All aktivitet

Hei karer: Lagt inn på Hudd nylig:

Neppe. Trur ikkje det er slik at bokforfattarar gjev seg til å skrive av ordrett alle kjeldene dei har brukt. Men nokon (anten denne forfattaren, eller ei av kjeldene) har nok lest dokumentet - og så gjort seg notat om innhaldet.

Født/dåp 26/12-1840 Død 22/10-1865 Død 22/10-1865 - St. Petri sokn Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 298 4/2-1860 skipper Helliesen på Smaragd i Stavanger til England - av 1/2-1861 i Stavanger 15/3-1861 skipper Scheie på Skulda i Stavanger til Østersøen - av 27/5-1861 i Drammen 28/5-1861 skipper Baade på Misafko i Drammen til Østersøen - av 25/10-1861 i Stavanger 7/5-1862 skipper Hansen på Harmoni i Stavanger til England - av 15/1-1863 i Stavanger Klarer noen finne mer om han?

Enig i denne tolkinga 🙂 Berre noko småpirk som de kan vurdere om de er samde i: Under pkt. 1: «skulde et Aar forbigaae» i staden for «skulde han lade forbigaae» Under pkt 2: «Vi fraskrive os» i staden for «At fraskrive oss» Under pkt 4: «Ingen Laxegar eller anden Indretning» i staden for «Ingen Laxegard, Dam Eller anden Indretning»

Hei, Tore Takk skal du ha - mail er sendt 🙂 Mvh Morten morten@aasberg.as

Og fornemmelsen av å rope i skogen har blitt erstattet av den likeså underlig tomme fornemmelsen av å slå inn allerede åpne dører. Jfr. Roy-Petters avklarende «funn» av boken Eidselva: en historie mellom Os og Vedvik. Som vel viser at dette må ha vært transkribért tidligere. En anelse frustrért nå, kjenner jeg . . . Mvh

Veldig bra skrevet om å komme til og bo i Amerika. Mange emigrantfamilier klarte å skaffe seg ganske store gårder på rundt 160 mål. Men etter 1950 solgte de fleste familiene de mindre gårdene til store selskaper. ie Big Ag. Det finnes 109 slektstrær for Dobbe (forskjellige stavemåter) på Ancestry.com.

För ordningens skull så har jag två kandidater som "Anna Olsdotter" båda som "Strömer" i konfirmationsböcker för Östervallskog året 1849 och 1850, födda 1835.03.13 och 1835.12.23 Östervallskogs kyrkoarkiv, Husförhörslängder, SE/VA/13683/A I/11 (1846-1851) - Riksarkivet - Sök i arkiven

Roy-Petter, den fikk jeg selvfølgelig ikke med meg før akkurat nå. 😞 Takk! Redigert: Og der er jo hele saken i et nøtteskall. Så – @Torstein Gjerde hva er årsaken til at du vil ha dette transkribért? Mvh

