All aktivitet

Jeg fant noen av opplysningene jeg var interessert i når jeg fikk grunnboksbladet. Der står når eiendommen ble utskilt og fra hvilken annen eiendom. Der står når nåværende eier kjøpte samt pris og navn. De to siste tingene er jeg ikke så opptatt av. Men det står ikke hvem som sto som eier(e) tidligere. Jeg tenkte jeg kunne finne det i pantebøker. Fant eiendommen i panteregisteret der det også står henvisning til det som må være innførsel i panteboka, men der fant jeg ingen ting. Kan noen veilede meg? Her er permanent lenke til panteregisteret: https://www.digitalarkivet.no/tl20080624350292 Det er eiendommen gnr/bnr 38/38 som i utgangspunktet het Skåltjernlia men som siden het Fagerlia slik det er påført med blyant.

Kan det være en sammenheng her? Gvardein Madelung, fadder fra Kongsberg ved dåp i 1766 i Vølen året før Goro Povelsdatter konfirmeres på Tutenborge (i dag Bugården). Gode 1000 meter mellom gårdene. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1732-1770, s. 183 https://www.digitalarkivet.no/kb20070426610459 https://www.vestfold-slekt.net/cgi-bin/db.cgi?db=0720Dopte1&view_detail=1&ID=2256 Mvh Ove Gunnar

Tusen hjertelig takk, både for hjelp og for innførsel i Histreg, jeg lurer på hvordan jeg kan føre inn ting i histreg for bedre oversikt? Jeg jobber nå også med søsknene til Kirstine og tenkte det hadde vært fint å kunne føre inn hele slekten der, i alle fall de jeg jobber med så langt. Så du tenker Kari som dør i mars 1814 må være en annen Kari? Altså den første Kari? Så feil kan da vel ikke presten ta? Mvh Adéle Marie

Dette må jo være han som selger Marie I 1860. Han selger båter også i 1859 og 1875: https://www.nb.no/search?q=%22john%20thorsen%20lie%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&viewability=ALL Lauritz har andre foreldre på orginalen, så her er noe feil. Men John var gift med Marte: Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040473455 Thore Sivertsen. Viet 1855: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006572179 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038207001469 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052248005394 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052915018119 Bødker, Metodist I dødsannonsen (8/2-1900) er han gift med Gurine og bor Buøen? Dødsprot. Bekrefter at han er i 2. ekteskap: https://media.digitalarkivet.no/view/62820/102 Rekker ikke å sjekke metodistprot.

Takk for gode innspel Terje. Skiftet etter Eirik Olson Nundal har eg ikkje sett før. Dette skiftet viser at både Ola Einarson Hæreid (1713-75) som var gift med Else Sofie Andersdotter (1715-91) og Tomas Olson Vee (1712-) som var gift med Ingeborg Andersdotter (1717-77) truleg hadde ein relasjon til denne familien då dei begge var verge for borni til Ola Andersson Nundal (-1750). Kan Anders Amundson Nundal ha flytta til Lærdal kring 1695 og og stifta ny familie på sine "gamle dagar"? Kun veldig svake indisiar og null dokumentasjon til dette pr. no.

Født/dåp 15/2-1822 på Lie i Hetland Far til Lauritz 1877 - Hetland prestegjeld Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 191 6/3-1860 skipper Norem på Marie i Stavanger til Gothenborg - av 23/4-1860 i Stavanger Klarer noen finne mer om han?

Jeg er en del av kundeteamet i Arkivverket og er en av de som står ansvarlig for Samarbeidsrådet. Det som Kristian Hunskaar sier ovenfor stemmer. Samarbeidsrådet består av ulike produktledere av tekniske løsninger i forhold til det som utvikles til Digitalarkivet og "kunder" som publiserer innhold til Digitalarkivet. Med en gang man blir en avtalepartner/kunde som driver med opplastning, publisering og gjøre arkivmateriale tilgjengelig på Digitalarkivet, så blir man invitert inn i Samarbeidsrådet. Det er fordi publiseringsløsningen til Digitalarkivet er en fellesløsning for hele ABM-sektoren. Det er derfor naturlig å ha en møteplass for de som driver med utvikling av tjenester til Digitalarkivet og de som da bruker publiseringsløsningen. Uansett hvor stor eller liten organisasjon man er, så har de en plass i Samarbeidsrådet. Når det er møte i Samarbeidsrådet, så informerer produktledere om nye prosjekt eller presenterer hva som det jobbes med for tiden. Det er derfor et viktig fora for å kunne dele informasjon og avtalepartnerne kan da komme med innsigelse eller kommentarer. Det vil da si at de som bruker publiseringsløsningene og publiserer arkivmateriale til Digitalarkivet, har en mulighet til å påvirke hvordan fremtidige produkter skal fungere også for dem. Det er også et fora der ulike avtalepartnere kan vise produkter eller løsninger som de har utviklet. På den måten samarbeider Arkivverket med sine partnere i fellesløsningen Digitalarkivet, der vi forsøker å optimalisere funksjonalitet, bidra til informasjon og innhenter informasjon som kan gjøre bruk og funksjonaliteter i publiseringsløsningen bedre for alle parter. Med vennlig hilsen Bjørn Sivertsen Arkivverket

