[#13086] Nils Narvesen, Fjell i Etnedal (Aurdal), 23 år i 1801

[Gjest Espen Tjernshaugen]

3dje nederst til høyre, har ikke oversikt over personene du samler på, men den Ole Torsrud er vel kanskje en Narvesen?, og enda en forbindelse til Veglingsrud. Lenke

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Nest nederst til venstre, og midt på til høyre 18.3, LenkeVet ikke om dette har direkte med dine å gjøre, men det gjelder jo de samme stedene på omtrent samme tid.

[Gjest Astrid Ryen]

Til 26: Den Ole Torsrud er kanskje en Narvesen.Til 27: Erich Gulbrands. Sørum? og Ane Nilsdatter ibidOle Halstensen Thorsrud og Guro Erichsd BangJeg er usikker! Husk at det er knapt to uker siden jeg begynte å se i kirkebøkene her.Jeg burde kanskje låne bygdebøkene for Sør-Aurdal?Jeg har selv sett litt mer på publice absolverede. I mai 1755 blir både Ole Narvesen og Erich Narvesen Thorsrud 'absolveret', og Erich benevnes som gevorben.LenkeVed begge kvinnene står det: 'hun ey confirmeret for (før?)Factum var begaaet'.Hva menes med dette? At de var ukonfirmert på det tidspunkt de begikk leiermål?

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Tror din konklusjon er riktig.Bøkene for S-Aurdal kunne jeg behøve selv, har bare ett bind og den dekker Hedalen og Vassfaret, hvor jeg ingen slekt har. Er ikke helt sikker men tror kanskje boka for N-Aurdal er ferdig?

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg har veldig god tilgang til bygdebøker på lokalhistorisk avdeling på Gunnerusbiblioteket her i byen. Sist jeg var der, skrev jeg av det som står om Narve Eriksen Torsrud gift 1723 med Marit Olsdatter, deres barn med ektefeller. (bind A side 624) Videre det som står om Ole Narvesen og Tora Olsdatter under Dølveseige (bind B side 418). Jeg trodde sistnevntes sønn Narve Olsen kunne være far til Niels Narvesen, men det var han altså ikke!Jeg føler fortsatt at denne slekten er interessant for meg - i hvert så lenge jeg ikke vet noe mer enn jeg gjør per idag om gevorben soldat Narve Eriksen.

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Disse har du sikkert sett, og jeg vet ikke om du har interesse av det: 1746 ble det komfirmert en Margrethe Mikkelsdatter Åvok og en Margrethe Pedersdatter Kjørnes. Lenke

[Gjest Astrid Ryen]

Jo, Espen, jeg er interessert, og disse har jeg ikke sett. Men det går litt sakte fremover med meg, for jeg jobber samtidig med andre aner i Aurdal.Jeg tror jeg har identifisert den Margrethe Sveen nevnt ovenfor i 19, som opptrer som fadder på Nils Hansens og Barbara Knudsdatters sønn, likeså Jacob Sveen som også opptrer som fadder. Disse to er tydeligvis mann og kone.Jacob Knudsen Lunde ble 1745 gift med Margareta Olsdatter i 1745, og de fikk 4 barn mellom 1747 og 1761 (sønn Ole), bostedsadresse Sveen.Under Lund i 1801 er det en Margrete Olsdatter 7 med far Ole Jacobsen 39 og like nedenfor en Margrete Andersdatter 19 med far Anders Jacobsen 54:LenkeDette er kanskje av interesse, kanskje ikke. Men det er noe man ikke vet på forhånd.Videre har jeg lett etter Narver født i Land prestegjeld og tenker fortsette med det. Jeg har heller ikke gjort meg ferdig med Aurdal i så måte.Jeg er takknemlig for all oppbacking jeg fått fra deg i dette temaet.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg undrer meg litt over at at de personer jeg søker etter (husmenn og inderster) i Etnedal på 1700-tallet ikke nevnes med et eneste ord i bygdebøkene for samme sted (utgitt ca 1990). Forordet i band C av samme bygdebok har som undertittel 'Bustader og slekter'. Jeg undrer meg da litt over hvilke slekter som anses som nevneverdige?Kunne noen kommentere dette?