Takk for kommentar av Antor Hagelee, som har hjulpet meg mange ganger😀 Det ser ut som om du leser norsk. Jeg vedlegger derfor noe av det jeg har skrevet om denne familien: «The American dream» Ja, mye tyder på at Ole Pedersen Dåbu og hans store familie fikk det langt bedre som gårdbrukere i Amerika enn som husmannsfolk i Norge. Som mange utvandrere i første fase reiste de til Wisconsin. Der bodde alt mange nordmenn, og folk fra Vegårshei hadde slått seg ned der alt i 1850-åra, i fylket (county) Waupaca omtrent midt i staten, rett øst for Portage. Det er uvisst hva familien Pedersen kjente til før de reiste, men noe må de ha visst. Det var få som reiste på måfå. Familien slo seg ned i Portage county, som var nabofylket til Waupaca. Fylkene i USA er delt inn i townships. Hvert township er på ca 100 km2, og omfatter 36 (6 x 6) seksjoner. Etter Homestead Act fra 1862 kunne hver innvandrer få tildelt ¼ del av en seksjon, 160 acres eller ca 647 daa av unionens jord…. Portage County i Wisconsin Alban township nordøst I Portage Landskapet i Wisconsin er ikke flat prærie, men terrenget bølger svakt med mange mindre sjøer, og skog som veksler med åpne arealer egnet for jordbruk. Det er ikke korndyrking som dominerer jordbruket, men husdyrhold. Wisconsin kalles da også for «The Dairy State» Selv om det manglet fjell var det mye som minnet om heimlandet. Familien blei der for godt, og både Ole, Mari og flere av barna/barnebarna er gravlagt i området. De slo seg ned i Alban township, helt nordøst i fylket. 1876 Alt på et kart over eiendommer (Plat Map) i dette township fra 1876 er eiendommen til Peder Olsen Daabue avmerket. Men det ser ut som om både Ole og de tre sønnene hans måtte kjøpe eiendommer. De var ikke de første i området. 1880 US census. Ole og Mary var bosatt I Alban township. De drev farming. Det gjorde også sønnene Peder og John, begge med familier, på nærliggende farmer. Alle tre familiene brukte Daabu som slektsnavn. Seinere blei navnet amerikanisert til Dobbe. Etterkommere lever fortsatt i Portage county. I samme township bodde også Jens og Ingeborg. De kalte seg Haraldson, og drev også gård. De hadde allerede 6 barn, mens skulle få 12.

Hei igjen, Torstein. Veldig glad for at du "dukket opp". Hadde en fornemmelse av å rope i skogen en stund . . . 🙂 Og hjertelig takk for utfyllende info om "Lakselorden"! Så - down to business: Selv om kontrakten er forbilledlig satt opp her, så er det mye lettere å finne frem i dokumentet hvis man holder seg til de skrevne linjene. Synes jeg da . . . Jeg pleier å nummerére linjene for oversiktens skyld, men ikke alle er like begeistret for dét . . . Nå må jeg sette mine få kommentarer inn i din vakkert oppsatte tekst, og derved rote den til. Jaja. Håper jeg har fått med meg det meste. Forpagtningscontract Undertegnede Brugere og Eiere af Nords eller Eidselven forpligtige sig herved til, at have bortforpagtet sine eiende Andele af bemeldte elv til Hr. H.A. Simonds, Reading i England paa følgende betingelser: 1. Forpagtningen staaer ved Magt 10 – ti - Aar fra 15de februar 1870 og skal nedenom førte [takk for den!] Afgifter indbetales af Forpagteren inden Juni Maaneds Udgang, og skulde han lade forbigaae at disse blive erlagte, da ophøre den gjensidige Overenskomst. 2. Vi [tror jeg] fraskrive oss al Fiskeriet i Elven som og i dens Udløb, og forpligtige vi os til enhver for sin Person[jaaa, selvsagt, takk!], at erlægge en Mulct af 10-ti - Spcdlr, hver hver Gang det kan godtgjøres, at vi enten selv eller ved andre[?] paa nogen som helst Maade har overtraadt samme. Ligesaa er det vor Pligt at underrette den som Forpagteren antager til Opsynsmand over Elven, om det skulde komme til vor Kundskab, om Andre har gjort sig skyldig i ulovligt Brug deraf. 3. Forpagterne er berettiget for sig eller Andre, at benytte elven paa den Maade han maatte finde ønskeligt og tjenligt, og paa den Tiid hvor Loven hjemler ham tilgang dertil, samt om ønskes, at forbedre Elvens Fiskepladser, naar dette ikke kan være til Skade for den tilgrændsende Eiendom. Ligesaa har han fri og ubehindret Adgang til elven, samt at bortrydde endeel Budsker [eller Træer, jeg klarer ikke å se hva det monne være, men kun ett ord] Treder[?] ved Elvebredden, om disse skulde være til Hinder for Fiskeriet. 4. Ingen Laxegard, Dam[ser ikke dét ordet?] Eller anden Indretning i Elven maae opføres til Skade for Fiskeriet, og er det enhver Eiers Pligt at opføre sig beskedent, og sømmeligt mod Forpagteren og hans Reisefæller. Paa ovenstaaende Betingelser og Forpligtelser indgaaer Undertegnede mod Erholdelse af efterfølgende aarlige Forpagtningsgodtgjørelser: Nordfjordeid 18de Marts 1871 Men summa summarum: Vi e´no go´då? 😉 Mvh

