All aktivitet

Jeg tror den kommer om ikke så lenge. Det er Nasjonalarkivet som skal rette opp dette, så jeg tør ikke love noe.

Er det noe håp om at DODR for 1969-1970 snart blir ordnet? Det er ganske mange som bare gir feilmelding. Og det er mange som er koblet opp, men som ikke er synlige i personprofilen. F. eks. er denne koblet opp, men usynelig: https://histreg.no/index.php/person/pc00000001778654 Her vises den slik den skal (samme person): https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000001778654

Er det saka frå 1758 som er nemnd på side 495 du tenkjer på? https://www.nb.no/items/20642d9122f231bde9d80616f76c6fa4?page=498 Kjelda er vel tingboka frå 1758. Det er neppe bevart kjelder frå samtida som omhandlar dommen.

Vi må vente med å bestemme hvordan vi skal håndtere FT 1930. Det er Nasjonalarkivet som bestemmer både publisering av denne kilden, og når vi får tilgang til lenkene til FT 1920 og andre kilder. Generelt vil jeg si at det er uheldig om vi skal skifte HP og fødested på mange personer pga en ny kilde. På en eller annen måte må vi ta inn de familierelasjonene som er i FT 1930. Det er fint om man lenker manuelt mellom samme hendelse i klokkerbok og ministerialbok. Det kan være litt forskjellig informasjon og hindrer at disse knyttes til forskjellige personer. Som jeg har skrevet tidligere, tror jeg ikke det er hensiktsmessig med maskinell lenking av 40 mill. hendelser mellom disse to kildene. Vi får håpe vi får flere kilder for hendelser etter 1920. Generelt er det 100 sperrefrist, slik at lovverket åpner for å gå litt lengre enn det som er tilfelle mange steder i dag. Nå er Cloudflare fjernet på søkesiden når man er logget inn. Hvis man legger inn sted for dødsfall, vil ikke personsider bli endret av algoritmer både når det gjelder lenking og delenking. Merk at man kan skrive "Ukjent". Da er feltet fylt ut og personsiden "låst". Hvis feltet ikke er fylt ut og dødstidspunkt er fylt ut, vil det stå "Ukjent sted". Der er siden ikke låst. Vi rakk å få til endringen før påske. Det har også skjedd et betydelig løft i lenkingsalgoritmene at jeg nå får tilgang til hendelsesdato ved dødsfall. Ang. søk i histreg. Her bruker vi rutinene i Digitalarkivet og kan ikke endre dette, bortsett fra at vi har lagt til alle kildene som er utenfor Digitalarkivet.

Kong James klarte jo å bli Kong Jacob i Norge, så da kunne vel James Dishington klare det samme navneskifte..-)

Tusen takk - dette var god hjelp. (Jeg tydet første bokstav som L og kom ingen vei). Har googlet og finner "Trondhjems lig og enkekasse-societet" som virket fra 1799 til 1828. Det kan være denne - må undersøkes nærmere.

