All aktivitet

Takk @Rune Alander

Takk @Terje Tandsether

Der fant du det. Det var de to yngste døtrene som reiste til Amerika. Mangler lenker til dødsfall på noen her, så det skal være 3 som dør før faren. https://www.histreg.no/index.php/person/pd00000024568079

Født/dåp 20/10-1840 på Opstad Død paa hospitalet i Constantinopel i Aug 1859 paa reise med skip Hakon Adelsten Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 161 11/4-1859 skipper Iversen på Hakon Adelsteen i Stavanger til England - av står tom med merknad om død Klarer noen finne mer om han?

Kan noen hjelpe meg med navn og sted for foreldrene til Edvard, født 24/4-1861, døpt 2/6-1861? Fåberg prestekontor, AV/SAH-PREST-086/H/Ha/Hab/L0007: Klokkerbok nr. 7, 1856-1891, s. 82-83 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070116610783 #43 Noe får jeg på plass, men er usikker på en del ting. Ung. Johan A.... (Amundsen?) af Gausdal, pige ......... Pernelle Hansd. u./v. s. Holme? (under Søre Holme?) Blir ikke så mye klokere av denne: Fåberg prestekontor, AV/SAH-PREST-086/H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6A, 1855-1867, s. 96 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070131660180 #81 Dette er vel Pernille Hansdatter i FT1865, med 2 uektefødte barn, bl.a. Edvard. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038065003085 Logerende på Rustastugua - Suggerud. Nevnt her: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062705139?page=109&searchText=Rustadstugua Er kanskje det som står mellom pige og Pernelle i første linken at navnet er skrevet 2 ganger, uten å ha blitt streket over? Jeg mistenker at dette er Edvard i 1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052095005831 Edvard emigrete til USA i 1888. Muligens Pernille som døde i 1908? https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003032547 Ved Holme er nevnt som fødested. Noen ideer til hvordan finne mer om foreldrene til Edvard ut fra dette? (skulle kanskje lagt disse spørsmålene i den andre gruppen ____.) Med vennlig hilsen Aud Marit Klokkhammer

Johan, mange tusen takk for opplysningene om Hr. Anfind i Kvæfjord! Jeg kjente ikke til diplomet fra 1655, det er virkelig interessant, av flere grunner. Slik jeg leser det tyder det på at Hr. Anfind kan ha vært sønn av borgeren Sigurd Pedersson, i og med at han eide "en broderlaad" i eiendommen i Trondheim, som må ha vært delt mellom Sigurds enke og Sigurds barn fra et tidligere ekteskap ("mine Stiffdøttre : / for søsterparter, ..."). Men jeg blir i tvil: Hr. Anfind oppgis ikke i dokumentet som "min stiffsøn" som man kanskje kunne ha forventa etter henvisningen til stedøtrene, som vel må ha vært avdøde siden deres barn arvet. Han nevnes også etter dem og ikke før. Men det står altså at han hadde "en broderlaad". Er det noen annen måte han kan ha fått en slik broderlodd på, enn ved å være Sigurd Pederssons sønn? Når det gjelder Hr. Anfinds barn, har jeg grunn til å tro at han ikke bare hadde en datter (fra sitt andre ekteskap), men også barn fra hans første ekteskap. Dette er en brikke i puslespillet som handler om herkomsten til bondelensmann Andfind Hansøn i Kvæfjord. Men jeg kommer tilbake til dette i en separat tråd siden denne tråden først og fremst handlet om trondhjemsborgerne og hvor de seilte til. Diplomet fra 1655 er også interessant av en annen grunn: Niels Søffrensøn, som signerer diplomat som fullmektig for Hr. Anfind. Dette må være Niels Søffrensøn fra Hundstad seinere Vebostad i Kvæfjord, jekteskipper og gårdeier, og stamfar til Rasch-slekta i Kvæfjord, bestefar til blant andre Gjertrud Rasch som blei gift med Hans Egede. Niels hadde odel på Vebostad fra sin mor, overtok gården i 1618 iflg fogderegnskapene, og nevnes siste gang som eier av gården i 1674, da var han over 80 år gammel (deretter overtok sønnen, Niels Nielsen Rasch). På 1620- og 30-tallet bodde han på nabogården Hundstad på Kveøya i Kvæfjord samtidig som han eide Vebostad. Men i 1645 opplyses det i odelsskatteregnskapet for Senja fogderi (ifbm eierskapet til Vebostad) at han bor i Trondheim. Han finnes også i koppskatten for Trondheim 1645. En gang på 1650-tallet må han være kommet tilbake til Kvæfjord, og bosatte seg da på Vebostad. Jeg har tenkt at han flytta til odelsgården Vebostad etter bybrannen 1651, men diplomet viser altså at han fortsatt var "borger och indvonner" i Trondheim i 1655. Og det er det eineste dokumentet jeg har sett hvor hans signatur finnes. Forklaringa på at Niels Søffrensøn var fullmektig for Hr. Anfind i dette eiendomssalget er enkel: Presten Anfind var gift (andre gang) med Niels Søffrensøns datter, Kirsten Nielsdatter Rasch. vh Thomas.