Hei, Ja, det skal jeg gjerne - men filen - et excel ark - er for stor til å overføre den her. Send meg en påminnelse til email tore.svenning.listmail@gmail.com så skal jeg få gjort deet ganske snart. Tore

Det var altså to Ole Jacobsen fra Årdal samtidig, og de var jevngamle. Den ene er født ca. 1706 eller noe seinere, uvisst hvor, av foreldre Jacob Olsen fra Nundal og ukjent kone. Den andre er døpt i Årdal 24.8.1716 av foreldre Jacob Olsen Nordfjord på kobberverket og kona Kari Olsdatter. En Ole Jacobsen fikk 15.11.1740 bygselseddel på garden Sæl i Lærdal. Han giftet seg i 1745 med Ingeborg Monsdatter. Ole må være den samme som Ole Jacobsen av Hauge sogn f. ca. 1711 død 7.2.1777, 66 år. I bygdeboka står det at han var fra Årdal. Den andre Ole Jacobsen giftet seg i 1743 med Synneva Olsdatter fra Ve, enke etter Anders Olsen Gald. Han var husmann under Ve og må være den samme som Ole Jacobsen av Årdals sogn f. ca. 1713 død 1.1.1783, 70 år. Den ene av disse bør være sønn av Jacob Olsen fra Nundal. Sønnen Ole var 50 år i 1756 men nevnes ikke med bosted da. Alder kan være for høy i skiftet 1756. Den andre er mest sannsynlig født på kobberverket i 1716. Hvem av de to Ole Jacobsen som var fra Nundal og fra kobberverket sier ikke kildene noe sikkert om, ser det ut til. I denne debatten fra 2011 står det at Ole Jacobsen under Ve var sønn av Jacob Nordfjording på verket, uten at det oppgis noen kilder: Eldste datter til Ole Jacobsen og Synneva Olsdatter het Kari og var kanskje oppkalt etter farmora slik tradisjonen var. Det kan tyde på at denne Ole Jacobsen er sønn av Jacob og Kari på verket. Men også mor til Synneva Olsdatter Ve het Kari.

Henry Adolphus Simonds leigde også øvre delar av Orkla ifrå 1871 til langt etter sin død i 1910. Desse kontraktene er maskinleste i Digitalarkivet.

The late Mr. H.A. Simonds Mr. H. A. Simonds was educated at Eton College and was Captain of the school in the year 1842. After leaving Eton, he spent some years abroad, and shortly after his return to England married, in 1851 the widow of the late Mr. George Mellish Simonds, a connection which led to his joining the firm of H. & G. Simonds, in which he afterwards took an active and continuing interest until the last, attending, as Chairman of the Directors, a Board meeting only a fortnight before his death. There was no issue of the marriage. Mr. Adolphus Simonds was a man of fine presence and courtly manner and had a very wide circle of friends. He enjoyed exceptionally good health until ten days before his death, which was due to bronchitis complicated by heart troubles. He was all his life a keen angler and shot. As an all-round fisherman he was unexcelled in his generation, but his special hobbies in the gentle art were the most difficult cult of the dry fly on the famed chalk streams of Hampshire, and fly fishing for salmon, which led him frequently to Ireland, and regularly for many seasons to Norway, where he had great sport. He was for many years a member of the Corporation of Reading and served the office of Chief Magistrate with dignity and distinction in the year 1859-60. He was on more than one occasion asked to stand as Conservative candidate for the Borough, but having no political ambition, he always declined the proffered honour. Mr. Adolphus Simonds, when he came to Reading, resided at Ivy Lodge, Whitley, and later at Cressingham Park, near Reading, and for a short time afterwards at Barton Court, Kintbury. He then removed to Red RIce, Andover, but after Mrs. Simonds' death he went to reside with his nephew, Mr. L. de L. Simonds, at Audleys Wood.

