All aktivitet
Denne strømmen auto-oppdateres
- Siste time
-
Skomaker Johan Wiklund, og datter Marta Amalia (Malena), født ca 1850 på Røros?
Per Ole Sollie svarte i Per Ole Sollie sitt emne i Brukernes eget forum
Enig i at dette er en sterk kandidat til skomaker Wiklund. Interessant kobling til Ljusnedal, i Leksvik var enda en kvinne med tilknytning dit: Catarina (Trine) Jonsdatter, i FT 1900 med oppgitt fødested: Lystendalen Sverige. Catarina er født i 1832, og i Leksvik seinest i FT 1865, etter å ha kommet til Malvik med foreldrene i 1844 Marta Amalie er i Leksvik seinest i FT 1875. Med aldersforskjellen og tidlig flytting har de neppe kjent hverandre fra fjellregionen, men interessant sammentreff at to kvinner med relasjon til Ljusnedal havner i Leksvik. Catarina i Historisk befolkningsregister: https://histreg.no/index.php/person/pf01053116000868 -
Odd K. Stuvstad reacted to et innlegg i et emne:
Norske soldater som tjenestegjorde i Øst - Indien fra 1862. Identifisering av deres norske opphav. DEL III
-
Søker spesifikke opplysninger om garver i Christiania, Reier Reiersen, f. sst. i 1811 og konen Anne Bolette Johnsdatter.
Nina Tiller svarte i Bjørn Piro sitt emne i Brukernes eget forum
Kan han ha skiftet yrke? Finner en avisartikkel som annonserer auksjon hos garver Richard Reiersen https://www.nb.no/items/47170b6a8f8df6a6c2181afddf4bba47?page=1&searchText=«Richard reiersen» noen år senere er det en Richard Reiersen som driver med restaurasjon https://www.nb.no/items/e96f915e170e146b8ba679002062379f?page=3&searchText=«Richard reiersen» …. men spørsmålet er om det er samme mann 🤔 -
Hjelp til tyding av gammel skrift
Even Stormoen svarte i Stina Gloppen sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Og omsider den siste lenken, to nesten likelydende skjøter: https://www.digitalarkivet.no/tl20070808080733 [224a, siste innførsel nederst på siden] 01 [...] Skjøde. Undertegnede Lensmand L. Schaathun vitterliggjør 02 herved at have solgt og afhendet ligesom jeg herved afhender 03 og overdrager til Smed Ole Olsen Steen den [??] Halvdelen af 04 den mig vesd Skjøde af 3die Mai 1867 thingl den 9de s. M. , hjemlede 05 Andel i Gaard Præstbø, Sagathun kaldet. Matr No 63 Løbe No 197b af revideret [224b] 01 Skyld 1 ort 8 s eller Halvdelen heraf 16 Skilling i Fitje Thinglag med Halvdelen 02 i det Brugs tilhørende Huse, nemlig : Kontor[?]bygning, Ildhus og Ladebygning 03 med Sval og Fjøs; Vaaningshuset med Grund medtaget som fremdeles mig tilhøren- 04 de, - for den mellem os omforenede Kjøbesum Kr. 1040 et Tusinde og fireti 05 Kroner, der erlægges saaledes: 300 Kroner til Fitje Overformynderie med Renter 06 heraf fra 23 April sidstleden efter Obligation af 13 Juni 1868 og senere[?] Paateg- 07 nelser ; til Lars Nilsen Vindenæs 400 Kroner med Renter fra anførte Dato 08 efter samme Obligation og til mig Resten med 340 tre Hundrede og fireti Kroner 09 der strax bliver at erlægge. - Thi skal nævnte Andel af Gaard Præstbø, 10 Sagathun med Huse og Herligheder som anført følge og tilhøre Ole Olsen Steen og 11 er jeg for Overdragelsen hans lovlige Hjemmel. - Sagathun den 13 Mai 1878 12 L. Schaathun. Vidner: [??] R.[?] Vestbystad[?]. - De foran til mig 13 opførte 340 Kroner tre Hundrede og fireti Kroner er betalt, hvorfor 14 kvitteres. Sagathun den 20 Mai 1878. L. Schaathun. 