Søk i nettsamfunnet

Marie Magdalene Halvorsen f 1849-10-21 i Stavanger, Petri menighet, og Olaus Mortensen (senere Wareberg) f 1854-08-31 Rennesø - vet noen hvor de var 1878-1888, og hvor og når giftet de seg? Marie ble utdannet til jordmor i Bergen i 1878, og i 1883 fikk Marie og Olaus datteren Kristine (Kitty) i Kopervig. Sønnen Gunnar ble født på Rennesø i 1888. Familien dukker opp på Rennesø i folketellingen i 1891. Men hvor bodde de ca 1878- 1888? Hva gjorde de i Kopervig? Og hvor og når kan de ha giftet seg? Trolig etter jordmorutdannelsen i 1878 i Bergen og før Kitty ble født i Kopervig i 1883, men har ikke klart å finne vielsen. Takknemlig hvis noen har tips elller spor

Jeg lurer på om det er noen på Statsarkivet i Stavanger eller andre, som kan forklare meg delingen av løkke D4 ? I 1910 er denne løkken gått over fra å være Egenæs 41 og 42. Jeg ville gjerne ha vist delingen på kart ? mvh Bente Borgen

Dette er ein huslyd, som eg laut gje opp å samla komplette opplysningar om då eg jobba med dei tidleg på 1980-talet. Kjeldetilfanget var rett og slett for dårleg, men kanskje er det i dag mogeleg å koma litt lenger? Slik ser manuskriptet mitt ut pr. i dag: ~~~~~~~~~~~~~~ NB: Etter mange nye spennande innlegg er dette manuskriptet no erstatta av eit nytt i innlegg #8 under! Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!

Lars Marius Endresen f. 26.11.1855 i Stavanger, dpt 16.12.1855 i Domkirken, gifter seg i Stavanger Domkirke 17.08.1879 med pigen Ingeborg Malene Olsen f. 17.07.1859 i Stavanger, dpt 21.08.1859 i Domkirken. De emigrerer og bosetter seg i New Jersey og får disse barna: - Marie Therese f. 22.06.1883, dpt 15.7.83 i Sjømannskirken gm Georg G. Nichol i 1905? - Louis Olaves, f. 14.01.1885, dpt 15.02.1885 i Sjømannskirken gm Christina Campell i 1907 - Ingvald (Engel( f. 02.10.1886, dpt 06.11.1886 i Sjømannskirken, gm Mae Marsh eller Cathrine ? Jeg leter etter eventuelle barnebarn av Lars Marius og Ingeborg. Jeg trodde jeg hadde funnet det som var å finne, men nå er jeg blitt veldig usikker. Har noen tid og anledning til å kikke på det, vil jeg bli veldig glad 🙂

Dette er ein huslyd som eg arbeidde ein del med på 1980-talet, men eg oppdaga snart at dei spreidde seg over store delar av landet, og med den tidis manglande dataressursar var det ikkje mogeleg for meg å forfølgja dei vidare. No har eg sett litt meir på denne huslyden, og eg har kunna supplera med mange detaljopplysningar, men står stort sett fast på lagnadane deira. Mori døydde i Bergen som enkje i 1887, men ho hadde fattigstøtte, og born er ikkje nemnde! Kanskje nokon dreg kjensel på denne Anfindsen-huslyden og kan hjelpa meg litt vidare? Her følgjer eit oppdatert manuskript: ~~~~~~~~~~~~~~ NB: Dette manuskriptet er i dag med mange nye opplysningar erstatta av eitt nytt i innlegg #3 Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!

Er det noen som vet om det finnes bilde av Frue Meieri som holdt til i Nytorvet 6 i Stavanger i 1910 og 1920 ? Og Stavanger Meieri som holdt til i Arneageren før 1896 ?

Er det noen her som vet hvor Kirkegaardsstrædet 466 i Stavanger var?

Er det noen som vet om vitner måtte være fysisk tilstede ved et vitnemål i sjømannskirken i New York i 1895? Brudgommens foreldre er oppført som vitner, og jeg undres på om de faktisk var tilstede?

