[#14181] (Alek)Sander Davidson Fife - Skotte på Vestlandet

[Gjest Terje Hatvik]

Med referanse til siste innlegg frå Bjørn Jonson Dale: Norsk språk - og norske namn (til dømes Ola/Olla) heldt seg mykje lenger på Shetland, det gamle Hjaltland; enn på Orknøyane.Norsk vart nok lite brukt i sjølve Skottland, der den innbyggjarane i hovudsak var keltiske (dvs. skottar), og ikkje etterkomarar av nordmenn.(Dette då med eit lite atterhald om Caithness, den nordlegaste delen av Skottland som i lange periodar var Orknøy-jarlen sitt doméne.)Desse to øygruppene var jo norske fram til den dansk/norske kongen Christian I av Oldenburg pantsette Orknøyane- og Shetland til kongen av Skottland (Jakob/James I Stuart)i høvesvis 1468 og 1469. Pantet vart som kjent ikkje innløyst -.Norsk - eller 'Norn' - var i bruk fram til kring år 1800 på avgøymde øyar/stader på Shetland (som i seg sjølv er relativt isolert); og mykje lenger enn på Orkney Islands. Eg vil difor tru at norske namn difor heldt seg noko lenger der.Kan elles nemna at skottehandelen var rimeleg stor i bygdene rundt Bjørnefjorden i Hordaland, ikkje minst i Os, som eg kjem frå. Øya og garden Skåtøy i Os skal såleis vera å forstå som Skotteøya; dvs. øya der ein skipa ut tømmer til skottane.Elles kan eg leggja til at ein finn namnet Sander blant gardbrukarane i Os òg, - til dømes 'Sander' på Hegland/Heggland i 1563. Eg kan leita opp fleire 'Alexsander/Sander' i Os dersom ønskjeleg.Terje

[Gjest Tore H Vigerust]

Det var forskjell på skotter og skotter, der første betydningen er folk fra Skottland og andre betydningen handelsfolk (skotser). Forskjellen forklares i økonomiske beskrivelser fra omkring år 1700, f eks i tekster som undertegnede utga år 2000 i heftet 'Trondhjems borgerskap 1680-1730. Utvalgte kilder'. Problemer blir dermed å skille fra hverandre skotter fra Skottland og skotter som ikke er fra Skottland.Siden dere også i forbifarten diskuterer navneformer av Ola, kan jeg kort nevne at jeg under mitt Rostockeropphold forrige uke, på jakt etter kilder fra middelalderen om det norske studenterhjemmet Regentia Norvegia, også kalt Sankt Olavs Burse, fant er 1400-tallsform 'Olle's burse.

[Gjest Terje Hatvik]