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg kan nevne som eksempel min ane Nils Narvesen født 1777 (uten fødsels- og dødsår i bygdeboka), med foreldre ugift mor Magrethe Nilsdatter 55 med frillesønnen Nils Narvesen 23 i 1801. HAM fant jeg døpt under uekte født i 1777 (se ovenfor). Hans mor Margrete Nildatter med en uekte sønn Niels Narvesen i 1801, finnes ikke nevnt i bygdebok for Etnedal, heller ikke dem jeg mener er hennes foreldre. Hvorfor?Hva finner man egentlig i bygdebok for Etnedal? Dette er et spørsmål til folk der ute!!

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Hei igjen, kan ikke svare ( 33 ) for bygdebokforfatterne, men jeg tror det kan ha sammenheng hva som er overkommelig å få med seg når en bygdebok skal skrives.Regner med at de først tar utgangspunkt i gårdbrukerfamiliene på gårdene da de er best kildebelagt og er grunnlaget for selve befolkningen. Men så var det jo ofte sånn at det ble en del barn/personer 'tilovers' som ble husmenn / flyttet til andre steder. Disse personene kan ha beveget en god del på seg, og når de nevnes i kirkebøkene blir de omtalt med endelsen 'eie' etter gården de var husmenn under, og ikke det konkrete plassnavnet. Bare ved dette blir det vanskelig å holde rede på en del personer.Fra bygdebøkene for Etnedal har jeg selv opplevd at det om en bestemt plass har stått skrevet at det ikke kjennes beboere på den plassen etter 1860, men har funnet folk i min familie født på den samme plassen til etter 1880.Har ikke sett i bb for S-Aurdal hva som er skrevet om Torsrud, men det kan virke som at hvis du skal finne ut av din slekt der så må du selv kartlegge en del av den bosettingshistorien der som boka ikke har fått med seg. Det er en tidkrevende omvei for å nøste opp din slekt, men samtidig vil du jo også kunne dokumentere og mulig utvide historien om selve stedet Torsrud, det kan være nyttig og morsomt det og, selv om det i utgangspunktet kanskje ikke var det du var ute etter.Har litt av den samme følelsen med Sveen, at du her kan grave fram bosettingshistorie som ennå ikke er skrevet som et biprodukt av din søken etter egen slekt.Et annet aspekt kan være at noen personer flyttet mye på seg. En person kan være født på en plass, konfirmert på en annen, vielsen på en tredje, og kan døpe barn fra fem-seks forkjellige steder for så å bli begravet fra en annen plass igjen. Ikke sjelden kan det da finnes medlemmer av forskjellige familier på de samme plassene, med samme for og etternavn innenfor en ganske kort tidsperiode. Når de så bare er nevnt i kirkebøkene som f. eks. 'Knut Espeleeie', og det på og under Espeli finnes 7 stk. Knut, hvem av de er da den rette?Så er det ganske mange personer med flere ekteskap, hvor en bygdebokforfatter kanskje ikke har med seg de opplysningene du ser etter fordi 'ditt' ekteskap ikke var hovedpoenget for forfatteren.Det jeg har funnet ut er at selv om det er mange gode bygdebøker, så er de ingen fasit på alle slektsrelaterte forhold i en bygd. Det er utrolig mye som ikke er tatt med, og for en som f.eks. har interesse av bosettingshistorie for de mindre plassene er det mye upløyd mark.Når du undrer deg over hvilke slekter som er nevneverdige, så tror jeg at endel personer som ikke er direkte knyttet til selve 'gårdsfolket' på gårdene og underliggende plasser, som f. eks. personer som kom fra et annet sted, bosatte seg en tid for så å flytte igjen, ikke så lett blir fanget opp.Et annet eksempel er en Ingeborg Olsdatters konfirmasjon som jeg har lett etter, den burde ligge innenfor en ti års periode, men når det i den perioden blir konfirmert 5 stk. med det navnet fra gården hun hørte til, i tilleg til flere fra de nærmeste gårdene, er det umulig å vite hvilken som er den rette, lignende situasjoner må vel bygdbokforfattere også stå ovenfor.P.S. de navnene jeg har ovenfor er tatt ut av luften og satt på spissen bare for å vise noen problemstillinger.

