All aktivitet

Noen som klarer å oversette punkt 22 i denne panteboken fra 1864? Ryfylke tingrett, AV/SAST-A-100055/001/II/IIB/L0028b: Pantebok nr. 10b, 1862-1865, s. 519 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20081020031291 På forhånd takk for hjelp og velvilje 🌞

Og her følger et mer omfattende referat av de to Skisland-sakene: I en odelssak 16.10 1611 på Skisland i Iveland, dømmer seks lagrettemenn i Mandals len og Råbyggelaget mellom Henrik Aslaksson på sin far Aslak Osestads vegne, Torbjørn Hægebostad og Ola Storvatne [store Vatne] på den ene siden og Aslak Skisland. De tre saksøkerne hevder å være nærmere Skisland enn sistnevnte, og stiller med flere navngitte vitner som gjengir forhold flere tiår tilbake i tid. Ett av vitnene forteller om ett odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mens et annet vitne forteller om den gang han møtte Gunstein Skisland, Aslaks far, på Frøyså (i Iveland). I et annet vitneprov oppgis det at Guro Mannflå eide hele Skisland, som hun leide ut til sin brorsønn Ola Gautsson. Nok et vitne, Gunnstein Skåreland, sverger på hva han har hørt fra sin far, Lars Honnemyr. Faren skal i et gjestebud ha hørt Leidulv Frøyså svare ham at Gunnstein står fritt til å beholde Skisland på sitt byttelag, fordi det (gården) ikke var "vårt" gods. Aslak Skisland hevder at han ikke har fått nok tid på seg siden stevningen, og krever saken utsatt for å få tak i vitner og odelsbrev. Med henvisning til odelsbolkens 5. kapittel utsettes saken til tirsdag nest etter påske, mot at partene da sørger for kosthold til seks uvillige menn på hver side, og sorenskriver (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit). * * * * * Odelssaken om Skisland i Iveland gjenopptas 29.6 1613, på Bakke lagting i Råbyggelaget. Etter en gjennomgang dagen i forveien, konkluderer fogden og seks lagrettemenn med at vitneprovene til Henrik Aslaksson og hans medarvinger er ugyldige som bevismateriale. Blant flere formelle feil pekes det i særlig grad på manglende innstevning av vitner, og at ingen av vitnene eksplisitt har uttalt seg om odelsretten til gården. Det vises til vitneprovene fra 16.10 1611, og vitneprov og dokumenter vist i retten for lagmann og tolv lagrettemenn 17.9 1612. Fra den siste saken (som for øvrig ikke kjennes i original) nevnes følgende dokumenter og vitneprov (A–E) A. Et brev utstedt fra Finsland 1550 (uten dato), hvor to menn kunngjør at Steinar Ljodulvsson lyste for dem at verken han eller hans far visste annet enn at Skisland var Tore Gunnarssons rette odel. B. Et brev utstedt fra Ivelands kirkegård 8.4 1582, hvor tre menn kunngjør at Torjus Ivarsson spurte Gunnar Møkjåland og Ljodulv Eieland om de var villige til å gi fra seg Skisland fremfor å møte Torbjørn Sjurdsson i retten. Gunnar og Ljodulv svarte da at selv om Skisland (var eller) hadde vært i deres eie, var de villige til å avstå gården. C. Et brev fra (15)96, hvor to menn kunngjør at Thorbiørnn Siffordzenn, paa hegbostad spurte Endre og Gunnar Nateland om de ville stå ved deres fars ord. D. En (lagmann) Peder Christenssøns dom avsagt på Bakke lagting 1583, hvor Endre Nateland ble dømt for mened. E. Også en annen gang skal Endre Nateland ha provet at Skisland var Guro Mannflås odel, et prov som på bakgrunn av 1583-dommen ikke kan regnes. Tilbake i 1613 sverger Henrik Aslakssons nye vitne, Kristen Tveit, på at han og mange andre menn for 40 år siden var på Skisland for å hogge tylvter til det første huset Aslaks far Gunnstein lot bygge. Gården lå da øde, og Kristen visste ikke hvem som hadde odelen. Henrik Aslaksson påberoper seg videre å ha stevnet flere vitner, men oppgir at de ikke har rukket frem i tide. Mot dette fremlegger Aslak Gunnsteinsson to dommer utstedt av den avdøde lagmann Peder Christenssøn. I den ene dommen, avsagt på Bakke lagting 31.7 1583, fremgår det at Nils på Birkeland i ombud Aslak Gunnsteinsson spurte etter Søren Olsson på Skisland, som hadde stevnet Aslak. Søren møtte ikke, men ble idømt bøter for ulovlig bruk av Skisland. All avl tilfalt landdrotten (dvs Aslak). I den andre dommen, avsagt på Nedenes lagting i 1583, hadde Anne Kristensdotter stevnet Søren Skisland for å ha tatt over Skisland slik at hun måtte rømme gården. Søren hadde da tilstått å ha flyttet dit uten å ha sikret seg bøkslen. Lagmannen dømmer at Anne skal ha Skisland inntil Torbjørn Sjurdsson kan tilbrigde seg gården som han hevder er sin odel. Aslak Gunnsteinsson hevder i 1613 at Skisland også har vært eid av hans far Gunnstein og hans «godfar» Aslak Ljodulvsson. Sistnevnes sønnesønn Aslak Gunnsteinsson er nå tredje mann (eller «langfedre») som sitter med gården. Dommen som avsies i 1613 er at Aslak skal beholde gården inntil Henrik Aslaksson og/eller hans medarvinger klarer å føre lovlige odelsvitner som beviser deres påståtte hevd (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit).

