[#13282] Eyvin Ogmundson, aner og etterslekt

[Gjest Knut Fjogstad]

Etter en helt foreløpig gjennomgang (med kommende kobling og ref. til innlegg 10457 og 11683), har det lyktes å sette opp en oversikt over tidligere sammenhenger med kommentarer)som følgende:Eyvin Ogmundson (Byre?), n.1375, d. før 1417.g.m. Brynhild Halvardsdtr., f? (dtr. av Halvard Skjalgsson og N Svalesdtr. Rømer) d?.Barn: 1. i. Ingeborg (Eyvinsdtr.?), f?, d? g.m. Aslak Askildson, f?, d?, Rådmann i Eiker, eiendom fra 1412 Ytre Nødingen,Aslak fikk i 1412 Ytre Nøding av Gaute Galtung.1.ii. Audun Eyvinson, f?, d?, 1426 - 1445 Biskop i Stavanger. Audun hadde odel i Ytre Nøding.2. iii. Guttorm Eyvinson f?, d?, nevnt 1421 på Huseby, Lista, Vest-Agder, nevnt 1444 på Hananger, Lista, Vest-Agder, d?, Fogd på Lista. Guttorm er nevnt til Hananger og hadde gods i Kvannes i Høvåg.g.m. (1) Margrete Jonsdtr. Darre. g.m. (2) Inga Svalesdtr. Smør, f?, (dtr. av Svale Jonsen Smør og Sigrid Gunnarsdtr. Kane) d?.2.iv.Gyrid Eyvinsdtr., f.ca.1397, d?. g.m. Peter Arvidson, f?, d?.2.v.Sigrid Eyvinsdtr., f.ca.1399, d ?. g.m. Tore Endridson, f?, d?.2.vi Margrethe Eyvinsdtr., f.ca.1402, d?.g.m. Geirmund Anundson, f?, d?.2.vii Ragnhild Eyvinsdtr., f.ca.1405, d.?.(Forsand II s.48: Trolig dtr.av Eyvin Ogmundson på Høyland) g.ca.1427 m. Tore II Gardson Berge, f.ca.1400, d.?.3. viii Utyrme Eyvinson f?. g.m. Sigrid Bessesdtr., f?, d?.Barn: i Eivind Utyrmesson f?. ii Tarald Utyrmesson, f? på Bø, Sogndal, Rogaland ?, d?, eiendom Bø i Sogndal, RogalandKommentar: Det er ikke tilstrekkelig dokumentert at alle disse var barn av Eyvin Ogmundson. Oppsettet bygger delvis på Petrus Valand’s artikkel Middelalder-problemer II. Petrus Valand’s teori om Eyvin Ogmundson Byre’s barn:1. Guttorm Eyvinson eide jord i Kvannes og gav noe av denne til Svein Herleiksson.2. Audun Eyvinson eide jord i Ytre Nødingen som han gav til Marie kirken i 1439 Han skriver også at Audun satt med odel i Kvannes. Dette kan være feil fordi han i ”Bringsvær-problemer” nevner Audun og Guttorm og at sistnevne eide jord i Kvannes.3. Finn Narvesen med kona Ingeborg gav bort laksefiske, men ikke jorden, i Ytre Nødingen i 1426.4. Det er trolig at Finn’s kone har vært en nær slektning av Audun og Guttorm.5. De fire søstrene: a. Gyrid Eyvinsdtr. b. Sigrid Eyvinsdtr. c. Margrethe Eyvinsdtr. d. Ragnhild Eyvinsdtr. må vel alle ha vært døtre til Eyvin Ogmundson (som eide jord i Voster i Strand kjøpt av Baard Jonson, D.N.IV nr.381.1375) da alle gav bort jord i Voster til Stavanger domkirke og til biskop Gunnar Eriksson.6. Godset som Audun fikk for drapsforsøket mot Svein Herleiksson må ha gått gjennom Ragnhild Eyvinsdtr. til hennes arvinger.7. Da (enken) Brynhild Halvardsdtr. solgte i 1417-18 gården Kråkeberg til Aanon Gjermundson var Gard Toreson tilstede på Eik prestegård. Sønn til Aanon (Gjermund) var gift med Margrethe Eyvinsdtr. og sønn til Gard (Tore II) var gift med Ragnhild Eyvinsdtr.8. Utyrme Eyvinson g.m. Sigrid Bessesdtr. makesiktet fra seg ¼ part i Årestad i Sokndal mot 1/3 part i Bø i Sokndal. Utyrme har vel vært en bror til AudunSyv av de åtte antatte søskene er nevnt med patronymikon, Ingeborg er ikke. Hvis de er søsken må i alle fall disse syv ha samme far (Eyvin) men ikke nødvendigvis samme mor.Vurdering: Siden bla. kronologien viser at ovenstående antall barn til Eyvin Ogmundson ikke er mulig, er det under vist en sammenheng som det kan arbeides videre med, som følgende:1. Eyvin Ogmundson1.1 Ingeborg Eyvinsdtr.1.2 Audun Eyvinson1.3 Guttorm Eyvinson1.4 Eivind Eyvinson1.4.1 Gyrid Eyvinsdtr.1.4.2 Sigrid Eyvinsdtr.1.4.3 Margrethe Eyvinsdtr.1.4.4 Ragnhild Eyvinsdtr.1.5 Utyrme EyvinsonRelevante innspill mottas med takk. Mvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