Årsaka til pantsettinga av Orknøyane og Shetland i 1468-69 var sjølvsagt at kong Christian den I av Danmark-Norge (1426 - 1481) gifte bort eine dottera si til kong James III av Skottland (1451 - 1488). Nok om dét -.Etter å ha sett nærare på to-tre karar med namn Sander og ha vraka dei som er for nær vår tid, sit eg att med med den ovanfor nemnde Sander på garden Heggland i Os i 1563. Han er elles den aller første med dét namnet vi veit om i bygda.Vi veit ikkje noko om opphavet- eller familien hans. I bygdesoga for Os står dette om Sander:'Sander Heggland var brukar i 1563. Garden var då skift i to partar og Sander hadde eine bruket. Etter namnet å døma må Sander (ei avstytting av Aleksander) ha vore av skotsk ætt. Skottehandelen på Vestlandet var då i full gang, og mange skottar gjekk frå skipi sine og vart buande i dei norske bygdene. Hatvik [ei god hamn] var ein mykje nytta lasteplass for skotteskipi, og det er ikkje lang veg frå Heggland til Hatvik. Størk Heggland hadde bruket i 1591. Um han var i ætt med Sander veit me ikkje.'Eg kan leggja til at i matrikkelen for Heggland i 1668 (altså 105 år seinare) står det at garden har '... fehagge oc seter støll med en udlade og god brendeued som sælgges, kand indheigne af slet engmark til eng, hafe quernsteed oc homblehagge'. Garden har altså skog og ved til salgs.Ein nabogard, Berge; har meir skog/tømmer å selja. Berge er òg nabogard til den omtala utskipingshamna Hatvik, som på den tida også hadde ein god 'laxevog med 2 laxeverppe'. (Ei anna utskipingshamn var den allereie omtala Skåtøya, men ho ligg i andre enden av bygda).Matrikkelen av 1668 fortel at Berge i Os då har: '... brendeued og bielche sampt sperreskoug at sælge, nær fiskeriet, god fehagge, paalagt meer sin jord at indgierde og at plante homblehagge'. Gode bjelkar og sperrer var vel attraktive for skotske handelsmenn, får ein tru.Og for å nemna to langt mindre sannsynlege skotske kandidatar, ein Endre er gardbrukar på ytre Haugland i Os frå 1591 til 1603 då han døyr. Etter han følgjer sonen Henrik som brukar fram til 1618, den første Henrik i Os. Dette er sjølvsagt ikkje namn som eintydig peikar mot Storbritannia. Henrik kan like gjerne vera tysk eller nederlandsk; det var kort veg til Hansabyen Bergen. Men likevel - det er vel ikkje heilt umogleg at Endre og Henrik eigentleg var Andrew og Henry??I slutten av 1590-åra dukkar elles dei første Wincentz/Vincents/Vintsens/Vinsjans og Stephan/Stefan/Steffen-namna opp i Os. Desse namna er ikkje utprega norske, men kvar dei kom frå er vel uråd å seia i dag.

[Gjest Petter F. Vennemoe]

Overnevnte Willum Davidsen (Hay), borgerskap 1619 fra Orknøyene nevnt av Otto Jørgensen i innlegg 49 kan eventuellt ha tilknytning til øya Hoy som ligger noe vest for Kirkwall. Her var kun få hus tidlig på 1600 tallet, og skattebetalere oppført i listene for 1614 ser ut til å være: 1. David King som eide mye, og skattet også av samme i 1627, 2. presten Andrew Dishington (levde der til ca. 1615, på en eiendom han hadde fått av Orkney bispen James Law) og 3. Hugh Halcro som hadde fått eiendommer av samme biskop og skattet fortsatt av Hoy i 1627. Skattelister for området her fra perioden 1497-1642 er gjengitt i detalj i Alexander Peterkin; 'Rentals of the Ancient Earldom and Bishoperick of Orkney', Edinburgh 1820.Navnet Ole/ Ola på Orknøyene lar seg finne blandt annet i kirkesoknet St. Ola, i 1495 skrevet Sancti Olaui, i 1595 Sanct Ollawis, senere St. Olaw og St. Ola.En Ola .... ble dømt i Kirkwall på 1590 tallet for å ha reist til Norge uten å ha innhentet tillatelse, men detaljene omkring dette har jeg ikke tilgjengelige for øyeblikket.

[Gjest arne kvitrud]

