All aktivitet

Begravelses-Societetet…

Slettet

Så langt jeg kan se var det tre stykker av dem: 1) denne, 2) han i Sillevika og 3) "din" Ola. nr. 1 og 2 kan ikke være samme mann. Og her har vi fått avklart at Jon ikke hørte hjemme i Sillevika. Den Nils Olsson jeg fikk ferten av i går, finner du her: https://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Gravli/Spillemandsronningen.htm https://gamlegjerpen.no/Bygdebok/Gunborgdalen/Gunborgdalen.htm Legg merke til fadderne ved disse dåpene: 9/2-1777. Niels Olsen fra Gravelie Ejets tvillinger Ole. Fadd: Even Sneltvets kone, Anders Sneltvets kone, Gunhild Olsd., Marthe Olsd. 9/2-1777. Niels Olsen fra Gravelie Ejets tvillinger Niels. Fadd: Anders Sneltvet, Niels Aslachsen Berg, Kittil Olsen, Povel Vebiønsen. 3/5-1778. Niels Olsen fra Riising Ejets Berthe. Fadd: Anders Christensens kone, Anne Olsd., Anders Christensen, Ole Olsen. Den eneste som ikke passer inn her er den siste, som ikke kan være han som ble døpt i Andebu i 1769. Om Nils står det at han var sønn av "Ole Kittilsen fra Numedal", og så henvises det til Luksefjellminner 12, s. 27. Henvisningen viser seg å være en smule unøyaktig. Det viser seg å være s. 23 i den trykte utgaven og oppslag nr. 27 i nettutgaven. Men der står det kun at det det var en som mente at OK var derfra, så kan neppe tillegges avgjørende vekt. https://www.nb.no/items/88ad25d3298358ca3764aba869528f20?page=25&searchText=Kittil* Grunnen til at jeg i går var skeptisk til Gravli-sporet, er dette fadderskapet i 1786 som jeg ikke helt får til å passe inn dersom Ola og Aslaug da var i Andebu: 26/3-1786. Jens Jensen fra Gravelies Arve. Fadd: Ole Kittilsens kone, Gundborg Gregersd., Niels Olsen, Gudmund Knudsen, Ole Olsen. Legg også merke til fadder nr. 3 og 5.

Du får kun treff på det som ligger i kilden. Det du selv legger inn vil ikke gi treff. Det er i dag et stort minus med Histreg. For øvrig tror jeg det kan være vanskelig å skrive kode som gir deg slike treff. Det som ligger i Histreg-databasen er jo ikke en del av kirkeboka du søker i, men en felles tekst for alle kildene du har samlet for denne personen. Jeg har nå rettet opp f. år og div. andre opplysninger for en rekke personen i min kommune. Men når jeg søker opp alle født i 1910, så får jeg opp mange født i 1909 og 1911, og naturligvis de fleste født i 1910, men ikke alle. Det er smått irriterende.

Ja da kan det like godt vere denne. Jacob Andersen Gøy - Borgere i 1301 Bergen 1600-1751 - Digitalarkivet Men den antakelsen din kan jo være rett, er han f. +- 1600 så passer det vel bra. Han hadde nok både valuta og referanser med seg, og bekjente i byen. Men underlig at James ble til Jacob og Dischington navnet ikke til stede

Som jeg skrev over, bare en antakelse, basert på f.årene til Jacob Andersen Dishington sine barn, som ser ut til å være født fra 1634/1635 og utover. Jacob kan vel ut fra dette muligens være f. rundt 1600-1610. Og det er vel sannsynlig at den Jacob (Andersen ?) som fikk borgerskap i Bergen i 1623 er en helt annen ...

Borgerskap 18 år gammel er utenkelig, men hvor får du f.år 1605 fra?

Mange takk for hjelpa. Dommen er henvist til under garden Eikjevellen på side 494 i bygdeboka "Soga om Flora" av Albert Joleik.

