All aktivitet

Supert. Mange takk gamle venn. Mulig det ble sendt litt kobber til onkelen da som ballast 😀 Mvh Ivar

Ja, er vel svaret på spørsmålet ditt, Ivar 😉 Joachim Irgens var hans onkel. 1659 - Henning Irgens ansatt som sin onkels (Joachim Irgens) private fullmektig ved Røros Kobberverk i 1659. - https://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I3744&tree=1 I 1659 ble han fullmektig for farbroren Joachim Irgens, som var medeier i kopperverket. - https://lokalhistoriewiki.no/Henning_Irgens_(d._1699) Etter å ha studert til licentiatus (tilsvarende doktorgrad) ved Universitetet i Kiel, ble Henning Irgens ansatt som sin onkels (Joachim Irgens) private fullmektig ved Røros Kobberverk i 1659. - https://no.wikipedia.org/wiki/Henning_Irgens Joachim (Jochum) Irgens von Westervick (født 19. mai 1611 i Itzehoe i hertugdømmet Holstein, død 29. august i København 1675) var en tysk-dansk embedsmann og eier av store jordeiendommer i Norge, Danmark og Nederland. Han var døpt Jochum Jürgens, sønn av kjøpmannen Heinrich Jürgens og Catharina Früchtnichts - https://no.wikipedia.org/wiki/Joachim_Irgens Joachim Irgens von Westervick - https://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I45857&tree=1 - https://lokalhistoriewiki.no/Joachim_Irgens_(1611–1675) - https://nbl.snl.no/Joachim_Irgens Dn. (Dominus) Heinrich Jürgens - https://hitterslekt.no/getperson.php?personID=I3748&tree=1 - https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Irgens

Arne ! KAN DETTE væra Anders Amundsen, 60 år, og som lever i 1701 ?? Som har flytta til Midtun i Ø.Å «ein eller anna plass». Kjelde: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000630489

Begunnelse for spørsmålet kommer seg av at det i 1666 ble sendt en kobber last fra Trondheim via Bergen med skipet Westerwijk. Skipskaptein Jurrian Meijer. Vitne Dirk Schaft var fysisk til stede og så lasten. Compareerde voor mij Cornelis de Ghrijp et d'Eerzame Dirk Gerritsz Schaft wwoonaghtig tot Oostzanen jeghenwoordigh alhier out omtrent 32 Jaren ende heeft ten versoeke van Sr. Jan Daspar Hattingh koopman alhier bij waare woorden inplaats ende onder prezentatie van Eede getuijght verklaart ende ggeattesteert hoe waar is dat hij Attestant in het laast vande maant Julij ofte inde Maant Augusti des jaars 1666 geweest is tot Drontheijm in Noorweghen in het schip ggenaamt westerwijk toenter tijdt aldaar inde haven leggsende daar toen tertijdt Schipper op was Jurrian Meijer ende zonder dat hij ende Attestant ende precizen dagh wil ggehouden zijn ende dat hij attest. trenmaals ghezien heeft dat ggemelte schip onder in gheheel ofte over al net kooper beladen ofte geballast was zonder dat hij Attestant de quantiteijt wist te legghen maar was wel zoveel dat 't ggemelte Schip daar mede als gh noeghsaam gheballast zijnde konde in zee ghaan ende vertrekken wll dlijk 't zelve Schip daar mede ook na Bergen vertrokken is end dat hem Attestant ook mede wel bekent is dat eenen Henning Irgens 't voorss. kooper in't zelve schip inghe¬ scheept hadde welk schip ook alsa met t ggemelte kooper gheballaft zijnde naar Beighenivetablen Alle 't geene voorss. staat eten Forsøk på oversettele av dokumenter Dokumentet fra 1666 For meg, notarius, møtte Cornelis de Ghrijp og den ærverdige Dirk Gerritsz Schaft, bosatt i Oostzanen, nå til stede her i Amsterdam, omtrent 32 år gammel. På forespørsel fra kjøpmannen Sr. Jan Daspar Hattingh, har han med sanne ord og under ed vitnet og erklært følgende: At han, vitnet, i slutten av juli eller i august måned år 1666, befant seg i Trondheim i Norge, ombord på skipet kalt Westerwijk, som da lå i havnen der. Skipets kaptein på den tiden var Jurrian Meijer. Vitnet kan ikke huske den nøyaktige dagen, men han har flere ganger sett at nevnte skip var lastet eller ballastert med kobber, enten helt eller delvis. Han kjenner ikke den nøyaktige mengden, men det var såpass mye at skipet kunne anses som tilstrekkelig lastet og klart til å seile. Skipet seilte deretter videre til Bergen, og vitnet bekrefter også at det er ham godt kjent at en viss Henning Irgens hadde sendt det nevnte kobberet ombord på skipet. Finner denne: Kwijtscheldingen Soort registratie: Registratie (Akte)datum: 20-05-1672 Plaats: Amsterdam Soort akte: Registratie Bijzonderheden: Omschrijving: Huis, 4 achterhuizen en erven, strekkend tot achter aan de erven van de Keizersgracht Locatie in bron: Prinsengracht Locatie: Prinsengracht https://archief.amsterdam/archief/5062/57 Verkoper Erven Poppe Poppesz Koper Jochem Irgens heer van Westerwijk Kan det være slektskap? Mvh Ivar

