[#10033] Navnet Beliat, 1600-tallet

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Jeg har støtt på et par forekomster av navnet Beliat i Nord-Trøndelag tidlig på 1600-tallet. Jeg finner ikke navnet i Norsk Personnamnleksikon, og det ser også ut til å ha 'forsvunnet' fra området før 1700. Er det noen som vet opprinnelsen til dette navnet? Finnes det andre steder i landet?

[Gjest Arne Apelseth]

Eg har aldri sett namnet i bruk. I den forma du presenterer det verkar det å ha bibelsk opphav (jf. Goliat). Ved å søke via Google fekk eg opp nokre former som kan seiast å likne (Belial, Beliul, Beliar, jf. Catholic Encyclopedia.) Det var namn på demoniske makter, og mot den bakgrunn synest dei lite sannsynlege som namn på personar.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Takk for svar! Dette er kanskje årsaken til at navnet forsvant i bruk? Det var nemlig flere personer som bar navnet, og så vidt jeg kan se har de etterkommere uten at navnet blir båret videre. Kanskje presten har nektet? Prestene fram til midten av 1600-tallet var sannsynligvis lokale, mens det på midten av 1600-tallet kom inn prester som riktignok var født i Norge, men med dansk opphav. Jeg vil anta at den lokale betydningen ikke har vært et navn på demoniske makter.

[Gjest Arne Apelseth]

Hei! Berre ein strøtanke: Det er naturlegvis også mogeleg at namnet har kome ved at folk tok i bruk eksotiske namn som dei fann i den folkelege, men òg nokså spekulative, undergrunnslitteraturen som fløymde utover Europa i tida 1500-1800. Deler av denne litteraturen handla om religiøse emne, men slett ikkje slik kyrkja ønskte å sjå slike emne presenterte. Bøkene har også eksistert hos oss, sjølv om spora etter dei er nærast fullstendig utraderte. Vi finn indirekte spor via lovforbod og åtvaringar, t.d. i fortalar til salmebøker. Sjå elles Per Skrams sider om folkebøkene her: Lenke

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Det var en veldig spennende link! Og nok av lesestoff for en tid framover.Folk i området dette gjelder, er svært tradisjonelle i navngivningen, men de var lese- og kyndige allerede på midten av 1500-tallet, så man skal vel ikke se bort fra at de kan ha fått impulser utenfra til navn. Første gangen jeg finner navnet, er Bellet som betaler leidang i 1548. Denne Bellet er vel født rundt 1520-årene siden han ikke står oppført på tiendepennigskatten i 1520. Dette var kanskje før den aktuelle litteraturen gjorde seg gjeldende her i landet?Senere er det flere personer med samme navn i bygda, og navnet skrives da som Beliat eller Belliat. Selv om navnet ikke skulle ha oppstått på bakgrunn av denne litteraturen, er det vel ikke utenkelig at litteraturen har vært en medvirkende årsak til at navnet forsvinner. Ihvertfall er det uforståelig for meg sett på bakgrunn av det tradisjonstro oppkallingsmønsteret som preger både bygda og de som må være etterkommere.

[Gjest Arne Apelseth]

Forma Bellet synest å vere i samsvar med tradisjonell, dvs. norrøn, namneskikk, medan formene Beliat og Belliat kan indikere påverknad frå bibelsk namnetradisjon. Namn som Bele, Bile, Bille, Billeifter, Billeist og Billeiv kunne blitt skrive(eller forvanska til) Bellet på 1500-talet. Jf. skriftvariantane i Eivind Vågslid: Norderlendske fyrenamn (1988) s. 50 og 54. Boka har ingen belegg for norrøne namneformer som endar på -liat.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Takker igjen for tips om ytterligere lesestoff. Ser at boka er i salg, så den vil jeg kjøpe. Det høres rimelig ut at det er tradisjonelt norsk navn som har fått en forvansket skrivemåte.Jeg har lagt merke til at selv om stavingen av navn på 1500 og tidlig 1600-tallet kan se 'merkelig' ut, virker det som om de er mer lydmessig korrekt enn senere stavemåte. Det gjelder både gårdsnavn og personnavn. Eksempler er Morttnn og Annders som vi trives bedre med å skrive som Morten og Anders. Eller Brecknn og Øustegaardt i stedet for Brekken og Østgård. Sannsynligvis er det en slik 'normalisering' som har skjedd med navnet Beliat også.

[Gjest Knut Bryn]

Det har vel kanskje ikke direkte relevans, men Oluf Rygh har i sin bok 'Gamle personnavne i norske stedsnavne' en kort omtale av det middelalderske mannsnavnet Bíleifr. Det finnes i flere former, bl.a. Bileiwus og Beleff og muligens Bellest. Det interessante er her at Rygh bare knytter dette mannsnavnet til ett eneste stedsnavn, nemlig Byleifaas i Egge, Stod, - en gård som forlengst er lagt øde.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

Spennende! Den gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok. Det kan jo godt tenkes at gården er oppkalt etter en person.

[Gjest Sissil Bruun Sørensen]

I 1548 er det en Bellet på Hatling i For, mens det i 1610 er en Beliat på Klingen i For, en Beliat på Asp i Egge, og i 1613 er det i tillegg en på Eming i Følling. Sånn omtrent midt i mellom, nærmest Asp og altså i Egge, ligger det en rekke åser. Ikke utenkelig at det har vært en gård/plass i området som oppkalt etter en person. Disse personene har odelsgods, så de er nok 'godt etablert' i området.