All aktivitet

Jeg vet ikke hvorfor Ole Hansen er ført under Dæhlie østre og Store Ree i de militære rullene. Han er ikke født der, men kanskje han ble plassert der fordi det var ledig? Tror ikke det blir så enkelt å finne Ole Hansens foreldre hvis vi ikke skulle være så heldige å finne ham som arving i et skifte. Det er heller ikke mange aktuelle konfirmanter i Stange: https://www.digitalarkivet.no/search/83/9117?no_alias=1&forenamn=Ole&etternamn=Hans*&kjonn=&rolle=&stilling_stand=&bustad=&fodestad=&fodselsdato=&fodselsaar=&alder=&aar=&kfdato=&sokn_kyrkje=&doypt=&karakter=&vaksin=&merknader=

Kanskje litt på siden av tema, men her er en: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000985214 https://media.digitalarkivet.no/view/8671/119 Og en annen. Kan han ha vært slave? https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000000304250

Hva slags utfyllende opplysninger ønsker du? Barn i de to ekteskapene? Dødsfall for de aktuelle personene?

Den 12. juni 1777 ble det holdt skifte på garden Ulven i Eidsvoll etter avdøde Ole Olsen. Han var gift med Karen Pedersdatter. Avdøde hadde 4 barn som arvet ham. Som enkens arvinger oppgis følgende: 1. Fullbror Peder Jensen, død og etterlater to barn: a. Ole Pedersen, myndig og dragon fra Westad i Stange på Hedemarken b. Berte Pedersdatter 20 år, tjener på Wippen i Stange på Hedemarken 2. Halvbror Jens Pedersen Skramstad fra Toten, død og etterlater tre barn: a. Maria Jensdatter gift med Christian Moestue Ejer av Stange b. Margrete Jensdatter gift med Ole Sullestad av Toten c. Petronelle (het Pernille) Jensdatter gift med Ole Præst Ejer og bor i en plass kalt Sunrud av Stange 3. Fullsøster Marta Jensdatter gift med Hans Præst Ejer boende i en plass Berget i Stange sogn (kalt Pedersdatter i utlodningen) 4. Fullsøster Petronelle (het Pernille) Jensdatter gift med Ole tilholdende på gården Skrårud i Eidsvoll (kalt Pedersdatter i utlodningen) 5. Halvsøster Margrete Pedersdatter enke etter Ole Eriksen Nøkleby av Stange (kalt Marte Pedersdatter i utlodningen) Her finner vi igjen søskenflokken fra Skramstad på Toten. Halvsøster Inger f. 1701 gift til Gausdal, og fullsøsknene Berte f. 1705, Peder f. 1707 (gift i Gausdal), Kari f. 1710 og Oliv f. 1712 er ikke nevnt og må være døde før 1777 uten etterkommere. Enken må hete Karen Jensdatter, ikke Pedersdatter. Hun var døpt 1714. Skiftet: https://media.digitalarkivet.no/view/25601/121

Var følgende barn fra Skramstad på Toten bosatt Stange? Margrete Pedersdatter døpt 28.11.1700. - Margrete Pedersdatter Nødsle (Stange) ~ 16.01.1730 (Stange) - Ole Eriksen Nøkleby vestre (Stange) Berte Jensdatter døpt 25.10.1705 - Berte Jensdatter Nøkleby (Stange) ~ 15.04.1744 (Stange) - Ole Johansen Vangen (Stange) Marte Jensdatter døpt 12.12.1708 - Marte Jensdatter Skramstad (Toten) ~ 03.01.1745 (Toten) - Hans Olsen Måsjø (Stange) Pernille Jensdatter døpt 18.10.1720 - Pernille Jensdatter Måsjø (Stange) ~ 17.11.1746 (Stange) - Ole Nilsen Måsjø (Stange) Kan dette bekreftes?

jeg synes det ser ut som Indlemmelses-sedelen, men det høres jo litt underlig ut i denne sammenhengen

"Ane Clemetsd." "Brynild Clem." "Marit Thordgersd." Elles: fint om du deltek med fullt namn https://www.digitalarkivet.no/content/1543/endre-visningsnavn

