Gå til innhold
Arkivverket

[#11665] Slektstre


Gjest Hanne Heen
 Del

Recommended Posts

Gjest Jan Oldervoll

Sidan eg ikkje er tilsett ved Statsarkivet i bergen kan eg gjerne sei noko om korleis det føregår der: Mange av dei tilsette registrerer på fritida, inkludert statsarkivaren. Og dei har organisert ein stor dugnadsinnsats gjennom lang tid, som først og fremst har retta seg mot landsbygdekyrkjebøkene dei har. Den største her til lands på dette området. Så din setning 'DEN [dugnadsinnsatsen] finner du først og fremst andre steder i landet (i DP sammenheng).' er og forblir så feil som den kan bli. Men det er ikkje noko å krangla, sjølv om rett skal vera rett.Og til Hans: Me veit vel at emigrantregistreringa for Christiania er dårleg. Difor har me også teke jobben å gå gjennom det heile, og vil med det første koma med ei ny og forbetra utgåve. I prinsippet tek me mot det me får. Me ein stab på 1,2 personar, aukande no til 1,7, har me ikkje stort annan mulighet. Men me reknar med at me får tilbakemelding frå brukarane om det er for mykje feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Myhre

Ja, vi får håpe det, men problemet blir vel bare at feilene (hvis de ikke er åpenbare) blir ført videre.Mange tar det som står skrevet i slike base for gitt. Ønsker ikke at dere skal få en base med hummer og kanari slik som ancestry.com. GODT NYTT ÅR! Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Du peikar på det store dilemmaet her, Hans. Sjølsagt burde me ikkje leggja ut noko før det er skikkeleg kontrollert. Resultat: me får ikkje lagt ut noko i det heile.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Til Jan: Jeg bøyer meg ydmykt for Bergens-folka. Jeg vet jo hva slags 'arbeidstid' du har, så det finnes vel da slike folk andre steder, også...Beklager, men jeg har da lest om et-eller-annet statlig prøveprosjekt som 'tilgodeså' Bergen, også? Jeg tenkte den gang det ble nevnt at jeg skulle foreslå en slags kollektiv 'spamming' av politikerne for at de skulle bevilge penger til å utvide prosjektet til hele landet.Men det må ha vært i en annen sammenheng - eller noe jeg fullstendig har misforstått...GODT NYTTÅR til alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Lars Jørgensen