Takk for det, Ole Arild. Ja, jeg mener mye tyder på det og at to forskjellige segl i 1594 og 1610 ikke betyr annet enn det - at vedkommende har benyttet to forskjellige segl. Jeg var som sagt på Riksarkivet og fikk studert begge seglene fra originalene. Umiddelbart forteller størrelsesforskjellen at dette ikke er samme type segl. Seglet fra 1594 er større og må være et stempelsegl, mens det fra 1610 er mindre og er mest sannsynlig et segl fra en ring. At personer byttet segl eller eide både stempel og ringsegl trengte jeg ikke lang leting på i Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610. Den som har boka, kan slå opp på s. 137 og studere det som ser ut som stempelseglet til Tostein Tolleivsson Glomstad i Åmot, og så sammenligne med seglet hans på s. 301. Det første har likt Hågen sitt navnet rundt kanten, og det andre initialer (TT). Bumerket ligner på de to, men er ikke likt. Også fra egen forskning har jeg sett at segl og bumerker endrer seg i løpet av livsløpet. Den dagen i forrige uke ble brukt til å avfotografere en god del andre segl også, og det som først og fremst slår meg er hvor ulike segl kan se ut med lys fra forskjellige kanter, og at et tilsynelatende uleselig segl, kan bli relativt tydelig om man får lyset lavt nok inn fra en av sidene. Her er bildet av Hågen Horgens segl fra 1610 lyssatt fra to forskjellige vinkler. Som dere ser ligner det ene veldig på tegningen i Segltegninger, men dersom lyser faller inn den fra andre siden, ser det ut som to symmetriske former på hver side av korset. B'en som kunne være en A eller H ved første øyekast kom også mye bedre fram med lyset i bilde nr 2. Når det gjelder seglet fra 1594 var det vanskelig å få så mye mer ut av det en det tidligere bildet jeg la ut. Men jeg brukte god tid og lyssatte fra alle vinkler jeg kunne komme på. Under er de to tydeligste lysvinklene. Jeg fikk ikke noe inntrykk av at trykket hadde sklidd ut når jeg studerte seglet. En del former er veldig klare, men de danner ingen hele bokstaver. Jeg fikk mer inntrykk av at seglet hadde vært skadet, men dette er jeg absolutt ingen ekspert på. Det er uansett noen klare rette streker, to sirkler som må være O/Ø og så er det den sidevendte T-en, men som i rett lys ser ut til å ha en bøy som i midtstreken på en P, R eller B. Det synes best på bildet til høyre. Jeg har forsøkt å utheve formene under. Et eller annet sted rundt seglet må det ha vært en eller annen form av Hågen/Håkon. Jeg har trålet Segltegninger og funnet en god del varianter fra andre segl. Jeg finner HOKEN, HOGEN, HAGEN, HAACAN, HOCEN og HOK3N (med speilvendt 3-tall). Først var jeg opphengt i at navnet skulle starte fra toppen, men så av de andre seglene at det var liten sammenheng mellom retningen på bumerket i midten og hvor navnet startet. Jeg prøvde derfor rundt hele ringen, men jeg får ikke noen av disse kombinasjonene til å passe noe sted rundt ringen. Da måtte i så fall O'en i bunnen være andre bokstav, men det er ikke plass til en H først om det skal være tilnærmet lik avstand mellom karakterene. Om jeg imidlertid søker i Diplomatarium Norvegicum er det en kombinasjon som overgår alle disse. HAKON (som jeg ikke trodde ville være relevant) får 660 treff og 9 treff i Gausdal, mens den mest populære andre varianten - HAGEN - bare får 29 treff og ingen om jeg også søker på Gausdal. Riktignok er det siste treffet i Gausdal mer enn 100 år eldre enn seglstempelet, men så er det også bare 900 brev i databasen etter 1550, og jeg finner varianten så sent som 1558. Dersom Hågen Bø var en litt gammelmodig type og brukte den norske skrivemåten HAKON, passer det ganske bra. Så var det patronymet. Et patronym på B passer godt med at neste form har en liten bøy. Jeg har funnet Bård, Brynild, Bendix, Bersvend og Bjørn i Gausdal i perioden. Men plassen er liten. Det eneste navnet jeg nesten får til å passe er BIORNSON, for en I passer godt med avstanden mellom de to første bokstavene. Men også BIORNSON er for langt. Jeg har sett formene BION/BIØN og BIOR/BIØR, men mest av alt tror jeg SON er forkortet, som det finnes mange eksempel på i Segltegninger. Under hyllingen i 1591 slutter tre av fem navnesegl i nabogjeldet Ringebu med en S. ERIKS, SIVORS, ERLANDS. I Gausdal har vi en INGEBREGS. Det finnes flere andre forkortelser av SON og noen sløyfer det helt, men mitt forslag til inskripsjon er: Jeg vil ikke kalle det vitenskapelig, men jeg mener det er sannsynlig at Håkon, som jeg tror jeg vil kalle ham nå, var en Bjørn-sønn. Siden Håkon ble sendt til Oslo i 1591 på vegne av prestegjeldet, vil jeg plassere ham født senest 1550, og det er ingen umulighet at Bjørn Bø fra Gjengjerden 1528 var hans far. I den forbindelse og som et lite apropos, vil jeg gjerne lufte en annen observasjon. I Gjengjerden 1528 er det i alt 7 brukere av "Bø" i Gausdal. Asle Bø, Gulbrand, Knut, Henrik, Gjørit, Bjørn og Engelbret Bø. Ut fra rekkefølgen på gårdene, må jeg anta at det kun er de to siste som holdt til i Follebu. Fra 1610 er det også tilsynelatende to brukere i Bø i Follebu - Brynild og Jon. Men det viser seg senere at Brynild var bruker på Sørbø, som en eller annen gang er skilt ut fra Bø. (I vikingtida, mener Gausdal bygdehistorie.) Bø var udelt til i hvert fall utpå 1640-årene og det er vel sannsynlig at de to brukerne i 1528 også representerte Bø og Sørbø. De andre brukerne av Bø i 1557-60-listene mener jeg må være fra en annen Bø, siden de betaler holding til kongen, så da sitter vi etter min mening igjen med kun én "kjent" bruker av Bø i Follebu på tidlig 1500-tall. Gitt opplysningene i rettsaken 1580 og seglet over, i tillegg til at han er nevnt først og at Bø var større enn Sørbø, er det vel sannsynlig at det er Bjørn, men helt sikre kan vi ikke være.

Tusen takk. Dette var flott. Der har vi nok blink.

