[#9721] Johannes Sigfridsen, Grasmoen, Setskog

[Gjest Marit O. Fagerheim]

Johannes Sigfridsen, f.ca 1692, d.1764 på Grasmoen bruk under Gløtta i Setskog. Ifl. bygdeboken fra Høland og Setskog var han av finneæt, og født på Lauvhøgda i Eidskog. Jeg har endel opplysninger om finnene på Lauvhøgda, men trenger hjelp til å finne ut hvem foreldrene til Johannes var. Er det noen som kan hjelpe? Johannes var gift 3 ganger. Kjenner noen forfedrene til kone nr. 1 - Rønnaug Andersdtr.?

[Gjest Nina Møller Nordby]

Kan det være ham? Johannes SIGFREDSEN,født 1689 Eidskog, Hedmark.Far Sigfred SIGFREDSEN, mor Anne HENRIKSEN.Kilde Familysearch.

[Gjest Marit O. Fagerheim]

Nina Ja, det er det jeg tror, men jeg ville gjerne ha det bekreftet.

[Gjest Pål Evensen]

Hei. Ifølge Eidskog bygdebok bind 1 side 170 (Kråkfoss) var Johannes sønn til Sigfred Sigfredsen, død 1708 (52 år) i Almenninga, men oppgitt til 42 år i 1686. Sigfred var født i Brunskog i Sverige av finske foreldre (men var trolig sønn til Sigfred Persen i Sør-Mangen i Aurskog). Denne familien ble i følge Aurskog bygdebok fordrevet fra Sør-Mangen. Sigfred bodde i Lauvhøgda ved finnemanntallet i 1686. Mor til Johannes var Anne Henriksdatter og hun var også født i Sverige av svenske foreldre. Hun døde 1739, 83 år gammel. Sigfred og Anne hadde barna: Hans f ca 1682, Berte f ca 1684, Karen f ca 1686, Henrik f ca 1686, Johannes f ca 1689, Per f 1690 og Lars f 1692. Hans, Karen og Henrik ble gift og bodde i Eidskog, Berte ble gift i Rømskog, Johannes kom til Grasmo i Høland, Per og Lars er bare nevnt som født i Eidskog.

[Gjest Marit O. Fagerheim]

Takk Pål, det var bekreftelsen jeg ventet på. Nå må jeg på biblioteket å låne Eidskog bygdebok. Jeg har endel opplysninger om denne familen, men bare tre av barna. Johannes var ikke en av dem. Opplysningene har jeg fra Aurskog og Blaker Bygdebok, og fra diverse skrifter om finnene i dette området.

[Gjest Odd Ottesen]