Denne utfordringi utgår ifrå følgjande tema: https://forum.arkivverket.no/topic/226866-synneva-rasmusdotter-frå-marifjøra-i-hafslo-fødd-1735-fekk-ei-dotter-på-leikanger-i-1757-kvar-vart-det-av-synneva-og-dotteri-ei-kjempeutfordring-synneva-kan-henda-gift-på-leikanger-1765-med-hans-olson-husebø/ der det kjem fram at: Hans Hansson, fødd på Ramsnes i Fjærland og døypt i Leikanger prestegjeld 18.2.1801, var son av husmann Hans Olson og andre kona hans Dordei Larsdotter. Då det i 1823 vart halde skifte etter faren Hans Olson, vert det sagt at Hans Hansson då var skreddarsvein i Stavanger. Eg har bladd gjennom ein del vigselsprotokollar for Stavanger, men finn ingen som høver med «min» Hans, men han kan jo sjølvsagt ha flytt vidare...? Eg takkar so mykje for alle gode tips om lagnaden hans!

So har Ivar Moe på ny gjort meg merksam på ein utflyttar frå Luster som påmønstra som sjømann i Stavanger i 1860, som eg rett nok har registrert før, men som eg veit svært so lite om. Kanskje er det mogeleg å gjera noko med dette: Her følgjer eit oppdatert manuskript: ~~~~~~~~~~~~~ NB: Etter nye spennande opplysningar er dette manuskriptet no erstatta av eit nytt i innlegg #7 under! Her er huslyden i FT1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196016178 og her er dei i FT1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234021114 Det hadde vore kjempebra om denne biografien kunne kompletterast, og eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!

Hei. Maren Regine, f 1863 er datter til Gabriel Eriksen Nedre Tasta. Hun er nevnt konfirmert i 1877. https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000001598702 . Etter det finner jeg ikke spor etter henne. Ikke finner jeg henne som utvandret, på Ancestry.com eller på digitalarkivet sine skannede kirkebøker for gifte og døde. Gustav Onarheim, Askøy

Min oldefar, Styrmand og skipper Lars Larsen (usikker på om han brukte dette etternavnet da), f. 1852 på Tjensvold i Hetland utenfor Stavanger. Han giftet seg med Malene Taraldsen Gramstad, f. 1855 i Stavanger. De fikk datteren Olene f. 1882. I 1884 reiste Lars Larsen ut som skipper på skuta "Bertha". Turen gikk til Russland. I 1885 bor han hjemme i Stavanger med sin lille familie. I desember 1889 får de datteren Ane Dorthea, født i Stavanger. Så kommer utfordringen som jeg ikke helt vet om det er mulig å finne ut: Familien reiser til USA ca. 1887/88 og kommer tilbake hsøten 1889 før Ane Dorthea blir født. Historien forteller at Malene savnet hjembyen sin og at det var derfor de returnerte. Malene ble siden en av de første kvinnelige reperesentantene i kommunestyret i Stavanger. Er det mulig å finne ut hvor de oppholdt seg disse årene? Malenes bror, Tarald Olai Johansen (f. 1854 i Stavanger) dro over i 1887/88 og bosatte seg i New Jersey. I Amerika kalte han seg for Thomas Johnson. Jeg har tidligere fått hjelp her vedrørende ham, hans kone Anne Marie "Mary",deres barn John (f. 1883 i Stavanger) og Anne Mary (f. 1888 i New Jersey) I 1890 bor han og familien i Precinct 1 Union town Ward 2, Hudson, New Jersey. Jeg tenker at Lars og Malene også kan ha bodd på New Jersey, i nærheten av sin bror og svoger, men dette er kun en antagelse. Noen som har noen tips ? Går det i det hele tatt an å finne dem i deres 2-års-periode "over there"?