Veldig bra skrevet . Kan si meg enig med alt du har kommet med her. DA har selv kommet med retningslinjer for bruk av spesialtegn så sent som ved transkribering av folketellingen for 1920 hvor det står " * Brukes etter navn eller annen opplysning som er konstruert av registrator." Jeg transkriberte folketellingen for flere kommuner, men kan ikke huske at jeg hadde behov for å benytte denne muligheten da det var et eget ark per person, men DA hadde åpnet for denne muligheten også her. Så at dette med bruk av * nå skal være fy! Fy!, er noe som har kommet de senere år. Jeg har jo tidligere klaget på dette med lang behandlingstid i DA, så nå er jeg vel havnet på "Svarteliste". Har 15 innsendte filer som venter på behandling. Den eldste er vel en fil med utflyttede fra juli 2023. Venter nå på beskjed om jeg kan få lov til "korrekturlese" en kirkebok fra Tveit i Kristiansand. Selv om jeg fortsatt finner denne type oppgaver givende og utfordrende, er ikke gløden den samme som før. Da jeg begynte med dette arbeidet for mange år siden fikk jeg mye støtte og hjelp fra DA. Nå føler jeg at de helst ikke vil ha "hjelp" fra oss "amatører" lengre, og det er jo synd da det er mye arbeide som gjenstår.

Opp

Sorry for Your loss. Egersundsposten, onsdag 11. oktober 1871 writes about the shipwreck. He had his wife and 3 children with him on the journey? Unfortunately, I don't know whether he had more children.

Vi skal følge opp dette. Men vi må få ferdig noe annet først.

Det blir slik også om det ligger dødsfall på begge.

In February 1871 an auction was announced after a foreclosure in January of Knud’s half of the boat, but as far as I understand he was still the owner when they capsized. The foreclosure is annulled with a reference to a law of 1869 in the debt-register.

So sorry for your loss. Ole Christian is collecting information on sailors from Stavanger for his web-page https://o-c--torstrups-sjofolk-arkiv.webnode.page/ and transcribes the registered info from the seamens rolls. I have no information on the kids. Marie, was a jagt who could carry 10,5 “kommercelæster” of cargo. A quite common name on a boat, but quite sure it is this one, new and for sale in 1860. The ad says it could carry 250 barrels (fish/grain/salt).

Takk for nye opplysninger om kanskje den rette Ane Martine Knudsdatter med link til dåpen hennes der det i kirkeboken også er navn på foreldrene. Håper jeg nå kan finne mer om dette er foreldrene til den Ane Martine jeg søker etter. Men det ser dessverre fremdeles ut for at ikke lar seg gjøre å finne noe om far til Ingeborg Martine, ungkar og matros Martin Tollaksen som trolig var fra Hinna, Stavanger.

Død paa en Søreise med Skipper Fuglestad Slup «Ertzager» i Bergen. Men finner ikke noe om han.

Keeps you out of trouble....🙂

Født 27/5-1841 i Stavanger Dåp - Stavanger domkrike Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 191 8/2-1860 skipper Fuglestad på Ertzager i Stavanger til Indenrigs - av står tom Død paa ???? med skib "Ertzager" i Bergen (hva står her?) Finner noen mer om han?

