All aktivitet

Johannes Johannesen født 3/8-1872 i Øye i Surnadal #21 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070914670295 I 1891 teljinga var han sammen med foreldre og søsken flytta til Mosterhamn og nå bodde han på Øvre Grindheim https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052963000257 19/1-1897 meldte han seg ut av statskirken. Han skulle inn i Babtistsamfunnet. https://goto.digitalarkivet.no/kb20060620060300 I 1900 tejinga var han flytta til Nedre Grindheim og bodde sammen med broren og andre familiemedlemmer. Johannes er sjømann og seiler med fragtfart. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037302000284 Men etter 1900 forsvinner sporene etter Johannes. Søskene ble boende på Moster, men Johannes finner jeg ikke. Han er ikke i bygdeboka heller, selv om søskene er der. Er det noen som kjenner til denne mannens videre skjebne?

Jeg må irettesette meg selv her. Resultatet blir i og for seg det samme, men på feil grunnlag. Jeg gikk inn i skattelistene fra 1557 og 1560 for å sjekke meg selv, og ser at det ikke er holding de betaler, men foring. En skatt jeg i og for seg har problemer med å finne utfyllende informasjon på hvordan ble ilagt, men den ser i hvert fall ut til å rotere mellom gårdene. Det er i hvert fall ikke de samme gårdene som betaler skatt i 1557 og 1560 i Gausdal. I følge Gård, skatt og matrikkel fulgte den full- og halvgårdsinndelingen i Gudbrandsdalen og vi ser at de to gårdene i 1557 betaler som fullgårder, mens Sigurd i 1560 betaler for en halvgård. Sammenligner vi med jordeboka fra 1577, ser vi at den ene av gårdene er Hammergods og betaler 1/2 mark i foring, mens Sørbø og Bø i Follebu og de to andre Bø-gårdene betaler 1/2 daler. Jeg har fått litt hjelp til å tyde gårdsnavnene her i Gardsnamn og gardsnamnklasser i Sør-Gudbrandsdal, og setter man opp rekkefølgen på gårdene i 1557, får vi en rekke med gårder i Bødal: Kallstad (gnr 2), Synsthågå (gnr 43), Bø (gnr 56), Aulstad (gnr 65). Setter vi opp rekkefølgen på gårdene i 1560 får vi også en rekke med gårder i Bødal: Kragbøl (gnr 40), Børkhågå (gnr 45), Bø (gnr 56), Aulstad (gnr 65) Både Halvor, Oluf og Sigurd var altså gårdbrukere i Vestre Gausdal. Og når jeg først er i gang - her er lista fra Gjengjerden 1528: Tolleff Stenn Gudbrand Allum Engelbrett Bereg Torgerd Lunde Biørn Bøø Engelbrett ibidem Effwynd Hegge Yffuer Folle ... Steine (gnr 147), Avlund (gnr 146), Berge (gnr 144), Lunde (gnr 142), Bø (gnr 145) eller Sørbø, Bø (gnr 145) eller Sørbø, Heggen (gnr 132) og Fogne (gnr 122). Sørbø finnes ikke som gård i dag, slik jeg forstår det, men skal visstnok ha ligget rett sør og på samme høyde som tunet på dagens Bø, helt inntil grensa mot Aulestad. I dag ses bare ei stor steinrøys i nærheten av der tunet lå. (Slekter, garder og boplasser. del 1 : Follebu) Det skulle gi skatteinnkreveren en rute omtrent som dette, der sirkelen markere stedet der det ligger en steinrøys på satelittbildet: Han kan selvfølgelig ha gått til Sørbø først og deretter tur retur Bø. Jeg har heller aldri vært i Follebu, men det går en vei fra Lunde til Bø som ser ut til å følge terrenget bra, så jeg mener at vi etter all sannsynlighet kan si at Bjørn bodde på Bø i 1528 og at Engelbrett bodde på Sørbø. Hvis noen er lokalkjent og vil korrigere, setter jeg pris på det!

Til Torbjørn. Ja, det er i denne saka at det vist til ein dom frå 15.7.1649. Håpet er at dommen forklarar situasjonen på staden i 1649 og kanskje tidlegare.