Mer Pfeiff i StavangerRubbert Pfeiff: Axel C. Kielland (Stavanger Borgerbok, 1935, side 37) skriver at Robert Pfeiff var fra Dundee. Han var borger i Bergen 18.11.1631-16.8.1642. Han bodde da i Strømmen (i Skjold?). Han ble borger i Stavanger i 1641. Så langt Kiellands borgerbok. Han betalte ikke leding i Stavanger i 1639-40, så opplysningen om at han kom til Stavanger like etter er rimelig. I Edvardsens Bergens beskrivelse 1674-1694, Norsk Magasin bind 2 side 623 er det omtalt en prest til Hospitalet i Bergen som het Rubbert Rubbertsen Pheiff. Han var født 21.6.1642 i Stavanger. Foreldrene var Rubbert Pheiff og Joannetje Wilhelmsdatter Kay. I 1643-45 ( Kielland samlinger i Stavanger bibliotek, pakke 3) betalte han grunnleie av to tomter i Stavanger. I 1645 (Næss, 1971, side 243) var Robert Feiffs gård taksert til 300 slette daler. Det var en verdifull eiendom. I 1643-46 ( Kielland samlinger) hadde han en jakt på fire lester. I 1648 var han byfogd ( Kielland samlinger, pakke 9). 18.3.1652 ( Kielland samlinger, pakke 2) kjøpte han en eiendom i Stavanger. 15.1.1663 ( Kielland samlinger, pakke 2) var det en sak mellom Jon Jørgensen Pfeiff og hans stefar Robert Pfeiff om en gård og grunn i Stavanger. 14.5.1679 (Finne-Grønn S H: Begravelsesdata fra Stavanger domkirkes regnskap, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift nr 4, 1934, , side 143) ble Robert Feifs kone gravlagt.Rubbert Pfeiff var da gift med Joanette Wilhelmsdatter Key. Det er mulig at vi kan få vite mer om hans opphav ved å lete i kilder fra Bergen eller Strømmen. De hadde sønnen Rubbert Rubbertsen som ble prest i Bergen.Jørgen Jonsen Pfeiff: Som det framgår over fra 15.1.1663 ( Kielland samlinger, pakke 2) var Robert Pfeiff stefar til Jon Jørgensen Pfeiff. Kielland (1935, side 29) skriver at Jørgen Jonsen Pfeiff var sønn av skotten Jon Andersen Pfeiff (1611-). Jørgen Jonsen Pfeiff hadde vært i fangenskap i Dunkerque. Han ble borger i Stavanger i perioden 1631-34. Han var lagrettemann i 1634 (i Stavanger). Han var skipper og drev handle med trelast og korn. Han døde i 1639-40. Så langt Kiellands bok. I 1629-31 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte Jørgen Feiff grunnleie til kongen av Willum Keys hus. 9.3.1635 (Erichsen A E: Samlinger til Stavangers historie, bind I, Stavanger, 1903, side 186) kjøpte Jørgen Pfeiff og kona Giønette Wellemsdatter avdøde hustru Barbra Trondsdatters eiendom ved Torvet og Gårdsbryggen. 28.8.1637 (Kiellands samlinger) kjøpte han avdøde Anders Rostockers grunn og eiendom i Stavanger.Jørgen Jonsen Pfeiff Pfeiff var da også gift med Joanette / Giønette Wilhelmsdatter Key. De hadde sønnen Jon Jørgensen Pfeiff. Han var gift med Inger Jensdatter. Han ble senere borgermester i Stavanger.Wilhelm Key: Kielland (1935, side 20) skriver om ham at han var fra Skottland. Han ble borger i Stavanger i 1617-18. Han bød 20.12.1628 sitt hus for salg. Så langt Kiellands bok. I 1629-31 (Kiellands samlinger pakke 3) betalte altså Jørgen Feiff grunnleie til kongen av Willum Keys hus. Det er da rimelig å tro at Willum Key var svigerfar til Jørgen Feiff og at han i 1628 eller 1629 overtok svigerforeldrenes hus.Dersom Kielands opplysninger er rett og skottene fulgte sin navnetradisjon hjemme i Skottland (fast etternavn) og norsk tradisjon i Norge (farsnavn), så var Joanette Wilhelmsdatter Key og Jørgen Jonsen Pfeiff begge født i Norge. Rubert Pfeiff var altså fra Dundee. Kilden er ikke oppgitt, men kan kanskje være Bergen borgerbok? Han brukte altså Pfeiff-navnet uten å være fra Pfeiff. Kanskje var faren derfra?

[Gjest arne kvitrud]

Jeg glemte å få med at 20.9.1619 (Erichsen, 1903, side 122) solgte Villum Jonson en tomt og en våning i Stavanger til Villum Key skomaker.