Takket være bl a Ivar Moe og hans svar på mitt innlegg 25. august kunne jeg skrive en av skipper Sven Taraldsen fra Stavangers opplevelser. Kanskje det kan være interessant å lese for andre som er interessert i sjøfartshistorie? Tusen takk til deg, Ivar: "Sven Taraldsen Gramstad fra Stavanger er skipper og har hatt regelmessige turer siden slutten av 1850 og fram til sommeren 1879. Han har tjent bra, men nå blir han gående uten inntekt. I april 1880 må han selge Brønngaten 6. Han klarer ikke forpliktelsene sine uten inntekten som skipper. Det er bøkker Johannes R. Tjensvold som kjøper huset for kr. 3 500 . Sven og familien flytter til Kirkegaten 38 (Skagen 175) der de leier to små rom. Etter å ha vært hjemme i ett helt år, får han endelig hyre igjen. Han skal ut som skipsfører på briggen TORDENSKJOLD. Briggen ble bygget i Tvedestrand i 1842 og kjøpt til Stavanger av reder Johannes Knudsen i Øvre Holmegaten for få år siden. Skipsfører Niels Eilertsen har ført briggen de siste årene, men han er nå blitt gammel og mønstret av før jul i fjor. Som mange av de lokalene skutene, ligger også TORDENSKJOLD til reparasjon over vinteren. Den må ettersees, smøres med tjære og ligger på verftet ved Kjeringholmen. Skroget blir grundig gjennomgått og fikset på. Det samme blir seilene. Det er blitt færre av småverftene i vikene og buktene rundt Stavanger nå. Det dårlige sildefisket samt den økte damptrafikken viser tydelig at nedgangstidene er i gang. Briggen TORDENSKJOLD er en god skute til Østersjø- og Middelhavsfart. Den ligger relativt dypt i sjøen, nesten 12 fot og den tar omtrent 80 kommerselester. Det er hos Johannes Knudsen Sven får hyre som skipper på briggen. Han skal gå med saltet sild i tønner til Piteå og tømmer fra Piteå til Honfleur i Frankrike. Sven rusler stadig ut til Kjerringholmen for å se hvordan briggen blir istandsatt til utfarten i mai. Det er ikke lange spaserturen. Han går bare bortover Øvre Holmegaten så er han framme. I Holmegaten treffer han gjerne briggens eier, reder Knudsen, og de går da sammen ut for å se hvordan arbeidet går. På sine rusleturer tenker han at det er jammen ikke mange årene siden holmen ble bygget inn, sånn at den ble landfast. Han kan ikke huske det, men er blitt fortalt at det egentlig lå et lite skjær her, et skjær som ikke var synlig ved flo sjø. Når det ble landfast fikk det navnet Kjerringholmen. Denne lille landfaste holmen blir et yndet utfartssted for byens befolkning. Her er det flott utsikt over innseiling og havnetrafikk på Byfjorden. Sjøfolk som er på utkikk etter arbeid eller som har robåten med seg og ønsker å transportere varer eller folk over vågen, møtes og slår av en prat her på Kjerringholmen. De prater om de dårlige tidene som råder grunnen i Stavanger nå. Flere handelsfolk har gått konkurs, men ennå ikke noen av de store. De er ikke veldig optimistiske, arbeidsfolkene som samles her. De erindrer med tristhet utropene i sildens storhetstid: «Skudå e’ i fjorden, skudå e`i fjorden!» Her møtes også kvinnene som bruker stedet til å tilby vask og bleking av klær. Barna samles også her. De går på stylter, snurrer knapper, samler på skjell og kaster med baller de har laget av tøy. Et yrende liv er det der nede på Kjerringholmen! Mai måned kommer med sol og varme. Han tenker med sårt vemod på Brønngaten 6 som de måtte selge fordi han ikke har arbeid og kan forsørge familien sin. Den 13 mai står han klar om bord. De er 8 sjøfolk på briggen utenom han selv.. Det er en uskreven regel om at det i alle fall må være en mann pr 10 kommerselester. Tønner med saltet sild blir lesset og surret fast. Han står i baugen når briggen blir rodd utover vågen av to slepebåter. Det er vindstille , men når han runder Tungeneset merkes det at vinden får tak i seilene. Turen over Skagerak går raskt og greit. De setter kursen sørover Kattegat og mot Øresund. De har god bør og Sven skuer mot Hittarp Rev der han gikk på grunn med barken ODIN for to år siden. Heldigvis passerer han greit gjennom, runder Sverige og går nordover Østersjøen. Snart er han framme i Piteå. Den lille byen med de kjente brygger og bygninger ligger like fredelig foran ham nå som på tidligere turer. Noen revner i seilene blir reparert og tømmer losses om bord. Ferskt vann og proviant bæres i tønner og plasseres ved byssen. De blir liggende i Piteå i et par uker, men så bærer det ut på sjøen igjen – Honfleur neste! De har fin fart sørover. Sven gleder seg til han kan runde Sverige, seile nordover Øresund igjen til han atter kan vende roret sørover mot Frankrike. 2. juli er TORDENSKJOLD kommet omtrent 8 sjømil sør for Utklippan, den lille øygruppen sørøst for Karlskrona. Det er lite vind og mannskapet gjør sitt arbeid som vanlig. Plutselig roper dekksgutten fra baugen: «Det komme` et stort dampskib mod oss, på styrbord side! Dè har ein voldige fart! De’ komme te å seila rett på oss!» «På styrbord si’e? Kordan ska di klara å venda skudå nå når dè ikke har vind? Ka e’ d’ de tenke på om bord i dampskibet! Di komme’ jammen te å seila rett på!» Svens hode er fullt av tanker. Dampskipet, som de ser heter SOWERBY og er fra Hartlepool i England, ser ut til å komme mot dem for full maskin. Like før dampskipet treffer TORDENSKJOLD, ser Sven at det forsøker å styre unna…..men det er for sent. Sven skriker ut til mannskapet sitt: «Finn någe å holda i, nå smelle’ de’!» Han hadde ikke før sagt det før de hører et stort smell og treverk som knaker. Hullet er så stort at briggen tar inn godt med vann. Sven er sint! Hva i all verden er det kapteinen tenker på. Han konfronterer ham med dette spørsmålet, men den engelske kapteinen på SOWERBY nekter å oppgi både navnet sitt og skipets destinasjon. Kapteinen tar briggen på slep og Sven forlanger at de blir tauet inn til Karlshamn. Kapteinen bryr seg ikke om det, men seiler forbi og kapper trossen ved Hanø som ligger langt sør for Karlshamn. Her forlater SOWERBY både briggen og besetningen som blir liggende å drive med et stort hull i skroget. Noe seinere ble TORDENSKJOLD ført inn til Karlshamn av byens loser. Stockholms Dagblad skriver 13. juli at lasten er losset og reapasjonene er påbegynt. De ble liggende i Karlshamn i flere uker. Det tar lang til å få reparert skadene, og Sven må også avgi sjøforklaring. I den forteller han at det engelske dampskipet styrte rett på briggen som dermed ikke kunne unngå «skam og skade». Han kunne ikke si om dampskipet gjorde dette kun av lyst til å ødelegge, eller om de ville vise sin overlegenhet.» Etter omsider å ha utført seilfarten til Honfleur kommer TORDENSKJOLD tilbake til Stavanger i desember 1880."