Ja, for min del tror jeg dette dreier seg om samme person. Men hans sannsynlige far Andrew var lærer og prest, ..... Og det var dennes far John som var sheriff for Orknøyene og Shetland ..... OK. Dersom '"Ridder" Thomas Dishington [ca.1580-ca.1644] var tremenning av den Jakob Andersen Dishington som bosatte seg i Norge, kanskje han som fikk borgerskap i Bergen i 1623' så må altså Jakob's farfar, sheriff John Dishington (ca.1535?-ca.1603) istedet altså være sønn (ikke sønnesønn, slik jeg antydet i innlegget mitt den 24/3) av Lord of Ardross (ca. 1530) William Georgeson Dishington (ca.1490 - 10/9-1547), nevnt i Ardross 31 Des 1529, død i slaget ved Pinkie. Det er avvik mellom opplysningen om at denne Jakob muligens skal ha fått borgerskap i Bergen i 1623 og min tidligere noterte informasjon om at det her kan være snakk om den 'Jakob Andersen' som fikk borgerskap i Bergen 20 Mai 1634. (Den Jakob Andersen som fikk borgerskap i 1623 må vel være f. rundt 1585-1595, og ikke ca.1605, som er mitt antatte f.år for JAD).

Ånen Salvesen og Turi Reiersdatter flyttet åpenbart til Lille Nordhelle (Øygarden) i Kvinesdal: https://www.nb.no/items/db704f9e9a6bb05f4ca355894f075bd7?page=155&searchText="ånen salvesen"

Tidsmessig passer denne Salve, døpt 10.4.1735 i Kvås: https://www.digitalarkivet.no/kb20070608330233 Familien forsvinner fra Røyseland ifølge bygdebok for Kvås: https://www.nb.no/items/6fc9c1daeebd2d4a67b5ccd097c3fa03?page=649&searchText="anen salvesen"

Har alltid lurt litt på dette. James Andrewson Dishington ble til Jacob Andersen Dischington i Norge ? Hvis vi da er enig om at anetavla er slik? Ardross slott Dishington-familien eide Ardross i to og et halvt århundre. Det første familiemedlemmet som er registrert var Sir William Dishington, som støttet Robert Bruce og ble belønnet med hånden til kongens yngste datter, Elizabeth Bruce. Han hadde charter fra kong Robert og hans sønn David II til landområdene Balglassie i Aberlemno og Tollyquhond i Forfarshire. Da han døde, rundt 1360, delte hans to sønner eiendommen mellom seg. Hans eldste sønn, Sir William, ble den første lairden av Ardross, mens John mottok landområder i Longhermiston. Det er mulig at denne Sir William Dishington var byggmesteren av donjonen (i så fall er slottet fra slutten av 1300-tallet!). Thomas Dishington 2. av Ardross: Mottok et charter i 1402 fra Robert III hvor han fortsatt er anerkjent som nepoti nostro (vår familie), noe som indikerer at familiebåndene til kongefamilien fortsatt ble anerkjent to generasjoner etter William den eldres ekteskap. John Dishington, 3. godseier, sønn av Thomas. Thomas Dishington, 4. laird, sønn av John, var kaptein ved biskopens palass i St. Andrews. George Dishington, 5. laird, var sønn av John og bror til Thomas. William Dishington 6., sønn av George: fiar av Ardross, ble drept i slaget ved Pinkie Cleugh i 1547. John Dishington (yngre sønn av William Dishington, 6. av Ardross) var en av of Fife som i 1597 forsøkte å erobre Isle of Lewis fra Clan MacLeod etter at sistnevntes krav på landet ble satt til side på grunn av stadige stridigheter mellom klanen og naboer og seg imellom. Da forsøket mislyktes, trakk mange (inkludert Dishington) seg tilbake til Orknøyene. I Orknøyene fikk John arbeid i husholdningen til Robert Stewart, 1. jarl av Orknøyene, hvor han tjenestegjorde som kommissær og sheriff på Orknøyene og Shetland, samt advokat for Lord Robert. Johns sønn Andrew var rektor ved gymnaset på Orknøyene, og Andrews sønn James jobbet som agent for Stewart-familien i Bergen, Norge. James giftet seg og ble værende i Norge, og startet den skandinaviske grenen av Dishington-navnet.