Født dåp: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0013443_00217#?xywh=274%2C1013%2C2422%2C1190&cv=216&rid=https%3A%2F%2Flbiiif.riksarkivet.se%2Farkis!A0013443%2Frange%2Fr1-1-6 Husförhörslängder 1891-1895: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0032227_00299#?xywh=-312%2C3440%2C5680%2C2408&cv=298 Församlingsböcker 1896-1908: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00205551_00087#?xywh=-935%2C1665%2C4508%2C1911&cv=86 1906-1923: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00205553_00443#?xywh=-312%2C698%2C4530%2C1920&cv=442 Der står han er i Bergen 1912.

Hei Jon! Er einig i det du skriv. Eg har fire sikre registreringar på Anders: 1. 1666: Manntal frå Nundalen med faren Amund og brødrene Ola og Jon. 2. 06.07.1683: Skifte etter svigerfaren Ola Jakopson Nundal. 3. 07.07.1683: Skifte etter faren Amund Nundal. 4. Omkring 1690: Skifte etter systeri Synneva. I mannetalet i 1701 er ikkje Anders nemnd i Nundalen. Kan ha flytta? Fødselen til Else Sofie Andersdotter Hæreid og Ingeborg Andersdotter Vee er heller ikkje registrert i kyrkjeboki i Årdal. Løysingi er om det dukkar opp eit skifte etter Anders men det er truleg tapt på vegen.

Eg er einig i dette. Men når det gjeld dåps- eller konfirmantlister kan ein bruke avansert personsøk, kombinere roller og søkje i fleire felt samstundes. Eksempel. Det er berre eitt barn, ein far og ei mor for kvar handling. Dermed har ein strengt tatt ikkje bruk for konstruerte patronym. (Ein konstruerer heller ikkje fødselsåret i ein database over døypte fordi ein ved søk kan bruke hendelsesår i staden). I folketeljingar, manntal eller andre lister som ofte har mange familiar per "handling" fungerer ikkje dette, og då må databasen i ein del tilfelle i staden innehalde konstruerte opplysningar for at personane i det heile teke skal vere søkbare.

Og vedrørende Ringnes, så kom Gul Olsen Nore derfra 🙂 Det var også faren hans som kjøpte gården Øvre Nore, der Gul bodde.

Tusen takk! Men da er det ikke noe spor etter slekt egentlig, for dette er nevnt i bygdeboken. Godset var kjøpt eller det hadde vært pantegods. Når det gjelder brudesølvet, var det faktisk blitt pantsatt av noen, og på den måten kommet inn i slekten. Men sånn er det jo. Har man ikke penger, må man selge det man kan ... brudesølv inkludert.

Klarer vi å finne en konfirmasjonsinnførsel som kan passe for Ågot Tveito? Samtidig, hvordan kan det forklares at det tredje barnet til Gunnulf og Ågot ble kalt Birgit? Ingen av de overskuelige anene ser ut til å ha hatt dette navnet.

"den afdødes igienlevende Mand Guul Olssøn Norre"... born som i skiftekortet: Son Ole og døtre "Karj" og "Marj", gifte. Eg ser ikkje andre slektningar nemnde, og dei har ikkje noko rolle i skiftet (alle arvingar myndige). Men kanskje...: s.78a, til høgre, linje 6 osv. er nemnt eit brudesylv, som ein Anders Ringnes eig halvdelen av (buet den andre). Det kan kanskje vere spor etter slekt? Jordegods (s. 78b): - eg er ikkje stø i landskyldeiningar i dette området; men eg les det som: "gaarden Norre som er odels gods" - 1 skpd 1/8 ?? (uklart for meg om det er heile eller ein part) "heele gaarden Bøe, som er Odels gods" -- "1 huud eller 10 ??" øvst s. 79a (venstre) forsvinn eit gardsnamn for meg "??eer"(?), odelsgods 9 ?? 10 ?? "halve parten i den gaard Skrætte(?)-berg beliggende udj Modums Hoved Præstegield", kjøpegods, 1 1/4 skippund malt 5 ?? "ved pant den gaard Hagevold beliggende i Sigdals Præstegield" - 3 ??

