[#12575] 1660 - kva betyr (g) (v) og (M) etter et navn?

[Gjest Harald Storaker]

Eksempel: LenkeKva betyr (g) (v) og (M)?PS Fins det forklaring til slike forkortelsar på hjelpesider i Digitalarkivet, eller på andre sider?

[Gjest Tore H Vigerust]

Selv om svaret på problemet sikker er veldig enkelt (jeg kjenner det ikke), så viser dette en av svakhetene med digitalarkivet (både i forhold til andre nettsteder med kildeutgivelser, og, ikke minst, i forhold til arkivverkets kildeutgaver på papir).

[Gjest Knut Bryn]

Jeg vet heller ikke hva disse bokstavene står for, men det går vel an å komme med en gjetning: (g) kan stå for 'gift' og (v) blir vel da 'v-gift' (ugift). Når det gjelder (m), vil jeg tippe på 'myndig', men her er jeg mer usikker.Hvis Tore Vigerust mener at det kan være vanskelig å få med seg alle detaljer på en entydig måte når man skal dytte opplysninger fra et forholdsvis ustrukturert tellingsskjema inn i en svært strukturert database, så er jeg enig med ham. Dette er en svakhet som gjør at man alltid må søke til originalkilden hvis det er viktig å få all informasjon helt korrekt. Digitalarkivets sterke sider er jo søkemulighetene og til sitt bruk overgår de det meste av det som finnes på nettet.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, jeg mener ikke det (at det kan være vanskelig å få med seg alle detaljer på en entydig måte når man skal dytte opplysninger etc). Det jeg mener er at en digital kildeutgivelse SKAL ha samme standard som en papirutgivelse, ihvertfall en standard digitalt som tilsvarer papirutgave-standarder til Arkivverkets øvrige utgivelser. Hvordan dette teknisk løses blir det samme. Men brukerne må få den nødvendige veiledning. Mener jeg, men jeg vet at mange er uening.

[Gjest Knut Bryn]

En meget god løsning mener jeg vi har i det som er valgt for den lille databasen som gjelder domboka for byfogden i Bergen fra 1711. Se denne adressen:LenkeI tillegg til det strukturerte registeret er det for hver enkelt post en link til et bilde av originalen. Se 'Saksnr. (lenke)'. Dette er en løsning som ville ha vært nyttig for nær sagt alle digitaliserte kilder, men kanskje særlig for litt utstrukturerte kilder ('dagboksførte' kirkebøker, manntall der skriveren har ført inn opplysninger på tvers av feltene, rettsprotokoller m.m.).

[Gjest Tore H Vigerust]

Enig i at denne var mye bedre, men allikevel et det et godt stykke opp til standarden på trykte kildeutgaver fra f eks Riksarkivet: Jeg savner en beskrivelse av hvordan teksten er gjengitt (prinsippene for gjengivelsen), med punkeringer, normaliseringer, oppløsning av forkortelser etc.

[Gjest Jan Oldervoll]

Det vart i si tid brukt eit halvt årsverk gjort av ein kontorassistent for å skriva av den delen av manntala frå 1660-åra. Det er ein brøkdel av dei ressursane som har gått med til å gje ut kva som helst av kjeldeutgåvene Riksarkivet har gjeve ut. Når det er sagt veit eg ikkje kva bokstavane tyder. Men eg er rimeleg sikker på at det står nett slik i originalen. Og sidan ein ikkje opererte med skjema kjenner eg meg sikker på at det ikkje står noko forklaring i manntalet. Men her kan eg ta feil.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er selvsagt at hvis digitale kildetekster skal være like bra som kildeutgaver på papir, må ressurstilgangen stå i et rimelig forhold. Men problemet med manglende opplysninger om hvordan tekstene er gjengitt, er mer omfattende enn for bare manntallene fra 1660-årene.

[Gjest Harald Storaker]

Bokstavane (v) (g) og (M).Dersom det er slik at det er hemmeligheten til dei som noterte i 1660, får ein prøve å gjette litt. Det er brukt i alle registreringane i heile Kvinesdal prestegjeld (inkl. Hægebostad og Eiken). Knut har rett i at v'en må tilsvare u. Men eg ser at noen er notert som (Eldg). Det får meg på tanken at kanskje (g) = gammel, (v) = ung, (Eldg) = eldgammel, og så (M) =?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg har sett litt på denne saken. Dette er kortformer som berre er nytta i Lista II, etter det eg kan sjå, altså lokale forkortingar. Og eg tviler på at dei er omtala i originalen.Der er fire enkle bokstav-forkortingar: g, v, E og M. Dei fleste andre har meir utførlege kortformer. Difor trur eg:g = giftv = ugiftM = MyndigE = EnkemannElles finn du t.d. Eldg. som sikkert tyder Eldgamal, Encke, vanfør, g og siuk osb.Når det gjeld Tore H. Vigerusts gråt og tenners gnissel (som bør vere utdebattert for lengst; sjå debattar tre-fire år attende), høyrer det heime i eit anna tema, jfr. køyreregelen om at ein ikkje skal la eit tema utarta seg til ein debatt om noko anna enn det temaet tek opp.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er fint at problemet med disse forkortelsene oppklares - men jeg er nok uenig i at de punkter jeg nevnte er utdebattert, og så mye utglidning fra saken var jeg vel heller ikke, at det skulle være nødvendig å vise til kjørereglene for debattene. Mine synspunkter var relevante.

[Gjest Tore H Vigerust]

Forkortelsene står i originalen, men riktignok ikke i parentes.