Jeg var som jeg lovte på Riksarkivet i forrige uke, men jeg har ikke hatt tid til å legge ut resultatet før nå. Denne tråden går dermed utover tittelen arkivhjelp, men det får bare være. La meg først liste opp de kildene jeg kjenner til angående Hågen Bø og Hågen Horgen. Mye av dette har du allerede publisert, Ole Arild, men jeg lister det likevel opp sammen med noen andre kilder. 1580 https://media.digitalarkivet.no/view/31006/198 Hågen Bø stevner Åsten Horgen for arv i Bø. 1591 (Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 s. 233) Hågen Bø sendes som representant for Gausdal til kongehyllingen i 1591. 1594 https://arkivportalen.no/entity/1202ffde-7b6f-4b54-8da5-39fdbe250c8a?ins=AV Hågen Bø forsegler som første lagrettemann i Gausdal under omtakseringen av ødegårder og oppryddete gårder (jeg kommer tilbake til seglet). 1598 https://media.digitalarkivet.no/view/37804/2995 Jon Ellefsen på Enge i Gausdal stevner Hågen Bø for åseteretten til Bø samme sted. Han stevner også Åsten Horgen som medeier i Bø. Det kommer fram at Hågen og Åsten har gjort et makeskifte der Åsten får ødegården Surnflot mot en del i Bø. Dette skiftet skal kun bestå deres levetid. Hågen eier også 2 huder i Åsen i Biri. Jon vinner saken. 1601 https://media.digitalarkivet.no/view/37804/3011 Jon Ellefsen kalles nå Jon Bø, og jeg har ikke funnet noen Hågen Bø etter 1598. 1610 https://media.digitalarkivet.no/view/76268/223 Første Landskatt-liste fra Gausdal. Ingen Hågen Bø nevnt, men Jon Bø ved siden av Brynild/Brynjulf Bø som senere viser seg å være bruker på Sørbø. Vi må anta at Jon har overtatt for Hågen som bruker i Bø. 1610 (Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 s. 310) Hågen Horgen forsegler prinsehyllingen fra Hadeland med et segl med initialene HB. Jeg kommer tilbake til dette seglet også. 1612 https://media.digitalarkivet.no/view/76273/239 Første landskatt for Hadeland. Åsten Horgen eier 1 hud i Surnflot. Hågen Horgen eier i Horgen, 3 fjerdinger i Sokstad, 1,5 pund i Hegernes, 0,5 pund i Indal, 0,5 pund i Lunder, 1 fjerding i Sangnes, 1 fjerding i Molden, 2 pund i Gudbrandsdalen, 5 huder (Fra senere skattelister vet vi at Sangnes og Sokstad er i Toten. Hegernes sannsynligvis like så. Indal finnes både på Toten og i Vardal, og "Lunder" er antakelig den samme fjerdingen som oppføres som "Lund øde" og "Lunde" senere, og kan ligge mange steder. Horgen og Molden ligger i Gran på Hadeland.) 1613 https://media.digitalarkivet.no/view/76276/141 Landskatt. Åsten og Hågen er oppført med de samme eiendommene. 1614 https://media.digitalarkivet.no/view/76278/324 Landskatt. Åsten og Hågen er oppført med de samme eiendommene. 1615 Odelsjordebok Gausdal https://media.digitalarkivet.no/view/65948/163 Jon Bø eier fremdeles sin 1,5 hud i Bø (i tillegg til 1 hud i Opsal i Ringebu som han makeskiftet mot 1 ny hud i Bø allerede i 1603, men som av en eller annen grunn henger igjen). Oluf Surnflot eier 1 hud i Surnflot. (Den totale skylden for Surnflot er på 2 huder 4 skinn i 1661.) Hadeland https://media.digitalarkivet.no/view/65948/38 Åsten eier fremdeles en hud i Surnflot, men Hågens eiendom har endret seg litt: i Horgen, 14 lpd (1 lispund mindre. Avrunding?) i Molden, 2 skpd (Samme som tidligere.) i Morstad, 1 fjerding (Ny. Også i Gran på Hadeland.) i Sokstad, 2 pund (Samme som tidligere.) i "Dellin", 1 hud (Sannsynligvis del av de 5 hudene i "Gudbrandsdalen" og sannsynligvis Dæli i Ringsaker.) i Skjerven, 1 fjerding (Ny. I Vardal viser senere skatteliste.) i Kopperud, 3 skinn (Ny. Også i Vardal viser senere skatteliste.) i Lund øde, 1 fjerding (Samme som tidligere om dette er fjerdingen i "Lunder".) i Sangnes, 3 skinn (1/4 av tidligere. 