Dåp 26/7-1840: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040538189 Viet 1866: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007382021 Rasmusd. 1841 Bryne 1872-1878 Nekrologen: 5 år i Philadelphia vel 40 år siden sammen med familien, må ha vært tidsrommet 1872-1878. 1891 (1/1) er han til sjøs, men finner ikke familien. 17/7-1858 skipper Meltvedt på Anne Marie i Stavanger til Østersøen - av 7/2-1860 i Stavanger 26/6-1880 Saphir i Stavanger til Aarhuus - av Sept 1880 rømt i New York 20/5-1891 Emanuel JA i Stavanger til Archangel - av 14/12-1891 i Stavanger 7/8-1899 Favorit i Stavanger til Udlandet - av 23/10-1900 i Barry (Wales) 25/3-1901 Anton i Stavanger til Amerika - av står tom

Født/dåp 26/7-1840 i Stavanger Folketelling 1865 - Stavanger, matros, ugift Folketelling 1885 - Stavanger, sømand, gift med Tomine Folketelling 1900 - Stavanger, Asyl og Nygaden, matros, gift med Tomine Folketelling 1910 - Stavanger, Øvre Strandgate 92, løsarbeider, gift med Tomine Folketelling 1920 - Stavanger, Øvre Strandgt, Pension, gift med Tomina Død 1/3-1925 - Stavanger, domkirkens sokn Stavanger aftenblad, tirsdag 3. mars 1925 har nekrolog. Stavanger aftenblad, onsdag 4. mars 1925 har dødsannonsen. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 317 17/7-1858 skipper ??? på Anne Marie i Stavanger til Østersøen - av 7/2-1860 i Stavanger 22/2-1860 skipper Helliesen på Souvarain i Stavanger til England - av 1/4-862 i Stavanger 9/4-1862 skipper Halvorsen på Frithjof i Stavanger til Sverige - av 3/11-1862 i Stavanger 24/2-1863 skipper Torjussen på 1848 i Stavanger til England - av 15/8-1863 i Stavanger 28/8-1863 skipper Pedersen på Sir R. Peel i Stavanger til England - av 25/1-1864 i Stavanger 9/4-1864 skipper Helliesen på Freya i Stavanger til England - av 7/2-1866 i Stavanger 23/2-1866 skipper Wiig på Mercator i Stavanger til England - av 27/11-1866 i Stavanger 22/2-1867 skipper Olsen på Jedderen i Stavanger til England - av 24/10-1867 i Bergen 14/3- 1868 skipper Erland på Rjukan i Stavanger til England - av 14/5-1869 i Hamburg - 20/5-1869 meldt hjemkomsten Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 319 25/6-1869 Primadonna i Stavanger til Newcastle - av 3/11-1871 i Stavanger 27/11-1871 Hiram i Stavanger til Vestindia - av 26/2-1872 rømt i Pensacola 8/4-1878 Zorida i Stavanger til Sverige - av 23/4-1880 i Hamburg 26/6-1880 Saphir i Stavanger til ???? - av Sept 1880 rømt i New York 1/6-1881 Jury i Stavanger til Stockholm - av 3/1-1882 i Stavanger 14/4-1882 Vaan i Stavanger til Greenock - av 15/9-1883 i Glouchester 21/9-1883 Hans Gude i Hull til Norge - av 16/10-1883 i Chrania 6/11-1883 Drot i Stavanger til Hamburg - av 15/9-1884 i Lpool 16/9-1884 Skjoldmøen i Lpool til Kjøbenhavn - av 7/10-1884 i Kjøbenhavn 14/1-1885 Pr. Nordenskjold i Stavanger til Liverpool - av 5/9-1885 i Stavanger 26/9-1885 Carmel i Stavanger til Bordeaux - av 5/12-1885 i Stavanger 16/3-1886 Erling Skjalgson i Stavanger til England - av 31/5-1887 i Stavanger 21/6-1887 Chimæe i Stavanger til Rotherdam - av 26/7-1887 rømt i Cardiff 14/7-1890 Souverain i Stavanger til Hamburg - av 31/3-1891 i Cardiff 20/5-1891 Emanuel? i Stavanger til Archangel - av 14/12-1891 i Stavanger 22/3-1892 Ceres i Chrsand til England - av 13/7-1893 i Hamburg 8/9-1893 Riverside i Stavanger til Dunkerque - av 4/4-1894 i Amsterdam 30/4-1894 Senta i Stavanger til Cardiff - av 2/4-1897 forlist i Atlanterhavet 17/7-1897 Drot i Stavanger til Newport - av 11/7-1898 i Cardiff 7/8-1899 ??? i Stavanger til Udlandet - av 23/10-1900 i ??? 2/2-1901 Constance i Stavanger til Sunderland - av 15/2-1901 i Stavanger 25/3-1901 Arcton? i Stavanger til Amerika - av står tom Klarer noen min hull i transkribering? Finner noen mer om han?

