[#10487] Sølvsmeden Olav Graa Kviteseid og Jakob Graasvoll som fant sølvet i Kongsberg.

[Gjest Hans Olav Hagen]

Er det noen som har opplysninger om sølvsmeden Olav Graa i Kviteseid?Det jeg har funnet er fra Kviteseid bygdebøker og i boken Norsk sølvsmedkunst.Finnes det noen gjenstander etter han?Var Olav Graa og Jakob Graasvoll som fant sølvet i Kongsberg i 1620 årene i slekt?Jeg jobber selv som jernsmed, og da falt det naturlig å kalle min smie Olav-smia, da jeg har flere smeder med navnet Ole og Olav tilbake i min slekt.(www.olav-smia.com)Vennlig hilsen Hans Olav

[Gjest Anette Skogseth Clausen]

Til Hans Olav Hagen,Vi mottar feilmelding på din e-postadresse. Adressen brukes for intern kontroll og for at vår server kan sende deg meldinger når noen svarer i temaene du har startet.Vær vennlig og bekreft e-postadressen din ved å sende en e-post til digitalarkivet@uib.no Temaet står i fare for å bli fjernet om vi ikke mottar en bekreftelse innen en uke.

[Gjest Hans Olav Hagen]

Det har vært en krasj! Regner med at det er i orden i morgen. Jeg har bare blitt borte!Vennlig hilsen smeden.

[Gjest Trond Kaasin]

Jeg har lest at Olav Grå var den første som bearbeidet sølv fra Kongsberg. Sølvvet ble funnet i 1623. Jeg mener at dette stod i en bok eller' hefte ' utgitt av Harald Oppebøen.

[Gjest Knut Bryn]

Jakob Graasvoll hadde navnet sitt fra gården Grosvold på Kongsberg. Det er vel lite som tyder på noen forbindelse mellom Grosvold og etternavnet til Olav Graa? Det er dessuten ganske langt fra Kongsberg til Kviteseid.

[Gjest Trond Kaasin]

Ja men koblingen her skyldes i såfall at en av gårdene Olav Grå bodde på ble kalt Graasvoll og denne var i alle fall i Kviteseid. Om det så fantes noen Jakob her kjenner jeg ikke til...

[Gjest Trond Kaasin]

Fra Kviteseidsoga: 'Fyrst i 1664 finn me oppsittaren ( Tveit/Grave i Kviteseid) Oluff 54 år med sønene Anders 18 år og Werner 14 år. Dette er nok den velkjende Olav Grå som har teke fast bustad på garden. Han skulle vera sylvsmed og kom frå Kongsberg til Bø.' I tillegg kalte han også en av sine gårder for Gråsvoll. Masse indisier på forbindelse med Jakob Graasvoll som var gjetergutt da han fant gullet. Samme Olav Graa fra Kongsberg var 13 år i 1623.

[Gjest Odd Arne Helleberg]

Viser i all ubeskjedenhet til boka mi 'Kongsberg Sølvverk 1623-1958', s 139 for et sammendrag av sagnkretsen omkring Olav Grå, s 25f om sølvfinneren Jacob Grosvolds forfedre. Olav og Jacob var neppe i slekt, funderinger tidligere omkring dette baserer seg nok på en tilfeldig navnlikhet. Men Olav kalte to av sønnene sine for Jan og Verner, som tyder på kontakt med nedertysk miljø, og han hadde kunnskaper om malmsmelting. Hva med å lete i jernverksmiljøet rundt Skien ca 1600?

[Gjest Jonny Mydland]

Hei! For oss som forsker på reisende-slekter, er Kari Andersdatter Graa. Hun var gift med regimentssmeden Jens Jensen Snuggerud fra Vardal ved Gjøvik, og disse er foreldre til Gamle-Rasmus Vardal f 1699, en legendarisk skikkelse innen reisende slekter. Kan det være en mulighet for at Kari, som ifølge Eilert Sundt 1862 'var flink Smed; hun gjorde gode Bolører; men hendes Mesterstykke var en Stoppenaal, som var hul og til at skrue af paa Midten, saa den kunde fyldes med Synaale', kan være av Grå-folket på Kongsberg? Jeg er takknemlig for enhver link som kan finnes! Beste hilsener Jonny

