All aktivitet

Er det kun spesielle nettlesere som dette virker på? Bruker Safari som nettleser og har flere ganger forsøkt å klikke på knappen skannet. Skjermbildet som det vises til over dukker opp et lite øyeblikk før feilmeldingen dukker opp. Dette er ikke holdbart og det nye systemet bør testkjøres skikkelig før det publiseres.

Takker! Jeg har sett gjennom alle branntaksten på Digitalarkivet, men finner ikke noe om løkkene C 6 og D 6 i perioden. Må jeg bla gjennom alt eller finnes det et "skjult" system som viser områdene, i dette tilfellet Eiganesløkkene. Seinere benevnet som hus 710. vh Bente Borgen

Reint bortsett frå at i desse delane av landet var Tore eit kvinnenamn.

Eg har no i helga lagt merke til at når eg ser på mikrofilma pantebøker, tingbøker og skifteprotokollar (gammal løysing) får ein no ofte opp eit uskarpt bilete, men dersom ein oppdaterer sida får ein fram eit skarpt bilete slik som ein er vant til. Er endringa som du skildrar ovanfor også blitt gjennomført for den gamle løysinga, eller kan det ha skjedd noko anna? Eg veit ikkje om det er berre innbilning, men er ikkje nyskanna fargebilete som dette blitt skarpare? https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10611909279080.jpg Om skjerpinga blir utført også på desse vil det vere ein stor fordel.

Tusen takk for hjelpa, Ola! Prøver å finne meir om han Hallvard Lasseson på Lærdalsøyri som hadde fleire ungar. Viss det er han og Kari Johannesdotter Ofredal som budde i lag der, tenkjer eg at ho neppe var mor til dei 3 ungane som var født før Barbro. Den yngste av dei finn eg døypt i Lærdal 1751. Sjekkar fadrane så godt det let seg gjere. Fleire namn der tyder på at Kari Johannesdotter kan vere Kari Johannesdotter Ofredal. Det strøymde jo folk til Lærdalsøyri frå alle kantar. Og ungar blei laga på fest med den nærmaste ut på natta? Av mine er dei i mindretal dei som var gift. Og dei som var gift hadde ikkje ungar med kvarandre, men med naboane. Overdriv eg litt no? Mange av mine der har forfedre frå Valdres, og nokre av dei igjen hadde forfedre i Lærdal, spesielt Borgund. Hallvard blei visst brukt muntleg om alle Halver, Halvor og Hallvard-arar, til og med Haldor-ar blei kalt Hallvard, og meir eller mindre i slekt alle saman i indre Sogn og Valdres. Eg er jo framleis litt redd at Kari Ofredal ikkje er den Kari på Gjerdet. Ventar litt med å oppsøkje tukthuset.

Branntakstprotokollene for Stavanger finner du i Digitalarkivet https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archive_key=&municipalities[]=1103&start_year=&end_year=&tags[]=84&text=. Det ser ut til at protokollene er ordnet kronologisk og at du må bla deg frem til aktuelle innførsel. Her er en side som sier noe om Egenæsløkken i 1855. https://media.digitalarkivet.no/view/88191/156

Hva med oss som ikke er så flinke med data. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg får opp bare venstre side. Noen ganger kommer det opp et minustegn som jeg kan trykke på og da går det greit, men andre ganger er det utenfor høyre kant og da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det ser ut som det nye systemet bare er for datanerder og ikke for oss gamlinger som ikke skjønner så mye.

Det står: "Thore Rishoffd en enche hendis Søn Elling Trundsen br: 1 pund". I denne forbindelse skal nok personnavnet "Thore" leses som kvinnenavnet Tora.

