[#14181] (Alek)Sander Davidson Fife - Skotte på Vestlandet

[Gjest Tor Kvien]

I følge Bygdebok for Eid/Hornindal, Sogn og Fjordane var det en skotte, (Alek)Sander Davidson Fife som slo seg ned på gården Høynes i Eid sogn i Nordfjord. Han skulle ha kommet fra Bergen hvor han hadde en bror og slektninger som krevde arv da han døde. Fife er et grevskap i Skottland, og på verdensbasis finnes det en menge som heter Fife. Disse tilhører visstnok klanen McDuff. Kjenner noen til denne bestemte skotten og hans slekt i Norge på midten av 1500-tallet og senere? Og fins det kildemateriale om disse skottene som slo seg til her i landet på den aktuelle tiden?

[Gjest Tor Kvien]

Er det ingen som kjenner til skotteinnvandring på midten a 1500-tallet?

[Gjest T. Grindheim]

I mi slekt finnes det en skotte som heter Laurence Davidson Lawson f.1594. Han kom til Norge i 1613. Han giftet seg med Magnhild Arnesdatter og bodde i Kvinnherad. Fikk opplysninger av Mariann Stokken (bruker av denne siden).

[Gjest T. Grindheim]

Her er en side du kan prøve: http://www.abdn.ac.uk/ssne/ Gå inn på view records

[Gjest Tor Kvien]

Takk for tipset. Dette var en riktig spennende lenke. Det har tydeligvis vært mye 'samrøre' med skottene. Jeg ser bl.a. at en fra Fife var ambassadør til Norge på slutten av 1200-tallet.

[Gjest Ellen Høiness]

Det ser ut til at jeg er en etterkommer etter (Alek)Sander Davidson Fife. Jeg er derfor svært interessert i hva du måtte finne ut om slekten forut for denne skotten.

[Gjest Tor Kvien]

Absalon Pedersen Beyer omtaler noen skotter i Bergen på denne tiden:'.18. Paa thenne same dag døde Dauids Giertrud som var gifft nogle aar siden med en skot Dauid Bysseskyttere oc hafde verit enke vdi mange aar efter honnom, oc var hun begraffuen hos sin hos- bonde i kirkeskudet nedermod Hollenderstredit den .19. dag19. Januarij. oc lod Jørgen skotte henne begraffue, oc gaffs mig en daler fordi att ieg fylgede henne til sin legersted her Thomas Jensson her Jensis søn sogneprest til Korskircke oc hafde hand texten om Anna prophetissa Phanuelis dotter aff Assers slechtt [91]Denne Jørgen skotte var borger i Bergen.Den enste sønnen til Sander som er omtalt, het Jørgen, men jeg har ikke noe bevis for at denne Jørgen skotte som omtales flere steder i Absalons dagbok har noe med vår Sander Davidesen å gjøre. Jeg vet heller ikke om skiftet etter Sander er tilgjengelig. Aleksander-navnet i Nordfjord er ellers hovedsaklig knyttet til ytre Nordfjord og borgerne på Vågsberget, men den slekten ble kalt Fæster. Men som sagt, navnelikhet er svært usikkert å satse på.Til Ellen Høiness: Om du vil ha direkte kontakt, finner du e-postadressen min her: 'http://itbase.no/kvien'

[Gjest arne kvitrud]

Kan du tidfeste de opplysningene du har om Sander Davidsen Fife noe bedre?

[Gjest Tor Kvien]

Aleksander Davidson Fife var skotte eller av skotteslekt, og kom fra Bergen der han hadde en bror. Aleksander kjøpte og ryddet øvre Høynes rundt 1585. Desverre har ikke bygdebokforfatteren oppgitt sine kilder.Jeg antar han må være født rundt 1550-1560 og død rundt 1630. Hvem han var gift med er også ukjent, men dersom det er riktig at han kjøpte gården må han nødvendigvis også vært relativt velstående. I 1605 var han lensmann i distriktet.Fife kan også være skrevet som Fyfe, evt Feiff. Rettskrivningsnormene var vel noe flytende på 1600-tallet.

[Gjest Mariann Stokken]

Hei. Eg ser at det er henvist til meg i innlegg nr.3, men eg skal eigentleg ikkje ha æra for det. :-)Visst de går til tema 9121(søk i det kvite feltet øverst, der er det forrsten meir om samme tema), så vil de finna at det var Nina Møller Nordby som la ut denne linken, eg fann det tilfeldig ved å søkja på Kvinnherad. rett skal vera rett! :-)Mariann.

[Gjest arne kvitrud]

Det jeg hadde i tankene er en Sander Davidsen som betalte leding i Stavanger i 1606-1609. Det er også en Sander skott som betalte leding i Stavanger 9.1.1605. Det kan ha vært samme person. Siden den andre Sander Davidsen bor i øvre Høynes samtidig, - kan det nok likevel ikke være samme mann!