Hva kan vi så trekke ut av de seks referatene nevnt i forrige innlegg? Slik jeg ser det, er det svært interessant med opplysningen fra 1623, om at 2 huder i Vatne store med ødegårdene Kjælevatn og Haukum i lang tid var pantsatt til Dolholt-folket. Pantsetterne Gisle og Gaut Toressønner må ha vært brødre, og siden Gisle ser ut til å ha vært død allerede før 1578 må jorda ha vært pantsatt før det. Ut fra koplingen til Dolholt kan vi også resonnere oss frem til at den Eivind Gislesson som i 1577 pantsetter 1/2 hud i Vatne til Jon Bjørnsson på Dolholt, har tilhørt samme ætt som pantsetterne nevnt i 1623. Hvorvidt det var en forhøyelse av et tidligere pant eller pantsettelse av hans arvepart sier kilden ikke noe om, men kronologien tyder på at Eivind var sønn til Gisle Toresson. Panthaveren i 1554 heter Reidar Bjørnsson mens dolholtmannen som får en mindre landskyldenhet i pant i 1577 heter Jon Bjørnsson. Siden de to panthavere har samme patronym kan vi ikke utelukke at de var brødre. Reidar døde senest 1582, da hans arvinger nevnes men ikke navngis. En kan gjette på at Jon Bjørnsson, som førte Dolholt-ætten videre, var blant arvingene. I 1610 skatter Jon Bjørnssons sønner Ånon og Torkjell av et større jordegods, uten at Vatne, Kjælevatn og Haukom nevnes. Det betyr etter alt å dømme at dolholtfolkets pant ble innløst før 1610. Ergo må den første – og mest omfattende – pantsettelsen ha funnet sted senest 1569, helst en god stund før. Salve Mannflå nevnes i 1586 som bror til avdøde Gisle Høyelt, som eide Vatne. Han hevder da at han vil flytte til Vatne som verge for brorbarna. Siden det i 1623 sies at Ola på store Vatne var Gisle Toressons sønn så er det rimelig å regne Ola som et av brorbarna. De to påstandene underbygger dermed hverandre. I 1582 bevitnes det at Tollev Lausland i gamle dager hadde i sitt verge et brev som dokumenterte at Gisle Høyelts foreldre med alle hans søskens samtykke ga ham førsteretten til å innløse store Vatne, som da var i uskyld ætt. Avtalen mellom Tollev på den ene siden og Gisles foreldre og søsken må ha vært inngått før 29.6 1564, for Tollev Lausland og [kona] Gudrun Toresdotter denne dagen innløser Osmund Bodvarssons odel i halvparten av Store Vatne i Vegusdal sokn med halvparten av ødegårdene Kjælevatn og Haukum. Om de senere ønsker å selge jorda, skal Osmund og hans arvinger ha forkjøpsrett. Påskrift på baksiden om at brevet er lest av retten på Store Vatne 17.4 1623 (DN 21, 1118, Klungland i Gyland). I gjengivelsen av det samme brevet i 1623-dommen, kalles Tollevs kone for guru thouresdaatters. Vi kan merke oss fornavnet. En av ektefellene nevnt i 1564 må ha hatt