Gårdbrukeren her het Trond, hans kone het Tore/Tora. De hadde sønnen Elling. I bygdeboken står det at Trond døde i 1664, men at sønnen Elling var bruker i 1663. Da var kanskje Trond allerede død. Tronds enke nevnes i 1664 ifm en annen sak, men her i manntallet 1664, står det ikke Thore Rishovd ..... hennes sønn Elling ..... bruker 1 pund?? https://media.digitalarkivet.no/view/35505/55

Hei,Petter. Dette er av stor interesse

Takk Anton, for at du har forsøkt å finne spor etter Oline. Jeg ser fra Ancestry, at det er flere som har forsøkt uten hell. Det finnes et historielag i La Crosse - The Nord Hedmark og Hedemarken Lag (forkortet som NHOH), i Wisconsin, som har lagt ut informasjon om de første settlerne der. Jeg har ikke funnet Johannes (John) eller familien nevnt der. Utvandringen i 1881 var, slik jeg forstår det, en av de årene der flest nordmenn utvandret til USA. Det må ha vært en travel havn i New York og i Quebec på den tiden, med stor trafikk av folk på vandring langs de store elvene og innsjøene, blant annet mot Chicago, og videre innover landet. Den siste oppføringen i denne tråden er korrekt Leif. Oline var en av fire søsken. I 1855 bodde trolig familien på husmannsplassen "Skavlienstuggua", som jeg har blitt fortalt, var den eneste husmannsplassen Skavlien hadde på den tiden.

I mitt første innlegg i denne tråden meldte jeg om at http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9203&idx_id=9203&uid=ny&idx_side=-271 ikke klarte å hente opp det skannede bildet fra kirkeboka, men bare opp en side med bare kilder. Da antok jeg at lenkene fra før 2015 hadde gått ut. Men neste dag prøvde jeg å koble meg til samme kirkebokside som ovenfornevnte lenke med tilsvarende lenker: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603390590 og https://goto.digitalarkivet.no/kb20070603390590 Til min overraskelse, samme resultat, fikk kun opp kildeopplysninger. Disse lenkene hentes fra Ministerialbok for Tynset prestegjeld 1737-1753. Derfor prøvde jeg en ny lenke fra før 2015, og der fikk jeg opp den skannede kirkeboksida, som det skulle: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9202&idx_id=9202&uid=ny&idx_side=-18 og tilsvarende https://goto.digitalarkivet.no/kb20070603390188 Disse lenkene hentes fra Ministerialbok for Tynset prestegjeld 1722-1732. Konklusjon: 1. Lenkene (Brukslenke for sidevisning (permanent nettadresse)) fra før 2015 er fortsatt gyldige. 2. Enten får man treff på samtlige skannede kirkeboksider i en bestemt kirkebok, eller man får ingen treff i andre kirkebøker.

Kan noen hjelpe meg til å finne branntakstene over Eiganesløkkene fra 1855 og utover? Det gjelder spesielt løkke C6 og D6. vh Bente Borgen

Hei! Det er Søren Rasmussens hus nr. 562a nederst på venstre side. https://media.digitalarkivet.no/view/88195/138 vh Bente Borgen

Da er vel dette Oline? Oline - Ministerialbok for Ringsaker prestegjeld 1850-1860 (0412P) - Digitalarkivet

Det skulle være interessant å få tilbakemelding fra en bruker med en synshemming, eller andre utfordringer, som synes den nye universelle utformingen er bedre enn den gamle utformingen. Jeg har forsøkt å tenke meg inn i en slik situasjon, og jeg ville vel sjøl ha hatt en annen tilnærming til bruken av disse sidene, enn det som i utgangspunktet er standardinstillingene. Det er et generelt problem med universell utforming på nye nettsider, at man må bruke mus for å scrolle og klikke til den store gullmedalsjen, istedenfor å ha en god, oversiktlig side hvor man ev.kunne bruke pilknapper. Det er jo skadelig med mye musbruk. Og jeg vet ikke om det har vært utført noe arbeide for å finne ut om ny universell utforming faktisk er en hjelp, eller bare symbolpolitikk.