15 [...] Skjøde. Undertegnede Lensmand L. Schaathun vitter- 16 liggjør herved at have solgt og afhændet ligesom jeg herved 17 skjøder og overdrager til Lars Christoffersen Lievaag Halvde- 18 len af den mig ved Skjøde af 3 Mai 1867, thinglæst 19 9 Mai, hjemlede Andel i Gaard Præstbø, Sagathun kaldet, MatrNo 63 LøbeNo 20 197b af revideret Skyld 1 Ort 8 Skilling eller Halvdelen heraf 16 Skilling i 21 Fitje Thinglag med Halvdelen i de Bruget tilhørende Huse, nemlig : 22 Kontor[?]bygning, Ildhus og Ladebygning med Sval og Fjøs; Vaaningsuset med 23 Grund medtaget, som fremdeles mig tilhørende. - for den mellem os omforenede 24 Kjøbesum Kr. 1040.00 et Tusinde og fireti Kroner, der erlægges saaledes: 300 – tre 24 Hundrede – Kroner til Fitje Overformynderi med Renter heraf 5% fra 23 April sidstleden 25 efter Obligation af 13 Juni 1868 og senere[?] Paategninger; til %-% Simon Simonsen 26 %-% [??] 400 Kroner med Rente fra anførte Dato efter samme Obligation 27 og til mig Resten med 340 tre Hundrede og fireti Kroner, der strax bliver at 28 erlægges og dels er erlagt. - Thi skal nævnte Andel af Gaard Præstbø, Sagathun kaldet med Huse 29 og Herligheder som anført herefter følge og tilhøre %-% Lars Chr. Lievaag og er jeg for 30 Overdragelsen hans lovlige Hjemmelsmand. Sagathun den 13de Mai 1878. - 31 L. Schaathun. - Knud K.[?] Vestbøstad. - Mvh -
Norske soldater som tjenestegjorde i Øst - India fra 1861. Identifisering av deres norske opphav.
JanMKeus svarte i Ivar Moe sitt emne i Brukernes eget forum
Sorry, navnet til den genealogische undersøkelses gruppe skulle være Roosje roos. Opprinnelig en privat jødisk genealogisk gruppe. At det var også andre internasjonale aspiranter som reiste til kolonienp er et exempel fra min egen familie, slekten Gagliardi. Opprinnelig immigranter til Nederland fra den italienske del av Schweiz (Ticino). Behovet i NO-Indië for stadig nye soldater var de vedvarende oppstandelsene i Nord Sumatra, den såkalte Atjéh-krigen. Barend Gagliardi var en tøff kar. Han "forbrukte" tre innlandske kvinner. I krigen i Sumatra ble han såret, og mistet en testikkel. Det hindret ham ikke å fostre 22 barn. Han fikk til slutt Oranje-Nassu ridderorden. Jan - Today
-
Norske soldater som tjenestegjorde i Øst - India fra 1861. Identifisering av deres norske opphav.
JanMKeus svarte i Ivar Moe sitt emne i Brukernes eget forum
Hei Ivar Du gjør et fantastisk arbeid. Gjennom hele periode Nederlands Oost-Indië var en del av Koninkrijk der Nederlanden har norske sjømenn òg soldater vært en del av den europeïske befolkning. Vel så interessant å kartlegge deres opprinnelse, er å beregne hvor mye prosent norske gener er å finne i det som etterhvert ble befolkningsgruppen Indo-Europeëre. Har du noen ideër om dette? Mvh JanM -
Hr. Andfind Sigurdssøn (Holck) og lensmann og skipper etc Andfind Hansen i Kvæfjord (perioden ca 1650-1750). Et mulig slektskap og jakt etter primærkilder
Morten Ingebrigtsen svarte i Thomas Johansen fra Kvæfjord sitt emne i Brukernes eget forum
Peder Eriksen Juel var vel også gift andre gang med Elsebe Thomasdatter Friis. Hun var igjen brordatter av borgermester Jens Nilsen Friis, som sammen med hustruen Johanna Vincentsdatter er kjøperne i diplomet. "Voris kiære suoger" kan altså peke tilbake på kjøperne, gitt den utvidede bruken av begrepet svoger som er diskutert tidligere i tråden. Her må jeg likevel understreke at jeg ikke har sett primærkilder som bekrefter Elsebe Thomasdatters avstamning, og jeg er videre også usikker på når hun og Peder Eriksen Juel eventuelt ble gift. I sekundærkilder på nettet har jeg sett at Peder Eriksen Juels første hustru Sophia Pedersdatter døde "ca. 1660", men jeg er ikke i stand til å vurdere påliteligheten i dette per nå. -