[Gjest Petter F. Vennemoe]

En David Fyiff, skipper nevnes 17 desember 1608 i rettsak i Edinburgh mot jarl Patrick Stewart (ref. Ballantyne/ Smith: Shetland Documents 1580-1611 s.227). Det fremgår av teksten at han formidlet persontransport fra det skotske fastland, inkludert Fife, og ut til Shetland.Et annet skriv gjengitt i kilden over er datert Bergen 22.05.1603, hvor inspektør ved fattighuset Ibbe Jørgensen selger jord til Edvard og Robert Sinclair på Shetland, på vegne av beboer i fattighuset Anna, enke etter Oluff Hågenssen og på vegne av Anna og Oluf sine barn. Denne jord skulle Oluf ha arvet etter sin far Hågen Jonssen.Mht. navnebruk, vet jeg ikke om følgende eksempel er representativt: Jacob Dishington, i likhet med samtlige andre med dette slektsnavn jeg har funnet i Skottland/Orkney/Shetland før 1700 er (desverre) helt konsekvent oppført uten patronymikon, kvinner som menn. Da han fikk borgerskap i Bergen i 1623/1634 ble navnet Jacob Andersen benyttet, og dette ser ut til å ha vært konsekvent benyttet frem til 1656, hvoretter navnet Dishington ble lagt til.Mht. Kay eller Key, fikk ifølge Bergen Borgerbok en David Willumsen borgerskap som skredder i 1614, og er trolig samme person som David Keyson, skredder, som ble begravet i Nykirken 07.07.1668, og som nevnes som David Willombsen i Kopskatt 1645, og David Willums i branntakst samme år, hvor han ser ut til å være nabo med andre av skotsk bakgrunn.

[Gjest Lars Maersk Hansen]

Navnebrug var meget forskelligt: f eks brugte köbmandsslekten Crometie i Bergen sjeldent familienavnet: det forekommer ved borgerskab for to Thomas Thomasen C (far og sön) 1572 og 1599, samt ved Thomas Danielsen C's trolovelse 1671 og nogle af hans södskende, Berent og Emmiche i 1670-årene. Ellers er patronym almindeligst i mandtal, kirkeböger og skifte, for eks rådmanden Thomas Thomasen og hans far med samme navn og patronym, der nävnes i N Mag 2, Thomas Danielsens skifte 1699. Familienavnet findes ellers mest i dokumenter ang salg af jord på Orkney og i en veksel udstedt ca 1600 på en Orkney köbmand. Fra ca 1700 blir familienavnet Crometie igen almindeligt brugt.

[Gjest arne kvitrud]

Mer PfeiffI 1611 (Kiellands samlinger pakke 3) er det en Joen Pfeiff blandt soldatene fra Jæren og Ryfylke. 27.2.1612 var Joen Pfeiff mellom krigsfolkene fra Stavanger len - i Oslo. Han stilte for presten på Klepp (på Jæren).

[Gjest Otto Jørgensen]

En Willum Davidson Skott er nevnt 1. gang 1621 på Handelsstedet Korsnes, Gnr 75 Borgund MR. Om Willum selv er skotte eller om det er slekten, vet en ikke noe om. (Anders Søvdsnes Røvde, 1965, Ålesund)som sønn er nevnt David overtok ca 1670 og satt på Korsnes, en husmannsplass under Rørstad i Borgund, til han døde.(Magnar Kruse Bjørge 'Furnesslekta' 1959, Ålesund)

[Gjest K Williamsson]