Takk så mye, Dag. Ser det var fadderne til Ågot Tveito (og søsknene hennes) som først var utgangspunkt for felles faddere mellom Tveito- og Holvik-slektene. Kan se for meg at denne Helge d.y. også kan være en forspillelse av Ågots dåp. Hvordan presten har fått dåpsbarnets navn sammenblandet med storesøsteren kan en lure på. Ser ut til at det motsatte har skjedd hos Ågot Holvik. Søsteren Sigrid er ikke nevnt i folketellingen 1801, men ble likevel født 1792 og døde 1807. «Ågot» i tellingen estimeres til å være født 1793 og kan samtidig ikke finnes døpt i Tinn. Kan det være at hun aldri eksiterte? Oppkallingsmessig hadde det likevell vært mulig at hun var en del av søskenflokken på Holvik, ettersom morens mor og farmor het Ågot. Var inne og så på selve skiftet av Helge Nilsdatter, og det virket til å være omfattende og detaljert, men grunnet svært liten skrift kombinert med utydelig scanningsoppløsning har jeg dessverre ikke mulighet til å lese teksten. Nedre Telemark sorenskriveri, AV/SAKO-A-135/H/Hb/Hba/L0019: Skifteprotokoll, 1805-1810, s. 383b-384a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090114670388 Her vil jeg også si at fadderskapet peker både i faren og morens retning for ungeflokken. Faddere for Jon i 1818: Kari Gunleiksdatter Jore, Kari Hansdatter Bøen, Hans Bøen, Peder Bøen, Østen Bøen (mors onkel) Faddere for Liv i 1821: Gro Berge (mors søster eller tante?), Åsne Bøen (mors filletante), Kari Bøen (mors tante?), Peder Torsteinsen Kåse, Ole Halvorsen Tveito Faddere for Birgit i 1823: Helga Tveito (mors søster), Helga Torbjørnsdatter Tveito, Åse Ingolvsland (mors filletante), Kittil Tveito, Leiulv Borrestølen (fars svoger) Faddere for Åse i 1824: Liv Våtveit (fars niese?), Gro Veset (fars svigerinne?), Leiulv Borrestølen (fars svoger), Jon Tvergrot Faddere for Ågot d.e. i 1826: Gregar Jonsen (fars bror), Gunnulf Gregarsen Våtveit (mors svoger og fars nevø) Faddere for Ågot d.y. i 1828: Guro Borrestølen (fars søster), Ågot Gunnulfsdatter Dale (mors mor?), Gro Flåten (mors slektning?), Jon Våtveit (fars bror?), Gjermund Kovstøl(?) Faddere for Nils i 1830: Gro Augustinusdatter Flåten (mors slektning?), Åse Våer, Leiulv Borrestølen (fars svoger), Gunnulf Torgeirsen Bøen Faddere for Gunnulf i 1834: Margit Moe, Ågot Vemork, Jon Gunleiksen Våtveit, Jon Olsen Våer (fars slektning?) Faddere for Ole i 1836: Liv Våtveit (fars niese?), Kari O?isa, Jon Våtveit (fars bror?), Leiulv Olsen Våer (fars slektning?) Hvordan kom du frem til at Ågot Øverland er den samme som Tveito? Flere av anene hennes skal vist være fra samme plass. Har oversikt over anene til Ågot Tveito, men kan ikke se at hun stammer fra verken Vågen eller Juvik, så her kan jeg ikke svare dessverre. Stusser litt på folio 193 henvisningen i jevnførelsesregisteret. Den viser faktisk til siden i vigselsprotokollen til Ågot Våtveit. Ser derimot at det er streket mot (nr. 2 fra toppen) Torbjørg Knutsdatter Skeie, men hun er ikke å finne som viet på oppgitt side. Torbjørg vies derimot under side portofolie ref. 192: Tinn kirkebøker, AV/SAKO-A-308/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1815-1850, s. 192 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211340493 Tinn kirkebøker, AV/SAKO-A-308/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1815-1850, s. 202 Vet ikke om dette er samme Ågot Haukås som vies 1829? Hun er i iallfall estimert til å være født 1800: Tinn kirkebøker, AV/SAKO-A-308/G/Ga/L0001: Klokkerbok nr. I 1, 1815-1850, s. 202 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211340504