[Gjest Espen Tjernshaugen]

1, Kari Knutsdatter døpt 1834, Fjeld, foreldre: Knut Halsteinsen og Jøran Nilsdatter, på Rabben, Breieseie i 18652, Knut Halsteinsen 3, Jøran Nilsdatter f. 18076, Nils Narvesen Breieseie, f. 1777, uekte 7, Ingeborg Engebretsdatter Åberg12, Narve Eriksen, gevorben soldat 13, Margrethe Nilsdatter, på Byfuglien 1777, konf Bufuglien1768, døpt 175024, Erik Narvesen Torsrud, døpt 1727 25, Sigri Tidemannsdatter ?26, Nils Hansen Hovde, Lunde, Sveen, viet 1736 med 27, Barbro Knutsdatter48, Narve TorsrudDen Narve som har Erik til dåp i 1727 har to navnebrødre i Land som kan passe i alder, Narve Halvorsen og Narve Olsen Skolmen som er nevnt i de seks siste linjer i innlegg 22.Ut i fra teksten der forstås det at de forsvinner fra Skolmen før 1726, hvor ble det av de?

[Gjest Astrid Ryen]

Mitt innlegg nr 34 var nok et utbrudd av frustrasjon, men dine mange kloke ord i 35 har brakt meg tilbake til fornuften! Egentlig synes jeg dette er uhyre spennende, selv om jeg vet dette kommer til å ta uendelig lang tid.Jeg vet en del om min oldemors søsken nevnt i bygdeboka under Rabben:Marit f. 1828 ble gift i Vardal 1858 med Børre Pedersen Skonhovdeie.Halstein (ikke nevnt i bygdeboka) født 1831 i Skrautvål, konfirmert ved Bruflat (foreldrene var ved hans dåp innerster på Ranum, gården hvor faren kom fra). Jeg tror det er ham som er husmann på Quandal i 1865.Ingeborg, født 1836, gift 1858 i Vardal med Anders Olsen HellumMarthea f. 1841 og Nils f. 1844 vet jeg ingenting om så langt.Jøran (ikke nevnt i bygdeboka) f 1846. Henne oppdaget jeg da hun var fadder ved min morfars dåp i Vardal i 1874. Hun bodde på Gjøvik og er Jørgine i folketellinger.Mine oldeforeldre Kari Knudsdatter og Olaus Christian Olsen ble gift i Vardal i 1858. Den eldste sønnen Ole Christian ble født i Vardal året etter, men døpt i Søndre Aurdal ifølge vielse og konfirmasjon. Mine oldeforeldre bodde i Fluberg i 1865, og jeg har funnet fem barn født på ulike husmannsplasser i Nordre Land på 1860-tallet. I 1870 er de tilbake i Vardal. Kari bodde som enke i Biri fra midten av 1880-tallet, og min bestefar flyttet til Nedre Stjørdal i Nord-Trøndelag i 1896.Det har vært mye arbeid, men spennende å følge min bestefars aner bakover i tid, for vår familie har visst lite og ingenting om disse. Min bestefar besøkte (for første gang siden han reiste nordover i 1896!) slekt på Gjøvik og i Raufoss i 1949, men jeg vet dessverre ikke hvem. Det har heller ikke vært kontakt med slekta sørpå siden, men jeg har oversikt over hans søsken frem til folketellingen 1900.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg har ikke funnet Nils Hansens (Hofde) og Barbra Knudsdatters død i kirkeboka. Kinkig!Jeg har imidlertid konsentrert meg desto mer om Jacob Sveen, fadder på Nils Hansen og Barbara Knudsdatters sønn Hans født 1737 og Ole født 1755, samt Margrethe Sveen, fadder på Ole født 1755.En Jacob ble døpt 23/10-1717 ved Aurdal med far Knud Lunde.Jacob Knudsen Sveene 19 år ble konfirmert ved Aurdal 6/1-1737.Jacob Knudsen Lunde og enken Margaretha Olsdatter ble viet ved Bruflat 14/11-1745. Disses barn Marit 1747, Ole 1752, Johans 1757, Ole 1761 ble født på Sveene. Fadder på siste Ole er Hans Nielsen Houg. Ole Jacobsen Lunde var fadder på Niels Narvesen født 1777, og denne Ole Jacobsen mener jeg finnes under Lunde i 1801 med en datter Magrethe.Jacob Knudsen Lundeie ble begravet ved Bruflat juni 1786 60 år (kan tolkes som 69!) og enken Margaretha Olsdatter Lundeie ble begravet mars 1790 70 år.VAR JACOB KNUDSEN LUNDE/SVEEN EN BROR AV BARBRA KNUDSDATTER?Barbara Knudsdatter Lunde hadde en uekte datter Ingeborg døpt ved Bruflat 14/2-1734 med far gevorben Anders Olsen Lunde.Barbra døpt 8/6-1713 ved Aurdal som uekte barn. Mora Rønnoug Olsdatter oppholdt seg på Mitfield og faren var Knud Jacobsen Bruflad. (Sistnevnte ble også utlagt som far til en pike Rangdi døpt 14/3 samme år med mor Anne Olsdatter Bratrud)Rønnoug Olsdatter Mitfield og Knud Jacobsen Bruflad ble publice absolveret Dom Jubilate 1714. Knud Jacobsen Lunde og Rønnoug Olsdatter ble copuleret 31/12 samme år.Rønnoug Olsdatter Sveene begravet Bruflat 1/9-1749 72 år og enke.Dette er ikke ment å være noen endelig konklusjon, men et forsøk på å lage en slags ”rød tråd” av fakta jeg har funnet i kirkebøkene.