[Gjest Jonny Mydland]

Hei! Det snek seg inn en feil i innlegget ovenfor. Første setningen skal lyde 'For oss som forsker i reisende-slekter er Kari Andersdatter Graa en kjent skikkelse'. Beste hilsener Jonny

[Gjest Liv Hauge]

Ja,det skulle vært artig og funne ut mer om Sølvsmeden Ola Grå,men han er og blir et mysterium.Jeg er selv en av hans mange etterkommere,og bor i Kviteseid,som er ett av de mange stedene han skal ha virket som smed. I følge lokale historikere her i Kviteseid,bl.a.Ricard Berge som har gitt ut en bok om gamle sølvarbeider,var Olav Grå sansynligvis i utgangspunktet vanlig smed.Etter hva de gamle i bygda skal ha fortalt,og som vistnok også skal være lokalhistorik teori,så kom Olav Østfra,kanskje fra Sverige,og hadde med seg kone og flere barn. Historiene om han er mange.På sin vandring østfra skal han ha arbeidet i sølvgruvene på Kongsberg en tid,og der ha forsynt seg rikelig av sølvet.Etter det reiste han mye rundt,og smidde i sølv i det skjulte. Historier forteller at han smidde mynter,og ble etterhvert en rik mann.Da han kom til Tveit i Kviteseid kjøpte han denne plassen med 'hjemmelaget' mynt,men de fant ingen bevis,for han var en særs dyktig smed,så han slapp unna. Han skal i begynnelsen ha kalt seg selv for Olle,siden Oluff,og til sist Olav,som var et mye brukt navn i Vest-Telemark. Hvor han ble av er det også flere historier rundt.Noen mener han reiste videre helt til England,og døde der. Det som er sikkert er at han bodde i lang tid på Tveit i Kviteseid,og at flere av barna ble værende,og vi er mange etterkommere av denne smeden. Det hadde vært morro om noen der ute sitter på opplysninger om denne mannen som kan dokumenteres.Mye av det jeg har kommet med her er gamle hitorier på folkemunne,og må nok tas med en stor klype salt,men noe kan det kanskje være i det?

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg har med interesse lest debatten om det første sølvfunnet i Kongsberg.I boka : Med Bergmannen i Fjellets dyp, av Erik Engebretsen & Gunvor Thingstad Bøen, 1998,står sagnet om Helga og Jacob som fant det første sølvet i Sandsvær. Her står nevnt navnet Jacob Grosvold, og at han senere fikk arbeid i sølvgruvene. jeg finner tre gårder i Sandsvær med navnet Grosvold i 1801-folketellingen. Jeg har også kjøpt Avskjedigelsesmantall Kongsberg Sølverk 1805. Her finner jeg en annen som bor på Grosvold og arbeider i gruvene på den tiden , Daniel Gundersen. Han er gift med Dorthea Christina Fredrice Hekkelmann, de får en datter som de kaller Anne Dorthea Danielsen Grosvold. På F.S. finner jeg også en Jacob Hansen Grosvold, så det ser ut til å være samme gårdsnavn som blir til Gråvold, senere. Spennende om det kan finnes sammenheng til dagens sølvsmed. Jeg er villig til å gjøre oppslag i Avskjedigelsesmantallet for 1805, hvis noen ønsker opplysninger. Selv har jeg funnet forfedre i dette mantallet.( Se tema Frøiling/Frølich) Mvh Gunn Huglen.

[Gjest Gunn Huglen]

Jeg glemte å legge lenke til den yngre Jacob Grosvold i Sandsvær. Lenke Mvh Gunn Huglen

[Gjest Gunn Huglen]

Hei! Jeg kom over en artig teaterframsyning om det første 'Sølvfunnet' som førte til Gruvedrift i Kongsberg. Prøver med en lenke så dere kan dele opplevelsen med meg. Lenke Hilsen fra Gunn Huglen.