Takker for forslag, Lars. Denne kandidaten så ut til å kunne være en kandidat, før Dag kom med motforestillinger. Hadde tidligere ikke tenkt over å kryssjekke referansene mot jevnførelsesregistrene, så det var nyttig. Navnerekken til Ågots barn passer faktisk svært godt etter «navneregelen», nesten plettfritt. Men samtidig dukker det opp noen forundringer. Har hatt kjennskap til frøken Haukås tidligere, men avfeide henne som kandidat noen år tidligere. Dersom dette var «vår» Ågot, ville hun vært bare 18 ved vielse og 19 ved første barnefødsel. Ikke eksepsjonelt i seg selv – men hvorfor ble hun i så fall konsekvent oppgitt som mye eldre? Ved vielsen står hun som 25 (noe presten burde merket seg), og ved dødsfallet er hun estimert født 1788, altså rundt 10 år tidligere. De fleste andre indikasjoner, som faddere, peker mot et opphav i Dal.

Takk for din innsikt på kirkebok fronten, Anfinn. Har utallige ganger bladd i disse kirkebøkene, samt søkt i dine transkripsjoner over årene. Har merket meg at Tinn prestegjeld spesielt har mange mangler, samt åpenlyse og mer subtile feilføringer. Må lure på hvordan presten(e) har klart å være, «for å si det mildt» forfjamset. Ågot Miland som du nevner, tror jeg tidligere har utelukket, da hun hadde en annen skjebne. Ågot Hagen har jeg ikke klart å fått plassert.

Följande text är hämtad från Helgelands demokraten, 10 april 1919, vet inte om det går att få fram in och utflyttnings längder för att se var och när dom flyttade imellan norge och Sverige och vart dom har varit på väg men det skulle vara intressant att få fram

Meget bra oppsummert. Jeg har selv for en tid siden fått en fil med konfirmerte tilbake med beskjed om at jeg måtte fjerne alle konstruerte patronymer. Saken var at ved bytte til ny prest så droppet den nye presten å skrive inn etternavn på konfirmantene. Jeg sjekket så med klokkerens bok og la inn alle manglende patronymer med en stjerne der patronymet også var skrevet inn i klokkerens bok. Skulle det være feil her så måtte også klokkeren ha gjort feil. Når det gjelder bruk av ei stjerne for å angi at opplysningen er generert, så er vel dette noe de fleste er vant til all den stund svært mange årstall er generert ut fra alder. Jeg mener at det viktigste er å få så mange som mulig til å delta i dugnaden med å korrekturlese og komplettere AMF-filene da det der er svært mye mangler og feil. Om noen da har lagt inn et generert patronym eller skrevet helt ut en forkortelse, for å øke lesbarheten og lette søkingen, så mener jeg at det bør være OK. Transkripsjonen er fortsatt kildetro selv om den ikke er bokstavtro.

Å hente inn opplysningar frå andre kjelder eller å endre skrivemåte frå originalkjelda er heilt andre saker. I dette tilfellet står det svart på kvitt i kjelda at dette er søner. Då meiner eg at det må vere greit å konstruere eit patronym slik at det blir mogeleg å søkje seg fram i databasen. Om det er slik at dette likevel ikkje er søner, så er dette ein feil i originalkjelda og ikkje i databasen. Avskrifta blir ikkje meir kjeldetru av å droppe konstruerte patronym, det einaste ein oppnår er å vanskelleggjere søking i databasen. Ein kan seie omtrent det same om konstruksjon av førenamn i manntalet 1701 for Sunnmøre, jf. @Ivar S. Ertesvåg sine innlegg ovanfor. Konstruerte førenamn gjer ikkje databasen mindre kjeldetru, men fjerning av desse vil gjere det umogeleg å søkje i databasen. Ja, kvar skal ein setje grensa? Om det ikkje skal vere mogeleg å konstruere opplysningar for å få dei til å passe inn i eit standard søkjeskjema, ja så har ein definitivt sett grensa på feil stad. Løysinga må heller vere at ein lenkar saman databasane med skanna bilete, slik det allereie er gjort med desse manntala. Samt at ein prøver å opplyse i dei samanhengane ein kan om at stjerne betyr at opplysninga er konstruert, samt at alle transkripsjonar vil innehalde feil. Difor er det alltid lurt å sjekke originalkjelda, som er eitt enkelt museklikk unna. Originalkjelda vil ofte også innehalde opplysningar som ikkje er registrerte i databasen. Den viktigaste rolla til ein database i Digitalarkivet i 2025 er at den skal eit verktøy for å finne fram i originalkjelda, slik at ein slepp å sitje og bla frå perm til perm. I lys av kvaliteten på alle AMF-databasane blir ynsket om å fjerne konstruerte opplysningar i desse manntala ganske merkeleg.