odelsrett, ellers kunne de ikke innløse jorda fra en annen odelsinnehaver. Etter farsnavnet å dømme var det Gudrun eller Guro Toresdotter som hadde odel i vegusdalsgodset, ikke Tollev Beinteinsson. I en kildefattig tid er det sjelden vare å kunne identifisere kvinnelige aktører i flere kilder, men jeg utelukker ikke muligheten for at Gudrun Toresdotter kan være identisk med den Guro Mannflå [guru Manflou] som i følge et vitneprov avgitt i 1610 leide ut Skisland i Iveland til sin brorsønn Ola Gautsson. I den samme saken i 1610 omtales et odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mannen som i 1586 nevnes som bror til Gisle Toresson Høyelt. Ut fra koblingen til Mannflå mener jeg det kan argumenteres for at kvinnen som i 1623 postmortem kalles guru thouresdaatter faktisk var identisk med Guro Mannflå. For ordens skyld vedlegger jeg det FiNML1560-1611 har av informasjon om Guro. Guro; ; Mannflå; Finsland;. I en odelssak på Skisland i Iveland 16.10 1611 dømmer seks lagrettemenn i Mandals len og Råbyggelaget mellom Henrik Aslaksson på sin far Aslak Osestads vegne, Torbjørn Hegbostad og Ola store Vatne på den ene siden og Aslak Skisland på den andre siden. De tre saksøkerne hevder å være nærmere Skisland enn sistnevnte, og stiller med flere navngitte vitner som gjengir forhold flere tiår tilbake i tid. Ett av vitnene forteller om ett odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mens et annet vitne forteller om den gang han møtte Gunnstein Skisland, Aslaks far, på Frøyså (i Iveland). I et annet vitneprov oppgis det at guru Manflou eide hele Skisland, som hun leide ut til sin brorsønn Ola Gautsson. Nok et vitne, Gunnstein Skåreland, sverger på hva han har hørt fra sin far, Lars Honnemyr. Faren skal i et gjestebud ha hørt Leidulv Frøyså svare ham at Gunnstein står fritt til å beholde Skisland på sitt byttelag, fordi det (gården) ikke var "vårt" gods. Aslak Skisland hevder at han ikke har fått nok tid på seg siden stevningen, og krever saken utsatt for å få tak i vitner og odelsbrev. Med henvisning til odelsbolkens 5. kapittel utsettes saken til tirsdag nest etter påske, mot at partene da sørger for kosthold til seks uvillige menn på hver side, og sorenskriver (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit). Odelssaken om Skisland gjenopptas 29.6 1613 og det legges da frem flere dokumenter. I ett av disse, som mangler datering, skal Endre Nateland ha provet at Skisland var guru Manndflaas odel. 30 år tidligere var imidlertid Endre blitt dømt for mened, og på bakgrunn av det blir hans vitnemål tilsidesatt i 1613 (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit).