Tusen takk Nina og Lars for kompletterende opplysninger om hvilke trondheimsborgere som seilte til hvilke borgerleier i nord. Vi nærmer oss da ei komplett oversikt. Så vidt jeg kan se mangler nå bare opplysninger om disse, av de som seilte med egen jekt: Anders Andersøn (til Maursund i Skjervøy?), Svend Pedersøn, Morten Olsøn (Giæver, men til hvor? Broren Hans seilte jo til Hadsel, gjorde Morten også det?), Hans Christensen, Ole Larsen, Christen Erichsen, og Boie (?) Pedersøn. Er det noen som kjenner til noen av disse og hvor de hadde sine handelsleier? Lars, angående Anders Hansøn Røst: Men jeg har ham plassert på Nedre Husby (dagens Borkenes) i Kvæfjord i 1690 (omtales i en sak på lagtinget det året), og igjen i 1711 (fogderegnskapene). Han er også oppgitt som kreditor i flere skifter i Kvæfjord 1709 ("Anders Hansen Røst" og "Sr. Anders Hansen Trondhiemsborger"). Er det den samme AH som også dreiv i Vesterålen? Dette er selvsagt mulig, og ville være interessant å evt få bekrefta. vh Thomas.

Ok, da var det som jeg trodde ingen sv de to jeg fant stemte overens med han du fant😉 Satt faktisk med den boken ikke lenge siden men ikke kommet så langt enda. Var også litt usikker hvilken grend han stod under ell kom fra. Tusen takk for hjelpen👍

selvfølgelig. 2.styrmann. Er det mulig av meg. Tusen takk

Det kan være at det har vært et skifte, men jeg tror helst det er den samme som er blitt reklassifisert. Den sto jo med både så jeg antar at 35,03 er en omregning fra CL til ton, mens 32,66 er etter at den er reklassifisert, kanskje i forbindelse med at den skiftet eier. Men så lenge vi ikke finner noe byggeår eller annen dokumentasjon blir det med gjetting fra min side. Det er jo et lite lån han tar opp så jeg tror kanskje det også tyder på at det er en gammel båt han har.

Giftermålet viser at han heitte Ole Johan Andreas Olsen (nr. 30): https://www.digitalarkivet.no/kb20050415010911 Dåpen er her (nr. 16): https://www.digitalarkivet.no/kb20070308640098 Her i bygdeboka (sjå side 197): https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081106049

Gift fabrikkarbeider Per Kind, født 11.07.1840, døde 16.10.1933 på Hole gamlehjem (nr 12) Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/kb20050107010358 Her er dødsmeldingen fra Ringerike sorenskriveri. Her oppgis at han er enkemann, og etterlater seg 7 myndige barn, blant dem sønn Ole Kind, datter Olga Eriksen, og 2 barn bosatt i Amerika (nr 21) https://www.digitalarkivet.no/sk60054049000077

Takk Har gått gjennom Gjertsen sine mønstringer med følgende resultat: 30/7-1895 Pauline Marie i Egersund til Landskrona - av 18/11-1895 i Stavanger - Avmønstring (240) på jagten med drektighet 32 66/100 18/6-1897 Pauline Marie i Sandnes til Sverige - av 24/11-1897 i Stavanger - Kaptein Ole Th Hjelm og drektighet 32 66/100 ifølge påmønstring i journalen (11) - avmønstring (290) skriver R. Gjertsen som fører, hjemmehavn Stavanger 29/7-1898 Pauline Marie i Stavanger til Uddevalla - av 23/9-1898 i Stavanger - Påmønstring (253) R. Gjertsen 32 66/100 på drektighet - Avmønstring (189) skriver R. Gjertsen på Jagt 32 66/100 31/7-1900 Pauline Marie i Stavanger til Uddevalla - av 22/11-1900 i Stavanger - Påmønstring (293) R. Gjertsen og drektighet 32 66/100 - avmønstring (295) bekrefter samme 6/2-1901 Pauline Marie i Stavanger til Fiskeri - av 3/4-1902 i Stavanger - Påmønstring (28) R. Gjertsen og drektighet 32 66/100 Ser drektigheten ikke er nøyaktig lik de tidligere, er det fortsatt samme jagt?

eller "Anden-Styrmand" ?

