Gå til innhold
Arkivverket

[#9657] Ingeborg Jonsdatter av Tordenstjerneætta


Gjest Trond Kaasin
 Del

Recommended Posts

Gjest Per Nermo (nermo@online.no)

Leif Løberg:Bakgrunnen for at Gyrid's far Oluf har blitt feilaktig 'plassert' som s. av Jon Andresson må vel være at Jon skal ha vært bonde på Store Hvam i 1450. Hvordan kom Store Hvam inn i slekta til Tore/Tora Olavsdotter ? Gjennom hennes mann Trond ? Var Oluf Amundsson g.m. Botilda Svendsdotter fra Dingelvik ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Per, begge deler stemmer som du sier. Budde var kommandant på Fredriksten festning i Fredrikshald (Halden), og han ble g.m. Ide Sophie Vincentsdatter Bildt ca. 1660, så datteren av samme navn er født etter dette, og ble selv gift med Mangelsen i 1693. Eksakt fødselsdato er ikke kjent.Christian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hvorfor kaller Nermo Lars Løberg for Leif, og hvorfor vil han ikke lese hva Lars Løberg dokumenterte om disse slektsforhold i NST for 1989 ? Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo

Jeg har (privat) bedt Lars Løberg om unnskylding for feilskriften av fornavnet hans. Forøvrig mener jeg jeg at hvis man ikke har konstruktive bidrag eller spørsmål å komme med er det strengt at ikke påkrevet å levere innlegg i debattgruppene. Sin frustrasjon over dilletantenes herjinger får det bli en utfordring for de profesjonelle å bære. For disse er antakelig Internett et irritasjonsmoment, men jeg er redd det har kommet for å bli..... (man kan selvsagt innføre sensur, ev. opptakskrav ...). Vennlig hilsen Per Nermo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Gjennom sitt siste innlegg antyder Nermo at jeg ikke har konstruktive bidrag - hvilket jo er noe feil, siden jeg blant annet har referert til forskningsresultater i NST for 1989, samt til Hans Brasks släktsbok (utg. 1970). Nermo unngår derimot i kommentere min påpekning av at han gang på gang, ustoppelig, fortsetter å servere riv ruskende gale opplysninger - opplysninger som er tilbakevist i f eks NST for 1989. Jeg finner det på sin plass å advare leserne mot å tro på alt det omfangsrike stoffet Nermo har lagt frem i denne debatten. Enhver får gjøre seg opp en mening om det hadde vært best med opptakskrav i debatten. Hilsen Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg synes det er på sin plass å nevne at mange av de kildene Nermo bygger sine spekulasjoner på, er de adelige likpreknene fra 1500- og 1600-tallet (og tidlig 1700-tall) som jeg har publisert på mitt websted www.vigerust.net under 'Adel'. Jeg angrer av og til på at jeg la disse tekstene fritt ut på nettet, når jeg nå ser hvordan de misbrukes i ukyndiges hender. Hilsen Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Pang. Er blandt de mange som har mye glede av informasjonen Tore Vigerust har lagt ut på nettet, og håper det vil fortsette.Her er noe mer vedrørende Gretnes i Borge, hvor Christian Arentz etterlyste forbindelser til en Anders Munk;NRR 3 s 482: Kjøbenhavn 18.04.1597: 'os elskel. Søfren Mule til des været naad. forlenet med 2de vore og Norges Krone Gaarde, kalles øvre og nedre Fos, udi Akershered liggendes, hvilke han etter hans afgangne Faders død bekommet haver. Udi lige Maade haver os elskel Tjøstel Baardsen (Rosensverd), Lagmand udi vor Kjøpstad Oslo, til des været naad. forlenet med vore og Norges Krones Gaarde Fornebo Avlsgaard, udi Bergumshered liggendes, samt nogle vore og Kronens Gaarde og Gods, som afgagne Mogens Baardssøn (Rosensverd) før ham udi verge hadde, '... Saken dreier seg om flere gårder som ble annamet under Akershus.Severin Christensen Mule nevnes av Oslo i 1583, og var formodentlig slektning (bror?) av den Niels Christensen (Mule) som nevnes med sine etterkommere flere ganger i Fredrikstad og Oslo Lagdømme Tingbøker, og formodentlig også bror til Bertel Christensen Mule som nevnes som borgermester i Oslo 1608 og senere som lagmann i Hedmark 1610-1620.Niels Christensen (Mule) sine etterkommere påberopte seg 03.04.1611 bruksrett til samme gård Grettum i Borge, som etterkommerne til Tjøstel Baardsen Rosensverd. Niels Christensen skal ha 'tilforhandlet' seg halvparten av Gretnes og tiliggende ødegård Sundlykken med Tjøstel Bårdsen Rosensverd, trolig rundt 1595 mens Tjøstel Baardsen var lagmann i Oslo, uten at samtykke fra Tjøstels brors Mogenses hustru og barn var innvilget.Gretnes ser ut til å nevnes igjen 04.04.1614 i sak mellom Torger og Rasmus Gretnes og velb. frue Inger Jørgensdatter (som da må være sal. Oluf Kalips's, og ikke Valrafn).Hans som nevnes på Gretnes 1647 nevnes samme sted 1652, hvor gården fortsatt eies av Oluf Christophersen Rytter.Petter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Publiseringen av likprekener og anetavler for adelige vil fortsette, men slektsforskermiljøene er nødt til å lære at innholdet i dem ikke kan tas for god fisk - likpreknene og anetavlene inenholder mange feil, og må derfor brukes med forsiktighet. Hilsen Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo (nermo@online.no)