Hun døde i 2000 M. M. Starick in the U.S., Social Security Death Index, 1935-2014 NameM. M. Starick Social Security Number479-24-2051 Birth Date22 Sep 1927 Issue yearBefore 1951 Issue StateIowa Last Residence92504, Riverside, Riverside, California, USA Death Date24 Nov 2000 https://www.ancestry.com/search/collections/3693/records/59540947

Foreldre til Maud May Kaup er. Maud May Kuapp in the Iowa, U.S., Births (series) 1880-1904, 1921-1944 and Delayed Births (series), 1856-1940 NameMaud May Kuapp GenderFemale Birth Date22 Sep 1927 Birth PlaceRathbus, Appanoose, Iowa, USA LegitimacyY FatherOtto G. Kuapp MotherAnna Laurie Parr Certificate Number79 https://www.ancestry.com/search/collections/61441/records/563177

Maudie giftet seg med Joseph Starick i 1969. Maudie M Wilkinson in the California, U.S., Marriage Index, 1960-1985 NameMaudie M Wilkinson GenderFemale Birth Yearabt 1928[abt 1928] Age41 Marriage Date16 Feb 1969 Marriage PlaceRiverside, California, USA Spouse NameJoseph J Starick Spouse Age46 https://www.ancestry.com/search/collections/1144/records/5002709

Maude var ifølge et familietre på Familysearch gift i 1948 med Arthur Hawkinson(1925 -2009) https://www.familysearch.org/no/tree/pedigree/landscape/L77P-XNB

Sannsynligvis ikke hans barn, men Maudes barn. Maude Mae Knapp in the U.S., Social Security Applications and Claims Index, 1936-2007 NameMaude Mae Knapp[Maudie Mae Wilkinson][Maudie Starick][Maude Hawkinson][M Starick] GenderFemale RaceWhite Birth Date22 Sep 1927 Birth PlaceRathbun Appa, Iowa[Rathbun, Iowa] Death Date24 Nov 2000 FatherOtto G Knapp MotherAnna L Parr SSN479242051 Death Certificate NumberFix For "01" Dod 03/01 NotesMay 1943: Name Listed As Maude Mae Knapp; Nov 1950: Name Listed As Maudie Mae Wilkinson; Feb 1969: Name Listed As Maudie Mae Starick; : Name Listed As Maude Mae Hawkinson; 19 Apr 2001: Name Listed As M M Starick https://www.ancestry.com/search/collections/60901/records/29646486

Hei Vedr US census 1950 - og Elsie - så er det trolig riktig person som er funnet i Boone county. Dette selv om hun oppgav at hun aldri hadde vært gift. (Nev.) Tellingsskjemaet er utfylt 4.4.1950. Nedenfor er utsnitt fra tellingsskjemaet 4.5.1950 der eksmannen Robert Wilkinson og hans nye familie er registrert. Robert jr bor sammen med faren. Men i tillegg er ei datter: Penny Hawkinson, 1 år, notert. Men med det etternavnet kan hun vel ikke være Roberts datter?

Tusen takk nok en gang:)

Evt. kan ein gjere det slik: Ny løysing: https://nye.digitalarkivet.no/source/11412/parish/8043067d-663c-4232-8015-662e6888fc12?view=viewer&mode=focus Erstatt med https://media.digitalarkivet.no/find/11412 Så opnar ein ei vilkårleg side og skriv inn bildenummer 224.

Til Daaben Jacob Bersvends: Hofsejer og Marthe Pedersd: Barn Eli. Test: Hans Peders: Christen Anders: Johannes Bersvends:, Anne Pedersd: , Haagina Olsd: Mvh

Kanskje det, men da må en vel gjennom den hver eneste gang for hver gang man skal lete etter noe i en ny bygd/by?. Lettvint gjør man det visst ikke!

https://media.digitalarkivet.no/kb/browse fungerer enn så lenge. Dersom ein klikkar på permanente lenker (eller klikkar seg inn frå ei trabskribert kjelde) kjem ein inn i det nye visningsprogrammet, og ein må i så fall notere kyrkjebok og side i kyrkjeboka, gå inn i den gamle løysinga og bla seg fram til rett kyrkjebok og side. (Eg kunne godt ha tenkt meg at Digitalarkivet hadde teke eit steg tilbake og gjeninført det gamle visningsprogrammet som standard. Då kunne utviklarane jobbe i fred med alle tilbakemeldingane, og alle vi andre kunne jobbe i fred slik vi er vant til).