Inger Pedersdatter Skramstad ble døpt 01.12.1701 og gift i Gausdal 08.07.1737 med enkemann Gulbrand Simonsen Reistad søndre. Peder jensen Skramstad ble døpt 08.05.1707 og gift i Gausdal 21.06.1746 med Rønnaug Olsdatter Hage. Ønsker utfyllende opplysninger om ovennevnte.

https://media.digitalarkivet.no/view/51120/43

Jeg vet ikke om det går an å finne ut noe mer sikkert om denne Karen. Begravelse for henne? For Anders Pedersen? I rettssaken 1824 er Karen Pedersd ført som 68 år, dvs f ca 1756. Den Karen Pedersd som er på Fogderiets sykehus i 1801 er 48 år, f ca 1753. Ved barnedåpene du refererer til kalles hun Kari Pedersd to ganger, men navnet er ikke ført ved dåpen i 1799. En gutt og to jenter. Det kan jo være Peder f 1796 som ble sjømann. Jeg kan ikke si noe sikkert om den Kari Pedersd som fikk barnet på Sanne i Gran i 1789. Det er noen få personer med navnet Kari/Karen Pedersd født i det aktuelle tidsrom i Gran (ikke i Jevnaker) som jeg ikke har sikre opplysninger om. Kari Pedersd dp Bjørge MaBeb 1753 /P: Petter Pedersen d 1765 gmG 1744 Kari Syversd¨ Foreldrene flyttet til Ulven i Østre Lunner. Kari gift igjen med Nils Jacobsen Røken fra Brandbu. De flyttet få år seinere inn til Aker/Oslo, og kan ha tatt med seg hennes barn dit. 2 barn sammen Karen Pedersd dpu Framstad 11sTr 1753 /P: Peder Andersen og Marte Gulsd (enke?) Framstad f 1723. Seinere? Kari Pedersd dp FramstadE TrinS 1755 /P: Peder Torstensen ?d 1770 gmG 1752 Berte Kristensd. Flere barn. Noen døde unge. Berte blir borte fra Gran. Det kan være hun som er på Åby i Lier da hennes yngste barn Anne Pedesd begraves der 27.6 1733, 3 ½ år (omtalt i Strays 22.3 2021, av Kristin Ødegård – første side i Strays). Her er det altså en forbindelse til Lier Peder Torstensen ( f StastadE 1727?) c1726-70 d FramstadE gmG 27.1 1752 Berte Kristensd (?Åby i Lier 1773) (ei konf 1747 Tingelstad) Anne Pedersd dp SkjervumE 5sPå 1753 b 22sTr 1754, 1 år 5 mnd Torsten Pedersen dp SkjervumE 24sTr 1757 ?b GjefsenE 1sTr 1759, 1 år 6 mnd Kari Pedersd dp FramstadE TrinS 1755 Torsten Pedersen dp HvattumE 1sPå 1760 Anne Pedersd dp FramstadE 18sTr 1769 ?b Åby i Lier 27.6 1773, 3 1/2 år, mor enke 1773: Berte Christensdatter Aabye, Lier. Fra Hadeland. Mor til Anne 3,5 år som ble begravet Frogner kirke 27 juni 1773: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660344 Samme sted i Strays: ei Karen Pedersd Felbergseie fra Jevnaker – som jeg ikke vet hvem er 1782: Karen Pedersdatter Felbergseie fra Jevnakers sogn. Døpte sitt ue barn Peder 30 jun 1782 Hakadal: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101070025 1782: Johan Hansen Felbergseie fra Jevnakers sogn. Far til ue barn Peder døpt 30 jun 1782 Hakadal. Han var enkemann: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101070025 Mvh Per Jacob

Takk!!