Det ser ut til at du har rett! Her har du Nils' enke Marte Jonsdtr. ved ft 1801 sammen med hennes far, datteren Aslaug, søsteren Anne - som var fadder ved Aslaugs dåp - og en avdød brors datter. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058304002563 Navnet Aslaug "lukter" jo din familie lang vei! Og vedkommende med GENI-treet bør nok lete en gang til.

Ramsen var "Olsbarn", mens enebarnet var en Pedersdatter. Men det forvirret visst ikke bare meg... Jeg tenkte kanskje det stod en forklaring på hva de tre "Olsbarna" hadde i dette skiftet å gjøre... (smil) Uansett: 1000 TAKK for at dere så på problemet!

Avdøde skal heite Peder, men sønene skal vere Olssøner. Det tyder vel også på litt rot. (høyrer dei kanskje til eit anna skifte?) Marta er i det minste Pedersdotter. Som Even er inne på: Ved eit insolvent skifte er det ingen som får arv. Oversyn over arvingar som ikkje arvar er ikkje alltid pålitande. Kanskje var gutane Pederssøner, likevel? Kanskje det var fleire? Kanskje er det "sammenavlede" som ikkje er rett? (at gutane var søner til enkja Live frå eit tidlegare ekteskap, og Marta dotter til Peder i eit tidlegare ekteskap?) Då må du nok finne fleire kjelder...

Matthias Kolberg er inne på rett person

Må tilstå at jeg ikke forstår hva du mener. Hvilken ”ramse" og hvilket “enebarn”? Her er tre sønner i originalen som på skiftekortet. Med formynder morbroren Morten Pedersen Dalen[Daler?]. Det står riktignok spørsmåltegn ved de tre og “se kortets bakside” - men skjønner ikke hvor den befinner seg . . . Ikke mer å lese i originalen angående arvinger, så vidt jeg kan myse meg frem til i den vanvittig tettskrevne teksten. Men – ha! Etter at det over var skrevet ser jeg at registrering påbegynnes, og da er plutselig skiftet mellom enken og den med avdøde sammenaulede Datter Marta Pedersdatter 15 aar gammel. -??? Så her er åpenbart noe underlig. Men finner ikke ut hva. Boet er insolvent slik at arvingene ikke gjentaes. (Ingenting å arve). Veldig snodig. Håper på andre klarsynte og ikke minst klartenkte. Mvh

Lenke til folketellingen i 1891, der hun bodde i Storgaden 40 Det er Saugbankens fattighus https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721102169 RA, Folketelling 1891 for 0301 Kristiania kjøpstad, 1891, s. 80986 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10171507533074 Vielsen i 1847. Kalles her Ingrid. Hun er datter av Niels Andersen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009250272 Døpt Ingri, i Strøm, Sør-Odal, nr 36 https://goto.digitalarkivet.no/kb20070603220298 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038087894

Ser slik ut, ja, og fødd 1817.

Nr 12: https://nye.digitalarkivet.no/source/5424/parish/02e4234a-0a1d-429d-82cb-ea6b263b99b1 Står det enke etter Andreas Olsen ? Og født Enebak.

Kanskje hun her? Morgenbladet, mandag 10. februar 1902 Oslo skifterett, AV/SAO-A-10383/G/Ga/Gab/L0001: Dødsfallsprotokoll, 1899-1903, s. 217 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090513381257, på venstre side nr. 161

Skiftekort: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224636000 Original: https://www.digitalarkivet.no/sk20081027680314

Hei Jeg har søkt og blad i kirkebøker fra Kristiania lenge. Men finner ikke når Inger Nielsdatter døde. Hun står oppført i folketellingen fra 1891 og var født i Odalen i 1818. Hun var gift med Martinius Olsen som var født i Aker i 1824 og som døde 14 sep 1880 i følge Gamle Aker kirkebok. Håper at noen kan sette meg på rett spor.