Eg trur båe du og Arkivverket ville tent på at de anten aksepterer det bidragsytarane gjer, eller kjem på betre argument i mot. Dette er iallfall for dumt. Om ein skal vere heilt kjelderett, må ein vel nesten drive fulltekst-avskrift og legge inn høveleg formatering slik at orda står sånn i høve til kvarandre som dei gjer i kjelda. Kanskje vi kan vere samde om at det ikkje er spesielt tenleg? (men det er mogeleg å søkje i fulltekstavskrifter også). Det er heller ikkje slik at ein vanlegvis heilt og fullt «skriv av teksten slik den står». Registrering inneber vanlegvis ei visst monn av «tolking». Der det er laga skjema, vart skjemaet ikkje alltid like godt å følgje. Futar og andre tilpassa innføringa så godt dei kunne/evna/brydde seg med – og det fall ut litt ymse. I somme tilfelle justerte dei litt på førelegget (malen dei hadde fått) også . Dette gjeld særleg med teikna skjema (som i MT1701), men også trykte i skjema (kyrkjebøker) har presten tilpassa innføringa, t.d. til nye retningslinjer frå bispen. Dersom manntalet seier at Hans har ein son Ole, så inneber det at Hans er far til Ole og at Ole er «Hansson» (eller Hanssen, Hanssøn, osv., alt etter korleis denne kjelda formar patronym). Jau – det kan hende at Hans eigentleg var stefar, fosterfar, verfar, farbror eller eldre bror til Ole (korleis kan ein vite det?). Men då er det kjelda, ikkje registreringa av kjelda, som er feil. Kvifor er dette eit argument? Og korleis veit du at det er slik. (Kor mange er "veldig mange"?) Vi kan heilt sikkert finne nokon som misforstår ganske mykje. Digitalarkivet får det annsamt, om de skal innrette dykk etter desse. Men: stjerne betyr ikkje at "man har gjettet seg til". Det er noko som likevel står i kjelda, men ikkje akkurat sånn det er attgjeve. Det gjeld eigentleg svært mykje som ikkje er stjernemerka også. Det er, som sagt, sjeldan mogeleg å "skrive det slik som det står". Eit opplagt døme er skifte mellom gotisk og latinsk skrift. Skriftforma inneheld informasjon som ikkje kjem med når vi skriv av. Og: den som skriv av ei heil kjelde, ser ofte ting ein brukar av einskild-opplysningar ikkje ser. Alle registreringar har opning for eigne merknader ved avskrivar. Dei er markerte med E: ... eller klammer [ ...]. Her kan ein eigentleg legge inn kva som helst. Døme kan vere normaliserte gardsnamn, krysstilvisingar til andre stadar der personen er innført (I MT1701 er mange tenarar førte både der dei bur og saman med forelda; nokre dåpsborn døyr i den same kyrkjeboka; osv.), opplysningar frå andre kjelder (som "[klokkarboka: Hansson"])

I am still transcribing the Sigdal Church Book (on Page 8 out of 158) in hopes to discover new entries, such as this one, but its probably going to take me a whole year until I am done.

Vi har mer om denne teori. Engelsk: Niels Jensen Oldervigen's 1st marriage was to the step-daughter of Niels' brother. Maybe he did not look far for a wife? His 2nd wife was sister with Ingeborg Willumsdatter g.m. Gabriel Johansen Sutternes (Luroy). Gabriel and his brother Mons Johansen Nesoen were 1st cousins with Kiersti Jacobsdatter Dalosen. So from cca 1721 thru 1728 Niels Jensen Oldervigen and Gabriel Johansen Sutternes were married to sisters. Then Niels' second wife died. Niels may have already known and met Kiersti Jacobsdatter Dalosen since she was 1st cousins with Gabriel and Mons. And if not, Gabriel and Mons would have been interested in helping Niels find a new wife---this time with their 1st cousin Kiersti Jacobsdatter Dalosen. Mons Johansen Nesoen is named in the 1762 skifte after Niels Jensen Oldervigen. Kiersti Jacobsdatter Oldervigen is named in the skifte after Mons Johansen Nesoen. Mons Johansen Nesoen was a sponsor at the 1759 engagement for Marithe Nielsdatter Oldervigen (datter to Niels and Kiersti). 1759 trolov: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000416617 skannet: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050426020162.jpg caut.: Mogens Johansen Nasoen [1de fetter til Kiersti Jacobsd. Oldervigen (f.Dalosen)], Ole Norum Finally, 2 of Kiersten Jacobsdatter Dalosen's sisters married young men from Lil-Alteren in Rana/Hemnes. Kiersten's datter Marithe's 1759 marriage was to a young man from Stor-Alteren (above links). Also, after Niels Jensen Oldervigen died in 1762, Kiersti Jacobsdatter Oldervigen remarried with the father of Marithe's 2nd husband. Geni - Kiersten Jacobsdatter Dalosen (c.1699-d.) Geni - Chiersten Jacobsdatter (c.1700-1769) Se ogsaa:

Jackie K Marler yes that is my post on the other one, so thank you. and Ole christian Torstrup and Roy-Petter Askim thank you both so much for this information as it helps me in my search for my Great Uncle Thore/Thor. I'm sorry I've been away so long, my Mom was killed in a car accident on 8/22/24 and my brother, his fiancee and his daughter were in the accident. His fiancee got oyt of the hospital after 237 days in the hospital and all are still healing.