Petter Vennemoe:Hvordan er Niels Christensen (Mule) sine etterkommere (barn: Erik, Christen, Maren, Jens) ev. etterkommerne av Tjøstel Baardsen Rosensverd ? (ref. kravet fra 03.04.1611 som du nevner).Borgermester i Oslo, Christen Hanssøn Mule (som i 1579 overtok den gamle bispegården), skal såvidt jeg vet være far til Niels, Thomas, Søfren (=Severin?), Christen og Bertel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Takk til både deg Petter og Per, de nye opplysningene dere serverer om Gretnes' eiere og brukere er veldig spennende lesning. Jeg utelukker ikke at Anders Munk også har slektsforbindelser til Niels Mule eller hans hustru. Kjenner dere noe til henne? Og hva ble barna deres, evt. hva het deres ektefeller, mon tro? Savner også opplysninger om Niels Mules mor (borgermester Christen Mules ektefelle)Jeg har forøvrig sett en Niels Mulle g.m. en Marin, datter av Maren Jørgensdatter, som igjen var datter av Jørgen van der Huus og søster av brødrene Strange Jørgensen (Bergensrådmannen) og Mads Jørgensen (fogd over Halsnøy kloster og Hardanger len). Kan det om mulig være samme Niels Mule?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo (nermo@online.no)

Christian, har du noen tids-antyding for noen av de personer du nevner i forbindelse med 'Niels Mulle' ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Myrstad

Dette blir vel en avsporing av den opprinnelige debatten - men er kan det være noen slektssammenheng mellom Niels Mule / Strange Jørgensen i innlegget til Christian Arentz og Strange Mule og sønnen Nils Strangersen Mule (se innlegg 7411)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Christian Arentz

Per, Maren Jørgensdatters brødre var f. h.h.vis 1539 og ca. 1558, så et guesstimate må bli at hennes datter Marine kanskje kan ha vært f. så sent som rundt 1600, for å ta et rundt tall, og denne Nils Mulle ca. det samme.Trond, dessverre har jeg ikke de to NST numrene 2 og 16, men hvis du har sjekket den siste kilden i innlegg 7411 kan du kanskje legge ut noen flere opplysninger om dine Strange Mule og sønnen Nils Strangersen Mule der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Er det noe i veien for at man kan starte en ny tråd (ny debatt) når helt andre slekter debatteres enn de(n) som er oppført i tittelen?mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter F. Vennemoe

Har notert at tidligere nevnte Frantz Johnsen Hornes i Skjeberg ca-1595-1668, oberstløytnant, ble adlet og fikk navnet Tordenstjerne, uten at jeg har funnet noen forbindelse til den eldre Tordenstjeneætta nevnt i begynnelsen av denne tråd. En mulig forbindelse til noen av personene senere i tråden kan være som følger: Frantz Johnsen Hornes giftet seg ifølge NST 5 side 71 31.07.1639 i Haderslev med en Birgitte Knudsdatter. Det kan være grunn til å tro at hun var identisk med Birgitte Knudsdatter Leve, enke etter Mads Pedersen Bagge som skrev seg ihht. Fredrikstad og Oslo Lagdømme Tingbøker 26.04.1609 'til Holmegaard', og som nevnes 1639 som Berthe sl. Mads Bagges (ref. Adelsgårder, Viken på NSF hjemmesider). Dette kan delvis underbygges ved at i sak på Grimsøen 07.10.1682 nevnes formynder Niels Pedersen Bagge, som hadde en slektning Hans Olufsen Holck, og at alt Holcks løsøre ble bortført fra gården Hornes av fienden ved krigshandlingene i 1659.Petter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Nei, dette her blir helt rart. Frantz Jonssøns slekt kan best betegnes som Hornes-ætten, eventuelt Hornes-ætten II. Ætten er beskrevet i NST i mellomkrigstiden. Kall den gjerne Hornes, men hold den 'bitte' vekk fra Tordenstjerne-diskusjonen. At noen i slekten Bagge skrev seg til Holmegård (nå Holma) forteller da heller ikke så mye nytt i forhold til de problemer som diskuteres her - men hva var det egentlig som var temaet ? Hornes-ætten kan føres bakover til ca 1400-1430, dels i Oslo, dels i Nannestad. Hilsen Tore

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Nermo (nermo@online.no)

Det fantes visstnok en Strange Mule (fra Bjugn i ST ?) med sønnene Didrik og Niels, f. i Bergen rundt 1660-65. Strange Mule tok borgerskap i Bergen 12 Jan 1651.Er det noen kjent forbindelse mellom disse Strange'r og f.eks. fogd i Oslo, Niels Christensen Mule (ca.1535-1602) som skal ha hatt barna Erik, Christen, Maren og Jens ? (Niels var altså s. av borgermester Christen Mule f.1516 som hadde barna Niels, Thomas, Søfren/Severin, Christen og Berthel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trond Myrstad

Per,Jeg har nettopp lagt inn enn innlegg under tema 7411 som gir koblingen mellom Nils og Strange Mule (og sønnene Nils og Diderik)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.