Allerede Ludvig Daae ('Om Stavanger stift i Middelalderen', Historisk tidsskrift, bind 3V, 1899) skrev at Audun Eivindson kunne være bror til adelsmannen Guttorm Eivindson. Valand (1963, side 12) mente også at de var brødre. Valand grunngir det med at Guttorm Eivindson eide i Kvannes i Høvåg. I 1486 (DN XXI nr 618) og i 1507 eide Gunnar Jonson i gården Kvannes. I 1439 ga Audun Eivindson bort Ytre Nødig i Holum. I 1486 eide Gunnar Jonson en del av Ytre Nødig. Knut Fjogstad (1) skriver at Audun Eivindsons eiendel i Ytre Nødig var odel. Hvor vet vi det fra? Valand mente at Kvannes og Ytre Nødig kunne stamme fra brødrene og endt opp hos Gunnar Jonson som en felles arving. Det er mulig, men en kan nok også se for seg andre årsaker til at Gunnar Jonson eide i disse gårdene. Brorskapet er nok fortsatt etter over hundre år en levende hypotese, men langt fra bevist.Valand (1963, side 14) mente videre at Eivind Omundson (noe gardsnavn er ikke oppgitt) var far til Audun Eivindson. Han er kjent fra 1375 eller 1376 (DN I nr 912) da han kjøpte en månedsmatabol i det nederste huset i Vormstabø (er ”Warmnstabø” i 1375-76 = ” Wormster” i 1439?). Han grunngir det med at flere kvinner (Eivindsdøtre) var eiere av deler av Vormster i Strand senere. Valand mente at disse var døtre til Eivind Ommundson og søstre til Guttorm og Audun Eivindsønner. Det er nok ikke urimelig at Eivindsdøtrene var døtre av Eivind Omundsen. Når det derimot gjelder Guttorm og Audun Eivindsønner er det ingen bevisføring eller sannsynliggjøring. Jeg kan heller ikke se noen knytning mellom Guttorm og Audun Eivindsønner på den ene side og Eivindsdøtrene på den andre. Hverken Guttorm og Audun Eivindsønner hadde så langt vi vet noen eiendeler i Vormster.Vi vet lite om hva Audun Eivindson selv eide, bortsett fra det han fikk i gaver. Det han kjøpte eller fikk var Nordre Fatnes i Suldal (1428), Haugeland i Suldal (1428), Greppestodul i Agder (1429), Hjorteland i Mandal (1429), Å i Lyngdal (1429), Gjedreim i Bjerkreim (1429 og 1432), Bruarlid i Eigersund (1429), Nordland i Høle (1430), Skjøllingstad på Karmøy ( før 1440), Haugland i Suldal (1428) og Bokanes i Sandnes (ukjent). Han ga bort Nordre Fatnes i Suldal (1428), Skjøllingstad på Karmøy (1440), Ytre Nødig i Holum (1439) og Apeland i Gjerstad. Det eneste som kan ha vært hans eget før han ble biskop var Ytre Nødig. Det kan tyde på et opphav østpå, men det kan også være en eiendom han kjøpte eller fikk mens han var prest i Spydeberg. Vi ser også (i hovedsak) at det godset han mottar og beholder var i Agder, Dalane og sør på Jæren. Det han fikk i Ryfylke og Karmøy ga han videre. Det kan være at det passet best geografisk sammen med det jordegodset han hadde i arv fra sine foreldre. I så fall bør en lete etter hans forfedre der og ikke i Ryfylke. Det kan være at en kan komme på sporet av eventuelle arvinger etter biskop Audun ved å lete i nyere kilder på de gardene han eide i. Jeg kjenner likevel ikke til at det er noen kilde som viser direkte tilbake til biskop Audun.