För intresserade kan jag nämna nedan bok: “The Mackie monographs: Scotland and Scandinavia 800-1800, edited by Grant G. Simpson, Edinburgh 1990.”Denna bok innehåller flera olika artiklar bl.a. finns en artikel av Arnvid Lillehammer på sidorna 100-106 med titeln: ”Boards, beams and barrel-hoops: Contacts between Scotland and the Stavanger area in the seventeenth century”. Här nämner han flera skottar som t.ex. “In 1611 we meet David Skotte as a servant on the farm of Imsland, and in 1625 Sander Skotte was fined 2 daler because he had been to bed with a young girl from Kjolvik. Sander promised to marry the girl and is probably the Sander Sawmiller whom we meet in the parish of Jelsa some years later around 1630”.Vidare berättar han om skottarna att vissa använde Fife som familjenamn för att visa varifrån man hade sitt ursprung: “...Quite a few of them also settled in the town of Stavanger; and some of them used Fife as a family name, indicating their origin. The first of this family that we know of in the Stavanger area is John Andersson Feiff, a Scottish skipper. His son George Johnson or Jørgen Jonsen Feiff, as he was called in Norway, settled in Stavanger, earned his living just like his father as a skipper, and traded in timber and grain. He married a woman by the name of ‘Giønnette’ (Jannet?) Williamsdaughter Key, probably also of Scottish origin. As a widow Jannet married a man called Robert Feiff. The third generation Jon Jørgensen Feiff, was born in Stavanger in 1634. He owned a ship and lived as a merchant in Stavanger in addition to being a jeweller or goldsmith there for many years. And the Feiffs were not the only Scots settling in the town of Stavanger”.

[Gjest arne kvitrud]

Jeg har bladd gjennom begynnelsen av Nicolaysen N. (utgiver): ”Bergen borgerbog 1550-1751”, Kristiania, 1878. Jeg har plukket ut de som utrykkelig er oppgitt å være 'skot'/'skott' - i perioden 1551-1599. Det virkelige antallet er nok langt høyere, siden opphavsstedet til borgerne bare er oppgitt noen få steder. En må her være obs på innlegget til Tore H Vigerust (52), om at skotter ikke alltid betyr at de er fra Skotland. Tallene nedenfor viser til når de tok borgerskap.1558 Joenn Erskind ved torvet + Joenn Men, 1574 Joenn Joennsenn, før 1575 Sander skinder, før 1576 Willum Kyper + Willum Lind, 1576 Willum Davidsen, 1577 Thomes Jonsen 'med fingeren', 1578 Henndrich Wellmust + Morten skot som fik Ane Kampe, 1581 Wiggert Jonsen i kvartermes(ters?) gaard, 1583 Joenn Jacobsen paa Marken, 1584 Erich Joensenn skott i Nygaard, 1585 Jørgen i 'Krijt. f. gaard' 1588 Adam + Hans + Jacob + Willum Logen, 1589 Mogens, 1596 Willom Thamessøn, 1597 Anders Watsønn (Dundee) + Hagen bundtmager (Leith i Skotland)+ Hans Hone (Glascow) + Jacob Brun (Karkardi i Skotland).Dersom en i tillegg leter etter kombinasjoner av Sander og David (jamfør innlegg (1)), uten å kreve i tillegg at de skal være skotske - i den samme perioden - fant jeg:1580 Dauidt Sandersenn i hustru Magde(lenes) gaard, 1586 Sander Davidsen, skrædder.

[Gjest Tor Kvien]

For meg har dette så langt vært en lærerik debatt. Til Arne Kviterud: Jeg var svært skeptisk i starten til om Pfeiff og Fife var synonymer, men ut fra dine grundige innlegg i debatten er det vel ingen tvil lenger. Grunnen til min skepsis var i utgangspunktet den 'tyske' stavemåten, og Pfeiff finns også i tyskspråklige områder uten at det derved behøver å være noen sammenheng med Skotland. 'Min' Sander skal ha hatt en bror i Bergen, men denne blir nok ikke helt enkel å finne:=)Jeg har ved gjennomgang av borgerskap i Bergen her på Digitalarkivet sett at det faktisk var temmelig mange, tidlig på 1600-tallet, fra Skotland og de skotske øyene som slo seg til her i landet. Ved gjennomgang av bygdebøkene fra Nordfjord ser jeg også at det var flere. Typisk er at disse opprinnelig var enten borgere eller geistlige.Er det noen historiske begivenheter som kan forklare at så pass mange slo seg ned i Norge på den tiden? Og dette betyr vel også at det må være et betydelig antall etterkommere etter disse.