Jeg kunne hvertfall tenkt å bare fortsatt å jobbe helt uforstyrret med den løsningen som var før dette nye kom. Hvorfor må man absolutt på død og liv endre på noe som fungerte helt greit og fint?!. Tungvinere og mer tid tar det jo også å lete seg fram i den kirkeboka man før fant lettvint fram i. Om denne nye løsningen med visning av kirkebøkene fortsetter, kommer jeg nok til å se ganske mye mindre på kirkebøker selv om jeg har lyst!.... Bevar det gamle visnings "programmet" og la folk velge om de vil bruke det gamle eller nye, og hold det gjerne også sånn til "fremtiden"!.

Tusen Takk!

"NB begge druknede i TokeVandet Juledag paa deres Chaise(?) Hiem(?) gang fra Kirken." https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=chaise https://en.wikipedia.org/wiki/Chaise

Nytt Digitalarkiv kom i 2011, og den gamle løysinga for skanna kjelder vart skrota rundt 2016 til fordel for den som har vore brukt til no. Eg var skeptisk i 2016, men er etter kvart blitt godt fornøgd med visningsprogrammet. Om utviklarane endrar det nye visningsprogrammet slik at ein tek omsyn til tilbakemeldingane vil nok dette gå seg til også denne gongen. Eg meiner å hugse at gammalt og nytt visningsprogram eksisterte side om side i ein lengre periode forrige gong. Nokre brukarar testa det nye visningsprogrammet, og ein tok seg tid til tilbakemeldingane. Det var til og med eit eige forum for betatesting. (Eit konkret resultat av tilbakemeldingane var mogelegheita til å velje kjeldereferanse som i dei gamle visningsprogramma. Dette var noko dei som jobba i arkivet eigentleg ikkje ville ha, men vart lagt til fordi brukarane ynskte det). Samstundes kunne resten av oss jobbe uforstyrra i den gamle løysinga fram til den nye vart teken i bruk for alvor. Denne gongen har ein valt ein annan strategi, og mange brukarar er blitt betatestarar enten ein vil eller ikkje. Fordelen er at ein raskt får svært mange tilbakemeldingar, medan ulempa er mykje frustrasjon hos brukarane. (Det Oldervollske Digitalarkivet hadde ei visning som var svært kompakt, og det er nok framleis mange, inkludert meg sjølv som saknar dette).

Tusen takk!

Kan noen hjelpe meg med å tyde det som står ved dåpen til barnet Eli? Venstre side, nest nederste innføring. Jacob ? ? og Marthe ? barn Eli: Test: Hans ?, Christen Anders: Johannes ?, Anne ?, Haagine Olsd: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070313650627

Da er det nok han som blir gift her https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007164310

Dette er vel han som konfirmert https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000181283 Kan han ha tatt etternavnet til faren ? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036947008117 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074292003755

Jeg sitter litt fast i hva presten skriver den 9 januar 1799 i Drangedal om dødsårsaken til Hellech. Antar han druknet i Toke, men detaljene ble jeg ikke klok på. Noen som kan hjelpe? Tellef Hansen Sannes 24 aar og Hellech Christensen Løvtangen 32 aar..........Toke....Juledag paa .......??? https://www.digitalarkivet.no/kb20061204060678 Frithjof Øverdal

Søker etter informasjon om Kristian Simonsen født 22 august 1868 på Rostanes i Målselv. I 1901/1902 skal han ha flyttet til Narvik. Den muntlige fremstillingen sier at han dro til Amerika. Jeg har til nå ikke funnet han i andre kilder. Hva kan du finne etter 1902? med hilsen Jon Bjarne Haug

Det var Jan Oldervold, som datakyndig, og arkivar Yngve Nedrebø ved Statsarkivet i Bergen som begynte med databehandling av arkivsaker og la det frem. Dette arbeidet ble i 2019 flyttet over til Riksarivet og Digitalarkivet bygd opp og Oldervoldske systemet skrotet. Siden har systemet stadig blitt forandret og datafrikene har fått boltre seg fritt, slik at vi vanlige brukere har vanskelig for å følge med. Hittil har det ikke vært noe problem med å finne frem i kirkebøkene, men nå må man gjennom en rekke undergrupper før man forhåpentligvis kommer frem. Så påstår noen at det nye systemet ennå ikke er ferdigbehandlet og utprøvd. Digitalarkivet bør kanskje nå roe seg noe ned!