[Gjest Knut Fjogstad]

Et svært bra innlegg som burde skjærpe blyanten til flere.Når det gjelder:'Audun Eivindsons eiendel i Ytre Nødig var odel', ser jeg i ettertid at ordet 'kanskje' var blitt glemt foran odel. Forøvrig en uhyre viktig detalj.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

NHD II, s. 96: ble framlagt et brev som viste at boskop Audun til Stavanger hadde gitt fra seg og sine arvinger Ytre Nøding.Saken i seg selv er viktig nok, men det viser at Ytre Nøding var Biskop Auduns odel.Dette er det eneste godset jeg kan se på Agder som har vært Biskop Auduns personlige eiendom.Det andre godset er sjelefredsgaver, grunn til kirke (Å) og bøter (ene delen av Greppestøl).At det kan ha vært familiære forbindelser til de som har gitt gavene er ikke umulig.At Eivind er et vanlig navn i Holum er kanskje ikke uten grunn?Eivind-navnet finnes forøvrig spredd over Agder og i Sokndal i Middelalderen. Eivind Utyrnmesson, Eivind Nersten,og en dark horse: Eivind Torgrmsson, n. 1351:Sammendrag: Eindrid Asbjörnssön, Lagmand i Ryfylke, og hele Lagretten tildömme Thorgils Peterssön Gaarden Hofden (paa Agder), saafremt Thorgeir Gunnarssön ikke kan bevise, at Eivind Thorgrimssön kun havde givet ham denne Gaard for det Tilfælde, at han döde paa en forestaaende Pilegrimsfærd.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Arendals Museum. Seglene mangle med Gavebrevet.III, Nummer: 275.Dato: 22 Juni 1351. Sted: Stavanger.Nå er det to 'kjenninger' som forsegler dette brevet: Salve Salvesson (vel Haanes) og Olaf Herleiksson, (Olaf Herleiksson på His) nevnt:ca. 1350, DN XI, nr. 41: Thorbjörn Steinarssön, Sogneprest i Tunsberg, gjör Testamente og vælger sig Gravsted i Peterskirken i Tunsberg, til hvis Prest han skjænker 1 Löbsland i Salgerd i Sems Sogn, hvorhos han betænker Olafsklosteret i Tunsberg og Korset paa Borre med Jordegods samt sine Brödre, Sira Arnulf, Helge og Aslak Steinarssönner, sin Broderssön Sigurd (Thordssön), sin Tjenestekvinde Ingerid, sin Svend Olaf og flere andre med forskjellige Gaver; af Olaf Herleikssön paa His har han 14 Löber Smör tilgode.Jeg har vært inne på Salve Salvesson i annen sammenheng, som har en sønn Torgrim og jeg arbeider ut fra en hypotes om sammenheng med Eivind og Torgrim i Vere n. DN II, nr. 431, 1380,Er Salve gift med en søster til Eivind T. og er Torgrim i Veire en nevø, muligens sønn av Halvard Torgrimsson som er nevnt med en annen Bjørnstad-gård i Østfold noe tidliger.I annen sammenheng har jeg trukket fram Smørgodset i forliket 1557, hvor jeg mistenker at det finnes et komplementært Smørgods, og hvor Vere og Haanes passer inn som del av et opprinnelig Smør-gods.Nå er dette et langt lerret å bleke, men Eivind-navnet har tradisjoner som muligens kan settes inn i en sammenheng og gi antydninger om Biskop Auduns slektsforhold.

[Gjest Karin Romstad]

Viser til Adel Heraldica: heraldikk, en norsk våpenbok fra 1700-tallet, nr. 84 R.N.V. No.85 Bryniolf Bryniolfsen. Godskalk Samsonsen(Sundal, Kvinherad) og nr. 88.R.N.V. nr. 89, med kommentar Dette Vaaben førte og Auden Evindsen Bisp i Stavanger som var den 18 i tallet og er det at see af et Brev dat.1427. Hans datter var mor til Erkebiskop Oluf Engelbretsen. De paa Sundal i Mauranger i Kvinherred Skiprede holder seg endnu til dette Vaaben.Viser deretter til DN b.VI, nr. 649, datert Oslo 1508?, antatt testamente til biskop Eilif Jonssins. Her navngis en rekke personer, bla. hans søster Oloff Jonsdotther og hennes datter Anna. Han ber 'hederlige og erlige mend her J(on Powelsson prowest at)Marie kirke ok (Erick Erickson) lagman (ther samestedz at sette sine insi)gle fore dette thette mith testament......Spørsmål; Er det noen som har identifisert nevnte gårder.....'(Th)er nesth giffuer iegh tiil domkirken en (ha)llf ga(rd)som heither Wtin(ess)liggendis j' og gården Bergafloton, se merknad 1.

