[#12367] Slaveriet i 1865, men hadde vi no' slikt da?

[Gjest Nina Møller Nordby]

Stavanger, merknad i 1865 tellinga; 'mannen var på slaveriet'. Han nevnes ikke ved navn. Kan dette slaveriet ha vært et fengsel?Om det ikke var et fengsel hva var det da?

[Gjest Frode Ulvund]

Ta ein kikk her: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=digitalpensjonatet/ulvund/Slav1850>Lenkeog til dømes her: http://digitalarkivet.no/norum/eller her:

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Og her kan du lese litt mer om en av de innsatte i slaveriet,hans skjelett er bevart. http://www.histkrim.com/

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Glemte å skrive løpenr 787 var fangenr på den forherdede morder som før han kom til Bergen hadde fristet slavelivet i Fredrikstad.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Og så syntes vi det var rent for gæli at Kongen skulle ha et skjelett i skapet på sin bolig hvor Even hadde oppholdt seg de siste ca 30årene. Ved årtusenskiftet holdt jeg han pent i fanget og så kjørte vi han til et mere passende oppholdsted hvor han befinner seg nå og forhåpentlig i all fremtid. Det er vel fare for at Anette tror jeg fantaserer men hun kan godt få et foto fra den turen- eller av Even. ;-) Sig---som roter frem gamle mordhistorier og annet krimstoff

[Gjest Nina Møller Nordby]

Og hva sa Even til det da?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Even sa ikke så mye men han smiler pent med sine flotte tenner ,bare to hull. Nina,min e adresse: sig-san@frisurf.no

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Og så hadde vi et skip: Slaveskipet Fredensborg om jeg ikke husker feil, som havarerte utenfor Tromøya, det 'Danske' eller rettere, dansk/norske.Hartvig Dannevig: Siste havn eller Skipsforlis på Sørlandskysten

[Gjest Nina Møller Nordby]

Det er vel ordet 'slave' i seg selv som klinger heller dårlig. Overlevde disse slavene, ble de sørlendinger kanskje?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Har ikke lest boka men tror skipet førte returlast da det forliste.

[Gjest Frode Ulvund]

Ein slave enda i alle fall opp i Stange i Hedmark rundt 1800. Vilhelmine vart i alle fall oppført som sin frues 'livegne negerinde' i 1801: LenkeOm nokon veit kva lagnad Vilhelmine fekk, hadde det vore spennande å høyrt.

[Gjest Olle Elm]

Stötte på detta med 'slave' när jag arbetade med Friderichstad. Tyckte själv bäst om uttrycket 'aerlig slave'. Jmfr Lenke

[Gjest Nina Møller Nordby]

I 1865 bodde Didrik Schnitler i Xania, han var Cand thel og lærer ved Slaveriet.Utdannet prest vel? Lærer.... lurer på hva de gjorde på slaveriet annet enn å 'slave'. Kanskje fantes det en form for rehabilitering også i 1865.1865 Balestrand står det 'dimiteret Slave Jordarbejder' . En gang slave alltid slave?1865 Balsfjord 'Dømt slave Carl Alexander Reins kone'.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det som var viktig med funnet av slaveskipet Fredensborg var ikke etterkommere (husker ikke hvorledes det var) men at Fredensborg var en del av 'trekantfarten': Norge/Danmark til Vestkyaten av Afrika med slaver og elfenben til karibien og endte med elfenben utenfor Sørlandskysten. Om det også var sukker ombord forsvant vel det med saltvannet.Til Frode: Det var vel en neger 'udi' Kragerø, men om han kan tilskrives Fredensborg vet jeg ikke.Det var jo mer enn en skute som seilte på Afrka i den tida.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Her var det mykje å ta fatt på. Men eg skal gjere eit forsøk med det vesle eg veit etter å ha 'budd i lag med' Gjest Bårdson nokre år no:'Ærleg/uærleg' slave: Nokre vart dømd frå 'æren'; dvs. at dei ikkje kunne vitne under eid, dei var 'uærlege'. Gjest Bårdson var 'uærleg slave' på Akershus frå 1826-1841, då fekk han oppreising på 'æren'. Men har vart ikkje frigjeven før i 1845. Etter det var han nok å rekne som 'dimittert slave' - og det hengde nok ved dei resten av livet. 'Fanden passer på sine'.Ein 'ærleg slave' kunne med andre ord vitne under eid.At kona til ein dømd slave vart omtala som det, finn du mange døme på.Ka Didkrik Schnitler underviste i, veit eg ikkje. Men eg trur nok han var tilsett, og ikkje slave, ved slaveriet. Dei hadde trong for både det eine og det andre der, m.a. prest; sikkert òg lærarar - på den tida.Når det gjeld 'negeren udi Kragerø' trur eg han var postmeister. Elles er det komen ei bok i haust 'Nordmenn i Afrika - Afrikanere i Norge'. Eg skal ikkje reklamere for den, for det er vel ikkje lov her. Men interessant er den likevel.

[Gjest Arnstein Rønning]

I 1666 KOM ET NYTT POSTKONTOR I KRAGERØ MED FORBINDELSE TIL SKIEN. MEN FØRST I 1676 BLE DET ANSATT EN POSTMESTER, NEMLIG GYLDENLØVES TJENER, NEGEREN KRISTIAN HANSEN ERNEST, SOM SEINERE BLE DREPT I ET GATESLAGSMÅL I 1694. 'Postens Historie i Norge' av August Schou (1947)

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Se tema 6087,der er litt mer om postmesteren i Kragerø.