Det ble holdt skifte på Gausdal i Kvinesdal 11.12.1777 etter Anne Olsdatter. Enkemann Salve Ånensen. Barn: Ole 7 år, Samuel 3 år og Karen 14 år. https://www.digitalarkivet.no/sk11214091211511

Kirkebøker for Kvinesdal (Liknes, Feda og Fjotland) er for øvrig avskrevet og tilgjengeliggjort her: https://kvinesdalhistorielag.no/gamle-kirkeboker/

Karen, døpt 16.9.1763 i Liknes. Far: Salve Gousdahl - https://www.digitalarkivet.no/kb20070608310628 29.12.1760: "Fæst. landværn Soldat Salve Onons: Gousdal og Pigen Anna Olsd. Øvre Egeland". https://www.digitalarkivet.no/kb20070608310624 16.6.1761: "Viet Salve Ononsen Gousdal og Anna Olsdatter øvre Egeland": https://www.digitalarkivet.no/kb20070608310625

Hvis du søker på Hilmers~1 vil du i tillegg til å få treff på alle som er registrert som Hilmers, få treff på alle hvor navnet avviker med ett tegn (~2 med to tegn osv.). Denne funksjonen er et svært nyttig supplement til søk med *.

Bra oppsummert! Mye tyder altså på at Hågen Bø i Gausdal og Hågen Horgen på Hadeland var samme mann.

Begravelses-Societetet…

Slettet

Så langt jeg kan se var det tre stykker av dem: 1) denne, 2) han i Sillevika og 3) "din" Ola. nr. 1 og 2 kan ikke være samme mann. Og her har vi fått avklart at Jon ikke hørte hjemme i Sillevika. Den Nils Olsson jeg fikk ferten av i går, finner du her: https://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Gravli/Spillemandsronningen.htm https://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Gunborgdalen/Gunborgdalen.htm Legg merke til fadderne ved disse dåpene: 9/2-1777. Niels Olsen fra Gravelie Ejets tvillinger Ole. Fadd: Even Sneltvets kone, Anders Sneltvets kone, Gunhild Olsd., Marthe Olsd. 9/2-1777. Niels Olsen fra Gravelie Ejets tvillinger Niels. Fadd: Anders Sneltvet, Niels Aslachsen Berg, Kittil Olsen, Povel Vebiønsen. 3/5-1778. Niels Olsen fra Riising Ejets Berthe. Fadd: Anders Christensens kone, Anne Olsd., Anders Christensen, Ole Olsen. Den eneste som ikke passer inn her er den siste, som ikke kan være han som ble døpt i Andebu i 1769. Om Nils står det at han var sønn av "Ole Kittilsen fra Numedal", og så henvises det til Luksefjellminner 12, s. 27. Henvisningen viser seg å være en smule unøyaktig. Det viser seg å være s. 23 i den trykte utgaven og oppslag nr. 27 i nettutgaven. Men der står det kun at det det var en som mente at OK var derfra, så kan neppe tillegges avgjørende vekt. https://www.nb.no/items/88ad25d3298358ca3764aba869528f20?page=25&searchText=Kittil* Grunnen til at jeg i går var skeptisk til Gravli-sporet, er dette fadderskapet i 1786 som jeg ikke helt får til å passe inn dersom Ola og Aslaug da var i Andebu: 26/3-1786. Jens Jensen fra Gravelies Arve. Fadd: Ole Kittilsens kone, Gundborg Gregersd., Niels Olsen, Gudmund Knudsen, Ole Olsen. Legg også merke til fadder nr. 3 og 5.

Du får kun treff på det som ligger i kilden. Det du selv legger inn vil ikke gi treff. Det er i dag et stort minus med Histreg. For øvrig tror jeg det kan være vanskelig å skrive kode som gir deg slike treff. Det som ligger i Histreg-databasen er jo ikke en del av kirkeboka du søker i, men en felles tekst for alle kildene du har samlet for denne personen. Jeg har nå rettet opp f. år og div. andre opplysninger for en rekke personen i min kommune. Men når jeg søker opp alle født i 1910, så får jeg opp mange født i 1909 og 1911, og naturligvis de fleste født i 1910, men ikke alle. Det er smått irriterende.

Ja da kan det like godt vere denne. Jacob Andersen Gøy - Borgere i 1301 Bergen 1600-1751 - Digitalarkivet Men den antakelsen din kan jo være rett, er han f. +- 1600 så passer det vel bra. Han hadde nok både valuta og referanser med seg, og bekjente i byen. Men underlig at James ble til Jacob og Dischington navnet ikke til stede

Som jeg skrev over, bare en antakelse, basert på f.årene til Jacob Andersen Dishington sine barn, som ser ut til å være født fra 1634/1635 og utover. Jacob kan vel ut fra dette muligens være f. rundt 1600-1610. Og det er vel sannsynlig at den Jacob (Andersen ?) som fikk borgerskap i Bergen i 1623 er en helt annen ...

