[#13379] Øyu fra Kleveland i Finsland, Vest-Agder

[Gjest Knut Fjogstad]

Takk for henvisninger. Jeg er rimelig sikker på at tavlen ikke var fra disse artiklene eller avskrift derfra. Imidlertid vil det være riktig å gjennomgå denne hvis den finnes der. Vet noen hvilket årstall det dreier seg om?Mvh Knut

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

På tittelbladet står det Jørgen Myrre : Hvem var hvem på Agdergardene? Så er der påført med penn Fra Fædrelandsvennen 1963-1976. Logoen til A Agder arkivet er også på tittelbladet. Mine kopier er fra biblioteket i Kristiansand Mvh Sig---

[Gjest Knut Fjogstad]

Kristian: I ditt innlegg nr. 11 nevnes følgende:'Det finnes en Asborg Toresdotter og en Gunder Skofteland/Manflå barn av Tore Tollefsson Skofteland og nevnt i skiftet etter Tore 29.10.1600 som hans barn i første ekteskap (med en Gunder Langsdotter????)'.Mener du her en datter av kaptein Gunnar Lang som bla. bodde i Langsneset utenfor Øygarden vest i Bjelland? Han var jo med sammen med endel bønder i Råbygdelaget som gjorde opprør, og som ville drepe Stig Bagge.Da er vel datteren og moderen muligens beskrevet i noen av rettsakene om Solberg.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

KnutDet stemmer det, men det er ikke min teori, men Petrus Valands. Undrer på om det ikke var i ovennevnte artikkel i Ætt og Heim.Jeg har forøvrig en tilleggshypotese: Var kanskje de eiendomssalgene Gunder Lang gjorde til folket på Foss en 'plassering' av godset? hos slektninger til datterens mann?Jeg har forøvrig småtenkt litt omkring Sjur Haddeland som eier halve Solberg.Har du forøvrig sakene om Solberg? Har ikke fått tak i orginaltekstene og må foreløpig basere meg på det som er nevnt i literaturen

[Gjest Knut Fjogstad]

For tiden holder jeg på med gjennomgang av endel skifter fra 1680-1700 tiden i Bjelland. I noen av disse fremkommer endel opplysninger om familieforhold som ganske utvider tidligere oversikt man har hatt. Til sakene om Solberg er jeg ikke kommet enda - sannsynligvis ikke før utpå høsten. Gunder Lang har fått sin egen tråd, selv om han nok kommer tilbake igjen i denne tråden, da bla. din tilleggshypotese kan medføre at flere viktige brikker faller på plass.Mvh Knut