[22a.] [...] 04 Gaards-no 7 Brugs-no 1 Sk 7 m 47øre [Kun v. kolonne:] 05 Adkomster og Hæftelser 06 Hjemmelsdokument ifølge Skifte fl. 21 07 Juli 1863 th. 7 Marts 1864 hvorefter 08 denne Gaard er udlagt Peder Peder- 09 sen %mod at ansvare 1169 Spd 108 Skill. 10 Extract Udskrivt af Skifte efter Cicelie 11 Pedersdatter hvorefter hendes Tilgode- 12 havende efter foranstaaende Skifte at- 13 ter er udlagt til Forskjellige hvoraf 14 Peder Pedersen liqvideres 241 Spd 22 Skill. 15 fl. 10 April th. 22 Mai 1865. -% 16 Voldgiftskjendelse th. 9 Juni 1854. 17 %Folgebrev til Johannes Olsen th. 9 18 Octbr. 1854.% 19 Voldgiftsforretning thl. 20 Septbr. 1867 20 Uskiftebevilling af 29/9 90 for Peder Skaars Enke, Ma- 21 lene Skaar, thl. 22/6 94 22 Skjøde til Peder Pedersen Skaar d. y. for Kr 4000, thl. 22/4 94 23 %Folgebrev fra Kjøber til Mallene Gudmunds- 24 dtr dt 6/11 93 thl. 22/6 94% 25 Skjøde fra Per Skaar til Gudmund 26 Gudmundsen Økland for 10000 Kr. 27 dat. 27 Mai, thl. 14 Juni 1899 28 Udredsel Kr. 8.82 til Sognepresten i 29 Hjelmeland ifl. Lov af 14/7 97 § 7 og for- 30 tegnelse thl. 2 September 1899 31 Skjøde fra Gudmund Aukland til Melenius 32 P. Skaar for Kr 12200,00, thinglæst 33 7 November 1903 34 Skylddelingsf. hvorved er fraskilt et [??] sk 70 øre thl 13/6 1918 35 Gr. No 7 br. no 1 af Skyld 6 mark 77 øre 36 Kjøbekontrakt fta Malenius Skaar til Lars L. 37 Hjorteland[?] på en anpart af dette brug thl 5/7 18 38 Forskjellige forpligtelser på nærv. Brug 39 Erklæring om fri grund og skogrydning til en telefon- 40 linje thl 13/12 18 Mvh

Hei Christoffer, Jeg har en del info bakover i tid fra din Gudbrand Kristoffersen (1788-1880), da jeg hjalp noen amerikanere som også var hans etterkommere, for noen år siden. Inkludert en spøkelse og nisse historie stor nok til å bli omtalt av Henrik Wergeland i 1842. -)) Ta kontakt, om dette er av interesse.

Dåp: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040535078 1862 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006842120 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234016888 30/7-1860 skipper Lund på Preciosa i Stavanger til Sverige - av 12/10-1860 i Stavanger 1/9-1870 Gibeon i Bergen til Aarhus - av 10/3-1871 i Bergen 1/4-1871 Gibeon i Thjem til Sverige - av 21/12-1871 i Bergen 13/4-1872 Gibeon i Bergen til Finland - av 16/11-1872 i Bergen 13/9-1875 Adino JA i Bergen til Chrsund & udl. - av 25/8-1876 i Thjem

Er det noen som kan tyde alt som står oppført i denne panteboken for Skaar yttre , gnr 7 bnr 1 i Hjelmeland? https://www.digitalarkivet.no/tl20081027190252 Veldig takknemlig for all hjelp 🌞

