[#10084] Bruk av -sen eller -son i farsnavn.

[Gjest Tom Erik Grannes]

Hei Anne Lise....Jeg følger med interesse flere av de interessante temaene du leter frem fra arkivet.Her har du funnet frem til nok en variant av bygdebokforfatteres ulike bruk av navneformer. I Gardssoga for Mo prestegjeld har Frøholm valgt å bruke endelsen sa istedet for -sen eller -son. Vår felles ane Johannes Andersen Almli/Alterskjær heter der Johannes Anderssa.Selvsagt stusset jeg første gang jeg så Frøholms måte å skrive patronymer på, men jeg slo meg raskt til ro med at han antagelig søkte å gi sin bok lokal tilhørlighet ved å benytte lokal muntlig tradisjon.Således kaller han en av mine andre aner David Pedersen Dave Persa.Debatten ovenfor viser at det er viktig å huske at navn og navnebruk ikke er noen eksakt vitenskap.Når en leter må en være åpen for alle mulige varianter av et navn, -noen ganger også former som kan synes fjerne. Jeg har selv sett at Morten kan bli Martin og Bent bli Bernhard, - ja endog at ANders kan bli til Arne.Hvilke former en velger å bruke når en skal registrere sine funn er opp til en selv. Ja, -det er endog opp til den enkelte å tro at det finnes en eneste korrekt form.Problemet som er utgangspunktet for temaet ble av endel tellere i Ft 1900 løst ved at de så bort fra -sen, -son, -sønn og -sa og nøyde seg med å sette en s etter mannsnavnet i etternavnet. mvhteg

[Gjest Solfrid Therese Stordalen Henriksen]

Min farfar ble kalt Ola, men navnet ble skrevet Ole. Hans svigefar ble kalt Per, men ble skrevet Peder. Dette var i Våle, Vestfold. Så det blir motsatt av hva som er skrevet over om bruken av Ole.Men ser at i Nummedal skrives det mye Stener, men utalen var vel Steinar? Og i Telemark ble det skrevet Kittil, men utalen var vel Ketil? Rett meg hvis jeg tar feil!Min sønn ble oppkalt etter min nevnte farfar, han heter Ola, og vi skriver det selvfølgelig som Ola.Solfrid Therese

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Til Tom Erik: Ja jeg kommer rett som det er over gamle interessante debatter når jeg søker, og når jeg kommer over aner noe jeg ikke holder på med akkurat nå finner jeg frem en aktuell ane i slektsprogrammet som har blitt tatt opp i et gammelt tema og skriver inn temanummeret under navnet til det gjelder. Så når jeg begynner på den det skrives om, kan jeg enkelt finne den riktige debatten.Ja jeg glemte jo at i Mo prestegjeld gardshistore er det brukt f.eks. Andersa og Persa. Det kunne være interessant å vite hvilket av barna til Johannes og Berethe du skal videre på. Jeg skal videre på datteren Johanne i hennes ekteskap med Jacob Jensen Myklebostad(de fikk 1 sønn). David Persen eller Persa i Plurheia(eller Pruglhede som det står i kirkeboka) har jeg også blant mine aner, og skal videre på Jens Davidsen gift med Eli Østensdatter.Jeg tror de sa f.eks. Persa og Andersa i den lokale tradisjonen i Rana. Det er jo det jeg også mener, at en må være åpen for alle mulige varianter av et navn. Siden jeg godt kan si at jeg har minst 3hovedområder jeg forsker i(Hallingdalen, Inntrøndelag og Helgeland, men også Bergen og Lofoten) ser jeg ganske ganske godt at det er en del varianter av forskjellige navn.Merker meg at jeg i det meste jeg har fra Hallingdalen har endelsen son, mens når en kommer over på Helgeland går det mye i sen og søn.Til Solfrid: Ja jeg ser at jeg også har en Kittil i Telemark, men da skal jeg helt tilbake til ca 1400.

[Gjest Helge R. Naess]

Til innlegg 52: Stener = Steinar Ole = Ola /Olaf Sigurd = Sjuggurd /Sjur Simon = Simen osv. osv.Alle slike forskjeller skyldes at vi var dominert av de dansk-tyske. Prestene forstod lite av alt dette og skrev hvad de lystet !Men folkemaalet forandrer seg ikke saa lett.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Tja, folkemålet har forandret seg ganske mye på 100 år. Og langt fra alle prester var danske. Også idag er det skille på uttale og skrift mht. navn. Og kikk litt på (vanlige) folks egne underskrifter, du finner mange eksempler i de scannede kirkebøkene fra f.eks. 1700-tallet.PS. Man vet idag ikke hvordan 'vanlige' folk snakket på Söder i Stockholm på siste halvdel av 1800-tallet ! Men man er tydeligvis dyktigere i Norge.

[Gjest Tom Erik Grannes]

Anne Lise..Jeg er etterkommer av Johannes Andersen Almli/Alterskjær gjennom datteren Johanne og hennes første mann Arnt Olsen Gråtnes. Deres datter Anne Oline (1777) giftet seg i 1800 med Henrik Thomassen i Ner Grubben. Deres sønn Johan Jacob (f 1810) giftet seg i 1841 med Anne Marie Andersdatter Stenbekkhaugen (f 1816, tr.hj.). Paret slo seg ned på Midtigarden (br 10) i Ytteren.Min anertråd til David Pedersen Plurheia går gjennom Anne Maries (sannsynlige) far jektskipper Anders Bang Pedersen (Gåstjønnlia), hans far Peder Olsen Gåstjønnli, hans far Ole Davidsen Plurheia/Gåstjønnli (1690)som var sønn av nevnte David Pedersen/Dave Persa.Jeg skriver sannsynlige i () fordi jeg (og andre) ennå ikke synes det er funnet fullgodt bevis for at Anne Maries far jektskipper Anders Bang Pedersen bosatt i Trondhjem er identisk med ANders Bang Pedersen fra Gåstjønnlia. Se andre debatter her. Så håper jeg andre unnskylder denne avsporingen fra temaet.teg

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Bare et apropos til (52). I Kirkebøkene fra Fåberg er de fleste Per/Pedere innført som 'Per' eller 'Peer', bare et fåtall som Peder. Det er derfor mest sannsynlig at presten her fulgte den gjengse muntlige navneskikken, slik at han skrev 'Peder' bare dersom det var 'Peder' de ville ha. (De fleste prestene skrev nok på denne tiden 'Peder' uavhengig av hvilken skriftligform foreldrene ønsket.)