[Gjest Knut Fjogstad]

Karin:Har du muligens identifisert de nevnte gårder nå selv?Mvh Knut

[Gjest Tore H Vigerust]

Karin, hva ham innholdet i dette testamentet med det øvrige temaet å gjøre ?

[Gjest Tore H Vigerust]

skal være 'hva har' . . .Testamentet vedrører Oslo domkirke etc. Testamentator kan være andre enn stavangerbiskopen.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Hei!Ad. testamentet fra ca. (150)8 [1498?]Etter det jeg kan se må det være det at (den ved navn ukjente) testator ikke bare har gitt gaver til domkirken i Oslo (Hallvardskirkem) og Vår Frues kirke (Mariakirken) i Oslo, men også til Halsnøy kloster i Sunnhordaland og Munkeliv her i Bergen, kombinert med at det er nevnt en søster Olaug Jonsdotter, som gjør at utgiverne av diplomatariet har gått hen å ville gjøre testator identisk med biskop Eiliv Jonsson [Evje-ætten]. Bevist er dette imidlertid ikke.Jeg har nylig sett litt på dette testamentet, og jeg har har følgende forslag til hvilke gårder det kan dreie seg om:Jølsen (Fet, gnr 1), Udenes (Udenes, gnr 222-223), Folum (Norderhov, gnr 50) og Berfløt (Lier, gnr 57).Dette er alle gårder med en viss nærhet til Oslo, og følgelig er vel dette testamentet ikke av særlig interesse for denne tråds utgangspunkt.mvh Are

[Gjest Alv Edvardsen]

Hei.- Spørsmål til innlegg 5. - Det henvises til et Våpen, hvor ,,de på Sundal i Mauranger holder endnu dette Våpen. - Har noen sett dette Våpen ? -- Det nevnes også at dr. av Audun var mor til Oluf Engelbretsen. - Det var vel hun som er omtalt som 'Jorun' ? --Alv. --

[Gjest Tore H Vigerust]

Våpnet viser et bukkehode på rød bunn. På hjelmen: et bukkehode.Det samme våpnet finnes i Norske Sigiller nr. 245.

[Gjest Alv Edvardsen]

Tusen takk. -- Jeg kunne også godt tenkt meg en kommentar til mitt andre spørsmål, dersom noen hadde noe å si om det. - Det har altså vært nevnt en 'Jorun' som mor til Oluf Engelbretsen. - Det var ellers ikke min mening å 'kuppe' denne debatten, men spørsmålet er vel ikke helt urelevant. --Alv. --

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg kan godt gi en kommentar om denne Jorunn og datteren til biskop Audun. Jeg tror ikke på opplysningen, rett og slett.

[Gjest Karin Romstad]

Til 9 Takk for svar Til 11. Takk til deg også.Ref til 5 vedk.våpen Tore H.Vigerust sine hjemmesider.http://www.vigerust.net/adel/heraldica_ubo597.html

[Gjest Tore H Vigerust]

Denne lenker er riktigere: LenkeForfatteren av denne våpenboken var Sandvig, omkring 1760-1770.

[Gjest Karin Romstad]