Født/dåp 22/11-1836 i Stavanger Død den 20de marts 1882 i Atlanterhavet paa reise med skonnert Norden af Stavanger Folketelling 1865 - Stavanger, matros, gift med Malene Død 20/3-1882 - ført St. Petri sokn - Død av sygdom i Atlanterhavet og begravet i havet Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 306 2/7-1858 skipper Kaurin på Favoritten i Stavanger til Sverige - av 24/3-1860 i Stavanger 30/7-1860 skipper Lund på Preoisa? i Stavanger til Sverige - av 12/10-1860 i Stavanger 6/11-1860 skipper Marcussen på Perlen i Stavanger til England - av 31/1-1861 i Stavanger 17/4-1861 skipper Hummeland på Mathanja i Stavanger til England - av 8/4-1862 i Stavanger 29/4-1862 skipper Hummeland på Mathanja i Stavanger til England - av 14/4-1863 i Stavanger 31/7-1863 skipper Some på Viandra i Stavanger til England - av 28/2-1865 i Stavanger 31/3-1865 skipper Lindtner på Ørnen i Stavanger til Østersjøen - av 13/9-1865 i Stavanger 22/9-1865 skipper Knudsen på Ørnen i Stavanger til Stockholm - av 15/12-1865 i Stavanger 6/4-1866 skipper Lindtner på Ørnen i Stavanger til Østersjøen - av 2/8-1866 i Stavanger 20/3-1867 skipper Rasmussen på Olaf Nilsen i Stavanger til Newcastle - av 9/12-1867 i Stavanger 26/3-1868 skipper Christofersen på Olaf Nilsen i Stavanger til Dyssart - av 22/1-1869 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 308 13/4-1869 17de Mai i Stavanger til Chrsand - av 21/5-1869 i Stavanger 31/7-1869 Ellida i Stavanger til Malmøe - av 12/11-1869 i Stavanger 1/9-1870 ??? i Bergen til ??? - av 10/3-1871 i Bergen 1/4-1871 ??? i Thjem til Sverige - av 21/12-1871 i Bergen 13/4-1872 ??? i Bergen til Finland - av 16/11-1872 i Bergen 30/8-1873 Ebeneser i Bergen til Petersborg - av 26/11-1873 i Bergen 1/12-1873 Ebeneser i Bergen til Danzig - av 17/1-1874 i Bergen 28/3-1874 Ebeneser i Bergen til Riga - av 17/12-1874 i Stavanger 10/3-1875 Ebeneser i Stavanger til England - av 24/4-1875 i Bergen 13/9-1875 Adino? i Bergen til Chrsund & udl. - av 25/8-1876 i Thjem 23/7-1878 Ebeneser i Stavanger til England - av 24/4-1875 i Bergen 11/7-1879 Rjukan i Bergen til Archangel - av 2/12-1879 i Stavanger 27/5-1880 Norden i Stavanger til Udlandet - av merknad om død Klarer noen mine hull i transkribering? Finner noen mer om han?

Det er litt for dumt når nokon først rullar ut ei ny løysing, og så deretter freistar å få løysinga testa av brukarane. Det er uklart kven som er prioriterte her, men det er ikkje brukarane i dette forumet. Alt for mykje av skjermen går til ingenting. Der den gamle løysinga utnytta heile breidda av nettlesarvindauget, brukar den nye plass på alle kantar til ..., ja, ingenting. Mange har peika på andre uheldige ting, men ein ting eg ikkje finn omtala er dette: Då eg skulle svare på eit tydespørsmål, kom det som vanleg ei lenkje - som førte til den nye løysinga. Informasjon om kva og kvar dette er, manglar. Iallfall kan ikkje eg finne det på ein enkel måte. Det å vite kva som er aktuelle sokn (og dermed gardsnamn), er svært ofte nyttig for tydehjelp. I den gamle løysinga klikka eg på i-en oppe til høgre og fekk "kjeldeinformasjon" som m.a. inneheldt prestegjeld og sokn som den aktuelle kyrkjeboka inneheldt. Døme i utsnittet her: Då veit eg at det som var Eid prestegjeld i det aktuelle tidsromet, også femna om det som seinare var Davik prestegjeld. I den nye løysinga ser eg berre at det er Eid og "heile prestegjeldet". Kva var det i 1722? Kjeldeinformasjonen er ikkje berre meir breial, men også mindre informativ. Ja - eg kan gå til "Søketreff", velje Eid prestegjeld, avgrense i tid, og få ei liste med kjelder, inkludert Svært mykje meir tungvindt, og ikkje opplagt. I det aktuelle tilfellet droppa eg tydehjelpa og fann noko betre å bruke tida på.

Det er lenge siden, men vi ga arket en ny ramme som den fortjener. Samtidig spurte jeg ChatGPT og den kom med følgende: One vellum leaf from a late medieval Antiphonary, written on both sides (recto and verso), with Gregorian chant in square notation on four red staves, and large hand-painted initials, Southern Europe (France or Northern Italy), ca. 1450–1550. Den referer til : Jonathan J.G. Alexander – Medieval Illuminators and Their Methods Nigel Morgan – Gothic Manuscript Illumination Tenkte dere kanskje er interesserte

Da må man undersøke fangeprototkollen for tukthuset i Bergen og for slaveriet på Bergenshus (eller festningsregnskapet om denne siste ikke er bevart).

Det er vel framleis eit spørsmål om kva "straffarbeid på livstid" innebar. Og inndraging av "deres boes lod" stod vel framleis ved lag, og skulle vere synleg i futerekneskapen.