Hei! Jeg lurer på om det finnes bilder noe sted av skippere i Stavanger etter 1860?

Jeg ser at det har eksistert mange seilskuter ved navnet HAABET opp gjennom tidene. Når jeg nå søker opplysninger om denne jekten, tenker jeg at det kan være vanskelig å finne, men prøver likevel. Ole Taraldsen, f 1828 på Eiganes ved Stavanger reiste ut på sjøen som så mange andre i dette distriktet. Han var ute på mange seilskuter, men som SKIPPER på jekten HAABET (12 kommerselester) en liten tur fra 22. 08.66 - 28.10.1866 tur retur Christiania. 3. november 1866 kjøper han 1/2 jekten HAABET og skylder Ole Vermundsen 185 spd. 14. desember reiser han ut som skipper på HAABET igjen og er ute til 12.07.1867 (til Christiania). Reiser ut igjen samme dag. 11. mars 1867 pantsetter han sin halvdel i HAABET. 12.07.1867 - 17.09.1867 er han ute som skipper på HAABET. Reiser igjen til Christiania. Den siste reisen hans er som skipper på HAABET den 25. 09.1867 til ? Jeg lurer på om det finnes noen informasjon om denne lille Stavangerjekten HAABET ? Kan det være den som seinere ble ANNA af SAND ? mvh Bente Borgen

Jeg undres på om det er noen som vet om det går an å finne sjømannsruller for Stavanger før 1860 noe sted? Og kaptein- og styrmannsutdanning? mvh Bente Borgen