[Gjest Per Nermo]

En Daniel Johansen Pfeiff (1618-1662) (fra Stettin, Tyskland) (g. Gertrud Olufsd. Lundt) var s.pr. i St. Petri Kirke i København, og to av hans døtre (Anne Sophie og Sophie Amalie) ble g. på Stord, HO, m. hhv. Christian Hendric Peters (toller på Stord) og Christopher Heidemann (amtmann i Nordland). Men dette er vel (tross fornavn og uttalen av etternavnet) en annen slekt ....

[Gjest Tor Kvien]

Arne Kvitrud: Jeg er litt usikker på om samme person kan betale leidang to steder samtidig, men navnet er jo unektelig spesielt, så han i Stavanger kan jo være en fetter. Har du noe mer om han?Per Nermo: Fife er et navn som går flere hundre år tilbake i tid (grevskapet Fife), og Pfeiff og Fife kan jo ha en sammenheng, men jeg tviler sterkt på det. Jeg blir litt skeptisk når jeg ser hvordan amerikanske diskusjongrupper 'rører' sammen navn som har den minste likhet:=)Jeg fant en egen diskusjonsgruppe på rootsweb.com vedrørende Fife, men den går ikke tilstrekkelig langt tilbake i tid, og har heller ingen spor som fører til Norge.

[Gjest arne kvitrud]

Ledingen i Stavanger ble betalt med en skilling for hver mannsperson og for hver enke. Videre en skilling for hvert par hus. Sander Davidsen betalte en skilling i 1606-07 og 2 skilling i skattelistene for 1607-08 og 1608-09. Han kan da ha betalt leding enten for en kombinasjon av seg selv og hus, eller bare for hus. Betalte han for seg selv må han ha bodd i Stavanger. Betalte han bare for husene kan han ha bodd et annet sted og betalt leding for hus i Stavanger. Noen få gjorde det, men ikke mange. Typisk var det prester i landsokn - som også hadde hus i Stavanger. Jeg har bare avskrifter av selve skattebeløpet. Om en skal vite hva han faktisk skattet for, kan det være at det står i skattelistene. Jeg har ikke kopi for de aktuelle årene, men originalene er i Byregnskapene for Stavanger i Riksarkivet.Jeg sjekket også med Axel Kielland: Stavanger Borgerbok, men han har ikke flere opplysninger om Sander Davidsen.

[Gjest Tor Kvien]

Tekk for svaret. Det du skriver er interessant i seg selv, så får vi håpe at noen andre opplysninger også dukker opp etter hvert.

[Gjest arne kvitrud]

Jeg glemte at i 1567 var det en David skott i Stavanger. Han betalte to skilling i leding og ti skilling i grunnleie til kongen. Vi kjenner ikke grunnlag for innkrevingen i 1567, men om grunnlaget var det samme som tidlig på 1600-tallet, - så kan en tolke det som at han trolig betalte leding for seg selv og ett par hus. Huset har stått på en tomt som var eid av kongen. Størrelsen på tomten var 'middels'!Jeg har ikke funnet David skott omtalt i andre kilder.Tor Kvien (1) og (9) skriver at Aleksander Davidson Fife kom fra Bergen der han hadde en bror og slektninger. Kjenner du navnet på broren og slektningene?

[Gjest Knut Fjogstad]

Til orientering så er det en Skott slekt som dukker opp på Agdesiden på 1500 tallet, bla under gården Austre Heddeland i Øyslebø. Øyslebø Gard og Ætt Bind II side 335.Rubbert Skott skal bla. ha vært bondelensmann og sa selv han ble gift med datter til fogden over Mandals lehn. I 1577 nevnes han som lensmann med Torgrim Møll som medhjelper. Videre nevnes David og Jon Skott. Slekt etter Rubbert (Rubbertson) skal visstnok også finnes i Fjære i Aust-Agder.A.Kvitrud: Jeg gikk forleden gjennom de utmerkede registreringene på hjemmesiden, og kan sent i kveld scanne over noen sider vedrørende de ovenfornevnte.Ellers så fikk man en mail idag hvor vedkommende lurte på når det ble publisert noe på hjemmesiden for Stavanger fra 1650-1680.Mvh Knut

[Gjest Tor Kvien]

Arne: Desverre kjenner jeg ikke til innholdet i skiftet etter etter Sander Fife på Høynes.Ellers var det nok et ikke ubetydelig innslag av skotter på Vestlandet på denne tiden, bl.a. skal en Thomas Kinck ha vært prest i Selje, muligens en ane til den mer kjente forfatteren fra Voss:=))Det jeg naturlig nok er interessert i er om det er mulig å knytte 'min' Sander til slekter i Skotland og hvem disse slektningene i Bergen kan være.

[Gjest Otto Jørgensen]

Vet ikke om dette kan ha noen betydning, men fra en tidligere kilde har jeg at en Willum Davidson Skott, født ca 1600.Willum er nevnt 1. gang 1621 på Handelsstedet Korsnes, Gnr 75 Borgund, Møre Romsdal. Om Willum selv er skotte eller om det er slekten, vet en ikke noe om.på http://genealogi.no/Strays/sunnmore.htm er det understray mevnt følgende: 'Aff En Skotte wedt naffn Dauid Skipper som Kiøbslouge paa Sundmøre och wdj Romßdalenn emodt thene Byes Priuilegier, Huilcken Sag bleff forligt hoß Laugmanden y Borgermesters Nerduerelße , Och gaff Th/er/ fore 4 daler [Meddelt av Jo Rune Ugulen, Postboks 205, 5201 Os] [Kilde: NRA, Bergenhus lensrekneskap, pk. 2, legg 3, Sakefallsrekneskap Bergen 1597-98.]'Er det her noen knyttinger?

[Gjest arne kvitrud]

Til Knut Fjogstad (17): så har jeg ikke planer om å publisere noe om Stavanger fra perioden 1650-1680. Min primærinteresse er nok eldre perioder.

[Gjest Knut Fjogstad]

Vedrørende David Skott - skipper (ikke kaptein):Fra Søgne Bygdebøker hentes følgende: 'Bent Jensen var en av de mektigste mennen i bygda [søgne]. I 1576 blir han nevnt som bondelensmann. I 1591 var han lagrettsmann og undertegnet fullmaktsbrevet fra Søgnefolket til hyllingen av Christian 4. Bent hadde også sterke økonomiske interesser. I 1584 solgte han en andel i ei skute til David Skott. For det skulle han ha 6 1/2 daler'.Mulig at Kristian Fjeldsgård, hvis han leser dette, har mer vedrørende Willum- og Skottslektene og deres skutefart og skippere.Mvh Knut

[Gjest arne kvitrud]

Noen kilder til om skotter på Vestlandet:20.8.1520 (Norske Magazin bind 1 - med referanse til 'KB saml t Danske adels hist fasc 7') var det en bøsseskytter med navn David skotte i Bergen.I 1563 (Norske lensregnskaper bind III side 22-23) var det på Jæren fem skotter som var drenger eller tjenstefolk: Willum skott, Adeunn skott, Joenn skott, Sander skott og Adam skott.

[Gjest arne kvitrud]

Noen kilder til (mange bekker små...?) :24.4.1567 i Bergen (Norske Magasin (NM) bind I side 479) overdrar Olaf Perssøn på Fedje (i Lindås) sin odelsjord på Hjeltland til David Sandersen i Refjord 'samme sted'.18.1.1564 i Bergen (NM bind I i side 243) døde Davids Gjertrud. Hun hadde vært gift for noen år siden med en skotte - David bøsseskytter, men vært enke i flere år. Hun ble gravlagt sammen med mannen.31.5.1529 på Bergenhus (NM bind I side 577) er bøsseskytteren David skott omtalt.

[Gjest Tor Kvien]

'Mange bekker små' kan samlet sett bli svært interessant.Denne David og kona Gjertrud kan teoretisk være foreldre til min (Alek)sander. Men jeg skulle ønske Fife fantes i noen av dokumentene:=))Det er eller interessant med disse navnene: Willum skott, Adeunn skott, Joenn skott, Sander skott og Adam skott.Alle er til dels mye brukt på Vestlandet, så kan vi spekulere på om innflytelsen fra vest er større enn vi tror. Adeunn samsvarer vel med det norske Audun.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

David Sandersen var mellom 28 bergensborgarar som laut bøte 4 daler kvar for å ha vore på Sunnmøre året rundt. Ein mann av samme namnet tok borgarskap i Bergen sist på 1500-tallet (1580 etter Nicolaysen si utgave av borgarboka, men dette treng ikkje vere rett). Trulig dreier det seg om samme mann. Reint kronologisk kan David Sandersen høve som far til lensmann Sander Davidsen (Fife) på Øvre Høynes, Stårheim sokn, Eid prestegjeld.David Sandersen er ikkje funnen nemnt på Sunnmøre etter 1607, derimot ein borgar David kring 1630. Dette kan vere ein annan. Ellers var det mange 'skottar' på Sunnmøre kring 1600: Skipper Jacob Skott, n 1563, styremann Jacob Olsen Skott i Vik i Borgund først på 1600-tallet, Willum Davidsen (Hay)(borgarskap 1619) fra Orknøyane, som budde på Korsneset i Borgund, likeeins Robert Anderssen fra Orknøyane (borgarskap 1659) i Flusund, Herøy.