Johannes Sigfridsen er en svært interessant figur på Setskog i Høland prestegjeld i Akershus. Han hadde en mengde barn, og i løpet av noen generasjoner befolket hans ætlinger svært mange av bosetningene til skogs på Setskog.Etterslekten er dels å finne omtalt i 'Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog' (HS), b. 1 (1999) av Gunn Løwe og meg selv. Om Johannes' herkomst finnes flere opplysninger enn de som gis her. Jeg har funnet frem et notat jeg utarbeidet i 1997. Omfanget er uvanlig i dette forum, men jeg prøver likevel med et utsnitt. (Notatet følger videre barna til Johannes, hvis etterslekt også finnes i HS, og dette er utelatt her.)*** Johannes Sigfridsen av finneætt er den første bruker vi kjenner på Grasmoen i Setskog, og trolig var det ham som ryddet plassen tidlig i 1720-årene. Han var født på Lauvhøgda i Eidskog, og faren var trolig fra søndre Mangen i Aurskog. Navnet 'Sigfrid' skrives i eldre tid 'Sefri'. Både Johan og hans bror Henrik hadde sønner ved navn 'Syprian', og det synes klart å være en tillemping til lokale norske navneforhold, idet Syprian-navnet på den tid var blitt vanlig og utbredt, især i Høland. - 'Normaliseringen' av 'Sefri' eller 'Sifri' til 'Sigfrid', et germansk navn, kan kanskje dekke over et helt annet finsk mannsnavn. ('Sifri' synes ikke å ha vært noe uvanlig navn blant finnene i Värmland på 1600-tallet.) - Navnet 'Syprian' ble gitt til en av sønnen til Hølands-presten Augustinus Frantsen (av italiensk herkomst!) omlag 1570, og denne presten synes å ha hatt en viss forkjærlighet for de gamle 'kirkefedre', ettersom to andre sønner het Ambrosius og Tertullian. Syprian Augustinussen Hemnes i Høland (omkr.1570-ca.1630) ble bonde i Høland og fikk i løpet av få generasjoner en svært stor etterslekt. Den etterfølgende oversikt gjelder først og fremst personer og familier bosatt i Høland prestegjeld, og her har de alle bodd - og kirkelige handlinger som dåp og begravelse funnet sted - med mindre annet er angitt. Ettersom jeg i denne nye gjennomgangen har oppdaget enkelte tidligere feilaktige antagelser og forhold, må jeg for ordens skyld påpeke at oversikten kan inneholde flere slike. SIGFRID PEDERSEN MANGEN, født ca. 1594, død etter 1666. I fogderegnskapet 1651/52 finner vi at 'Siffrij Pedersen finde' gav 20 rd i førstegangsbygsel av Kronens gård søndre Mangen som hadde en årlig skyld på 2 rd. Fra 1654 er Morten nevnt som medbruker på Mangen, de hadde halvparten hver. Morten var død før 1664 da hans enke Berte Mortensdatter satt på halve Søndre Mangen. Sigfrids sønn Peder oppgir i 1686 for 18 år siden å ha bygslet den halvpart av Mangen som 'Morten Pederssøn finne' fradøde. (Derfor antydet Lillevold i AB ['Aurskog og Blaker'] at Morten kunne være bror av Sigfrid. Ifølge Ericson (Finnar i väst, s. 275) het han derimot Morten Jakobsen. Denne Morten i Mangen må ha vært gift en gang før han ble gift med Berte Mortensdatter (ca. 1635-1700), og Morten og Bertes datter Marit, født ca. 1662, er trolig identisk med Mari Mortensdatter, død 1744, og gift med Botve Larsen Havsjømoen i Eidskog. (Eidskog 1:506-507)) Johannes Sigfridsen oppgir i 1686 å bruke den halvpart av Søndre Mangen som hans far 'Sifri Mangen' fradøde; han hadde i 1686 ennå ikke bygslet gårdparten, men 'brukt den med hans mor som forleden år døde'. Sigfrids ellers ukjente kone døde således i 1685, og det er ingen grunn til ikke å tro at hun er mor til alle hans barn. Sigfrid Sigfridsen på Lauvhøgda oppgir i 1686 å være født i Sverige av finske foreldre, og så fremt Sigfrid er bror av Johannes, og Johannes' mor også var mor av Sigfrid (og Peder), vet vi altså at Sigfrid Pedersens kone var finsk. Alt tyder på at Sigfrid Sigfridsen på Lauvhøgda i 1686 er den samme som i manntallene i 1660-årene var sønn på Søndre Mangen i Aurskog. Et ytterligere holdepunkt for dette er at Johannes Mattisen Rakeie i Nes (født 1723) i 1748 ble gift Siri Nilsdatter Krokstad i Vinger, og de oppgis å være beslektet 'uti 3. ledd'. Johannes var sønnesønn av Johannes Sigfridsen Rakeie (Mangen) og Siri var datterdatter av Sigfrid Sigfridsen på Lauvhøgda, og noen annen slektskapsforbindelse mellom Johannes og Siri ser ikke ut til å foreligge. (Meddelt av Oskar Kjensli, Årnes.) 