Du kan jo forsøke å sende en henvendelse til Arkivverket (Statsborgerskap) - https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/statsborgerskap#!/form/0 Han er #4242 i registeret - https://www.digitalarkivet.no/db10101602170098 Du får kanskje til svar at du må på lesesalen selv - jmf. informasjon om Statsborgerskap - https://www.arkivverket.no/dokumentasjon/bosted-flytting-og-skatt/statsborgerskap#!#block-body-3-0-1

Og ektemannen, Gul Olsen Nore, lever han? Ja. Her er begravelsen hans 1. søndag i faste 1729 i Krødsherad (Guul Nore): https://media.digitalarkivet.no/view/8501/18

https://media.digitalarkivet.no/view/23802/82 https://media.digitalarkivet.no/view/4890/3714 Skifte etter Kjersti Torsteinsdatter på Nore i Krødsherad. Hun var gift med Gul Olsen Nore (opprinnelig fra Ringnes). Står det noe her om hennes slekt? Eventuelt hvor de eier jord? Hun er i bøkene koblet sammen med Kjersti Torsteinsdatter Kopseng, datter av Torstein Aslesen Kopseng og Åse Halvorsdatter Sole. Hun skal 1. gang vært gift med Jon Larsen Berg - som døde 1713 (ble drept). I boken fra Berg og Kopseng står det det samme, at Kjersti først var gift med Jon og så med Gul Olsen Nore. Men disse to parene, hvor kona heter det samme, har fått barn omtrent samtidig. I tillegg er det dette skiftet fra 1726, og kirkeboken forteller at hun ble gravlagt 5.3.1726: https://media.digitalarkivet.no/view/8501/12 I boken fra Berg, står det at "hun skiftet sitt gods" i 1727, men ikke døde før 1748, og det var på Berg .... Dette er jo helt klart to forskjellige kvinner, uten at man kanskje vet hvem av dem som var gift med hvem. Hvis ei Kjersti Torsteinsdatter fra Kopseng ble gift med Jon Larsen Berg, så har hun ikke etter 1713 giftet seg med Gul Olsen Nore!

Takk skal du ha; det skal være i orden nå: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/7139

Nei, han har muligens ikke meldt formell flytting fra Sverige. Men han var jo både bosatt og gift i Aker på den tiden, så antagelig bodde han her også. Jeg kommer dessverre ikke inn i svenske riksarkivet.

Ja, men kanskje ikke meldt offisiell flytting? Se #191 - Söderhamns kyrkoarkiv, In- och utflyttningslängder, SE/HLA/1010202/B/9 (1925-1939) - https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/00205593_00026 Under särskilda anteckningar: "Kungl. Maj:ts tillstånd att utflytta 28/8 25"

Det står litt om folketellingene i Aker her: https://www.oslo.kommune.no/OBA/faktaark/f_folketellinger.asp Folketellingene 1917 og 1918 er altså delt inn i roder. Det er jo langt fra sikkert at Olaf/Olof oppholdt seg på Økern/Hovin også i 1917 og 1918 (sistnenvnte må gjennomgås på byarkivet, tellingen er ikke skannet), han kan jo ha kommet til Aker senere, men det er vel et forsøk verdt. Hvis du først sjekker adressebøkene så kommer du kanskje litt på vei? (Jeg besøkte Oslo byarkiv i slutten av forrige måned for å sjekke ft. 1918 mfl. og det gikk forholdsvis greit å finne frem, selv om huslisten jeg var ute etter befant seg i den fjerde pakken jeg gjennomgikk, det var ikke åpenbart verken for betjeningen eller meg om de jeg søkte etter befant seg på Ljan eller Nordstrand, så det ble litt leting.) DTH

Takk for svar, Egil. Men i 1925 hadde han jo vært i Oslo minst 5 år så han må jo ha kommet reist over før det (?) Til Dag: Jeg har forsøkt lete folketellingene for Aker, men det virker som om de bare inndelt på adresser og ikke alfabetisk. Men det er mulig jeg ikke helt har fattet systemet. Takk for tips om mulige etterkommere.