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

For øyeblikket har jeg ikke noe mer. Skal flytte i løpet av mai, men planlegger når ny internettleverandør er kommet på plass å legge ut et par tavler jeg har arbeidet med i denne sammenheng. Sommerværet vil vel avgjøre når tid.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Hsdde avskriften av Tore Skofteslands skifte 29.10.1600:Petrus Valand: Handelsborger Willum Andersens første kone og barn. Lensmenns og prestefamiliers svogerskap mellom Rogaland og Vest-Agder for 350 år siden. (Ætt og Heim1962 s. 120 f)Nå viser det seg ved hjelp av dette fellesgods i nevnte gårder og likeledes i Skofteland i S. Audnedal at Tore P. Foss og Tore Tollefsen Skofteland må være søskenbarn, og Tore altså sønn til den Tollef Tore- sen (Foss) som i 1557 delte godset i Rosseland, Grisledal og Ås. Tore Tollefsen Mjolhus, nevnt 1583 bar nøyaktig samme bumerke som Tore Tollefsen Skoftelands sønnesønn, Jon Reidarsen Skofteland, senere hadde. Tore Mjølhus og Tore Skofteland er da en og samme per- son. Han var lensmann i S. Audnedal i 1595 og det ses at han hadde vært gift minst 3 ganger. Både Tore Skofteland og Tore Foss hadde sønner med navn Reidar. Det er skifte etter Tore Tollefsen Skofteland, 29. oktober 1600.8) Det var vennlig jordeskifte mellom lensmann Tore Tollefsens barn: a) herr Jon (kapellan i Kvinesdal), b) Tollef, c) Stig og d) Reyer Toresønner og Beritte og Anne Toresdøtre på deres og deres søskens vegne på den ene side og Åsta Ormsdatter, (enke etter Tore Skofteland) på den an- nen side, deres stemor. Det viser seg at det var minst 2 eldre barn av Tores forste ekteskap som her ikke nevnes med navn, men som finnes i en annen sak. Tores annen kone hette Gunvor og var mor til ovennevnte barn. Det kan tenkes at hun var en Jonsdatter. I et utrykt dipl. (R.A.), da- tert Hundingsland 21. juni 1590 er nevnt noe pantegods i Hundings- land og Skofteland som en Jon Bod (Baad?) satt inne med som var Tore Amundsons kones gods på Kvåfjord og som Tore Kvåfjord var villig å løse inn. Det kan kanskje være mulig at denne Jon Bod kan ha vært far til Gunvor Skofteland. Avdøde Tore og Gunvor Skoftelands barns tilfalne gods ble først skiftet i 2 parter mellom Åsta Ormsdatter og alle Tores barn. Hun ble tillagt halvdelen i Manflå (Finsland), 2 huder og halvparten i Solberg, 1 1/2 hud og i Skjævesland (Øyslebo) 1 hud til å eie, bruke og beholden og hun skal bo på halve Manflå. Da Åsta nå fikk halvparten i det gods som Tore arvet etter sin mor siden Gunvor var dod, og som hadde lovt sine første barn halvparten i, fordi han skulle råde for deres mors gods inntil de ble til manns, og det nå ikke ble holdt, da skal Åsta gi sine stebarn 1/2 av all den bygsel og landskyld som Tore hadde oppebåret av sine barns gods, siden deres mor døde og inntil hver tok ved sin part, hvilket hun lovte, så skulle og Tores barn ta deres stedatter (sic) til seg med deres gods. Asta mi ha hatt et barn i et tidligere ekteskap. Hvor ble det sit av Tores, og Gunvors barn? Herr Jon Toresen var kapellan i Kvinesdal. Han var uten å vite det blitt gift med sin tremenning og fikk godkjenning for sine barn 1596 28. april.9) Hans bror, Reyer Toresen, lensmann i Grindheim og Bjellands sog- ner, bodde på Ågedal i Bjelland og er nevnt 17. januar 1614 sammen med herr Jons arvinger. Da var altså han død. Deres søster, Anne Toresdatter, var gift med sogneprest Claus Pe- dersen Friis (se min artikkel i N. Slekthist. Tidsskr. 1960 om P. C. Friis). Hennes søster, Bergitte Toresdatter var mor til Sommund Nilsen Risdal (Bjelland). Det viser en odelssak i 1730.10) Her nevnes da også et par av Tore Skoftelands barn med sin første hustru (en Gundesdatter?): Gunde® Manflå og hans søster Asbjør Toresdatter (på Bjergeland i Bjelland i 1618) som hadde solt sin odel, 7 ½ engelsk. i Solberg. For å klargjøre slektskapsforholdet skal her nevnes noen odelsgarder som denne sett eidde i 1618:11)Ågedal i Bjelland 4 huder. Reyer (Toresen) eier 1 hud. Torgius Wierstad og hans medeigere 1 hud. Claus Dirichsen (Årnes i Lyngdal) 1 hud (g. m. Karen Jonsd. (Skofteland) og Kirsten Rødland 1 hud.Solberg 3 huder m/ 1 ødegård: Sjur Hadeland i Mandals len l 1/2 hud. Lauritz Solberg 1/2 hud. Laurits Erseid 1/2 hud. Herr Claus i Undal på sin quindes (Anne Toresdatters) vegne 1/2 hud.Mindrebø 1 1/2 hud: Thomas (Søfrensen) eyer 1 hud. Asbiør (Toresdatter) Biergeland 1/2 hud.Biergeland i Bjelland 4 huder m/ 1 odeg (Røynesdal).: Øyu Kleveland i Mandals len 2 huder. (Øyu Bjergeland er nevnt i Akershus Bygn.manntall 1594 - og er vel samme mann. Han er vel en bror til Tomas eller hans svoger.) Asbiør - enken med barn: 2 huder.Abelsel (Apåsæ) 4 huder m/ 1 odeg.: Tord (nevnt der ogsa i 1594) 2 huder, eyer 1 hud. Oluf 1/2 hud. Asbiør Biergeland 1/2 hud.8) Nevnt odelssak 1727 (Norsk Historisk Kjeldeskriftsinstitutt Oslo) 9)NRR III., s. 414 10) Lister Tingbok nr. 50 - 1730 - s. 382 (SAK)