Hei! Har Statsarkivet i Stavanger register over elever og eksamener fra sjømannskolen i byen Fra 1853 og utover ? Jeg tenker da spesielt på Svend Taraldsen, Ole Taraldsen Gramstad og Johan Tobias Taraldsen Gramstad ? mvh Bente Borgen

Dette er den siste innføringen vedrørende Gramstad-familien i Stavanger jeg trenger hjelp til å tyde..... I alle fall i denne omgang. Er det noen som har mulighet til å hjelpe meg å tyde panteobligasjonen vedr. Tobias Taraldsen nederst på venstre side ? https://media.digitalarkivet.no/view/23524/318?indexing= mvh Bente Borgen

Jeg har et par innføringer i panteboken igjen som jeg ikke forstår. Denne står på venstre side datert 1. november 1882 og omhandler en panteobligasjon med Edvard Ellingsen, Svend Taraldsen Gramstad og Theodora Taraldsen involvert! https://media.digitalarkivet.no/view/23524/26?indexing= Har noen mulighet til å hjelpe meg å tyde dette ? mvh Bente Borgen

Nok en gang prøver jeg å få hjelp til tyding. Denne gangen er det utpanting nederst på høyre side og det fortsetter øverst på neste side. https://media.digitalarkivet.no/view/23524/27?indexing= Finnes det noen som kan hjelpe meg her? mvh Bente Borgen

I min søken etter slekten i Stavanger er jeg kommet over pantebøker som omhandler disse. Jeg har vært så heldig å få hjelp til å tyde noe av det som står i pantebøkene og jeg kan ikke dy meg for å forsøke en gang til. Panteobligasjon fra Ole Taraldsen Gramstad til sin far Tarald Svendsen Gramstad fordi han har mottatt skjøte på løkke G 3 i Stavanger. Er det noen som har anledning til å tyde dette? https://www.digitalarkivet.no/tl20090117010591 På forhånd mange takk! Mvh Bente Borgen https://www.digitalarkivet.no/tl20090117010591

Jeg undres på hvordan mislighold av skyld og gjeld kan påvirke en sønns folgebrev / kårbrev til sine foreldre..... Tarald Svendsen Gramstad ga i 1866 skjøte på en av Eiganesløkkene i Stavanger til sin sønn Ole. Ole låner 110 spd av sin far. Dagen etter kjøper Ole jekten HAABET av Stavanger. Dette er slikt beskrevet i panteboken: Pantebok nr. 13a, 1862-1869, s. 289: 01 Panteobligation. Underskrevne Ole Taraldsen 02 Gramstad erklærer herved at være bleven skyl- 03 dig til Søfarende Ole Vermundsen i Anledning 04 af kjøbet af Halvdelen af Jægten "Haabet" m. M. 05 185 Spd disse et hundrede otti og fem Specie- [ny side] 01 daler forpligter jeg mig at betale med 20 Spd Jul(?) dette Aar 02 60 Spd 31te Marts 1867, 55 Spd 31te Marts 1868 og Resten eller 50 Spd 03 inden 31 Marts 1869 og imidlertid forrente med 4 '96 fire '96 pCt 04 aarligt fra 20de Aug. 1866, der erlægges ved hver Betalingstermin. 05 Til Sikkerhed for Kapital, Renter og Omkostninger pantsætter jeg 06 min ved Skjøde af igaar Hjemlede Jordløkke litr G3 paa Egenes 07 i Stavanger med Huse, Herligheder og Tilliggelser med Prioritet 08 næstefter følgende Hæftelser: a, 170 Spd 10ort til Stavanger Bykasse; 09 b, Følge til Tarald Svenden Gramstad og Malene Olsdatter for de- 10 res Levetid; c, 100 Spd til Tarald Svendsen Gramstad. d, Indfæstning 11 4 Spd af hver ny Eier og 2 Spd aarlig Afgift til Stavanger Bykasse- 12 c, Forpligtelse ifølge Reskr. 20de Juli 1771 til at udlægge og vedli- 13 geholde Veie og Hegn m. V. Dersom Afdragene ikke ere betalte 14 senest inden 2 Maaneder efter Forfaldstid, er den hele Kapital 15 forfalden til Betaling og Kreditor berettiget til uden Lovmaal og 16 Dom og uden Hinder af Løsningsret at stille den pantsatte Ei- 17 endom til offentlig Auktion, for derved at søge sin Fordring dæk- 18 ket. Stavanger 3die Novbr 1866 Ole Taraldsen Til Vitterlghed: 19 Johan Johnsen. Hans Olsen Bersvik. m.p.P. '96 https://media.digitalarkivet.no/view/23519/290 Ole blir utsatt for flere utpantinger i tiden som kommer, og jeg undre på om foreldrenenes tinglyste kår kan forsvinne? eller om faren kan kjøpe løkken tilbake evt ? Kanskje det bare er jeg som er litt teit og ikke forstå fette, men jeg spør likevel om noen kan forklare for meg ? mvh Bente Borgen