'Sephrj Pedersøn' var i 1666 72 år gammel (og 70 år i 1664), og han hadde da tre sønner som bodde på Mangen sammen med ham: Peder, Sigfrid og Johannes. (Bl.a. 'Aurskog og Blaker', b. 1, s. 39-40, og Øyvind Ribsskog: 'Finnene kring Mangensjøen', Mysen 1958, s. 24-28.) Ettersom vi må kunne anta at disse tre sønnene er de samme vi gjenfinner i Finnemanntallet 1686 (FMT), med Peder og Johannes på Mangen i Aurskog og Sigfrid på Lauvhøgda i Eidskog, kan vi få noe rede på Sigfrid Pedersens bostedsforhold før han bygslet Mangen i Aurskog. I 1686 oppgir både Peder og Johannes å være født på Mangen i Aurskog, mens Sigfrid sier å være født i Brunskog i Sverige. Den yngste av brødrene (Johannes, født ca. 1654) er ganske sikkert født på Mangen i Aurskog. Det er uvisst hvor pålitelig FMT i 1686 er hva angår opplysninger om fødested. Peder Sigfridsen, 50 år gammel, oppgir å være 'fød i Mangen her i Sognet [Aurskog]. Johannes Sigfridsen Mangen, 40 år gammel, 'Er fød i Mangen'. Sigfrid Sigfridsen på Lauvhøgda, 42 år gammel, er 'barneføed udj Sverig af findske forEldre, udj Brunskoug sogn'. (FMT, s. 33-34 og 76-77.) Brunskog i Sverige ligger litt øst av Arvika og nabobygda nordenfor heter Mangskog. Mangskog ligger rundt en sjø Mangen. Mangskog ser ut til først i 1705 å ha blitt utskilt fra Brunskog og fikk dette året egen kirke. I Gunnarskog, nabobygda i vest-nord-vest for Mangskog (rett nord for Arvika), ligger også en sjø, Mangen, med et bosted av samme navn. Det må påpekes at aldersangivelsene er uvisse. (Jeg bruker her alderen i 1666 som utgangspunkt.) Likeså kan det å være 'født' på Mangen også bare bety at vedkommende er vokst opp på Mangen. Men i dette tilfellet kan 'Mangen' også være en forveksling mellom Mangen i Aurskog og 'Mangskog' i Sverige. Det er således sannsynlig at Peder Sigfridsen (født omkr. 1640) kan være født på Mangen i Värmland - ikke på Mangen i Aurskog (selve området kalles Mangenskogen). Den yngre broren Sigfrid (født ca. 1648) skal være født i Brunskog. Spørsmålet er så hvilket Mangen i Sverige vi kan anta slekten på Mangen i Aurskog kom fra. En Sigfrid Persson bodde i 1646 og ennå 1648 på Bredsjøn i Lekvattnet i Sverige. Denne Sigfrid drepte i 1648 sin nabo Mats Eriksson i Långetjern og rømte derpå til Norge. Hustruen var i ferd med å avvikle boet for å følge etter sin mann, da retten besluttet å arrestere 2/3 av boet inntil Sigfrid selv hadde innfunnet seg for å stå til ansvar for sin handling. (Roland Kihlstadius: Några anteckningar om Bredsjøn (Haikola). I:Finnkultur, nr. 2, 1984, s. 22.). Lekvattnet ligger øst for Kongsvinger og er her grensebygd på svensk side. De finske nybyggere i denne tidlige tiden, synes å ha vært svært mobile, noe avstanden fra området ved Brunskog og Mangskog til Mangen i Aurskog viser. Det er ikke utenkelig at den Sigfrid Persson som fra 1646 til 1648 bodde på Bredsjøn i Lekvattnet er samme mann som vi kjenner fra Mangen i Aurskog. Sigfrid i Lekvattnet er i det minste fra samtidige kilder kjent for å ha flyttet til Norge. Det er således mulig at vi kan ha en og samme mann, Sigfrid Pedersen, som tidlig på 1640-tallet har bodd i nabobygdene Brunskog og Mangskog (kanskje i grenseområdet mellom dem), for deretter å flytte nordetter til Lekvattnet, hvorfra han flyttet og dukker opp på Mangen i Aurskog i 1651. Mer sannsynlig er at Sigfrid Pedersen på Mangen i Aurskog er identisk med den Sigfrid Persson som oppføres i 'mantalslängder' (mtl) på Lilla Mangen i Gunnarskog årene 1644-1648. Lilla