Thomas Nilssen begynte å følge Charlotte Syverinsdatter, f. 1874 i Løten - sporløst forsvunnet
-
Charlotte Syverinsdatter, f. 1874 i Løten - sporløst forsvunnet
Thomas Nilssen postet et emne i Brukernes eget forum
Jeg leter etter Charlotte Syverinsdatter, f. 3. jan. 1874 på Engeeie i Løten, døpt i Løten kirke 1. mars 1874 (nr. 35), datter av Syverin Larsen og Karen Andersdatter: Løten prestekontor, AV/SAH-PREST-022/L/La/L0004: Klokkerbok nr. 4, 1863-1877, s. 143 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070513070507 Hun konfirmeres i Løten kirke 30. september 1888 (nr. 40), og bor da i Korildstadeie: Løten prestekontor, AV/SAH-PREST-022/K/Ka/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1878-1891, s. 206 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070111630084 Deretter slutter alle spor. Jeg har lett blant faddere til søsken, dødsfall, utflyttede og emigranter uten å finne henne. Resten av familien hennes er her i folketellingen i 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052727002189 Håper noen greier å hjelpe meg på sporet! -
Søker spesifikke opplysninger om garver i Christiania, Reier Reiersen, f. sst. i 1811 og konen Anne Bolette Johnsdatter.
Bjørn Piro svarte i Bjørn Piro sitt emne i Brukernes eget forum
Glemte denne lenken https://www.digitalarkivet.no/kb20061011050431 -
Hjelp til tyding av gammel skrift
Even Stormoen svarte i Stina Gloppen sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Nei, første lenken i første innlegg. (én side videre, lenke her: https://www.digitalarkivet.no/tl20070813380780 ) Første av de siste kommer her: https://media.digitalarkivet.no/view/11814/186 [184a] 12 [...] Skjøde. Underskrevne Eiere af Gaarden Præstbø, Matr. No 13 65, Løbe No 195, 196 og 197 i Fitje Thinglag, af Skyld tilsammen 14 2 Daler 2 Ort 4 Skilling, nemlig: Erik Eriksen, Anna Olsdr. med Curator Christoffer 15 Olsen Remmereide og Morten Christoffersen, erklærer herved og vitterliggjøre 16 at have solgt og afhændet som vi nu til Lensmand L. Schaathun skjøde og overdra- 17 ge et i den vore Gaarde fælles tilliggende Udmark beliggende Stykke Jord, der nu 18 af Kjøberen er indhegnet, for Kjøbesum 100 – eet hundrede – Speciedaler, hvoraf 60 - 19 sexti – Speciedaler contant ere betalte, medens for Resten indtil Videre meddeles 20 Beviis. Stykkets Skyld vil ved en senere afholdende Delings- og Skyldsætningsfor- 21 retning vorde bestemt. Thi hjemle vi herved Lensmand L. Schaathun 22 det anførte Jordstykke saaledes som samme ved senere Skyldsætningsforret- 23 ning bliver skyldsat samt med den Andel i Udmarken, der ved denne Forret- 24 ning forholdsviis bliver samme tillagt; for Overdragelsen ere vi hans lovlige 25 Hjemmel. I Anledning af Kjøbet er under 18de Marts d. A. opsettet Contract 26 mellem os i Engesund 3 Mai 1867. Erik Eriksen Præstbø m.f.P. Morten Ch. Præstbø. 27 Vidner om Mortens og Eriks Underskrifter D. Dietrickson[?]. Hansen[?] Anna Olsdatter 28 Præstbø m.f.P. Curator Christoffer Olsen Remmereide m.f.P. Til Vitterlighed 29 S. Jensen[?]. Amund Amundsen [??] 30 14. Delings og Skyldsætningsforretning paa Præstbø af 9 Decbr. 1867 Udskpr. Fl. 260 [...] Mvh -
Søker spesifikke opplysninger om garver i Christiania, Reier Reiersen, f. sst. i 1811 og konen Anne Bolette Johnsdatter.