[Gjest Knut Fjogstad]

Uansett kan det være lærerikt å ha oversikt over de størtste begivenhetene i Skotland's historie. Forøvrig - var ikke skottene kjent for å ha en noe høyere andel med rødlig hår?http://members.aol.com/Skyelander/timeline.htmlMvh Knut

[Gjest Tor Kvien]

Takk for lenken. Det er vel irene som er mest kjent for sitt rødlige hår. Men ved et besøk i Irland sist sommer, så jeg mest svart hår, noe som jeg har oppfattet også er gjennomgående i Skottland:=)) Ellers er det vel der som her at en finner alle varianter.

[Gjest Per Nermo]

Alexander Phife/Fife (f.ca.1635?) var kjøpmann i Molde rundt 1680, og var såvidt jeg vet 1.g. gm. Helena Constable, med hvem han fikk datteren Catharina ca. 1670, som ble gm. John/Johan Johnston Scot, bosatt på Reknes (sen. Mjelve ?), kjøpmann fra ca. 1683. Sistn. var s. av John Johnston Scot på Mjelve og Marit Eliasdatter Ravn fra Molde. Sistn. g. seg senere m. Ingeborg, som tidligere hadde vært gm. Claus Thomassen (Kaasbøl?) og (?) Rasmus Andersen Bjørstad (begge eiere av Mjelve-godset). Jeg har også sett Catharina Fife nevnt som gm. John J. Scot, ist. for med hans sønn John/Johan, som (også?) var gm. prestedatter fra Veøy, Elsebeth Johanne Andersdatter Bredal (død 1725).Alexander Fife g. seg 2. gang med prestedatteren fra Grip, Maren Pedersdatter Stadel. Er denne Alexander Fife sønnesønn av Alexander Davidson Fife (lensmann i Nordfjordeid ca.1605), bosatt på Øvre Høynes, Stårheim, Eid, og er sistnevnte igjen sønn av David Sandersen (Scot) på Rafjord/Refjord ?Arne Kvitrud:Du skriver (i innl. 55) at skotten Jon Andersen Pfeiff var f. 1611. Det stemmer dårlig kronologsik med at sønnen Jørgen Jonsen Pfeiff ble borger i Stavanger i 1631. (Tilhører f.året Jørgen ?).

[Gjest arne kvitrud]

Til Per Nermo (66). Jeg har gjenntatt fra det Axel Kielland skriver i sin borgerbok (side 29). For å sitere blir det 'Jørgen Jonsen Pfeiff, - vistnok søn af skotten Jon Andersen Pfeiff, 1611-; lagrettesm. 11. okt 1634. Havde været i fangenskab i Dunkerque. Var skipper og drev handel med trælast og korn; (kors) 6. febr. 1639-8. jan 1640. g. Giønette Willumsdatter Key, begr. 1. jun. 1679, (g.2. Robert Pfeiff).'Slik det er skrevet kan 1611 tolkes forskjellig -både mot Jørgen Jonsen Pfeiff og Jon Andersen Pfeiff. Vanligvis skrev Kielland 'f.' foran fødselsår, slik at 1611 neppe er et fødselsår. Mest trolig skal det tolkes som at Jon Andersen Pfeiff er kjent fra 1611 og utover. Henvisningen til 1611 kan være det som er omtalt i innlegg (59).

[Gjest Randi Rostrup]

Det er ingen tvil om tolkningen av Kiellands borgerbok, for han er i hele boka konsekvent i sin bruk av semikolon for å markere skille mellom personer. Avsnittets første setning må da leses slik: «Jørgen Jonsen Pfeiff, nevnt som lagrettemann 11. okt. 1634, var visstnok sønn av skotten Jon Andersen Pfeiff, nevnt 1611». Kilden for det siste er Stavanger Domkapittelprotokoll, hvor det den 3. sept. 1611 (side 204) er gjengitt en liste på 17 soldater som skulle til Svinesund. Blant dem var «Joen Andersen Pfriff, Scotus». Det er generelt antatt at Pfriff er feillest eller feilskrevet for Pfeiff. På den samme listen er det to skotter til: «Jacobus Grim, Scotus» og «Joen Joensøn, Scotus». Ellers er det nok samme mann som er nevnt i innlegg 59. Jeg gjetter på at kilden der er knekteskatten 1611-1613 i lensregnskapene (RA, Rentekammeret, Stavanger len, kat. ref. 4.1-4.3). Finnes på RA og som film eller fiche på SA i Stavanger se Lenke.