Det var midt i blinken! 👍Men eg må nok granske vidare på Sillisetra. Uansett så var det godt å få sjekka ut dette. Dessutan kom det fram andre verdfulle opplysningar! Mvh Ole Chr. 😀

Jeg må takke igjen Dag! Jeg måtte ta litt tidlig kvelden i går etter et par sene kvelder og full dag med to dugnader på Nauen, og et DNA møte på kvelden. Der fikk jeg avklart at de to usikre leddene på Goro fra Kongsberg, som vi har diskutert tidligere, ligger for langt tilbake i tid til å kunne bevises/motbevises ved hjelp av DNA. Var inne på https://www.gamlegjerpen.no/ og søkte litt og fant noen av de hendelsene du nevner i siste innlegget, men så ble det loppekassa. Skulle det vært et par klikkmuligheter her? Helt enig, men ved siste dåpen du nevner, nederst i innlegget har Ole Olsen vært konfirmert ca. et år. Men er likevell ikke mer enn ca. 17 år. Eldste bror, Nils Olsen har jo slått rot i Gjerpen så det kan jo forklare hvorfor hans mor, Ole Kittilses kone (som het Aslaug Nilsdatter) og lillebroren Ole Olsen var i Gjerpen. For kortere eller lengre tid. Ser her at Nils Olsen ble gift med den jeg trodde i går kveld. https://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Gunborgdalen/Gunborgdalen.htm Han ble enkemann i 1786. "18/6-1786. Niels Olsens Kone fra Gunborsdalen 46 Aar." Så var en Nils Olsen på farta i "Sildevig" i 1792: "Trol. 10/4-1792. Cop. 8/6-1792. Enkemand Niels Olessøn og P. Marthe Jonsdatter Sildevig." De er nevnt her: https://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Mo/Sillevik.htm Dette kan være et resultat. (Aslaug Nilsdatter var mor til Nils Olsen): "17/3-1793. Niels Olessøn fra Kleven-gaards Asloug. Fadd: Jacob Klevens k., Anne Jonsd., Knud Kleven, Samuel Evenssøn, Niels Wattenberg." Dette er vel temmelig sikkert et resultat. En storehalvsøster som fadder, hennes dåp nevnt i Dags innlegg : "dpt. 11/12-1796. Niels Olssøn und. Skilbreds Abraham. Fadd: Anders Skilbreds kone, Berthe Nielsd., Christen Skilbred, Tord Jacobssøn, Anders Skilbred." Men Abraham ble ikke gammei, og Nils døde også like før: "26/3-1797. Afdøde Niels Olessøns db. Abraham und. Skilbred 1/4 Aar." "5/3-1797. Niels Olessøn und. Skilbred. 55 Aar." Nå har vi vel Nils Olsen fra vugge til grav, og han kan ikke være den Nils Olsen Gvammen som GENI "lurte på". Og Kittil Olsen, som var en av to i det opprinnelige spørsmålet, sin fødsel var i Gjerpen. Vi var innom han mange ganger før det begynt å nappe riktig forrige natt. Men det er fortsatt ingen spor av Ragnhild Olsdatter utenfor Andebu. Sønnev som jeg lurte på om hadde fått feil navn i kirkeboka døde liten: "25/2-1764. Ole Drengens d. Sønneve 2 Aar." Avskriftene av de kirkelige handlingene har vi "stjålet" fra Gard Strøms https://gamlegjerpen.no/Kirkeboker.htm Mvh Ove Gunnar

Jeg tror den kommer om ikke så lenge. Det er Nasjonalarkivet som skal rette opp dette, så jeg tør ikke love noe.

Er det noe håp om at DODR for 1969-1970 snart blir ordnet? Det er ganske mange som bare gir feilmelding. Og det er mange som er koblet opp, men som ikke er synlige i personprofilen. F. eks. er denne koblet opp, men usynelig: https://histreg.no/index.php/person/pc00000001778654 Her vises den slik den skal (samme person): https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001778654

Er det saka frå 1758 som er nemnd på side 495 du tenkjer på? https://www.nb.no/items/20642d9122f231bde9d80616f76c6fa4?page=498 Kjelda er vel tingboka frå 1758. Det er neppe bevart kjelder frå samtida som omhandlar dommen.