Bjørn Piro svarte i Bjørn Piro sitt emne i Brukernes eget forum
Har vært bortreist, så jeg kommer først på banen nå. Mange takk til Sven og Nina for all hjelp. Det som forvirrer i denne saken er at min Reier Reiersen på et eller annet tidspunkt blir til Richard Reiersen. Det synes korrekt at den Richard Reiersen som får barn med piken Sørine Olsdatte i 1833, er identisk med Reyert Reyersen som i 1835 ble gift gift med Anne Bolette Johnsdatter. Ved dåpen til sønnen Richard Ambrosius i 1838 ser jeg i kirkeboken at noen har klussset over fornavnet og skrevet Rikhart. Er navnet endre fra Reier til Richard mon tro? Når ekteparet Reiersen i 1840 får dattereren Henriette Emilie står ektemannen igjen oppført under navnet Reier Reiersen. Høyst forvirrende. Jeg ser at Richard Reiersen ved sin død i 1863 er oppgitt å være 59 år, ergo født ca. 1804, og det stemmer dårlig med den Reier Reiersen jeg fant som født i 1811. Denne Reier Reiersen var garver av yrke, mens Richard Reiersen står oppført som restauratør (hvis jeg har klart å tyde skriften riktig). Ektefellen til Reier Reiersen, Anne Bolette Reiersen, døde i Halden 18.10 1883. Hun var sinnsyk. Ved Richard Reiersens død i 1863 står det at ektefellene har levd adskilt i flere år. -
Jarl B Haagensen reacted to et innlegg i et emne:
Folk og ætt på Agder: 6. En ubekreftet påstand i bygdeboka for Søgne
-
Jarl B Haagensen reacted to et innlegg i et emne:
Folk og ætt på Agder: 5. En 1500-talls slektsforbindelse mellom Hille i Halse og østre Gare i Spangereid
-
Folk og ætt på Agder: 6. En ubekreftet påstand i bygdeboka for Søgne
Per Reidar Christiansen svarte i Per Reidar Christiansen sitt emne i Brukernes eget forum
Bråstad hevder at Nils Guttormsson i Kilen trolig var sønn av Guttorm Gjusnes. Sistnevnte er trolig identisk med den Guttorm Jonsson i Gjusvik som 11.3 1633 ber sin venn Ola Eigeland om et lån på 8 daler (NRA-regest utrykt diplom). Guttorm var igjen sønn av Jon Guttormsson (sk 1638) på Gjusvik/Gjusnes og Gunnild Nilsdotter. Jon og Gunnild hadde en datter gift med Bent Gullaugsson på Møll/Hogganvik, så Guttorm Jonsson var altså Bent Gullaugssons svoger, slik Kåre Rudjord forteller i bygdeboka for Oddernes (s 586). Rudjord nevner imidlertid ingen andre barn til Guttorm enn sønnen Jon Guttormsson, som var gm Barbro Steffensdotter og døde ca 1664. Guttorm Jonsson kan likevel ha hatt flere barn, for det som i følge Rudjord skjedde med ham var at boet etter ham var fallitt da han døde i 1649. Det faktum at det ikke var noe å arve etter ham kan dermed gjøre det vanskelig å finne hele etterslekten. Siden Guttorms morfar het Nils, er det en viss mulighet for at han også kan ha hatt en sønn Nils. Men det gjenstår å finne kilder som kan bekrefte eller avkrefte om denne er identisk med Nils Guttormsson i Kilen i Søgne. Noen som har informasjon å dele?- 1 svar
-
- 1600-tallet
- agder
-
og 1 flere)
Merket med:
-
Hr. Andfind Sigurdssøn (Holck) og lensmann og skipper etc Andfind Hansen i Kvæfjord (perioden ca 1650-1750). Et mulig slektskap og jakt etter primærkilder
Morten Ingebrigtsen svarte i Thomas Johansen fra Kvæfjord sitt emne i Brukernes eget forum