[Gjest Knut Fjogstad]

Ellen: Ref ditt innlegg 09.04.2003 20:14 (20).Har du fått saken på plass vedrørende Ole Olsen?Mvh Knut

[Gjest Ellen Govertsen Trøgstad]

Jeg har bestilt avisartikler fra Fevennen fra Kr.sand Folkebibliotek og kommer tilbake hvis jeg finner noe interessant.Det var en god ide å få lagt ut disse artiklene på nettet. I første omgang hadde det vært en stor hjelp å få listet opp alle artiklene med nr., dato og område som er omtalt.Dersom man har dato og årstall for artiklene, kan man finne dem selv på avisfilmene på UB.Grunnen til at ikke Fevennen har disse artiklene, er at de mistet mye under brannen for mange år siden. Dette fikk jeg høre da jeg ringte der.Når det gjelder Todne Kristensdotters Mæssels aner, så prøvde jeg å finne noen ledetråder under Mæssel i Finslandsboka, men faren var bare nevnt som Kristian Mæssel uten farsnavn. Anelisten tilbake til 1400 tallet høres spenndende ut.Det finnes også et sted i Froland i A.Agder som heter Mæssel/Messel.Hilsen Ellen

[Gjest Knut Fjogstad]

Til sistnevnte innlegg, forøvrig ref. til tema nr. 10457, så er det vel muligens følgende som du har i tankene:'Eivin Utyrmesson på Nersten (Aust-Agder) og broren Tharald Utyrmesson satt med hver sin part i Bø (Sogndal i Rogaland). I odelsmanntallet for Rogaland for 1617, er Hans Olufson Messel nevnt som bygselsmann til Bø da hans kone, Dorthea Christensdtr. Asdal, satt med 3 huder vurderingsgods i gården. Dorthea var som kjent dtr.dtr. av Peder Nielsson på Asdal (Aust-Agder)'.Mvh Knut

[Gjest Ellen Govertsen Trøgstad]

Artiklene fra Kristiansands Folkebibliotek som jeg fikk tilsendt ga ingen forklaring på linjen fra Ole Olsen stortingsmann til Rasmus Bisterskjegg.Jeg fikk også tilsendt fotokopier av registeret over artiklene i Fevennen. Det ene registeret er alfabetisk og det andre numerisk. 6 sider av hver. Jeg har prøvd og scannet den alfabetiske listen, men jeg har problemer med scanneren. Dersom det er noen som er interessert i en av listene, kan jeg sende pr fax.Når det gjelder min kommentar ang. Todne Kristensdatter fra Mæsel i Finsland, trodde jeg først da jeg så navnet Mæsel- at det var Mæsel/Messel i Froland. I Frolandsboka var det heller ingen Todne Kristensdatter. Bare et lite obs på at det kan finnes steder med samme navn i nabofylket.Hilsen Ellen

[Gjest Knut Fjogstad]

Kommentarerer til de tre avsnitt (1,2,3) i siste innlegg:1. Artikkelen eller den liste som nevnes tidligere må da være feil. Uansett så har du linjen via Torborg Torjesdatter.2. Fotokopier fra avis. For å si det enkelt, så har man lest dem engang - men de har glidd over i glemselens mørke, sikkert fordi disse ble oppfattet med for mye feiloppsett inklusive manglende kildehenvisninger. Takker imidlertid for tilbud om oversendelse, og tør tillate meg å komme tilbake med faxnr. hvis de ønskes innsatt i en perm.3. Todne Kristensdtr. er fra Mæssel i Finsland.Mvh Knut

[Gjest Knut Fjogstad]

Til innlegg nr. 2 som mulig hjelp.http://www.songdalen.com/slektshistorie/63.htmMvh Knut