Til 14. Nr. 15. Den samme opplysningen er gitt i flere av Heraldica bøkene, og i denne er det i tillegg sagt at Audun Eivindson var den 18 i rekken som førte dette våpenet.LenkeHvis det er hold i disse opplysningene, innebærer det at man også må se til Voss/Finne, jf. sak vedk. Asdal og Eilif Brynjulvson, nevnt 1365-1371 som var gift med Ingeborg Simonsdatter. Dette er den Ingeborg Simonsdatter som hadde et barn med Erik Erlendson,kalt Bokke, som eide Finne i 1338 ( han bruker et skjoldmerke, en mot høyregående hjort med en 6 oddet stjerne i venstre hjørne av skjoldet). Hun var i tillegg mor til Elin Wiljalmsdatter, (kanskje en bror Henrik Wiljalmson)og gift med Guttorm Kolbeinson før hun giftet seg med Eilif Brynjulvson i1365. Ref. Om nogle middelalderske slægter i det vestenfjeldske Norge ved Yngvar Nielsen, Den norske historiske forening, anden rekke, andet bind.Men det finnes andre vossinger som bruker dette bukkehodet,men har ikke 'sigillene' for hånd. Det finnes imidlertid en Bjørn Bukk, iallefall den eneste Bjørn jeg har funnet som kan være far til en Arnbjørn Bjørnson, som nevnes på Voss på begynnelsen av 1300 tallet, som må ha en forbindelse til Aga/Byre. Jeg tror Voss er svært sentralt for flere Vestlandsætter, men Voss/indre Sogn og fjordane, og iallefall Voss/Hardanger/Kvam er tett sammenvevd, men det er komplisert pga alle 'åtringene'

[Gjest Karin Romstad]

Korreksjon. Elin Simonsdatter var gift med Wiljalm, mor til Elin Wiljalmsdatter, før hun fikk et uekte barn med Erik Erlendson.Spørsmål til Tore, hvilket våpen brukte Einride Erlendson, som i 1340 solgte den del av Flam i Aurland, som han hadde arvet etter sin mor?. Kan de ha vært brødre?

[Gjest Tore H Vigerust]

Karin, kanskje vi misforstår hverandre. Men kildeopplysningen din i innlegg 5 svarer til det dokumentet jeg gav leke til i innlegg 15. Opplysningene om biskop Auduns slektskap med erkebiskop Olav Engelbrektsson, gitt i innlegg 5, stammer ikke fra det eldre norske våpenbøkene fra 1600-tallet. Opplysningen stammer fra sene våpenbøker fra 2. del av 1700-tallet.Eidride Erlendssons våpen kjenner jeg ikke, og det belyser vel heller ikke slekten nevnt i overskriften?

[Gjest Karin Romstad]

Til 18Beklager, oppdaget etterpå at det var samme lenke, men den siste lenken ble litt tilfeldig, da jeg egentlig så etter lenken om biskop Auduns slektskap med erkebiskop Olav Engelbrektsson. Er det sistnevnte forhold du ikke tror på?

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja, Alv Advardsen spurte om det, men jeg tror ikke på dette slektskapet.

[Gjest Karin Romstad]

Ok. Men det ville jo vært interessant om noen har kunnskap om våpenet til den evt. broren Guttorm eller Ytorm Eivindsøner., jf. innlegg 1.

[Gjest Tore H Vigerust]

Guttorms våpen er visstnok kjent. Han var jo tross alt riksråd.

[Gjest Tore H Vigerust]

Guttorm Eivindssons våpen var tre seksoddede gule stjerner, to over en, på hvit bunn.

[Gjest Karin Romstad]

Biskop Audun Eyvindson kjente iallefall disse søstrene, Sigrid og Gunhild Gunnarsdøtre. Til innlegg 2, vedk hans eiendommer. Det er tilfeldig at det ble Bokanes. Historien er så festlig at jeg tar den med. Sigrid hadde egentlig gitt biskop Audun en gave i Bø i Fogn og Sæbø skipsrede under et besøk hos Audun. Audun oppdaget at hun ikke hadde råderetten over denne jorden. Sigrid vurderte deretter å gi jord både i Hallande i Ærfjord og Hane i Gand, mens søsteren Gunhild var lite lysten på å gi bort noe som helst, og ville gi verken høne eller hane.Lenke Ellers har jeg helst sett på Skjøllingstad på Karmøy, der folk fra Hardangerregionen eier på begynnelsen av 1600 tallet, og eiendommene i Ryfylke, spesielt Fatnes i Suldal. Det kan være forbindelse fra Torgeir Bratt som eide i bl.a Aksnes, Kvam (Vikør),jf Asdal. Iallefall far til Svein, og kanskje en Ingemund, og kanskje en Arnbjørn.Så mitt spørsmål da blir hvordan de nevnte personer i innlegg 1. pkt. 8, kan forbindes til DN b.XXI datert 3/5 1477 Lindland, gjelder Bø I Sokndal, Rogaland.

[Gjest Tore H Vigerust]

Bokanes i innlegg 2 - er det ment Sandnes i Bokenes (Bokenäs) i Båhuslen ?