? Dødsannonse i Fremover, 23. juni 1960

Kære Hanne Fisker Tusind tak for din interessante besked – og for at dele fundet omkring Anders Hansen Tjørsvaag og de fem skibe, han stod som reder for i 1794. Det er virkelig spændende, hvordan man under slægtsforskning pludselig kan falde over så konkrete maritime forbindelser. Du spørger blandt andet, hvordan disse skibe så ud, hvor store de var, og hvor mange der typisk sejlede dem. Jeg vil forsøge at svare så præcist som muligt: Briggen "Emanuel" er et godt eksempel på en forholdsvis stor og solid sejlskibstype fra perioden. En brigg havde to master, begge med råsejl, og var meget brugt i handel og søfart. Typisk krævede en brigg med en størrelse på 70-80 kommerselæster en besætning på omkring 10-15 mand, afhængigt af turens længde og lastens karakter. Galeaser og chalupper var mindre fartøjer. En galease som "Haabet" (28 læster) kunne typisk sejles af 5-7 mand. Chalupperne som "Speculationen" og "Ebenetzer", med deres beskedne læstetal på 9-11, har sandsynligvis kun haft en lille besætning – måske 3-5 mand. Størrelse og kapacitet Som du rigtigt skriver, henviser "Kl:" til kommerselæster, en gammel måleenhed for skibes lasteevne. Én læst svarer omtrent til 2 ton last, men det kunne variere lidt. Det betyder fx, at briggen "Emanuel" med 73 læster kunne laste ca. 140-150 tons. Dimensionerne (længde, bredde, dybde) varierede, men for at give en idé: En brigg på ca. 70 læster kunne have en længde på omkring 20-25 meter, bredde ca. 6-7 meter, og en dybgang på 2-3 meter. Mindre fartøjer som chalupper var væsentligt mindre og ofte anvendt til kystsejlads. Forskelle mellem Danmark og Norge Skibstyperne i Danmark og Norge i 1700-tallet var meget ens. Begge lande var en del af det dansk-norske dobbeltmonarki, og skibsbygningstraditionerne var tæt forbundet. Man brugte de samme betegnelser og generelt også meget ensartede konstruktioner – dog med lokale variationer. Billeder og illustrationer Der findes ikke nødvendigvis billeder af netop disse fem skibe, men man kan finde samtidsillustrationer og modeller af brigge, galeaser og chalupper fra 1700-tallet. De maritime museer i Norge og Danmark – fx Sjøfartsmuseet i Oslo eller M/S Museet for Søfart i Helsingør – har ofte gode billedsamlinger og modeller. Boat har i øvrigt en artikel om briggen som skibstype, som du måske vil finde relevant – især i forbindelse med "Emanuel". Du kan læse den her: https://www.boat.dk/brigantine/

Hei, kan noen hjelpe meg å finne dødsannonse og et bilde av graven til Fred Inge Sneen 1955 - 1960 mest sannsynlig Gøteborg, kanskje Stockholm?

Til Ivar Moe: fra danske aviser. Slike aviser er kjempespennende kilder. Søkeside for å finne Danske aviser? Nasjonalbiblioteket? 1 Hans Christian Johansen, død 1790, som hadde bodd på Lyngstad i Gran. Sønn av Sagfogd Johannes Svendsen på Ringerike (Hønen ved Norderhov, Opsal mm). Skifte etter foreldrene 1747. Hans søster Anne Hønen (d1807) var husjomfru hos Xof Hammer på Melbostad. Utførlig omtale i Vegard Elvestrands monografi om Hammer, kapittel 81, side 670 i lenka under. Hans Christian hadde et barn Kari Hansd i 1772, b. i Gran 14sTr 1773, 11 mnd https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?page=691&searchText=Hønen 2 Om Granberg. Børger Pedersen var født på et JuliEie i Brandbu 1730, døde 1763, kalte seg Granberg. Hadde bevilling til å være prokurator. Han var lensmann i Gran fra 1756 til han døde. 3 barn: a Helle Juel Granberg f 1758; Helle-Juel var barnefar til et barn døpt fra Ragnhildrud i Gran 2sTr 1791, barnet døde i 1792, 6 mnd. Helle-Juel forsvinner fra Hadeland da. Seinere? Han er etterlyst i avisen. b Susanna Børgersdatter 1760-1808, på Østen (etterkommere), c Peter Gotfried Granberg c1762-1796, ugift, lensmann i Gran 1788-95. Så vidt jeg vet er det ukjent hvor det ble av Helle-Juel . Familien er omtalt bl.a. i Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 2002 Vol. 38 Nr. 3. s 208 , om slekten Coppy (Bregrenset tilgang) 3 Enken Kari Larsd på Rud i Land har sønnen Halvor Mikkelsen (f 1740) som bodde i København. Ektefellen var Mikkel Halvorsen. Dette er Rud Gnr 97 i Aust-Torpa. Se lenke til bygdeboka og til skiftekort https://www.nb.no/items/3799ef66172100811d20ced2e11f9fb0?page=445&searchText=%22Kari%20Larsdatter%22 og https://media.digitalarkivet.no/view/39947/6027 4 Prokurator Erasmus (Rasmus) Braag d i København i 1783. Han var fra garden Braag/Braak i Norderhov, Gnr 7. sønn av Lars Rasmussen Braag. Lars tok over garden etter faren, seinere bl.a. stifter og eier av «Soknedalens Jernverk» på Berg i Sokna/Lunder. Mange barn. Se Lagesen Ringerikske slekter III, side 44-45, ikke alle barna er nevnt der. https://www.nb.no/items/ad0e07f79349a2cb8bf4697dabe851ac?page=55&searchText= "Rasmus Pedersen" https://www.nb.no/items/dbd2f3ed7d503958f021675b51d28d65?page=181&searchText=braag Erasmus/Rasmus omtalt bl.a. her https://www.nb.no/items/915f41ebf5b79d9cb77ac3376b1d49d2?page=257&searchText=%22erasmus%20braag%22 mvh Per Jacob D