Min tolking sammen med din @Even Stormoen. Kom gjerne med kommentarer. Forpagtningscontract Undertegnede Brugere og Eiere af Nords eller Eidselven forpligtige sig herved til, at have bortforpagtet sine eiende Andele af bemeldte elv til Hr. H.A. Simonds, Reading i England paa følgende betingelser: 1. Forpagtningen staaer ved Magt 10 – ti - Aar fra 15de februar 1870 og skal nedenom førte Afgiften indbetales af Forpagteren inden Juni Maaneds Udgang, og skulde han lade forbigaae at disse bleve erlagte, da ophøre den gjensidige Overenskomst. 2. At fraskrive oss al Fiskeriet i Elven som og i dens Udløb, og forpligtige vi os til enhver for sin Person, at erlægge en mulct af 10-ti Spcdlr, hver hver Gang det kan godtgjøres, at vi enten selv eller med andens paa nogen som helste Maade har overtraadt samme. Ligesaa er det vor Pligt at underrette den som Forpagteren antager til Opsynsmand over Elven, om det skulde komme til vor Kundskab, om Andre har gjort sig skyldig i ulovligt Brug deraf. 3. Forpagterne er berettiget for sig eller Andre, at benytte elven paa den Maade han maatte finde ønskeligt og tjenligt, og paa den Tiid hvor Loven hjemler ham tilgang dertil, samt om ønskes, at forbedre Elvens Fiskepladser, naar dette ikke kan være til Skade for den tilgrændsende Eiendom. Ligesaa har han fri og ubehindret Adgang til elven, samt at bortrydde endeel Budsker og Treder ved Elvebarden, om disse skulde være til Hinder for Fiskeriet. 4. Ingen Laxegard, Dam Eller anden Indretning i Elven maae opføres til Skade for Fiskeriet, og er det enhver Eiers Pligt at opføre sig beskedent, og sømmeligt mod Forpagteren og hans Reisefæller. Paa ovenstaaende Betingelser og Forpligtelser indgaaer Undertegnede mod Erholdelse af efterfølgende aarlige Forpagtningsgodtgjørelser: Nordfjordeid 18de Marts 1871

Her er min status på denne familien: 1. Mari Olsdotter Seim Hestetun: Fødsel: 12.04.1755, Nedre Neset, under Seim, Seimsdalen. Dåp: 14.04.1755 i Tønjum kyrkje, Lærdal. Død: 17.07.1815, Kvei, under Hestetun, Øvre Årdal. Gravferd: 24.07.1815, Årdal. 2. Ola Sjurson Seim: Fødsel: kring 1688, Nedre Neset, under Seim, Seimsdalen. Død: 14.01.1760, Nedre Neset, under Seim, Seimsdalen. Gravferd: 19.01.1760, Årdal kyrkje. G.m. 1 1712 i Årdal Kyrkje: Kari Olsdotter Seim (?-1744*). Born: a) Anna (1712-?), b) Gjertrud (1715-1779), c) Ragnhild (1717*-?), d) Sjur (1719-?), e) Maritha (1723-1784), f) Trond (1726-?). 3. G.m. 2 30.10.1747 i Årdal kyrkje: Ingeborg Kristensdotter Seim Fødsel: kring 1728, Seim, Seimsdalen. Død: desember 1788, Årdal, Gravferd: 25.12.1788, Årdal Born a. Mari (1755-1815). 4. Sjur Olson Seim: Fødsel: kring 1641 (Kanskje Sjur er bondesonen på Seim nemnd i manntalet i 1666?). Død: Nedre Neset, under Seim, Seimsdalen. 5. G.m.? Born: a) Ola (1688*-1760). 6. Kristen Tolleivson Seim: Fødsel: kring 1694, Seim, Seimsdalen. Død: 20.11.1764, Tangen, Årdalstangen. Gravferd: 30.11.1764, Årdal kyrkje. 7. G.m. 1715 Mari Nilsdotter Born: a) Brita (1716-?), b) Lars (1717-?), c) Ingeborg (1728*-1788).