Seglene er synlige på bilde nr. 2 i lenke du delte i den opprinnelige debatten, nevnt over: https://ntnu.tind.io/record/400785?ln=no&v=uv#?xywh=-2341%2C-546%2C15054%2C10887 Merk at seglene her kommer i "motsatt" rekkefølge, da dokumentet er snudd. Det ser ut til at Marit Mikkelsdatter benytter sin avdøde (andre) ektemanns segl; bokstavene S P S er i hvert fall synlige her, med et bumerke under. Også Morten Lauritsens segl er bevart; bokstaven M er i hvert fall tydelig. Så mangler Nils Sørensens og Peder Eriksens segl, dessverre. Til sist finnes seglet til det jeg tolker at er Jakob Nilsen bevart. -
Hjelp til tyding av gammel skrift
Stina Gloppen svarte i Stina Gloppen sitt emne i Hjelp til skrifttyding
😄 mener du side 224?(siste linker) -
Folk og ætt på Agder: 5. En 1500-talls slektsforbindelse mellom Hille i Halse og østre Gare i Spangereid
Per Reidar Christiansen svarte i Per Reidar Christiansen sitt emne i Brukernes eget forum
Bare for å understreke potensialet i primærkildene fra Agder, kaster jeg inn denne kilden: Erik Håkonsson på egne og brorsønnen Jon Jonssons vegne, Kristen Jensson, Eiliv Gunnsteinsson, Gunnar Toresson, Tollev Torkjellsson, Ola Hallkjellsson og Anders Villumsson er 9.9 1575 på Barbu, hvor de selger sin gård Horvedal i Froland sokn i Strengereid skipreide, som årlig renter 2 huder, til Erik Munk (NRA-diplom perg. EM 2–5). Siden de to førstnevnte, Erik Håkonsson og Jon Jonsson, kan identifiseres som henholdvis sønn og sønnesønn av Håkon i Hille, så er det logisk å identifisere Tollev Torkjellsson nevnt uten bosted i samme dokument med Tollev Torkjellsson på østre Gare i Spangereid, som jeg i de foregående innleggene har "nailet" som dattersønn av samme Håkon. Har jeg rett blir spørsmålet om de andres herkomst kan ses i lys av dette. Og her fremstår det nokså klart at enten Håkon i Hille eller hans kone tilhørte ætten som eide Rød i Øyestad. Kanskje Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 kan bidra med flere opplysninger? Synd jeg ikke har tid til å lete mer de nærmeste dagene.- 13 svar
-
- 1500-tallet
- metode
-
og 1 flere)
Merket med:
-
Hjelp til tyding av gammel skrift
Even Stormoen svarte i Stina Gloppen sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Hei, igjen. Nå har jeg skummet gjennom det hele, finner ikke noe om veirett eller strandlinje. Men hvis det kan være til noen som helst hjelp eller klargjøring av matrikkel- løpe- gårds- og bruksnummere – På side 124b ca. Linje 24: 24 [...] Det bemærkes at Lensmand Schaatuns Andel i Fellesskabet 25 var solgt Halvdelen til Ole Olsen Steen d. y. ved Skjøde af 13Mai 1878 og den anden Halvdel til 26 Lars Christoffersen Lervaag ved Skjøde af s. D. Ved Delings og Skyldsætningsforretning af s. M. er 27 Lars Christoffersens Halvdel givet Skyld 18s revideret og LøbN 197b1 og Ole Olsen d. y. 17s og 28 LøbN 197b2 [...] Så her har man delt av hjertens lyst 😉 Mvh -
Hjelp til tyding av gammel skrift
Stina Gloppen svarte i Stina Gloppen sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Brukernavn endret 🙂 Ja, Schaathun. Så det står dessverre ikke noe om veiretter? Kan jeg legge ved link til utskifting av innmark? Jeg skjønner litt mer nå, men jeg klarer ikke tyde all skriften. Ser kun at fra gnr 63 og bnr 5 (dagens) ble det i 1867 utskilt en del dagens gnr 63 bnr 7? Både dagens gnr 63 bnr 5 og gnr 63 bnr 7 er interessant. https://media.digitalarkivet.no/view/11814/186 https://media.digitalarkivet.no/view/11817/226 Vet dere evt om noen profesjonelle som jeg kan kontakte for å hjelpe meg å oversette? Jeg har fullt forståelse for at dette kan ta tid og være for mye å be om her inne. -
Kva skjedde med Lars etter at han utvandra?