Noen som har mulighet til å tyde Ole Taraldsen Gramstads kjøp av HAABET i 1866? https://www.digitalarkivet.no/tl20090117010591

18. mars 1867 står det i Panteregisteret i Stavanger at "Ole Taraldsen pantsetter 1/2 Deel i HAABET". Mitt spørsmål er når Ole Taraldsen kjøpte denne jekten....... Jeg synes det er vanskelig å finne det i panteregistrene i Stavanger. Jeg vet at Ole Taraldsen reiste ut som skipper på HAABET for første gang 22. august 1866. Antar at han da har kjøpt den, men skulle gjerne ha fått det bekreftet. Noen som har mulighet til å hjelpe?

At utvandrarprotokollane over Stavanger på 1800-talet er svært mangelfulle, er noko dei fleste veit, men kanskje det likevel let seg gjera finna ut kva tid i alle fall to av sønene i denne huslyden utvandra? Eg syner til denne passasjerlista frå Ellis Island, New York 1892: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33S7-81DW-9CFZ Her finn me mellom Rasmus Aarsvold på 60 år med kone Malene på 40 år samt fleire born! Her er Rasmus Rasmusson Aarsvold og første kona Anna Reiersdotter på Årsvold i Høyland i 1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038205001819 Her er Rasmus Orsvold med kona Malene og born på ein farm i York township, Fillmore Co., MN i 1895: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HT-DZD7-8TH Om me samanliknar passasjerlista frå 1892 med FT1895, ser me at fleire born manglar på passasjerlista, og særleg vil eg peika på desse to som eg er spesielt interessert i: ** Reinert Andreas Rasmusson Aarsvold, fødd i Høyland 20.9.1867: https://media.digitalarkivet.no/view/1608/90 ** Rasmus Rasmusson Aarsvold, Jr., fødd i Høyland 13.10.1877: https://media.digitalarkivet.no/view/1609/132 Når det gjeld Reinert, vert det oppgjeve utvandringsår slik: * 1900: 1888: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HT-6763-3WF * 1910: 1886: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33SQ-GRJ1-QDC * 1920: 1885: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33SQ-GRNN-JNB * 1930: 1887: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33SQ-GRHW-7KR * 1918: 1885 ved søknad om pass for å reisa til Noreg på vitjing: https://www.ancestry.com/interactive/1174/32296_520306900_0034-00156?pid=2074586&backurl=https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv%3D1%26dbid%3D1174%26h%3D2074586%26tid%3D%26pid%3D%26usePUB%3Dtrue%26_phsrc%3DNzx11517%26_phstart%3DsuccessSource&treeid=&personid=&hintid=&usePUB=true&_phsrc=Nzx11517&_phstart=successSource&usePUBJs=true Kva skal me tru på?? Når det gjeld Rasmus Jr., ser eg at han oppgjev utvandringsår 1892 både i 1900, 1920 og i 1930. Berre i 1910 seier han at han kom i 1891: https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33SQ-GRJR-P92 Etter mitt syn er det svært sannsynleg at Rasmus Jr. verkeleg var med foreldri sine i 1892 og at han berre er utegløymd på passasjerlista, men kva med Reinert Andreas? Utfordringi vert soleis denne: ** Kva år utvandra Reinert Andreas Rasmusson Aarsvold til Amerika? Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips!