[#9632] Ang. Ekteskapsbevillinger

[Gjest Malin T. Petterson]

Under 'Marriage licences in Bergen diocese 1717-1804' finner jeg ekteskapet til noen av mine forfedre:Jun 07 | 1765 | Joen Nielssen | Berge | Qvindherret | EF | Anna | Jensdtr | Muusland | QvindherretDenne datoen, er den for dagen de giftet seg, eller dagen de fikk lov til å gifte seg, eller dagen de kunngjorde at de skulle gifte seg, eller hva? Og hva står forkortelsen EF for under årsak..?I tysnessogene står det at Anna var fra enten Musland eller Li på Tysnes, men dette arkivet er vel skrevet av ifra originale papirer, så da kan jeg vel gå ut ifra at hun var ifra Musland, ikke sant?Mvh malin

[Gjest Yngve Nedrebø]

EF står for 'ekteskap i forbudne ledd', det var den klart vanligste årsaken til at folk søkte - og fikk - kongebrev for ekteskapsinngåelse. Teksten i dette kongebrevet er bl.a. 'De skal være Hinanden udj Tredie Leed beslægtede'.Datoen er kongebrevets dato. Etter at bevillingen var utferdiget måtte de betale avgift til 'nærmeste Hospital'. Ved det aktuelle kongebrevet står det 'Efter hands høyædle Høyærværdighed Herr Biskop Froderich Arens billig sigelse, haver indbemelte Personer betalt til Sant Jørgens Hospital 1 rdr for hvilke ieg hermed, som Hospitals Forstander qviterer. Bergen den 6te Febr. 1766 Herman Lodding.'Man skulle ha trodd at brudeparet måtte vente til kvitteringen forelå, men det var ikke tilfelle. Kirkeboken for Kvinnherad viser at allerede St. Hansdag i 1765 ble 'Fæst Jon Nielsen Berge med Piigen Ana Jensdatter Bedr Muudland, med Kongel. Allern. Bevilling til Ægteskab'.De ventet ikke lenge med vielsen heller: 'Jon Nielsen af Berge og Pigen Ana Jensdatter af Muusland' ble 6. søndag etter treenighet 1765 viet i Husnes kirke.

[Gjest Malin T. Petterson]

Tusen hjertelig takk for god hjelp!Malin

[Gjest Knut Bryn]

Går det an å få vite litt mer om disse kongebrevene? Jeg har flere par som er sagt å være beslektet i forbudte ledd og der det kunne være nyttig å vite noe om hvordan. For noen år siden fikk jeg tips om at bisperegnskapene av og til inneholder slike opplysninger og gjorde da et oppslag (på RA), men det var ganske begrenset det jeg fant. Hvis selve kongebrevene, søknadene eller andre saksdokumenter finnes i arkivene (i original, avskrift eller ekstrakt), kan jo dette være meget nyttig. Er det Statsarkivene som har dette materialet?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Kongebrevene ligger nok ikke bare i bispearkivene, men for Bergens del ligger de der i perioden 1717-1800. I de eldre kopibøkene til biskopen finner vi også et og annet kongebrev om vigsel i forbudne ledd.Det er fristende å vise supplerende informasjon i dokumentasjonen til filen:Lenke

[Gjest Johan Fredrik Bockelie]

Flere spørsmål om bevillingeneI en del vielser for Nøtterø/Tjøme står at det vielsene forgikk hjemme etter kgl. bevilling. Har slike bevillinger et annet grunnlag enn det som vanligvis gjaldt for gifte mellom nære slektninger? Finnes slike søknader bevart, og i tilfelle hvor? Jeg forstår det slik at de fleste bevillingene finnes i biskopenes kopibøker. Gjelder dette for alle tidsperioder, eller skjedde det endringer på 1800-tallet?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Vigsel i hjemmet kunne nok ha flere grunner,en god grunn kunne nok være at vielsen 'hastet', eller at en av brudeparet var sykelig. I materialet fra Bergen 1717-1800 (1804) er det 33 bevillinger til vielse i huset, mot 4337 bevillinger for ekteskap i forbudne ledd. Reglene ble endret og forenklet i 1800.

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

For Nøtterøy/Tjømes vedkommende var det stort sett bare i velstående familier (dvs. skipper/reder-familier) vielsene foregikk 'i hjemmet'. Dermed hadde det nok mer med status enn 'nødvendighet' å gjøre.

[Gjest Johan Fredrik Bockelie]

Jeg er enig med Ketil at det virker som om vielse hjemme var brukt en del hos velstående familer på Nøtterø og Tjøme. Måtte slike søknader alltid sendes til biskopen, og er det der en bør lete etter søknader og deres begrunnelser?

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg har også erfaring fra Nord-Trøndelag med at vielser i hjemmet ble foretatt av de velstående.

[Gjest Else Reither]

Jeg har sett det samme i Kristiansand for perioden 1734 - 1776, da det er ganske mange som blir viet hjemme. De fleste er antakelig velstående - mannen gjerne håndverksmester eller embedsmann, kvinnen gjerne 'mademoselle', eller endog dydsiret sånann! Som her:Monsr. Arnt Rasmussøn Cosbye, Dydziirede Mademoiselle Bodel Axelsdaater, 17.11 1735, formedelst Kongebref var taget ere Hiemme i Huuset Copulerede, forretningen blef giort af Prousten Mag. Spidberg.Disse to har imidlertid ingen tittler som indikerer høyere samfunnslag, men her har det kanskje hastet en smule? Unge Karl Chresten Christensson Løyning, Enche Kirsten Larsdaater Knog, 07.01 1736, effter HøiKongl. Allernaadigste bevilning ere, uden foregaaende troloufelse og afliusning af prædichestolen hiemme i Huset Copulerede.Eller er det andre grunner til at en søker om å bli viet uten forutgående lysning? Kongen må jo ha hatt sin fulle hyre med å utferdige bevillinger på løpende bånd! Hvor lang tid tok det å få innvilget en slik vielse i huset, uten lysning?Jeg har for øvrig lest det som står om ekteskapsbevillingene, og de kodene som er brukt i materialet fra Bergen, men skulle gjerne hatt litt mer utfyllende forklaringer. Hva betyr for eksemel LO - Oppreisning etter leiermålsforseelse? Hvorfor søker en kongen om det i forbindelse med ekteskap? Er ikke det en sak for en eller annen type domstol? Søker en å få gifte seg for derved å gi oppreisning etter leiermåler? Hvem får i tilfelle oppreisning ved det? Jeg har en følelse av at det ligger mye her som er vanskelig å forstå for oss som lever i dag, men som sikkert var selvfølgelig for samtiden. Finnes det en artikkel eller liknende som tar for seg hva man kunne søke om bevilling for å få, og hvorfor?Hilsen Else

[Gjest Knut Bryn]

Else skrev om vielsen mellom Monsr. Arnt Rasmussen Cosbye og Dydziirede Mademoiselle Bodel Axelsdaater at her har det kanskje hastet en smule?. Da må presten ha blitt lurt. Det gamle ordet sire betyr vel nærmest å pryde eller pynte. Presten vel derfor å si at Bodel var jomfru :-)

[Gjest Ketil Firing Hanssen]

Knut,Det er vel du som har forhastet deg her:-) 'Her har det kanskje hastet en smule?' refererer til den etterfølgende teksten.

[Gjest Knut Bryn]

I hektiske nettdebatter bør man lese innlegg man skal svare på, to ganger og sine egne svar minst tre ganger før man sender innlegg ut på nettet. Jeg har visst syndet mot begge paragrafer denne gangen for det manglet også et ord i innlegget mitt. Jeg lover på skjerpe meg.

[Gjest Else Reither]

Ja, ja, Knut, det var vel like mye jeg som skulle vært enda nøyere med tegnsettingen! :-)Hadde det stått et aldri så lite : (kolon!) så hadde det vært lettere å forstå at jeg mente den 'Unge karl' og 'Enchen'! At den 'Dydziirede' frøkna har holdt seg på matta, det tror i hvert fall presten, men han trenger jo ikke å ha hatt rett!Han synes for øvrig å hatt riktig så høye tanker om en del av de unge kvinnene, den gode prest - de er både 'Ærbare', 'Ærlige', 'Ædle', 'Gudfrychtige', 'dydElskende', 'Gudelschende' og altså 'dydzirede'. Riktig prektige. Hva han så tenkte om de som bare er beskrevet som 'Pige', 'P.', eller endog 'K' kan man jo bare gjette seg til!Men så var det de gamle eksteskapsbevillingene, da. Jeg er fremdeles nyssgjerrig, og skulle gjerne hatt en litt mer utfyllende forklaring på hva de mange forkortelsene i materialet fra Bergen står for. Og altså gjerne også litt om hva man måtte søke om. Er det noen som har forsket i den 'materien'?Sommerlig, men våt hilsen fra Sørlandet!Else

[Gjest Yngve Nedrebø]

Sakset fra dokumentasjonen til filen:Hele materialet med ekteskapsbevillinger 1717-1804 i Bjørgvin bispearkiv er på 4494 bevillinger, og nesten 97% gjelder ekteskap i forbudne ledd (EF). Forbudne ledd ville si inntil 3. ledd. For de ulike bevillingstypene har vi i registrene brukt følgende forkortninger:BD Barn kan døpes som ekte (1) EF Ekteskap i forbudne ledd (4337) EL Ekteskap etter leiermålsforseelse (72) EO Oppløsning av ekteskap (2) KD Fritak for kirkens disiplin (36) KG Kvittering for gebyr etter forodningen 8/6 1767 (5) LN Nedsettelse av leiermålsstraff (4) LO Oppreisning etter leiermålsforseelse (5) VH Vielse i huset (33)Torleif Hansen har bygd på databasene til ekteskapsbevillingene for Bergen i en artikkel i 'Bjørgvin'. Der omtaler han bl.a. den geografiske fordelingen av ekteskap i forbudne ledd.