Mangen ligger nordvest for sjøen Mangen i Gunnarskog, mens Stora Mangen ligger på sørsiden. (I Karl F. Lindahls bok 'Brunskogsfinnarna' finnes ingen Sigfrid Pedersen omtalt, det gjør det derimot i Jarl Ericsons 'Finnar i väst'.) Det ser ut til at torpet Lilla Mangen ble tatt opp omkring 1625 av Per Sigfridsson som fra 1630 til 1643 nevnes her i skattelistene (mtl). Deretter overtok [sønnen] Sigfrid Persson, som altså står i skattelistene 1644-1648. Av innførsel i Jösse herads domsprotokol for 10. sept. 1649 får vi rede på at finnene Per Sigfridsson og Sigfrid Persson oppgir plassene Mangen og Tinehöjden, som de har tatt opp, fordi de ikke får bruke skogen som de vil. Per begav seg til Fryksdalen (kanskje har han hatt barn der å flytte til), mens Sigfrid sa fra seg bruket. (Ericson, s. 152. I bokens register er Per Sigfridsson antatt født ca. 1590, mens Sigfrid Persson er antatt født ca. 1615, trolig bare på grunnlag av deres forekomst i skattelister i årene 1630-1648. De kan like gjerne, hver for seg, være 20-30 år eldre.) Jeg anser det på det nåværende tidspunkt, på grunnlag av navneforhold og geografi (Mangen), for sannsynlig å anta at finnen Sigfrid Pedersen på Mangen er identisk med finnen Sigfrid Persson som i årene 1644-1648 bodde på Lilla Mangen i Gunnarskog, nabobygd til Mangskog (og Brunskog), sønn av Per Sigfridsson som kanskje ryddet torpet Lilla Mangen omkring 1625. Sigfrid kan før han overtok plassen etter faren, ha bodd i Brunskog. Etter at han sa fra seg Mangen, kan han ha bodd annetsteds, men han kan faktisk ha bodd på Søndre Mangen - eller i gårdens skogsområde - alt før han i 1651/52 bygslet gården. I 1647 kom restriksjoner i Sverige på bruk av skogen, noe som rammet finnenes svedjebruk. Det er nok håndhevingen av dette som gjorde at Sigfrid Persson på Mangen i Gunnarskog sa fra seg plassen. Dels trakk de vestover til Norge. Her kom også forordninger mot 'skogfinnene', alt i 1648, men finnene synes å ha kunnet tilpasse seg de norske forhold. Også på svensk side tilpasset de seg. (Lilla Mangen ble overtatt av en annen finne.) Det ser likevel ut til at Sigfrid Persson på Mangen i Gunnarskog har reagrert på de svenske innstramningene, idet han sa fra seg torpet. At han drog til Norge er høyst tenkelig. Det er også verdt å merke seg at slett ikke alle finner var fattigfolk som stilte i 'husmannsklassen'. På svensk side ser vi finner som på midten av 1600-tallet kjøpte seg gårder, og Sigfrid Pedersen kunne bygsle Kronens gård Søndre Mangen. Som barn av Sigfrid Pedersen [og hans kone, død 1685] antar jeg: 1. PEDER SIGFRIDSEN MANGEN, født ca. 1640. Ifølge finnemanntallet 1686 var han født på Mangen (alderen oppgis da til 50 år - i 1666 26 år, og i 1664 20 år). Gift i Sverige ca. 1665 med en finsk kvinne, og de hadde i 1686 10 barn, hvorav to sønner tjente i Lauvhøgda i Eidskog, og en datter i nordre Mangen. Han oppgir å ha bygslet halve søndre Mangen omkring 1668. I 1666 var han 'husmann' på Mangen og hadde da en hjemmeværende sønn. I 1691 ble Peder Sigfridsen og de øvrige finner på Mangen ved dom oppsagt fra gården. Av barna kjenner vi med sikkerhet to sønner, men sannsynligvis og én svigersønn: a. PEDER PEDERSEN, født ca. 1662?, måtte i 1691 sammen med sin far og sin yngre bror Johannes flytte fra Mangen. Han oppgis da omkring 1688 å ha ryddet plassen Sjølungen. - Han er trolig identisk med den Peder Pedersen (43 år) som bodde på Garsjøseter under søndre Mangen i 1701 og da hadde en sønn Anders, født ca. 1687. ('Han var på en plass under Berger i 1722.' - iflg. AB 1:40.) b. JOHANNES PEDERSEN, nevnes i 1691 da familien måtte flytte fra Mangen. - Han er trolig identisk med den Johannes Pedersen (40 år) som i 1701 bodde på Molidalen under søndre Mangen og hadde da sønnene Hans, født ca. 1697, og Ole, født ca. 1698. Johannes bodde på Molidalen ennå 1710. c. LAURITS LAURITSEN nevnes i 1691 som 'svoger' av Peder Sigfridsen og kan ha vært gift med en datter av ham. 2. SIGFRID SIGFRIDSEN, født ca. 1648. Han er trolig den samme Sigfrid som vi gjenfinner på Lauvhøgda i 1686 - se under. 