Torvstrøtaking

[Ola Ljødal]

Har noen kjennskap til stoff om hvordan man tok ut torv før i tiden?

[Arnfinn Kjelland]

I Jord og gjerning (Norsk landbruksmuseum) 2001 s. 50-65 finn du artikkelen "Torv og torvdrift" av Ole Lie. Der finn du referanser til meir litteratur.

[ErlingUtne]

Har noen kjennskap til stoff om hvordan man tok ut torv før i tiden?

 

Her er litt om korleis dette gjekk føre seg i Austevoll.

[Anne-Lise Iversen]

Her er en link til noe av det Norsk Skogmuseum sitter på av info om torvdrift. <BR><BR>Beklager linken virket ikke, men gå inn på skogmus.no - bibliotek - søk katalog - torvdrift, så får du opp en oversikt over hva de sitter på. <BR><BR>

[Ola Ljødal]

Artikkelen fra Austvoll hadde jeg allerede kopiert.

Skogbruksmuseet hadde jeg ikke tenkt på.

Takk for tipsene!

[Anne-Lise Iversen]

Torvdriftsmuseumet i Våler kan sikkert også være til hjelp, se (siden ligger nede for øyeblikket, men prøv senere) www.vaaler-he.kommune.no

[Finn Gunnar Oldervik]

Eg har aldri vore med på torvtaking sjølv, men mor mi kom frå ei trelaus øy utanfor Averøya lenger sør på Nordmøre, der brenntorv var det viktigaste, - for ikkje å seia det einaste brenslet dei hadde. Ho har fortald ein del om torvtaking utan at eg kan gjenta i detalj korleis det gjekk for seg. Hovudtrekka var nok omlag det same som det står i artikkelen som Erling Utne viser til. Skilnaden ligg kanskje mest i ulike ord og nemningar. Når torva var tørr stakka dei henne, dvs dei la opp såkalla torvstakkar, på same måte som ein høystakk. Eller dei kunne også oppbevara torva i såkalla torvsjåer eller torvhytter (omlag som ei høybu).

 

På Fedje nordom Bergen dreiv dei elles industriell torvtaking, der mesteparten vart skipa til Bergen for sal. Det var særleg under første verdskrigen dette gjekk føre seg;

 

Torvindustrien

I utmarka på Fedje finst store mengder torvmyrer som er 2-3 meter djupe dei fleste stader. Den djupaste delen av torva er den beste av di han er så tettpakka og derfor brenn lengre. Dette vart kalla koltorv fordi han var svart som kol. Sidan det er lite trevirke på Fedje tok ein til å vinne ut torva for å nytte ho som brensel. I snitt nytta kvart husbruk om lag 300 hektoliter torv i året. Mai var som regel den tørraste månaden av året og høgsesong for torvopptaking. Ungane fekk då to vekers «torvferie» for å delta i opptakinga. Kring 1875 vart Fedje Torvkompanie oppretta og mykje torv vart sendt til Bergen. Særleg under den første verdskrigen var det stor drift, og det vart til og med oppretta jernbanelinje frå torvmarkene og ned til hamna i Stormark på sørsida av Fedje. I mellomkrigstida vart det stilt spørsmål til denne rovdrifta og rundt 1920 var det slutt på den kommersielle drifta. Feiingane heldt fram med torvtakinga til kring 1950-åra, då Fedje fekk elektrisk straum.I dag er det framleis tydlege spor etter torvdrifta med mange myrhol og bart berg der ein har grove seg ned.

 

 

[Eline Johansen]

Jeg har vært med og lagt torvtak :)

 

Dog i nyere tid, hvor traktoren lagde torvrenner med skjær. Det var manuell kutting av torvtufter med spade, bygdebefolkningen kom og kastet torven på traktorens lasteplan, som deretter kjørte til hytta med torvbehov. Jeg stod for rømmegrøten :)

[Johannes Schrøder Havstad]

I Birkenes kommune i Aust-Agder ligg Tveidemyrene torvstrømuseum. Her kan ein kvar sommar oppleve torvskjering og torvindustri.

På internettadressa http://www.aftenposten.no/reise/article1032471.ece kan ein lese dette om fabrikken:

"BIRKENES: På Tveide i Birkenes kommune utenfor Kristiansand ligger Myhre Torvstrøfabrikk , som er et såpass levende museum at det fortsatt kan produsere torvstrø. De store Tveidemyrene med råvarene ligger der fortsatt, lokomobilen kan startes og alt produksjonsutstyret er som det var da fabrikken ble nedlagt i 1967 etter vel 70 års drift.Fabrikken ble startet i 1896. I dag er den landets eneste gjenværende torvstrøfabrikk og et levende industrimuseum. Dette var en av de første og største av flere torvstrøfabrikker på Sørlandet. Torvstrø var en viktig ressurs og ble brukt både som strø i fjøset og i utedoer. Under begge verdenskrigene ble det også produsert brenntorv.Fabrikken var i drift fram til 1967. Fabrikken ble gjenåpnet i 1990 som industrimuseum. Museet har en lokomobil som ble laget i England i 1907. En lokomobil er en mobil dampmaskin. Denne lokomobilen som står på Myhre Torvstrøfabrikk driver maskinene i fabrikken. Stiftelsen Birkenes Bygdemuseum arrangerer temaopplegg der det gis et innblikk i arbeidsforhold, sosiale forhold og hvordan unge mennesker tidlig ble trukket inn i arbeidslivet. ADRESSE: Birkenes kommune, avkjørsel til Tveide (Tveite) fra riksveg 402.ÅPNINGSTID: Lørdager og søndager i juni, juli og august.MER INFORMASJON: Birkenes kulturkontor tlf. 37 28 15 00."

[Lisbeth Wilberg]

Har noen kjennskap til stoff om hvordan man tok ut torv før i tiden?

Dal Skole i Frogn hadde et torvprosjekt for noen år siden. Film om dette ligger ute på You Tube, søk på Dal Skole og du kan se den der.

 

Mvh. Lisbeth Wilberg.

[Ola Ljødal]

Lisbeth: Artikkelen om Dal skole har jeg lest.

Takk for nye innspuill.