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Har ikke svar på noe av dette, men ser i på s. 254 i bind C i bygdeboka at det er ei Barbro Knutsdatter som er den 3dje kona til Engebret Olsen Byfuglien på Kleivgard. Der er hun benevnt som Barbro Knutsdatter Breie.På s. 127-28 under Breie i samme bind er ingen Barbro eller Jakob nevnt, men brukeren der het Knut, og det gjorde en av sønnene også.Forfatteren av bygdeboka har hverken fødselsår eller dødsår oppgitt på denne Barbro, noe som tyder på at ingen av delene er registrert i Aurdal, det står imidlertid at hun kjøpte hele Kleivgard i 1749 av Stockfleth, og etter det står det ingenting mer om henne. Dette kan vel kanskje tyde på at hun kom utenfra og flyttet ut igjen? ( nå har ikke jeg sjekket kirkebøkene etter hennes begravelse, kanskje vielsen kan gi et svar, men det er vel helst der Breie kommer fra ). FS viser en vielse som kan passe 14.7.1754, hvis det stemmer og hun der er er benevnt Breie så har du noe mer konkret å forholde deg til, på Kleivgård fikk hun sitt siste barn som het Syver i 1768.Hun kan være en datter av Knut Syversen Breie eller hans sønn Knut, uten at det er nevnt i bb. Dødsåret for Knut Syversens kone Marit Sveinsdatter er f. eks. bare oppgitt til 'rundt 1730', hun kan jo ha dødd i barsel.Men dette er jo bare løse spekulasjoner.Ellers så har du sikkert sett den Jakob Knutsen som kjøpte Øygarden av Byfuglien i 1765, uten at man blir noe klokere av det.

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Har ikke helt oversikten her, er dåpen til sønnen Ole i 1755 den siste opplysningen du har på Barbra/Barbro ?