Borgerskap 18 år gammel er utenkelig, men hvor får du f.år 1605 fra?

Mange takk for hjelpa. Dommen er henvist til under garden Eikjevellen på side 494 i bygdeboka "Soga om Flora" av Albert Joleik.

Ja, for min del tror jeg dette dreier seg om samme person. Men hans sannsynlige far Andrew var lærer og prest, ..... Og det var dennes far John som var sheriff for Orknøyene og Shetland ..... OK. Dersom '"Ridder" Thomas Dishington [ca.1580-ca.1644] var tremenning av den Jakob Andersen Dishington som bosatte seg i Norge, kanskje han som fikk borgerskap i Bergen i 1623' så må altså Jakob's farfar, sheriff John Dishington (ca.1535?-ca.1603) istedet altså være sønn (ikke sønnesønn, slik jeg antydet i innlegget mitt den 24/3) av Lord of Ardross (ca. 1530) William Georgeson Dishington (ca.1490 - 10/9-1547), nevnt i Ardross 31 Des 1529, død i slaget ved Pinkie. Det er avvik mellom opplysningen om at denne Jakob muligens skal ha fått borgerskap i Bergen i 1623 og min tidligere noterte informasjon om at det her kan være snakk om den 'Jakob Andersen' som fikk borgerskap i Bergen 20 Mai 1634. (Den Jakob Andersen som fikk borgerskap i 1623 må vel være f. rundt 1585-1595, og ikke ca.1605, som er mitt antatte f.år for JAD).

Ånen Salvesen og Turi Reiersdatter flyttet åpenbart til Lille Nordhelle (Øygarden) i Kvinesdal: https://www.nb.no/items/db704f9e9a6bb05f4ca355894f075bd7?page=155&searchText="ånen salvesen"

Tidsmessig passer denne Salve, døpt 10.4.1735 i Kvås: https://www.digitalarkivet.no/kb20070608330233 Familien forsvinner fra Røyseland ifølge bygdebok for Kvås: https://www.nb.no/items/6fc9c1daeebd2d4a67b5ccd097c3fa03?page=649&searchText="anen salvesen"

Har alltid lurt litt på dette. James Andrewson Dishington ble til Jacob Andersen Dischington i Norge ? Hvis vi da er enig om at anetavla er slik? Ardross slott Dishington-familien eide Ardross i to og et halvt århundre. Det første familiemedlemmet som er registrert var Sir William Dishington, som støttet Robert Bruce og ble belønnet med hånden til kongens yngste datter, Elizabeth Bruce. Han hadde charter fra kong Robert og hans sønn David II til landområdene Balglassie i Aberlemno og Tollyquhond i Forfarshire. Da han døde, rundt 1360, delte hans to sønner eiendommen mellom seg. Hans eldste sønn, Sir William, ble den første lairden av Ardross, mens John mottok landområder i Longhermiston. Det er mulig at denne Sir William Dishington var byggmesteren av donjonen (i så fall er slottet fra slutten av 1300-tallet!). Thomas Dishington 2. av Ardross: Mottok et charter i 1402 fra Robert III hvor han fortsatt er anerkjent som nepoti nostro (vår familie), noe som indikerer at familiebåndene til kongefamilien fortsatt ble anerkjent to generasjoner etter William den eldres ekteskap. John Dishington, 3. godseier, sønn av Thomas. Thomas Dishington, 4. laird, sønn av John, var kaptein ved biskopens palass i St. Andrews. George Dishington, 5. laird, var sønn av John og bror til Thomas. William Dishington 6., sønn av George: fiar av Ardross, ble drept i slaget ved Pinkie Cleugh i 1547. John Dishington (yngre sønn av William Dishington, 6. av Ardross) var en av of Fife som i 1597 forsøkte å erobre Isle of Lewis fra Clan MacLeod etter at sistnevntes krav på landet ble satt til side på grunn av stadige stridigheter mellom klanen og naboer og seg imellom. Da forsøket mislyktes, trakk mange (inkludert Dishington) seg tilbake til Orknøyene. I Orknøyene fikk John arbeid i husholdningen til Robert Stewart, 1. jarl av Orknøyene, hvor han tjenestegjorde som kommissær og sheriff på Orknøyene og Shetland, samt advokat for Lord Robert. Johns sønn Andrew var rektor ved gymnaset på Orknøyene, og Andrews sønn James jobbet som agent for Stewart-familien i Bergen, Norge. James giftet seg og ble værende i Norge, og startet den skandinaviske grenen av Dishington-navnet.