3. JOHANNES SIGFRIDSEN RAKEIE, født ca. 1654, død i Nes 1730. Han oppgir i 1686 å være født på Mangen og å drive halve gården etter far sin. (Alderen oppgis i 1686 til 40 år, i 1666 til 12 år.) Gift ca. 1677 med en finnedatter, født i Fryksdalen i Sverige, og de hadde i 1686 3 barn (hvorav det eldste var 6 år). Han måtte i 1691 fraflytte Mangen. Siden bodde han på Rakeie i Nes. Gift med ANNE GREGERSDATTER, født ca. 1639, død 1732 (av finsk herkomst). Blant deres barn var: a. MATTIS JOHANNESEN RAKEIE i Nes, født ca. 1690, gift i Aurskog 1722 med Marte Torsteinsdatter Ovlien (ca.1699-1759). Deres sønn Johannes Mattisen (1723-1774) ble 1748 gift med sin tremenning Siri Nilsdatter (1721-1793). 4. En SIGFRIDSDATTER, var i 1686 gift med PEDER HENRIKSEN, født i Sverige ca. 1606. Peder kom til Norge ca. 1646, bodde på Pilterud i Modum i 16 år og deretter i Sørkedalen og kom til Mangen ca. 1679. På Mangen var han husmann og smed.SIGFRID SIGFRIDSEN, født ca. 1648, død i Eidskog 1708. Ved finnemanntallet 1686 bodde han i Lauvhøgda, og hadde da bodd i Norge i 5 år. Han oppgir i 1686 å være født i Brunskog i Sverige av finske foreldre. Han var i 1686 gift og hadde to barn (Hans og Berte, som er nevnte i FMT). Sigfrid sier i 1686 at han kom til Vinger sogn i 'seneste ufreds årringer' (krigen 1676-1679) og bodde så på Lauvhøgda (i Eidskog) i fem år, der hans svigerfar hadde bygd seg hus. I 1685 bygslet han gården Almenningen, men han bodde ennå i 1686 på Lauvhøgda. (FMT, s. 76-77.) Familien flyttet siden til Kråkfoss i Eidskog. Vi må tro han er sønn av Sigfrid Pedersen Mangen, og alderen oppgis i 1664 til 14 år, i 1666 til 18 år, i 1686 til 42 år og i 1708 til 52 år. Manntallet 1666 har kanskje den riktigste alderen. Om han er sønn på Mangen, må Sigfrid Sigfridsen ha bodd utenlands - i Sverige? - i sin ungdom, inntil han omkring 1681 atter flyttet til Norge. Gift med ANNE HENRIKSDATTER, født i Sverige ca. 1658, død i Eidskog 1739. ('Eidskog', b.1, s. 153, 170) Barn: 1. HANS SIGFRIDSEN LAUVHØGDA, født ca. 1682, død 1758 (hans datter Ingeborg, døpt i Høland 28. aug. 1719). 2. BERTE SIGFRIDSDATTER SUNDSRUD på Rømskog, født ca. 1684 3. KAREN SIGFRIDSDATTER, født ca. 1685, død 1764, gift 1714 med Hans Olsen Krokstad, fra Sverige, født 1691, død 1751. 4. HENRIK SIGFRIDSEN KRÅKFOSS, født ca. 1686, død 1762. 5. PER, født 1690 6. JOHANNES SIGFRIDSEN GRASMOEN, født ca. 1692 - se under 7. LARS, født 1692JOHANNES SIGFRIDSEN GRASMOEN, født ca. 1692, begr. i Høland 31. mai 1764 (72 år). Johannes var bruker på Grasmoen under Tangen på Setskog fra senest 1724. Før den tid kan han kanskje ha bodd i Eidskog, og han var i alle fall i februar 1721 på Kråkfoss. Det var skifte etter Johannes og hans siste kone på Grasmoen 5. feb. 1759 idet de oppgav boet, men de fikk faktisk ennå ett barn etter den tid. Gift 1) i Høland 6. okt. 1720 med RØNNAUG ANDERSDATTER, født ca. 1699, begr. 3. juli 1739. Gift 2) [trolovet i Rømskog 1740] med BIRTE STENSDATTER, født ca. 1712, begr. 7. juli 1742. Ved trolovelsen bodde Birte hos Rasmus Stensen Trosterud. Gift 3) i Høland 6. mars 1743 med ELEN NILSDATTER. Elen ble gift 2) 6. jan. 1766 med ungkar Kristoffer Kristensen - men de ser ikke ut til å ha barn født i Høland (og er kanskje flyttet?). Kristoffer er trolig døpt 20. juni 1736 som sønn av Kristen Mortensen og Kirsten Olsdatter Naddum S. Johannes Sigfridsen hadde 9 barn i første ekteskap, 1 i annet og 8 barn i tredje ekteskap - og har følgelig en enorm etterslekt, især inne på skogene på Setskog.***P.S. Om Rønnaug Andersdatters herkomst vites intet. Rettere er vel å si at jeg ikke vet noe om hennes herkomst.Vennlig hilsen Odd Ottesen.

[Gjest Marit O. Fagerheim]

Odd. Jeg er meget takknemlig for ditt innlegg. Det bekrefter og avklarer en god del av det jeg har funnet i forskjellige bøker, samtidig som det gir utfyllende informasjon.Iom. at du er en av forfatterne til Gårds- og slekktshistorie fra Høland og Setskog, vil jeg gjerne stille deg et spørsmål som vedrører en annen av mine forfedre. Side 304 i bind I under Grasmoen står det at Ole Andreassen var oppsynsmann og tillitsmann for Soot-kanalen, og at han var en mann det går mange historier om. Hverken i denne boken eller under Velta i Eidskog bygdebok, er noen av historiene gjenngitt. Kjenner du noen av disse historiene, eller hva de går ut på?Mvh Marit

[Gjest Odd Ottesen]

Beklager, men jeg kjenner ikke til noen av historiene. Men prøv om Ola Velta er omtalt i bøkene til Per Erik Nilssen og Trygve Panhoff: 'Fra storgård til husmannsplass' (1980) og 'Fant og arbeidsmann' (1988).Hilsen Odd

[Gjest Marit O. Fagerheim]

Takk for tipset, Odd. Jeg forsøker biblioteket.Hilsen Marit

[Gjest Rasmus Lange]

Har lest innleggene om finnene på bl.a Mangen med stor interesse da jeg selv har disse blandt mine aner. Mitt spørsmål er om det er noen som har forsøkt å etterforske eller kjenner til om noen har prøvd å spore disse tilbake til Finland?

[Gjest Per Arne Gransæther]

Knut Persen Netmangen.I dette tema er mange finner i det store skogområdet i grenseområdet mellom Eidskog, Odal, Nes og Aurskog omtalt. Jeg har et spørsmål om en av finneslekt fra dette områdetI bygdeboka for Nes bind IV s. 305 er Knut Persen Netmangen f. 1726 (sønn av Per Persen fra Buholtet i Eidskog og Siri Knutsdatter fra Aurskog) nevnt. Hvor ble det av Knut Persen? Er det han vi finner på Skårer i Sør-Odal og som 1753 giftet seg med Kirsten Amundsdatter Karlstad Jeg har lett etter en Knut Persen som passe og den eneste jeg ikke klarer å plasser et annet sted er han på Netmangen

[Gjest Finn Sollien]

Johannes Sigfridsen var g.3 g. 1. 1720 i Setskog m. Rønnaug Andersd. f. ca. 1690, d. 3.7.1739 Grasmoen, Gløtta i Setskog. (9 barn) G. 2. g.ca. 1740 m. Birthe Stensd. f.ca.1712, d. 20.7.1742 Grasmoen. (1 barn) Tredje gang ble Johannes g. 1743 i Setskog m. Elen Nilsd. døpt 5.2.1719, f. på Ødegården, Åmot i Setskog. (8 barn) Johannes døde på Grasmoen 31.5.1764. (Setskog-Høland I.)

[Gjest Arne Haakensen]

Hei,Er det noen som i løpet av siste 2 år har funnet ut hva det finske slektsnavnet var for personer nevnt i dette tema?mvh Arne Haakensen

[Gjest Berit Knudsen]

Sammentreff eller samme person:K: Hurdal bb. av Olav Tveter, bd. II s.118, Bergvatnet gård:Sigfrid Persen, finne, f. 1604, nevnt som husmann i 1660. I 1662 stevnet futen han til tinget fordi han hadde hogd ner 'en stor andel' i kongens skog og dessuten 'indveldet' seg på kongens ødegard, Melbys eie og setermark og hogd 3 store bråter. Almuen ville at sådanne 'løse finner' skulle avskaffes og Sigfrid blei dømt til å flytte fra bygda innen våren. All rug, og alt tømmer han hadde hogd skulle tilfalle kongen. Men Sigfrid var ikke god å bli kvitt. Året etter har han vendt seg til stattholderen og skaffet seg bygselseddel på 2 skinn i Bergvatnent. Engelbret Melby klagde over at plassen lå til fortrengsel for setra hans. (Det var han som brukte Melby, kongens gard.) Men Sigfrid fortsatte å bruke finnetorpet til 1682.Bruker hadde 2 sønner i 1664: Erik f.1638, Mattis f.1640 og en husmann: Johten Mattissen, 30 år. I 1664 stakk Lars skomaker Mattis Bergvatnet med kniv og fikk ei bot på 8 ørtug og 13 mrk. I 1682-83 lå gården øde og usådd, så nå har nok Sigfrid reist likevel.I finnemanntallet fra 1686 står det at en unggutt, Lars Johannesen, var 'værende med sin mor, ei enke, i Bergvatten, i de øde hytter, født av finnefolk, har intet bruk. Næret seg ved dagarbeide i den gode tid, har søkt kirke som andre folk og påklages ikke'.