Vi må vente med å bestemme hvordan vi skal håndtere FT 1930. Det er Nasjonalarkivet som bestemmer både publisering av denne kilden, og når vi får tilgang til lenkene til FT 1920 og andre kilder. Generelt vil jeg si at det er uheldig om vi skal skifte HP og fødested på mange personer pga en ny kilde. På en eller annen måte må vi ta inn de familierelasjonene som er i FT 1930. Det er fint om man lenker manuelt mellom samme hendelse i klokkerbok og ministerialbok. Det kan være litt forskjellig informasjon og hindrer at disse knyttes til forskjellige personer. Som jeg har skrevet tidligere, tror jeg ikke det er hensiktsmessig med maskinell lenking av 40 mill. hendelser mellom disse to kildene. Vi får håpe vi får flere kilder for hendelser etter 1920. Generelt er det 100 sperrefrist, slik at lovverket åpner for å gå litt lengre enn det som er tilfelle mange steder i dag. Nå er Cloudflare fjernet på søkesiden når man er logget inn. Hvis man legger inn sted for dødsfall, vil ikke personsider bli endret av algoritmer både når det gjelder lenking og delenking. Merk at man kan skrive "Ukjent". Da er feltet fylt ut og personsiden "låst". Hvis feltet ikke er fylt ut og dødstidspunkt er fylt ut, vil det stå "Ukjent sted". Der er siden ikke låst. Vi rakk å få til endringen før påske. Det har også skjedd et betydelig løft i lenkingsalgoritmene at jeg nå får tilgang til hendelsesdato ved dødsfall. Ang. søk i histreg. Her bruker vi rutinene i Digitalarkivet og kan ikke endre dette, bortsett fra at vi har lagt til alle kildene som er utenfor Digitalarkivet.

Kong James klarte jo å bli Kong Jacob i Norge, så da kunne vel James Dishington klare det samme navneskifte..-)

Tusen takk - dette var god hjelp. (Jeg tydet første bokstav som L og kom ingen vei). Har googlet og finner "Trondhjems lig og enkekasse-societet" som virket fra 1799 til 1828. Det kan være denne - må undersøkes nærmere.