Asbjørn Ramsøy svarte i Asbjørn Ramsøy sitt emne i Brukernes eget forum
-
Kva skjedde med Lars etter at han utvandra?
Asbjørn Ramsøy svarte i Asbjørn Ramsøy sitt emne i Brukernes eget forum
Hei igjen Egil og andre ! Eg kontakta Madelene under, medan denne tråden var i sving, og fekk først no svar : Hello Asbjørn, I am writing to say we have not had much luck in tracking Lars Sjursen Kleivane. We found possible children of his, but we have not located a burial place or death date in Story County. I attached an image we found of a possible family tree. We attempted to research the children on the tree to find out more about the family with not many results. A few things we tried: - Manually searching grave records for all city, town, and rural burials in Story County: We found a possible burial place for one of the daughters in a Roland, Iowa cemetery, but no other family members were located there. - Searching local newspapers using different spellings and combinations of family member names. We found the name Sjursen in a few places, but they did not seem to be connected to Lars. - Connecting with other local historical institutions. One institution is still actively working on finding information, but they have not provided any findings to me yet. I will forward if/when I receive. - I also tried to contact Story County Genealogical Society and received no response, as you experienced as well. At this time, I am going to stop working on this research request. If I receive any information back from the other institutions about Lars, I will certainly forward it to you. I apologize I could not have been more helpful! Best regards, Madeline Madeline Mongar-Brodie Collections Manager | Ames History Museum she/her/hers Ames History Museum PO Box 821 | Ames, IA 50010 (515) 232-2148 -
Hjelp til tyding av gammel skrift
Ivar S. Ertesvåg svarte i Stina Gloppen sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Det må vel vere lensmannen du er ute etter "Lensmand Schaatun foreviste Skjøde af 3 Mai 1867 ..." Ved utskfitinga er det alt frådelt ut eit bruk frå lensmannen sin part, og det kan vere frådelt ut mange bruk etter dette tidspunktet. Dvs. at dagens bnr. 5 berre er ein del av bnr. 5 (1886), som er ein del av Lnr. 197 i 1867 og 1876. Dette er utskifting av utmarka. Naust og strandsone kan godt vere del av innmarka - som rimelegvis er utskifta tidlegare (eller oppdelt i opphavet). elles kunne det vere fint om du deltok med fullt namn: https://www.digitalarkivet.no/content/1543/endre-visningsnavn -
Ole christian Torstrup reacted to et innlegg i et emne:
Olaus Fanuel? Olsen Aareberg
-
Hjelp til tyding av gammel skrift
Stina Gloppen svarte i Stina Gloppen sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Takk for oppklarende svar om gnr/bnr! Eneste jeg vet ellers, er at det er en som het Skaatun som eide dagens gnr 63 bnr5. Der han er nevnt på disse sidene, er det da mulig å finne noe mer om denne eiendommen? -
Norske soldater som tjenestegjorde i Øst - India fra 1861. Identifisering av deres norske opphav.
JanMKeus svarte i Ivar Moe sitt emne i Brukernes eget forum
Jeg fant nok et navn: Carl Johan Sunde, død 18 spt 1862 -
Egil Johannessen reacted to et innlegg i et emne:
Hanne Mathilde Karstensen og Anders Kristian Oskarsen. Hvor blir de av?
-
Egil Johannessen reacted to et innlegg i et emne:
Hanne Mathilde Karstensen og Anders Kristian Oskarsen. Hvor blir de av?