[Gjest Thor Warberg]

Meir om Sander og skottar. Av Oslo lagtingsprotokoll II-VII 1608-1616 s 174 framgår at Sander Skotte var lagrettismand ved Oslo Raadstue i 1610. Ein annan skotte: Sander Sanderson vart konstituert som sorenskrivar i Hallingdal i 1612. Han budde på Haukstad i Gol alt i 1692. Fekk attest frå lensmannen i Gol 1601: skikkede sig ærlig, christelig og vel de 8 år de boede i deres Grend, og hun har ikke lokket nogen av deres Unge til nogen skalkhed. ... Helsing Thor

[Gjest arne kvitrud]

Til innlegg (69) - skal 1692 være 1592, 1602 eller noe annet?

[Gjest knut fasting]

Hvordan kommer,eller kommer ikke, Ingeborg Jørgensdatter Feiff, f. 1704 i Øyestad ve Arendal, inn?

[Gjest Randi Rostrup]

Ingeborg Jørgensdatter Feiff (f. 1704 i Øyestad) var datter av Jørgen Danielsen Feiff (f. i Øyestad 19/7 1678) og Barbara Michelsdatter Suhm († 1738). Jørgen var den eldste av de fem (kjente) barna til Daniel Jørgensen Feiff (1640-1716), sogneprest i Øyestad og hans kone Ellen Buch. Daniel Feiff var født i Stavanger og sønn av Jørgen Jonsen Pfeiff og Gjønette Willumsdatter Key nevnt i innlegg 67. Dette slektskapet framgår av skiftet etter Gjønette Willumsdatter Key den 3/5 1680 (ekstrakt gjengitt i Årskrift for Rogaland Historielag 1944). Hun etterlot seg de tre barna Jon, borgermester i Stavanger, Daniel, på det tidspunkt residerende kapellan i Øyestad og Robert (av hennes 2. ekteskap med Robert Pfeif), sogneprest til Hospitalskirken i Bergen.

[Gjest knut fasting]

Takk skal du ha, Randi. Du er fantastisk hjelpsom !

[Gjest arne kvitrud]

Kilden til opplysningen i innlegg (55) om Robert Feiff er nok N. Nicolaysen: Bergen Borgerbok 1550-1751, Kristiania, 1878, side 53. Der står det at 'Rubbertt Feiff af Dundee' ble borger i Bergen 18.11.1631. Han sa opp sitt borgerskap 16.8.1642.

[Gjest Per Nermo]

Det kunne vært interessant å få belyst ev. forbindelse mellom a) David (Hay?) fra Skottland, far til Wilhelm Davidsen Skotte (Hay?) som var borger på Sunnmøre fra 1619 og bosatt på Korsneset i Borgund i 1621, far til David Willumsen (på Korsneset i 1666, f.ca.1633, g. Giese Sjursdatter) og b) skomaker Wilhelm Key (Kay/Hay?), borger i Stavanger 1617-18, far til skredder David Willumsen (borger i Bergen fra 1614, begravet Nykirken 1668) og Joannetje Wilhelmsdatter Key (Kay?) (ca.1610-1679), g.1. Jørgen Jonsen Pfeiff, skipper og handelsborger i Stavanger 1631-34 (far til Jon og Daniel f.1640) og 2. Robert Pfeiff, borger i Bergen 1631-42 og i Stavanger fra 1641, byfogd der i 1648 (far til Rubbert f.1642).