Jeg har lyst til å komme litt tilbake til det opprinnelige spørsmålet om ett 'gigatisk slektstre'. Er enig i innvendingene om kvalitet og ser vel også at mye av hobbyen forsvinner dersom det realiseres. Men jeg stiller meg likevel spørsmålet - kunne ikke dette være interessant for de riktig gamle slekter?Vi ser jo her at svært mange av oss etterhvert (sannsynligvis) kan koble oss på Benkestok, Skak, Foss, Bolt og hva de nå heter. Samtidig er det åpenbart en svært seriøs debatt vedr. disse slekter mellom faghistorikerne (som vi amatører ikke alltid følger like lett). Kunne det ikke være en ide å få dokumentert det som det historiske miljøet er enige om som 'sannheter' i en base med dette formål? Eller finnes det svært lite slik enighet ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Hmmm, mange ting å ta tak i her. Først: ''shit inn, triple shit out'' (Oldervold), ja det er det opplagt en fare for. Men kanskje mindre enn en skulle tro? Det de fleste av oss kan legge inn i en slik base, hvis den noengang skulle realiseres, er generasjonene fra nåtid (med noen regler for personvern) tilbake til omlag 1850. Der vil de fleste av oss kunne opptre med bortimot 100% sikkerhet. Et stykke videre bakover vil man kanskje, for en stund, være alene på 'markedet'. Men deretter, og ut i sidegrenene, vil man nok oppdage at systemet nekter å ta imot kontradiktoriske data. På den måten vil man fort oppdage at det er ulike oppfatninger om slektsgrener, og at problemene baller på seg jo lenger ut til siden og bakover i tid man kommer. DA må man til et debattforum, og der må diskusjonen gå og kvaliteten sikres. Men hva skjer i praksis? Noen vil kanskje gi seg, fordi det ligger et annet, 'autoritativt' svar der fra før? Jeg tror det ligger noen 'regler for utvungen samtale'-problemer skjult her. Hvis den som oppdager at dataene ikke passer inn da gir seg, så rakner kvalitetssikringsmekanismen. Dette vil åpenbart stille noen krav om åpenhet for diskusjon, ellers vil det fungere som 'førstemann til mølla' definerer riktig svar. Eller har jeg misforstått hvordan dette evt vil fungere i praksis?En slik base, med mange bidragsytere og personsammenfall vil jo få noen matematiske egenskaper, og der er det ikke rom for to motstridende svar på samme spørsmål. Istedet for å bli et kvalitetssikringsPROBLEM KAN jo dette like gjerne bli en KILDE til kvalitetssikring. Man oppdager kanskje for første gang at man kanskje har tatt feil, og at det finnes en annen løsning på et slektskapsproblem. (Helt annerledes er det der hvor alle opererer med sitt eget isolerte slektstre, DER finnes det få motforestillinger. Og desverre forsterker noen av slektsprogrammene problemene ved at du ofte må gå inn i enkeltpostene for å finne en eventuell kommentar at 'OBS, her er det noen usikkerhet.' Slike bemerkninger burde snarere stå med illrød, sperret skrift.)Mange av kildene vi bruker, som LDS, har også slektstrær, lagt inn av ikke etterprøvbare kilder. Men disse trærne er jo isolerte enkelttrær. DER finnes ingen kvalitetssikrings-mekanisme. Et stort, sammenbundet tre av småtrær vil måtte, og kunne, fungere annerledes.Så derfor er jeg sannelig ikke sikker på innvendingen om kvalitetssikring - kanskje er det nettopp det vi kan oppnå ved et slikt 'kjempetre', kvalitetssikring? Usikkerheten (også min) er som sagt motsatt: at den sterkestes makt (eller privilegiet ved å være først ute) fort kan bli til den sterkestes rette svar. Det kan bli som i pressen: overskriftene blir stående som allmen oppfatning, dementiene drukner og glemmes. Jeg har selv noen av de gamle Gudbrandsdalske bondeslektene i mine slektsoversikter, men jeg innrømmer glatt at det er mest som kuriosa. Og jeg HAR oppdaget at ekspertisen har ulike oppfatninger av hvordan de henger sammen. Derfor er det mere morsomt enn verdifullt. Men det tilhører vel en annen debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Eg er grunnleggjande smad med deg i den forstand at eit slektstre som ligg ute for alle å sjå og alle å kontrollera er sikrare enn eit som ligg heime hos meg sjølv. Slik sett trur eg at ein kan få det sikraste av alle slektstre. Men framelis vil det vera usikkert. Og problmeet er sjølsagt at ein på denne måten kan gå frå ein stad i tret til ein stad svært langt borte. Og er det då ei rekkje usikre val, om enn små, vil dei addera seg, eller rettare multiplisera seg på vegen. Å sei på grunnlag av eit slikt tre at ein er i slekt i tiande ledd kan vera nokså tvilsamt. Men mindre tvilsamt enn om ein lagar det heime på kammerset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Til Lars:Når det gjeld ein del av Vestlands-slektene, har Odd Handegard i Tromsø laga ein CD kor han har sanka saman det som er skrive om desse. Det i seg sjølv er eit så stor materiale at eg ikkje vågar å sette opp noko eige slektstavle om dei, utan særs mange atterhald.Til alle:Elles arbeider eg med å lage eit samla familie-register for Årstad, Laksevåg og Askøy. Det er ei enorm oppgåve. Trass i at vi har til rådvelde både vigde, døypte og døde dataregistrert, skal vi handsame om lag 20.000 personar, kan hende fleire, som er representerte i meir enn 50.000 postar med namna skrive på ulikt vis.Å finne ut av dette for å kople dei saman, vil utvilsamt føre til mange feil. Slike feil kan sjølvsagt bli lettare retta opp om dei ligg på nett, men likevel er det eit svært arbeid. - Og det berre for den vesle biten av Noreg som ligg rett vest for Bergen.Tek ein så med alt det andre, vert det ei uhorveleg oppgåve å halde styr på.Eg trur det vil vere lettare å halde styr på lokale slektsgreiner. Dei fleste kjem attedende med slekta si til kring 1800-1815. Om ein starter slike tre derifrå, vil det truleg vere langt enklare, med langt færre personar å halde greie på. Like fullt kan det vere meir enn nok av problem å gripe fatt i. Sjølv slit eg framleis med å finne ut av ulike slektsgreiner på Hedemarken, trass i at dei der har gjort eit etter måten godt registreringsarbeid.I alle høve trur eg ikkje tida er mogen for å lage eit 'stort' og 'nasjonalt' slektsregister eller slektstre. Derimot kan det vere interessant om dei som arbeider lokalt med særskilte slekter før 1815, får høve til å presentera resultata sine på eit eller anna vis, gjerne på DA/DP. Men då må ein ta atterhald om at dette er framlegg/ikkje den 'endelege løsysinga', på den slektsgreina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Interessant. Usikkerheten vil vel aldri helt forsvinne, men det vil vel i allefall potensielt kunne bli 'shit in, but sorry, some shit remaining.' Det islandske prosjektet vil jo potensielt ha en uslåelig korreksjonsmekanisme, arvematerialet selv, selv om dataene i utgangspunktet naturligvis brukes motsatt vei: sykdomsforekomster matches mot en forutsetning om faktisk slektssammenheng, kartet mot terrenget. I neste omgang har man jo mulighehten for å se om det skulle være noe feil ved terrengbeskrivelsen, en mulighet slektsgranskerne ikke har.Er det forøvrig lov å spørre, Bjørn, hvilke deler av Hedmark du da snakker om som ytterst velregistrerte. Betyr velregistrert også veldokumentert? (Jeg har vel hatt en forestilling om at det kun gjelder Øyer og Bergensområdet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Jeg var vel litt upresis. Det jeg mente å uttrykke, Jan, var en viss tro på at den typen usikkerhet som du sier vil multiplisere seg utover i leddene gradvis kan elimineres, lag for lag, slik at vi ikke lenger får en slik multiplikasjonsfaktor. Det er jo etterslektsproblemet som nå er bøygen: etterslekta fram til i dag fra søsken 4 generasjoner tilbake, 5 generasjoner tilbake, fra 6 generasjoner ... og sikker påvisning av søsken og halvsøsken og barn utenfor ekteskap. Ved en sammensmelting av trær vil dette problemet møtes på en ny måte, ved anesammenfall utifra ulike ståsteder.Du kan da selvsagt hevde at det blir for mye idealtypemodell, og er urealistisk, og til det har jeg vel ikke noe annet svar enn at dette naturligvis måtte ta lang tid og tilfredsstille visse dokumentasjonskrav. (For en kompetent og ærlig og kritisk slektsgransker pr familie får vi forhåpentligvis (!) aldri; det finnes da andre tidkrevende gjøremål!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.