[#9603] Hele/halve gårder

[Gjest Jostein Søreide]

Hva betyr begrepene hele/halve gårder i prestemanntallene for Sunnhordland 1663/1666?

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Dette begrepet viser tilbake til gardenes funksjon som skatteobjekter. Matrikuleringa som ble gjennomført i 1660-åra førte skattlegginga i større og større grad over på matrikkelskylda. I skattelister o. a. register (f.eks. prestemanntall) fra før 1660-åra er gardene delt opp i full- eller helgarder, halvgarder og fjerdings- eller ødegarder, som skulle betale hhv. 1/1, 1/2 eller 1/4 skatt. Systemet er utfyllende beskrevet i boka Andreas Holmsen: Gård, skatt og matrikkel. Univ. forlaget 1979.

[Gjest Hans Mathisen]

For ordens skyld: betegnelsene hele/fulle, halve og fjerdings gårder gjaldt nok over det ganske land, ikke bare Sunnhordland.

[Gjest Knut Skorpen]

Betyr det at opphavelege, udelte (mellomalder-)gardar er heilgardar, og at ein halvgard må vere delt frå ein annan gard eller fått ein vesentleg del av landet frådelt?

[Gjest Jan Oldervoll]

Nei, det har nok med skatt å gjera.

[Gjest Hans Mathisen]

En helgård kunne meget vel være en del av en tidligere større gård. 'Hel' viser m.a.o. ikke til at gården aldri var delt, forble hel, men til dens størrelse. Såvidt jeg husker var en helgård - i det minste i noen del av landet - av størrelse 4 huder eller mer, en halvgård 2 huder etc., men dette kan sikkert andre mer om. MVH Hans

[Gjest Knut Skorpen]

Internett er bra, men bøker er betre. Holmsen skriv (Eidsvoll Bygds historie, s 214): 'En gård på 16 øyresbol eller 2 'markebol' var lavmålet for det loven kalte en fullgård, dvs en gård der bonden hadde voksen arbeidshjelp. Brukerne av mindre gårder blev regnet for einvirker, 'ene-arbeidere'.'

[Gjest Knut Skorpen]

PS Opplysningane var nemnt å gjelde i Eidsvoll i 1577.

[Gjest Jostein Søreide]

Betyr begrepet ødegårder at det faktisk var øde gårder etter middelalderen, eller er også dette et begrep som sier noe om størrelsen på gården? Hvorfor ble de i såfall kalt ødegårder?

[Gjest Halvor Aaby]

Ødegårder er etter ca 1578 brukt som betegnelse på gårder som betalte fjerdeparten i skatt i forhold til fullgårder. I den sammenhengen har en ikke grunnlag for å fastslå at de lå øde etter Svartedauen. En kan likevel ha mistanke om at de lå øde i en periode, da de minste gårdene var de som oftest ble fraflytta. Det kan sannsynligvis finnes eksempler på at gårder som hørte til skatteklassen ødegårder aldri har ligget øde, men dette er i alle fall unntaket.