aftrøkkes 1 a 2 gange i den Omkreds hvor Kopperne har sat Blodet afvadskes Kopperne sættes atter paa, dette gjentages saa ofte der visse sig at komme noget Blod, derefter rendtvadskes Stedet og en Linned Lap med lit Talg eller Olie lægges paa.Dde hyppestigste forekommende Steder man sætter Kopper er i Nakken. 6-8 langs Rygraden 6-16 over Lænden 6-8 i Siden i Hjertekuglen 3-4 omkring Knæet og hoften langs Arme og Been dog ikke paa den indvendige Side af Armen over Aarrene.'Jeg leser også et annet sted om en jordmor som bedrev denne virksomheten......... Kan det være mulig at hun var jordmor?

[Gjest Anne Ørvig]

Tusen takk: spennende å få en detaljert beskrivelse av selve prosessen. Det høres ut som om det var en skikkelig smertefull behandling. Lurer litt på dette med 'Snepperten aftrøkkes'...hva kan det bety?Også får jeg jo et nytt spørsmål: Hvorfor drev jordmødre med denne behandlingen? Jeg vet dessverre ikke om min tippoldemor var jordmor. Hilsen Anne

[Gjest Heidi Lyshol]

En sneppert var et spesialredskap for årelating. Så vidt jeg husker har de en på Medisinsk museum på Ullevål sykehus i Oslo...Årerlating, iglesetting, koppsetting etc var alminnelige former for medisinsk behandling, bedrevet av både leger og legfolk i eldre tid, men gradvis forlatt av medisinen da det etterhvert ble på moten med medisinsk behandling som hadde påviselig effekt ;-)Både jordmødre og 'kloke koner' kan nok ha befattet seg med dette, helt fram til for hundre år siden eller så, især på små steder som ikke hadde 'ordentlig' lege.(Iglesetting ser jo faktisk ut til å funke i forbindelse med ekstremt dårlig blodsirkulasjon og brukes iblant på folk som har fått sydd på igjen avskårne fingre - men det er en annen sak.)

[Gjest Sigbjørn Sandsmarks]

Min far født 1883 fortalte at han ble årelatt da han hadde lungebetendelse, en kar ved navn Modal åpnet med Sneppert først en åre i den ene armen-satte blodet i gangvinduet til avkjøling. Etter en stund så ble bollen med blod gransket og da var det skilt slik at Modal sa at der var så mye materie at dei også måtte årelate den andre armen,og så ble grundig utført. Min far levde til 1961--.Stammor til Elsafolket(Tater)?? Elsa Kvidingen fra Lund hadde en mann omkring 1854 som ble kalt Ole Blodsuger. Sig---

[Gjest Kjellaug Robberstad Petit]

Min farfar fortalte at hans far, Klaus Hansson Rutledal fra Gulen i Ytre Sogn, drev med dette. Jeg fikk det bekreftet av en studiekamerat fra det distriktet som spurte sin bestemor og hun husket dette fra hun var barn. Så det var nok ikke bare jordmødre som drev med blodkopper og årelating. mvh Kjellaug R.P.

[Gjest Nina Møller Nordby]

Blodsuger.......hva skal man tro om en slik person. Uff!!!! Når vi først er inne på blod fant jeg en som var 'blodtager' av yrke i 1865. De hadde neppe noe utstyr på den tid så jeg antar at blodtager hadde en annen mening da enn nå. Kan det være noe tilsvarende en blodsuger?I 1875 tellinga fant jeg en Olene Larsdatter som var logerende i Kvæfjort, 'rejser omkring som Blodkopper'. Samme år i Tromsøysund finnes det en husfar Kristian Iversen som både var 'strandsitter og blodsuger (-kopper)' av yrke. Kjekt å spe på lønna?? Var denne virksomheten noe som ofte var knyttet til den nordlige landsdelen?

[Gjest Anne Ørvig]

Den Olene som du, Nina, har funnet fram til er nettopp min tippoldemor. Hun plasserte sine to yngste barn (som tjenestejente og som fosterbarn) hos en av sine gifte døtre, slik at hun selv kunne reise omkring med koppene sine. Ellers: Tusen takk til dere alle for 'spennende' historier. Anne

[Gjest Sigbjørn Sandsmarks]

Det var i et politiforhør i Stavanger at Elsa sin mann ble kalt Ole Blodsuger,av dei reisende folk har han blitt nevnt som Ole Blodtapp-det er vel samme yrket. Ellers så var der jo mangt innen helsevesenet før, krafsekjærringer og nærkoner var vel forløperen til jordmødrene- o s v. Som barn var vi redd for å bade i et tjern som lå ved der iglekona bodde,vi ble fortalt og skremt med at iglene var åpne slik at blodet rant rett gjennom. Eg tror neppe at Kvakksalvere var knyttet til noen spesiell landsdel. Sig---

[Gjest Malin T. Petterson]

Nei, jeg tror ikke dette var spesielt knyttet til den nordlige landsdelen. I Sunnhordaland var blodkopper/-suging også brukt noen ganger. Det var vanlig med medisiner av urter. Det fantes en blomst eller blad som kunne brukes mot det meste.. :)Frå Tysnessoga: [..Attåt den heimelaga plantemedisinen hadde somme folk etter segnene evner til å 'gjera åt'. dei kunne stemma blod, trolla for tannverk og meir slikt. Men dei var så redde for kunnskapen og reglene sine at dei lærde sjeldan frå seg. Om ein slik klok mann i Onarheim vart det sagt at han hadde lært kunstane sine 'tå fidnana'....] (fidnana=finnene, om jeg ikke tolker min egen dialekt feil..)Videre står det at når noen ble sjuk, trodde man oftest at sykdommen satt i blodet. Dette var det flere måter for de gamle å lege: Noen tok 'åblo' (årelating), og andre tok kopper - blodsuging.Og så var det 'iglakjerringane', som visstnok var nyttige. Noen tjern (vann) var 'igletjern', og det blir fortalt om en iglekjerring på Onarheim som pleide å vasse barfot uti, og sto der og ventet til iglene hengte seg på føttene hennes. Da rev hun de løs og hadde de på flaske.De satte igler mot tannverk, og når iglen hadde sugd seg full, rullet de den i aske og fikk blodet ut igjen. Så hadde de den på flaske igjen, og byttet vann på den daglig. Slik kunne iglene brukes om igjen og om igjen.Ellers hadde man en masse regler og heksekunster. Skumle formularer som var hentet fra 'grekkiske bibler' etc.Og ble man ikke frisk etter dette...? Vel, da var det Guds vilje at det skulle gå slik.Mvh Malin

[Gjest Ingjerd van Bruggen]

Heisan!Min tipp-tipp-oldemor Ragnhild Eriksdatter står oppført i Oslo Adressebok på begynnelsen av 1890-tallet som igle- og koppekone. Vil det si at jeg kan anta at hun tilhørte de såkalte 'kloke koner'?Hilsen Ingjerd :-)

[Gjest Ingjerd van Bruggen]

Heisan!Min tipp-tipp-oldemor Ragnhild Eriksdatter står oppført i Oslo Adressebok på begynnelsen av 1890-tallet som igle- og koppekone. Vil det si at jeg kan anta at hun tilhørte de såkalte 'kloke koner'?Hilsen Ingjerd :-)