-
Hjelp til tyding av gammel skrift
Ivar S. Ertesvåg svarte i Stina Gloppen sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Gnr/bnr. vart innført med matrikkelen frå 1886; dette er frå tiåret før. Gardsnummeret kan vere endra til i dag ved omorganisering av kommuner; og bruksnummeret kan vere endra ved deling/samanslåing av bruk. Då må ein først finne kva Gnr.63/bnr.5 i dag (eller ein gong tidlegare) svara til før 1886. Den enklaste inngangen er matrikkelen 1886 på nettstaden til Registreringssentral for historiske data, https://rhd.uit.no/matrikkel/mtliste.aspx?knr=1222&gnr=63 Her ser vi at gnr. frå 1886 var lik matrikkelnummeret før (frå 1838): altså 63; at Prestbø hadde Lnr.195a,b , 196a,b og 197a-f. og at bnr. 5 i 1886 svara til løpenummer 197b før 1886. bokstavane a-f fortel at løpenr. 197 (frå 1838) hadde vorte delt i mellom 1838 og 1886 I utskiftinga ser eg nemnt berre Lnr. 197 (utan bokstav), i tillegg til 196, 198 og 199. Skålevik var Lnr.198 og 199; -
Olaus Fanuel? Olsen Aareberg
Roy-Petter Askim svarte i Ole christian Torstrup sitt emne i Brukernes eget forum
Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040536188 Viet 1865: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006034509 1878 død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005874284 https://www.nb.no/items/e7abfaa946a9d2829f17804e8a88c01e?page=1&searchText="olaus fanuel" 16/5-1877 St. Olaf i Stavanger til England - av 22/5-1878 i Montrose (Skottland) (styrmand) (Phanuel ved dåp, Fanuel senere) -
Ole christian Torstrup begynte å følge Olaus Fanuel? Olsen Aareberg
-
Født/dåp 1/4-1838 i Stavanger Folketelling 1865 - Stavanger, styrmand, gift med Amalie Folketelling 1875 - Stavanger, Bergelandsgade, styrmand, gift med Amalie Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 280 12/3-1863 skipper Jonassen på Mercator i Stavanger til Newcastle - av 8/8-1863 i Stavanger 29/9-1863 skipper Larsen på Ino i Stavanger til Newcastle - av 22/6-1864 i Stavanger 25/6-1864 skipper Johannesen på Pilen i Stavanger til Malmøe - av 5/9-1864 i Stavanger 30/3-1865 skipper Mauritzen på Porto la Pano i Stavanger til Frhald & udl. - av 5/7-1865 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0002: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 519-850, 1862, s. 73 18/7-1865 styrmand på Porto la Pano i Stavanger til Hamburg - av 4/11-1865 i Stavanger 8/11-1865 styrmand på Porto la Pano i Stavanger til Sverige - av 11/1-1866 i Arendal 5/6-1866 2de styrmand på Axel i Stavanger til Carlashamn - av 16/8-1867 i Stavanger 17/8-1867 2de styrmand på Axel i Stavanger til Newport - av 23/4-1867 i Stavanger 20/7-1868 styrmand på Marie i Stavanger til Gothenborg - av 30/12-1868 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0007: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 2403-3604, 1869-1880, s. 46 10/4-1869 Marte Levana i Stavanger til Gothenborg - av 7/9-1869 i Stavanger (styrmand) 18/9-1869 Undine i Stavanger til Grimsby - av 16/4-1870 i Stavanger (2de styrmand) 9/7-1870 Brødrene i Stavanger til Newcastle - av 30/9-1871 i Stavanger (2de styrmand) 30/10-1871 Aurora i Egersund til England - av 16/12-1871 i Holmestrand (styrmand) 28/6-1873 Fransiska i Stavanger til Kemel - av 11/9-1874 i Stavanger (2de styrmand) 24/11-1874 Resolut i Stavanger til England - August 1876 Efterlagt paa hospitalet i Cardiff (2de styrmand) 19/3-1877 St. Lawrense i Stavanger til Liverpool - av står tom (baadsmand) 16/5-1877 St. Olaf i Stavanger til England - av 22/5-1878 i ??? (styrmand) Hvor mønstra han av i 1878? Finner noen mer om han?
-
Hjelp til tyding av gammel skrift
Stina Gloppen svarte i Stina Gloppen sitt emne i Hjelp til skrifttyding
Hei og takk for tilbakemelding! Skjønner,og ja det blir nok lettere å lete etter noe spesifikt. Takk for svar begge to! Jeg lurer på om det står noe om veirett tilknyttet eiendom gnr 63 bnr 5 og evt andre retter generelt til denne eiendommen, f.eks.. sjølinje/strandsone/nøst. Mvh Stina
-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive