Gå til innhold
Nasjonalarkivet

All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres

  1. Siste time
  2. Nei, ikke underlig i det hele tatt. James->Jacob, George->Joris, Andrew->Anders, osv. Til og med Thomas blir ofte oversatt til Thommis eller lignenede - kanskje for å prøve å beskrive den engelske uttalen med norske lyder. Etternavnet mangler nesten alltid for skotter i borgerboken og i andre bergenske kilder fra 1600-tallet. Jeg har flere ganger lett etter skotter med etternavn som jeg vet slo seg ned i Bergen, men bergenserne valgte å skrive patronymikon i stedet for etternavn, og det gjør det ofte vanskelig å finne ut av hvem som er hvem. Jeg tror det er svært få skotter, om noen i det hele tatt, i borgerboken som ikke egentlig hadde etternavn. Merk også at skottene ALDRI brukte patronymikon på denne tiden med mindre de ikke hadde etternavn i det hele tatt. Jeg har faktisk kun sett bruk av patronymikon fra Orknøyene og Shetland, det virker som om alle allerede hadde tatt seg etternavn ellers i Skottland. Nå var det også noen slekter som brukte son-navn som etternavn. Hvordan de eventuelt ville blitt behandlet i Bergen er ikke godt å vite. Jeg tipper det ville blitt ignorert det også.
  3. Prøvde igjen i dag, da kom de inn i én og samme personkurv, og jeg fikk slått de sammen til én person.
  4. Today
  5. Hanne W. Ringseth

    Kongelig skjøte fra 1869, Olden

    Tusen hjertelig takk for hjelpen, dett hjalp mye men lurer på en ting angående de tallene. Når det kommer til linje 19: "19 Myklebostad, Matr. No 26 22/nyt 20 LNo 72 i Indvigens Thing- 20 lag og Præstegjeld, Sønd- og Nordfjords Fogderi" I telleren - Vi lurer på om det står 76 og ikke 26. Dette da denne gården har signert flere ganger med 76 i ulike papirer. Så trolig er det dette, men vil gjerne ha det bekreftet. Vet du videre hvordan man kan finne ut hva tallet 76 representerte? Vi tenker det mest sannsynlig er bygsels-teig 76 på gårdsnummer 22, Myklebust som er en nabogård. Melkevoll hadde gårdsnummer 21, men fikk eget bruks- og gardsnummer på Myklebust på 1800-tallet. I dag er det 102-7, dersom man skal anvende grunnboken. Melkevoll fikk beiterett gjennom dette Kongeskjøytet. Derfor interessant å vite hvor tallet 76 22 kommer fra. For ordens skyld så er ikke tallet 26 noe tilknyttende tall til gården. Før kommunesammenslåing var Myklebust 22, mens Melkevoll 21. I dag er Myklebyst 102, mens Melkevoll 101, i Stryn kommune dersom man skal ev. slå opp i gammel grunnbok. Når det kommer til nevneren, under streken, så var Melkevoll sin del på Myklebust, løp 72 på Myklebust. I overgangen til gards- og bruksnummer fikk hovedgården gardsnummer 21, bruk 1, mens teigen trolig var 76 22. Kan det på denne bakgrunnen da stå i nevneren "nyt 21" i stedet for "nyt 20" ? 20 er et annet gardsbruk, som ikke er relevant i denne saken.
  6. Det har skjedd noe underlig siden DA «konverterte» til den nye løsningen for kirkebøker: De øvrige dokumentene (pantebøker etc. som dette) har blitt betydelig forringet i tydelighet. Vil dette endres til slik det var? vh Bente Borgen
  7. I går
  8. Dishington, Thomas, Sir | The Online Books Page Takk for interessante linker. Takk for interessante linker. Her er seglet til denne ridder Thomas. https://armorial.bibsoc.org.uk/stamp-owners/DIS001.html Teksten som følger seglet er omtrent ordrett kopiert fra "The East Nook Of Fife: It's History And Antiquities" av presten Walter Wood, som sier en god del om diverse Dishington personer. Men denne bok ble utgitt 1887, og inneholder mange feil som lett kan rettes opp og dokumenteres med nåtidens kilde tilgang. I det hele tatt er det litt forunderlig at det , sser ut til å være skrevet mer om denne slekt i vår tid. En del år siden hadde jeg kontakt med en mann i London med navn Dishington, han var advokat og var spesiellt interessert i denne ridder Thomas, men hadde ikke klart å spore egne forfedre lenger bakover enn midt på 1700 tallet. Dessverre mistet jeg kontakten med ham; en DNA test for ham kunne jo kanskje være interessant, spesielt hvis han kunne spore seg tilbake til de på Ardross. Han hadde forøvrig uten hell forsøkt å finne ut om ridderen etterlot seg barn,
  9. Jeg prøver å slå sammen 2 poster til en ved å legge de inn i personkurv. Men det ser ut som de havner i hver sin personkurv, Har gjort dette mange ganger før, er det gjort noe endring ang hvordan personkurvene oppfører seg? De jeg prøver å slå sammen, er pk00000000757897 og pv00000008853156.
  10. Even Stormoen

    Kongelig skjøte fra 1869, Olden

    01 Vi Carl 02 af Guds Naade 03 Konge til Norge og Sverige 14 de Gothers og Venders; 15 gjøre vitterligt: At eftersom Lei- 16 lending Ingebrigt Knudsen 17 i Medhold af Lovene om det benificerede Gods, for 18 den Indvigens Sognepræst benificerede Gaardpart 19 Myklebostad, Matr. No 26 22/nyt 20 LNo 72 i Indvigens Thing- 20 lag og Præstegjeld, Sønd- og Nordfjords Fogderi, 21 Bergens Stift, af Skyld gammel ifølge Bygselbrevet 22 18 Mrk Smørleie uden Landskyld, ifølge Fogdens Op- 23 gave og den trykte Matrikul 16 ¼ Mærker Smør, ny 24 3ort 2 Skilling, har buden 80 Spd skriver otti Spe- 25 ciedaler, foruden den Gaardparten paahvilende 26 Jordafgift, hvilken Kjøberen har erklært sig 27 villig at indløse med 45 Sp 44s, skriver fem og [242b] 01 fireti Speciedaler fire og fireti Skilling, og da for- 02 nævnte Bud er approberet, saa meddeles han 03 i Henhold til Salgs Konditionerne herved lovligt 04 Eiendomsskjøde paa bemeldte Gaardpart Mykle- 05 bostad. 06 Vedkommendes Ret til Landskyld forbeholdes. 07 Forsaavidt Gaardparten har Ret til Havnegang 08 i den Gaarden Myklebostad tilliggende fælles 09 Udmark, medfølger denne Ret i Salget. Det Offent- 10 lige paatager sig dog ingen Hjemmelspligt i denne 11 Henseende. 12 Dette Skjøde maa ikke thinglæses, førend enten 13 Kjøberen fremlegger Kvittering for at have 14 betalt Kjøbesummen og Jordafgiften med 15 tilsammen 125 Sp 47s, eller hans for Samme ud- 16 stedte Panteobligation fremkommer til Thing- 17 læsning. 18 Givet i Kristiania den 20de Juli 1869 19 Under Rigets Segl 20 [signatur?] 21 Efter Hans Majestæt Kongens naadigste Befaling 22 E. Møinichen Riddervold[?] Grh. Meldal Helliesen Irgens 23 O.J. Broch 24 For Statssekretæren 25 Bugge 26 Kjøbesummen med Jordafgift tilsammen 125Sp 44s 27 er betalt. 28 Sønd- og Nordfjords Fogedktr. 6te Oktober 1869 29 For Fogderi 30 Etaten 31 For Thinglæsning - - - 80 s. 32 P.S.J. Daae Mvh
  11. Hanne W. Ringseth

    Kongelig skjøte fra 1869, Olden

    Er det noen som klarere i grove trekk å tyde dette skjøtet fra 1869. Gjerne de tallene som er satt ring rundt og hva de betyr også. https://media.digitalarkivet.no/view/12561/243
  12. Kjell-Steinar Wersland

    Når ble Olaf Olson Aanestad konfirmert?

    Da sier jeg tusen takk til alle for svarene.
  13. Per Jørgen Olafsen

    Innsending av transkribert materiale

    Hei, Jeg har nå (i mai måned) forsøkt å sende en melding via dette skjemaet, men får bare en feilmelding. Er det en feil på skjemaet? Med vennlig hilsen Per Jørgen Olafsen
  14. Roy-Petter Askim

    Tyding av i FT 1885 Bergen

    Ser ut som huset har fått gateadresse: Sandvigen 2 Rode No. 50 var til Stede de som er anførte men Det nye No er 8 i fæstersmugenne i Sandvigen. Enetage | Erick Ericksen Hægeteig eller Haugen | 1819 | føt i Sogendals Præstejeld | Handlende | Smed og Borger af Staden Bergen
  15. Ivar S. Ertesvåg

    Når ble Olaf Olson Aanestad konfirmert?

    Til 1922 i kyrkjeboka (presten si bok) og 1924 i klokkarboka (Varhaug sokn). Det er vel så enkelt at nyare bøker ikkje er indekserte i DA. (evt. ikkje skanna heller). Det er nok eit tids- og kapasitetsspørsmål. Når det vert gjort, skal det vere tilgjengeleg t.o.m. 1934.
  16. Kjell-Steinar Wersland

    Når ble Olaf Olson Aanestad konfirmert?

    Hvorfor blir ikke loven følgt? Kopi: Sperrefrister på skannede kirkebøker (Digitalarkivet): Fødte og døpte: Åpne til og med 1929. Fra 1930 gjelder 100 års sperrefrist (hensyn til adopsjon). Konfirmerte: Åpne til og med 1934. Fra 1935 gjelder 100 års sperrefrist.
  17. Jackie K Marler

    Elling Vebjørnsen Ohnstad, f. 1880, hva skjedde med han i USA?

    Verrrry interesting.....
  18. Ole Bjørn Darrud

    Adam Nissen og Ingeborg Christine – 1750-tallet

    Mange takk. Det ser ut som en tråd mellom Kongsberg - Heddal - Sauherad og København
  19. Jarleif Nordheim

    Bytingsprotokoller

    By-ting. Ordinært ting i byen?
  20. Hei, Marit Hansdatter Lysbakken, gift med Hans Gabrielsen i Leksvik i 1815, var sannsynligvis tante til den Eline Eriksdatter Bakkestuen som ble gift i Leksvik i 1857. Som vi kan se av kirkeboken for Øyer, var Marie Hansdatter Lysbakken (f. 1777) og Marit Hansdatter Lysbakken (f. 1781) søstre; Øyer prestekontor, AV/SAH-PREST-084/H/Ha/Haa/L0002: Kirkebok for Øyer, 1733-1784, s. 282-283 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070603600650 Øyer prestekontor, AV/SAH-PREST-084/H/Ha/Haa/L0002: Kirkebok for Øyer, 1733-1784, s. 338-339 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070603600674 Ved ft. 1801 er foreldrene fortsatt bosatt på Lysbakken, sammen med yngste datter Anne, f. 1786. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058255001963 Sannsynligvis Marie vi finner her ved ft. 1801 (like i nærheten av foreldrene): https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058255001927 Vi har også en sekundærkilde å støtte oss til: Tømmeraas, P.J. & Hagen, J. (1996). Lexviken. Bygdehistorisk samling fra Leksvik. No. 1. Se kommentar nr. 52, s. 97. https://www.nb.no/items/01b62d8283fd98ac42fe7d7f74519347?page=99&searchText=Lexviken Marits ektefelle Hans Gabrielsen (f. i Mosvik 1782) bygslet den ene av gårdene på Sollien store i Leksvik fra ca. 1819. De bodde i Sollia livet ut. Eline (senere bosatt i Sagtjønnosen) bodde nok hos sin tante ved giftermål i 1857. Elines ektefelle, Peder Andersen Arnseter, var for øvrig sønn av Hans Gabrielsen sin bror Anders Gabrielsen (f. Mosvik 1779). Anders tok over bygselen på Arnseter etter at deres felles far Gabriel Hansen døde i 1802. Sagtjønnosen var en plass under gården Gangstad, og ligger ganske nært gården Arnseter. Jeg har blitt forklart, uten å ha en referanse på det her og nå, at det er nevnte Marit Hansdatter vi finner her ved ft. 1801, som tjener på gården Grande i Mosvik: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058457001374 Mvh. Arild Sollie
  21. Ottar Eliassen

    Når ble Olaf Olson Aanestad konfirmert?

    100 år stenging. Åpner neppe før 2027/28. Ottar
  22. Matthias Kolberg

    Adam Nissen og Ingeborg Christine – 1750-tallet

    Ser at Adam Nissen og Mette Sophie Hiortvang(?) også døper en datter Deliana i Svendborg 31.7.1757 https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=23393531#582857,97397774
  23. Sissel Holte

    Når ble Olaf Olson Aanestad konfirmert?

    I kirkeboka er konfirmerede bare till 1924 i Hå
  24. Kjell-Steinar Wersland

    Når ble Olaf Olson Aanestad konfirmert?

    Jeg finner ikke konfirmasjonen til Olaf Olson Aanestad. Han er født på Aanestad, Varhaug, Hå kommune, Rogaland den 18. 11. 1911. link til brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060801050084 Legger også ved brukslenke for sidevisning til FT 1920: https://www.digitalarkivet.no/fs10761818700963 Håper noen kan hjelpe meg. På forhand takk.
  25. Beate Tollefsen

    Tyding av i FT 1885 Bergen

    kan noen tyde hva som står i første linje? og hva det står som yrke for Erick? og hva heter😒han? SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 1648 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030804000149
  26. Arne Toftøy-Andersen

    Bruk Historisk befolkningsregister, HBR, histreg.no som felles plattform!

    Jeg skal sjekke nøye neste gang det dukker opp. Får eventuelt be om hjelp.
  27. Matthias Kolberg

    Adam Nissen og Ingeborg Christine – 1750-tallet

    Det kan være relevant at en Hyrekudskkarl Adam Nissen døper en Mette Cathrine i København 31.5.1760 Men mor er her Mette Sophia Rasmusdatter, så om dette er samme mann som i Sauherad, må første kone Ingeborg Christine være død https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=24024497#719270,97135599
  1. Last inn mer aktivitet
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.