Takk for det, Ole Arild. Ja, jeg mener mye tyder på det og at to forskjellige segl i 1594 og 1610 ikke betyr annet enn det - at vedkommende har benyttet to forskjellige segl. Jeg var som sagt på Riksarkivet og fikk studert begge seglene fra originalene. Umiddelbart forteller størrelsesforskjellen at dette ikke er samme type segl. Seglet fra 1594 er større og må være et stempelsegl, mens det fra 1610 er mindre og er mest sannsynlig et segl fra en ring. At personer byttet segl eller eide både stempel og ringsegl trengte jeg ikke lang leting på i Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610. Den som har boka, kan slå opp på s. 137 og studere det som ser ut som stempelseglet til Tostein Tolleivsson Glomstad i Åmot, og så sammenligne med seglet hans på s. 301. Det første har likt Hågen sitt navnet rundt kanten, og det andre initialer (TT). Bumerket ligner på de to, men er ikke likt. Også fra egen forskning har jeg sett at segl og bumerker endrer seg i løpet av livsløpet. Den dagen i forrige uke ble brukt til å avfotografere en god del andre segl også, og det som først og fremst slår meg er hvor ulike segl kan se ut med lys fra forskjellige kanter, og at et tilsynelatende uleselig segl, kan bli relativt tydelig om man får lyset lavt nok inn fra en av sidene. Her er bildet av Hågen Horgens segl fra 1610 lyssatt fra to forskjellige vinkler. Som dere ser ligner det ene veldig på tegningen i Segltegninger, men dersom lyser faller inn den fra andre siden, ser det ut som to symmetriske former på hver side av korset. B'en som kunne være en A eller H ved første øyekast kom også mye bedre fram med lyset i bilde nr 2. Når det gjelder seglet fra 1594 var det vanskelig å få så mye mer ut av det en det tidligere bildet jeg la ut. Men jeg brukte god tid og lyssatte fra alle vinkler jeg kunne komme på. Under er de to tydeligste lysvinklene. Jeg fikk ikke noe inntrykk av at trykket hadde sklidd ut når jeg studerte seglet. En del former er veldig klare, men de danner ingen hele bokstaver. Jeg fikk mer inntrykk av at seglet hadde vært skadet, men dette er jeg absolutt ingen ekspert på. Det er uansett noen klare rette streker, to sirkler som må være O/Ø og så er det den sidevendte T-en, men som i rett lys ser ut til å ha en bøy som i midtstreken på en P, R eller B. Det synes best på bildet til høyre. Jeg har forsøkt å utheve formene under. Et eller annet sted rundt seglet må det ha vært en eller annen form av Hågen/Håkon. Jeg har trålet Segltegninger og funnet en god del varianter fra andre segl. Jeg finner HOKEN, HOGEN, HAGEN, HAACAN, HOCEN og HOK3N (med speilvendt 3-tall). Først var jeg opphengt i at navnet skulle starte fra toppen, men så av de andre seglene at det var liten sammenheng mellom retningen på bumerket i midten og hvor navnet startet. Jeg prøvde derfor rundt hele ringen, men jeg får ikke noen av disse kombinasjonene til å passe noe sted rundt ringen. Da måtte i så fall O'en i bunnen være andre bokstav, men det er ikke plass til en H først om det skal være tilnærmet lik avstand mellom karakterene. Om jeg imidlertid søker i Diplomatarium Norvegicum er det en kombinasjon som overgår alle disse. HAKON (som jeg ikke trodde ville være relevant) får 660 treff og 9 treff i Gausdal, mens den mest populære andre varianten - HAGEN - bare får 29 treff og ingen om jeg også søker på Gausdal. Riktignok er det siste treffet i Gausdal mer enn 100 år eldre enn seglstempelet, men så er det også bare 900 brev i databasen etter 1550, og jeg finner varianten så sent som 1558. Dersom Hågen Bø var en litt gammelmodig type og brukte den norske skrivemåten HAKON, passer det ganske bra. Så var det patronymet. Et patronym på B passer godt med at neste form har en liten bøy. Jeg har funnet Bård, Brynild, Bendix, Bersvend og Bjørn i Gausdal i perioden. Men plassen er liten. Det eneste navnet jeg nesten får til å passe er BIORNSON, for en I passer godt med avstanden mellom de to første bokstavene. Men også BIORNSON er for langt. Jeg har sett formene BION/BIØN og BIOR/BIØR, men mest av alt tror jeg SON er forkortet, som det finnes mange eksempel på i Segltegninger. Under hyllingen i 1591 slutter tre av fem navnesegl i nabogjeldet Ringebu med en S. ERIKS, SIVORS, ERLANDS. I Gausdal har vi en INGEBREGS. Det finnes flere andre forkortelser av SON og noen sløyfer det helt, men mitt forslag til inskripsjon er: Jeg vil ikke kalle det vitenskapelig, men jeg mener det er sannsynlig at Håkon, som jeg tror jeg vil kalle ham nå, var en Bjørn-sønn. Siden Håkon ble sendt til Oslo i 1591 på vegne av prestegjeldet, vil jeg plassere ham født senest 1550, og det er ingen umulighet at Bjørn Bø fra Gjengjerden 1528 var hans far. I den forbindelse og som et lite apropos, vil jeg gjerne lufte en annen observasjon. I Gjengjerden 1528 er det i alt 7 brukere av "Bø" i Gausdal. Asle Bø, Gulbrand, Knut, Henrik, Gjørit, Bjørn og Engelbret Bø. Ut fra rekkefølgen på gårdene, må jeg anta at det kun er de to siste som holdt til i Follebu. Fra 1610 er det også tilsynelatende to brukere i Bø i Follebu - Brynild og Jon. Men det viser seg senere at Brynild var bruker på Sørbø, som en eller annen gang er skilt ut fra Bø. (I vikingtida, mener Gausdal bygdehistorie.) Bø var udelt til i hvert fall utpå 1640-årene og det er vel sannsynlig at de to brukerne i 1528 også representerte Bø og Sørbø. De andre brukerne av Bø i 1557-60-listene mener jeg må være fra en annen Bø, siden de betaler holding til kongen, så da sitter vi etter min mening igjen med kun én "kjent" bruker av Bø i Follebu på tidlig 1500-tall. Gitt opplysningene i rettsaken 1580 og seglet over, i tillegg til at han er nevnt først og at Bø var større enn Sørbø, er det vel sannsynlig at det er Bjørn, men helt sikre kan vi ikke være.