Anne Katrine Madsdatter er nå funnet i denne tråden. Mvh Ove Gunnar

Noen betraktninger: Litt smått, ja. Skulle gjerne hatt en større skjerm til å lese det skiftet. Men skriften i seg selv er ikke så galen. Dermed er det f.eks. lett å lese nøkkelopplysningene om at Ågot er oppgitt å være 12 år og søsteren Gro (f. 1799) 9 år. På dette grunnlag er det mulig at hypotesen om at det var Ågot som ble døpt Helge i 1797 står svakere siden de fleste kildene tyder på at Ågot var født et år eller to før 1797. Se også nedenfor. Ikke uenig i det! Men her har jeg prøvd å konsentrere meg om det som er viktig for å bestemme Ågots opphav. Jeg kunne også kommentert flere som jeg så at hadde tilknytning til hennes side forutsett at hun var fra Tveito. Ja, er dette henne, var hun oldebarn av mine egne aner på Øverland! Og det meste jeg har funnet om henne knytter henne til grener av slekten derfra. Øverland ville derfor være et svært "legitimt" oppholdssted for henne. Mange ungdommer tjente for ikke altfor fjerne slektninger. Så kombinasjonen av de to fadderskapene med adresse Øverland og tilknytningen til Bøen gjennom gjensidig fadderskap for hennes egen førstefødte overbeviste meg om at dette ikke kunne være noen annen. Mitt poeng her er at eierskapet til Vågen (nok m. Juvik) tilbake på 1600-tallet lå til hennes aner på Øverland. Vi vet at Juvik ble fradelt Vågen. Kjenner du Vågens eiendomshistorie fra 1600-tallet og frem til Juviks utskilling? F.eks. hvordan gangen var fra Øverland til selveie? Jeg ville bli overrasket om ikke dette er henne. Alle bostedsnavnene som nevnes her ligger i en klynge sentralt i Austbygda rundt kirken. Og noen annen omtrent jevnaldrende Ågot Nilsdtr. i den delen av Tinn kjenner jeg ikke til. Jeg ser ingen god kandidat på Tinn, med mindre det var hun som ble konfirmert som Ågot Hagen. Hagen fins som plassnavn enten alene eller sammensatt en rekke steder på Tinn. To av de usammensatte var under Bøen og Dale i Dal. Jeg har ingen opplysninger som knytter henne til noe av de plassene, men det kan heller ikke utelukkes. I tilfelle fordrer det nok at alderen hennes ble oppgitt noen år for høyt. En mulig grunn til feil alder kan være at dåpen hennes mangler i kirkeboka slik at prestene ikke kunne sjekke hvor gammel hun virkelig var.

Jeg har flere opplysninger om denne familien. Den 12. juni 1756 ble det holdt skifte på plassen Naustbakken (under Hovland) i Årdal etter ungkar Erik Olsen, som ifølge kirkeboka var 87 år da han døde 26. juni 1755. Som hans arvinger oppgis følgende: 1. Bror Jacob Olsen + a. Ole Jacobsen 50 år b. Rønnou Jacobsdatter, ugift c. Eli Jacobsdatter, død og etterlater Erik og Hermund begge i Bergen boende d. Ragnhild Jacobsdatter gift med Christoffer Hermundsen Naustbakken 2. Søstersønn Ole Andersen Nundalen + a. Anders Olsen 19 år, verge Ole Einersen Hæreid b. Gulbrand Olsen 10 år, verge Håver Toresen Hestetun c. Eli Olsdatter gift med Botolv Anfindsen Ekren d. Margrete Olsdatter 14 år, hjemme hos stefaren og mora e. Guri Olsdatter 12 år, hjemme hos mora, verge Tomas Olsen Ve 3. Søsterdatter Brita Andersdatter + a. Anders Anfindsen 40 år b. Tor Anfindsen 35 år Her finner vi igjen barna til Ole Jacobsen Nundal som døde i 1683. Han var gift med Guri Olsdatter og hadde barna: Jacob (nevnt i skiftet), Ole (død barnløs før 1756), Håver (død barnløs før 1756), Erik (skifte etter ham 1756), Eli gift med Anders Amundsen Nundal - det er deres to barn Ole og Brita som er arvinger i skiftet, Anna (også død barnløs før 1756) Den 17. april 1739 var et skifte etter avdøde Andfind Torsen på en plass under Hovland, gift med Ingeborg Pedersdatter. I første ekteskap med Brita Andersdatter hadde han sønnene Anders 23 år og Tor 15 år, deres morbror Ole Andersen Nundal til stede. Skiftet etter Erik: https://media.digitalarkivet.no/view/24138/217 Skiftet etter Andfind: https://media.digitalarkivet.no/view/24136/148