Simonds fra Reading, kontrakt 15. febr. 1870 ifølge omtale her: https://www.nb.no/items/41ac8640243fc6afcf89fc40a1725919?page=237&searchText=eidselven%20%2Bsimonds

I denne debatten fra 2011 var det også spørsmål etter Mari Olsdatter, kona til Ole Andreassen Hartung. Men det ser ikke ut til at det kom noe svar på hvem hun var.

Hadde ikkje forventa at folk stod i kø for å hjelpe, så falt inn i vidare skrifttyding uten på ense at kommentarene kom som hagl. Fantastisk flott! Samlar mine tolkingar og samkøyrer med dine @Even Stormoen og legg ut når eg har jobba gjennom det. Trur at dette lar seg tyde.

Vel, har man sagt "a" . . . 16 paa nogen som helst Maade har overtraadt samme. Ligesaa er det vor Pligt at un- 17 derrette den som Forpagteren antager til Opsynsmand over Elven, om det skulde kom- 18 me til vor Kundskab, om Andre har gjort sig skyldig i ulovligt Brug deraf. 19 3. Forpagteren er berettiget for sig eller Andre, at benytte Elven paa den Maade 20 han maatte finde ønskeligt og tjenligt, og paa den Tiid hvor Loven hjemler ham tilgang[?] 21 dertil, samt om ønskes, at forbedre Elvens Fiskepladser, naar dette ikke kan være til 22 Skade for den tilgrændsende Eiendom. Ligesaa har han fri og ubehindret Adgang til Elven, samt 23 at bortrydde endeel[?] Budsker[?] [Træer?] ved Elvebredden, om disse skulde være til Hinder for Fiskeriet. 24 4. Ingen Laxegarn[?] Eller anden Indretning i Elven maae opføres til Skade for Fiskeriet, og er det 25 enhver Eiers Pligt at opføre sig beskedent og sømmeligt mod Forpagteren og hans Reisefæller 26 Paa ovenstaaende Betingelser og Forpligtelser indgaaer Undertegnede mod Erholdelse af 27 efterfølgende aarlige Forpagtningsgodtgjørelser: 28 Nordfjordeide 18de Marts[?] 1871 [Så følger en uendelig liste over hvilken rettighetshaver som skal ha hvilken godtgjørelse/leie.] Mvh

The farms are not large in today's world but they do fit the size obtained under the Homestead Act of 1862. Signed by President Lincoln on May 20, 1862, the Homestead Act accelerated Western expansion by granting 160 acres of public land to U.S. citizens or intended citizens who agreed to farm and reside on it for five years. It enabled diverse settlers—including women, freed slaves, and immigrants—to claim land for a small fee, ultimately distributing 270 million acres (10% of U.S. land). https://www.archives.gov/milestone-documents/homestead-act The farm land of Portage County Wisconsin is used today for diary farms and vegetable farms. Modern dairy farms are fairly large about 1000 acres. The past 70 years have seen large scale farm consolidation in all of rural America. The farm land of Wisconsin is not as amenable to super large farms as is found in Western Minnsota, the Dakotas, Kansas, Nebraska etc where farms of 5000 acres and up are found.

fleire Berte/Birte her, men berre éi med far Mads "P.[ige nr.] 18 | d 20 [Augusti] fød og 21 Døbt Mads Egeberge og Maria Olsdr b.[barn] Kal.[det] Berte. fad. Aagodt Egeberg, Elline ibid., Mads Jaer, Gudmund Lier og Ole Hans." [moderens kirkegang:] "d 2den Novbr."

Å Roy Petter, der har vi henne! Tusen takk skal du ha! Tusen takk for sporingsarbeid og kilder!

Kan noen tyde hva etternavnet på faren hennes heter på denne siden: https://www.digitalarkivet.no/kb20060314021065 Og eventuell fødselsdato på Birthe?