Hei! Johan var g.m. Online Rasmusd. Stokke. Men hvem var foreldrene hans? Antar han kom fra Sula ett sted utifra navnet. Sliter med finne han, men fant en navnebror på arkivverket som er ett år yngre eller noe sånt, Ser ut til å være fosterhjem/adoptert bort. Kan dette være grunnen, han har ev. tatt den nye familiens etternavn? Er meget usikker og tviler på dette er samme person men kan jo prøve spørre. Ikke så flink til finne sånt lenger. Pga minimale datakunnskaper fikk jeg ikke lagt til en sånn link🧐😱🤷🏻‍♂️

Ander-Styrmand

Kan noen se hva yrket til far til barn nr 12, Anders? Strømm kirkebøker, AV/SAKO-A-322/G/Gb/L0001: Klokkerbok nr. II 1, 1889-1896, s. 9 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061117090255

Tusen takk

Amaline stemmer. I 1878 står det at han agter å livnære seg som sjømann, men ved barnas fødsler oppføres han som tømmermand/hust. Først i 1893 som sømand. I rullen står han innført som 0-bef. og har ikke blitt godskrevet utenriksfart. Tror derfor han er ført direkte i hovedrullen, kan ikke finne han for øvrig.

Født/døpt https://media.digitalarkivet.no/view/1622/175

Takk for tilbakemelding og god orientering. Helsing Liv

Jeg legger inn kildehenvisninger inkludert nettadresser i mitt slektsprogram. Det gjelder registrering av dåp, vielse, dødsfall, folketellinger mm. Jeg har opplevd at nettadresser til folketellinger er brutt. Hvordan sikrer jeg meg at nettadresser er varige?

Takk for dette - da er jeg klar over hva du tenker på. Og jeg mener fortsatt det jeg skriver der. På Fadnes nevnes Knut som bruker i 1563 og Torgeir i 1610. Ingen Torgeir der etter det. Men på Århus opptrer Torgeir i 1611 til 1614 og han har der sønnen Knut, som er bruker både i 1624 og 1657. Det er jo da ikke så usannsynlig at det er Torgeir (ant. Knutsen) Fadnes som flytter litt på seg omkring 1610. Han synes å være litt oppe i årene rundt 1615, som passer bra med at bruker Knut Fadnes i 1563 kan være faren. Knut Torgeirsen Århus eier ganske mange gårdparter i området, så han er nok en litt velstående bonde. På Mestad er Sjur Torgeirsen bruker både i 1614 og 1664. I tid og geografisk passer han bra til å være bror av Knut Torgeirsen, også siden det ikke er særlig mange med navnet Torgeir der på den tid. Selv ætter jeg dobbelt fra Sjur Gullaksen Brekkhus (1680-før 1759) på Løtveit i Hosanger. Han er gift med en Ingeborg, som det kun finnes to mulige av i riktig tid hvis også hun er fra Evanger, som ser sannsynlig ut. Sjur bor først en tid på Farestveit i Modalen, men han er ikke gift der. Den sannsynlige Ingeborg av de to er Ingeborg Olsdatter Styve (1682-1765). Hennes far er bror av Torgeir Olsen Mestad, som betyr at Ingeborg er tremenning med sin mann Sjur Brekkhus hvis Sjur T. Mestad er bror av Knut T. Århus. Slike ekteskap er det ganske mange av i min slekt i Nordhordland, så dette virker temmelig sannsynlig. På Løtveit i Hosanger finnes det også annen nær slekt av Sjur Brekkhus - muligens kommer de der etter hans død etter en tid å ha vært innom gården Eiterdalen i Romarheimsdalen. To av tre kongehyllingsmenn fra Voss i 1610 tilhører antagelig dette slektsmiljøet. Hyllingen i 1591 (fra Voss) skjer uten noen representant fra Vassvøra (Evanger), så at to av tre ved neste anledning kommer derfra er muligens et krav Evanger da stiller overfor den større naboen i øst. På Århus bor på Torgeirs tid også en Willum, som vel ikke er noe typisk norsk bondenavn, men det finnes på Voss. Om han har noe med Torgeir å gjøre er uvisst, siden navnet ikke oppkalles videre på Århus (eller Mestad). Men han kan evt. tenkes å være en svigerfar. På Lien føres Sjur Torgeirsen som bruker i 1645, samtidig som han bruker Mestad. Det er opplagt samme mann, siden han begge steder har Ragnhild som kone og Iver som sønn! Så mye utover dette kan jeg ikke bidra med om tidligere forhold i strøket. Da må det nok evt. litt mer avansert kildegransking til.

Den Anna Smit som er nevnt i Skiftet 1739 ble viet 27.11.1732 i Bragernes kirke med Iver Brinch

Hei og takk for svar. Dette skreiv du til meg. Antar at jeg selv ætter via to linjer fra Sjur Torgeirson på Lien og Mestad i Teigdalen i tillegg til to fra Knut Torgeirson Århus i samme dalen, så jeg har sett en del på dette personmiljøet tidligere. Har ikke tid til en lang utredning om dette nå, men her er et resymé av hva som er et meget tenkelig opphav her: Nokså sannsynlig så kan Sjur Torgeirson være bror av jordeieren Knut Torgeirson Århus. De er sannsynlige sønner av Torgeir Knutsen Fadnes som i så fall er den samme som Torgeir på Århus – nok far til Knut der. Det ser for øvrig ut til at flere bønder i dette området driver to gårdsbruk samtidig, muligens fordi disse i den litt perifere Teigdalen antagelig ikke er blant de største gårdene i Vossedistriktet.