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Har sjekket litt rundt for å se om begravelsen kunne finnes et annet sted.Slidre, ingen av de som er digitalisert i Digitalarkivet synes å passe.Vang, der er en Barbro som dør 1801 92 år i legd, ingen farsnavn eller bosted nevnt.Land, ei Barbro Skartlien ( Torpa ) begraves i 1773 ( [url="http://home.online.no/~buskum/>http://home.online.no/~buskum/ )Biri / Gjøvik / Snertingdal, ingen passende.Toten, ei Barbro Knudsdatter begravet 82 år gml. i 1791, bosted er markert med to utropstegn. (

[Gjest Astrid Ryen]

Det stemmer at dåpen til sønnen Ole f. 1755 er den siste opplysningen jeg har om Barbra så langt. Det var altså minst 4 barn født mellom 1736 og 1755. Det store 'gapet' mellom 1741 (Knut) og 1750 (Margrethe) har jeg sjekket i kirkeboka, og ingen barn er registrert døpt mellom disse.Det er nok lurt at jeg-før jeg tenker mer bakover i tid-ser litt nærmere på søsken av Margrethe og deres barn, tror jeg.Jeg har regnet med at databasen 'Døde i Aurdal' har med de som døde til og med 1782. Det skulle vel være grunn til å anta det? Hvis du har en annen erfaring, så ville jeg gjerne høre om det. Jeg har hittil kun sjekket døde etter den tid i kirkeboka.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg har hele tiden hatt i bakhodet en artikkel av Yngve Nedrebø i Slekt og data 2005 om presters mangelfulle føring av kirkebøker i Jølster.Jeg så for noen dager siden at databasen Døde i Aurdal hadde svært lave dødstall for noen år i siste halvdel av 1750-tallet. I 1757 var det 26 døde, 1758 14 og 1759 19, og dette stemmer med kirkebøkene.Videre oppdaget jeg nå idag at innføring av døde stopper i november 1778 og begynner igjen i november 1781. Om da presten ikke har ført eller om sider i kirkeboka er blitt borte, kan ikke jeg si for sikkert.

[Gjest Astrid Ryen]

Her slutter all innføring av døde i 1778:Lenke

[Gjest Astrid Ryen]

Ingen døde ført mellom 6/11-1758 og 11/3-1759:Lenke

[Gjest Espen Tjernshaugen]

Oppdaget det samme i går kveld, da så jeg også ved en anledning et sted i kirkeboken ( selv om det gjeldt Hedalen )at det først sto noe om prestens medhjelper, og så ramset opp en del begravede som tydeligvis ble innført en god stund i etterkant.Vi lette kanskje begge etter Barbros begravelse i går?, fant ingen passende. Fant en Ole Jakobsen Svene død 10 dager gammel i 1760, regner med han han som ble født i 1761 er oppkalt etter denne.I en eller annen bygdebok eller lokalhistorisk skrift for Etnedal/ Aurdal har jeg sett at manglende innføringer i kirkebøkene herfra nevnt.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg sendte en forespørsel til SAH for et par uker siden angående gevorben Soldat Narve Erichsøn. De hadde ingen militære ruller som kunne være til hjelp i denne saken og henviser meg i så måte til Riksarkivet. Men jeg fikk kopi av et brev som sognepresten i Aurdal 14/2-1778 sendte til fogden Wølner på dennes forlangende, med en liste over dem som hadde begått leiermål i Aurdal prestegjeld i kirkeåret 1777. Blant dem er naturligvis Pige Margarethe Nielsd. Bøffel-lie Eje og udlagt gevorb. Sold. Narve Erichsen ibid. Så mye nytt er det ikke, men brevet er interessant for meg å ha uansett.Jeg har et spørsmål til dere der ute. Var det spesielle regimenter/kompanier for gevorbne soldater? Jeg vet så lite om dette, så jeg er nødt til å spørre noen som vet mer.Videre ble jeg anbefalt av SAH å søke Narves opprinnelse utenfor Aurdal prestegjeld. I Land prestegjeld har jeg forsøkt (noe overfladisk) å finne en passende Narve født eller konfirmert, men uten hell, selv om Espen har fortalt meg at Narver finnes der lenger bakover i tid.De fleste Narver finnes jo i Buskerud fylke i 1801. Er det noen der ute som vet av en Narve Eriksen i passende alder som kunne ha blitt far i 1777? Alle tips er av interesse!