Tusen takk igjen. Litt forvirrende at personene har samme alder i 1666 som i 1664. Men dette var kanskje vanlig (forstått som at man ikke helt hadde kontroll med når man var født, osv)? Mvh Bjørn

Det første manntalet du spurde om er frå 1666, dette er frå 1664. Prestane måtte gjere det omatt fordi det første ikkje var godt nok (eller instruksane var ikkje gode nok). "Bøe shylder Korn - 6 tønder | Tarald 50 Aar bruger 6 tønder for^e Tarald er Postbunde | Hans Taralds. _ 20 Aar, Erich Taralds. _28 Aar, Jens Taralds. _ 14 Aar | - | Oluff Schomager Er 52 Aar." "Bøe Shylder Korn 2 schippund | Siffuer _ 26 Aar bruger Korn 2 schippund"

Eg trur det muligens står "Noteret paa [...] sedelen for indlæggelsen paa Sygehuset".

Tusen takk for at du har tatt deg tid til å hjelpe meg. Jeg har lett videre i det samme manntallet, og finner: RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 1: Nedre Borgesyssel prosti, 1664-1666, s. 90-91 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10041005070057 Det er de to gårdene nederst på venstre side som tydelig(?) har navnet Bøe. Dette er også fra Ingedal sogn (mener jeg) i samme periode. Det ser ikke ut som om det er de samme personene som nevnes her. Har du mulighet til å hjelpe meg en gang til? Mvh Bjørn

Tusen takk, Thore! Kanskje det finnes noen der ute som klarer å tyde det som står i venstre marg? vh Bente Borgen

Eyer, that is a generic word for a tenant farm. In this case on the land owned by Kulsrud.

“[#]4 dj: 15 Maji blev Enkemand Jens Christenß: p Kuls rud [Enges?] :/ intet at skifte i hans Boe :/ trolo ves Johanne Rasmusdatter paa Gierj, cauti mænd Cap: des armes Ole Gierj og Christopher Gierj. Copulerede dj: 3 Julii” And in English: “[#]4 the 15 May widower Jens Christensen on Kulsrud [Enges?] :/nothing to declare in [the probate of his first wife] :/ was engaged to Johanne Rasmusdatter on Gjeri. Witnesses [were] capitaine des armes Ole Gjeri and Christopher Gjeri. Married 3 July”. In the first volume of the bygdebok for Gjerdrum the main name of the farm is Gjerdrum and Gjeri is written in parenthesis. Jens Kristensen and his family in the second volume of the bygdebok.

please help transcribe the information in this 1753 marriage record, left page entry#4: engaged 15 Maj ..... enkemand? Jens Christophers. Kulsrud? ... Johanna ? . married 3 July 1753 https://www.digitalarkivet.no/kb20061102020375 Thank you.

Se også side 230, 241 og 244 i denne boka (treff på "kvinnelige" i selve boka). Til Indwohnernes større Sicherhed : Bergen Politikammer 1692-1992

De to første kvinnelige i Bergen ble ifølge denne boka ansatt i 1912, den første i landet i 1910. "Her lukter messing" , side 85, 86.