[Gjest liv hauge]

Hei Gunn! Det var spennende å 'se' teaterstykket fra sølvgruvene.Særlig delen om sølvtyveriet omtalt i gamle rettsdokument.Dette går jo bra sammen med'sagnet' om Olav Grå her i Kviteseid,der det heter seg at han 'forsynte' seg av sølvet fra gruvene,og deretter rømte fra sted til sted,samtidig som han praktiserte sølvsmedarbeid? Hilsen Liv

[Gjest liv hauge]

Hei,prøver igjen i håp om at nye kommer til,som kanskje kan bidra med opplysninger.I Ættesoga for Kviteseid står Olav Grå som 'oppsidder' på plassen Tveit i Kviteseid.Han skal være født 1610,uten at det er referert til hvor? Han hom til Kviteseid etter 1661.Ut fra gamle tingbøker vet vi at han har fire sønner. Spørsmålet er da om noen kjenner til flere barn?(på folkemunne skal det være fler,også døttre). Og hvem var mor(evt.mødre)til disse barna? Hilsen Liv

[Gjest Kristian Hunskaar]

Fødselsåret er sikkert beregnet ut fra en aldersangivelse, f.eks. i manntallene fra 1660-åra, og må nok regnes som et ca.-årstall.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Olav Graa skal være en av mine stamfedre, i og med at jeg ætter fra en mulig sønn av ham, Arnt (Aadne) Olavsson. Er det noen som vet om dette far-sønn-forholdet er dokumentert, eller om det kun er en mer eller mindre løs gjetning?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er Olav og de antatte barna (inkl. Arnt/Aadne): [url="http://www.vest-telemark.no/_privat/skjema.asp?id=3977>Lenke - og her er han vel med de to eldste sønnene i 1665:

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Her er en nettside som gjengir og summerer opp en del av mytene rundt og fortellingene om Olav Graa: Lenke.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Er det noen som kjenner kildegrunnlaget for påstanden i lenken til forrige innlegg om at første gang Olav Graa er nevnt er 1644 i Holla ('Olle Smid at Wasdall') - og at han også er nevnt der i 1647 ('Olle Graae at Wasdall')?

[Gjest Gro Berit Sternang]

Til Oddbjørn.På denne adressa finn du link til Kviteseid Ættesoge i wordformat Lenke Slekta Grå finn vi under del 1, jeg har kopiert over teksten som står der.GRÅI gamle dagar gjekk det mange slag ord om Olav Grå og sønine hans på Tveit i Tveitgrenni. Me finn karane jamleg i tingbøkane. Segni er at Olav var sylvsmed og kom frå Kongsberg til Bø (Gråsvoll og kanskje Groa skal vera minne om han). Seinst kom han til Tveit. Han er nemnd i lensrekneskapane i Bø 1645, han betalar koppskatt. 1661 er han komen til Kviteseid, 1664 er han «oppsidder» på Tveit, 54 år, sønine Ahnders og Verner er 18 og 14 år. Han hev 4 born, «Ole Graas Sønner», som me kjenner frå skifte og tingbok.I. Olav Grå f. 1610. 1. Jan ~ Svanoug Knutsdotter Roholt (Henrik 8 a). A. Frå Jan Grå: 1 ættlegg. 2. Andres f. 1646 ~ Gro Tormodsdotter. B. Frå Andres Grå: 1 ættlegg. 3. Vern f. 1650 ~ Gudve Tormodsdotter. C. Frå Vern Grå: 4 ættleggir. 4. Arnt (Aadne) ~ Aslaug Kjetilsdotter (Kyrkjebø 131). D. Frå Arnt Grå: 2 ættleggirD. Arnt Grå. 2 ættleggir. Arnt Grå døde tidleg og me veit lite om han. I eit skifte på Tveit 1700 blei broren Andres sett til verje for «Aarent Olsens Børn.» I eit skifte på Syftestad 1714 ser me at Aslaug Kyrkjebø var g. m. ein Arnt, etternamn manglar. Det er truleg Arnt Olavsson frå Tveit. a. Ættleggen frå Andres Arntsson. 2 greinir. b. Ættleggen frå Anstein Amtsson. 2 greinir.Mvh Gro Berit.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for lenken til og teksten fra ættesoga. Den har jeg for så vidt vært borti før, men den er jo ikke så lett å oppspore hvis en ikke vet hvor en skal lete. En mer konkret dokumentasjon av koplingen mellom Arnt (Aadne) og Olav Graa er det neppe mulig å finne.Ellers lurer jeg fremdeles fælt på hvilket kildebelegg det er for påstanden om Olav Graas tilknytning til Holla (se innl. 20 og 21).