1 fjerding = 1 hud = 12 skinn ifølge forklaringen i 1618.) i Åsen, 2 huder (Ikke oppgitt sted, men det går opp i de 5 hudene fra "Gudbrandsdalen". Åsen i datidens Biri, ligger etter det jeg kan skjønne rimelig langt nord langs Mjøsa, mellom Biristrand og Vingrom, og rett på andre sida av Mjøsa fra Dæli i Ringsaker.) i Øfstedal, 1 hud (Ikke oppgitt sted, men senere skattelister viser at Bersvend Erlandsen, sønn av Erland Hågensen eide 1 hud i Øfstedal i Fåberg, Gudbrandsdalen) i Bøe, 1 hud (Ikke oppgitt sted, men går opp med makeskifte av Bø og Surnflot mellom Åsten og Hågen.) Biri https://media.digitalarkivet.no/view/65948/55 Ingen eier i Åsen. Laurits Åsen har vært bruker flere år allerede, men er ikke nevnt i odelsjordeboka. 1618 https://media.digitalarkivet.no/view/76291/92 Landskatt. Åsten eier fremdeles 1 hud i Surnflot og Hågen det eksakt samme som i odelsjordeboka 1615 med unntak av at Sokstad har fått 3 bismerpund smør ekstra. I tillegg mangler Bø. Om det er pantsatt, solgt eller uteglemt er umulig å si. Skattene Hågen betaler dette året går i hvert fall opp med de gårdene som er listet.) 1620 https://media.digitalarkivet.no/view/76297/300 Landskatt. Åsten eier huden i Surnflot, men Hågen er død og Ragnild Horgen har det samme godset som Hågen hadde minus godset med skyld i huder. Dæli, Åsen og Øfstedal. Dette er altså arvet av Hågens arvinger. 1622 https://media.digitalarkivet.no/view/76304/166 Landskatt. Åsten er død og Surnflot-huden er ikke å finne i noen odelsliste. Ifølge avtalen skulle makeskiftet av Bø og Surnflot bare vare ut livstiden til Hågen og Åsten. Ragnild eier samme gods minus Sokstad, Kopperud, Lund øde og Sangenes. I neste punkt ser vi at det meste av dette eies av Siver Sokstad på Toten, som må være hennes sønn. 1624 Odelsjordebok Gausdal https://media.digitalarkivet.no/view/39896/215 Oluf Langset eier 1/2 hud i Surnflot og j hud i Åsen i Biri Nils Surnflot eier 1/2 hud i Surnflot Johannes Surnflot eier 1/2 hud i Surnflot Erik Einstad eier 10 skinn i Bø og 9 skinn i Åsen i Biri Jon Finsrud eier 4 skinn i Surnflot. Fåberg https://media.digitalarkivet.no/view/39896/209 Jon Øfstedal eier en hud i Øfstedal. Hadeland https://media.digitalarkivet.no/view/39896/44 Ragnild eier samme gods som i landskatten 1622, men Kopperud er tilbake i listen. Ingen av Åstens arvinger eier Surnflot. Gulbrand Juelsøn eier 1 hud i Dæli i Ringsaker. Toten https://media.digitalarkivet.no/view/39896/60 Siver Sokstad eier Sokstad og fjerdingen i "Lunde". Erland Fjølstad er ikke oppført med Øfstedal. Biri https://media.digitalarkivet.no/view/39896/66 Laurits Åsen eier 1,5 hud i Åsen i Biri. I tillegg eier han 3 skinn i Frøsaker i Gausdal (må vel være en del av en av Frøisen-gårdene). 1650 https://media.digitalarkivet.no/view/37805/2099 Avskrift av diplom der Jakob og Hågen Lauritssønner fra Åsen i Biri, forteller at deres far het Laurits Hågensen. 1661 https://media.digitalarkivet.no/view/38672/20 Bersvend Fjølstad eier 1 hud i Øfstedal i Fåberg. 1663 https://media.digitalarkivet.no/view/25264/186 Skiftet etter Anbjørg Gulbrandsdatter Fjølstad, gift med Bersvend Erlandsen Fjølstad, forteller at det i boet er "innløst" odelsgods i Øfstedal i Fåberg. Konklusjon Siden gårdeparten i Åsen i Biri som vi vet var tilknyttet Hågen Bø, ikke ser ut til eies av andre før etter Hågen Horgens død og det er et kvart århundre siden noen kilder nevner Hågen Bø, kan jeg ikke komme til noen annen konklusjon enn at Hågen Bø og Hågen Horgen er samme person, og at han hadde minst to sønner - Erland Hågensen Fjølstad på Toten og Lars Hågensen Åsen i Biri. Flere av jordepartene til Hågen Horgen endte i Gausdal, som kan tyde på at han også hadde en eller flere barn igjen der, men dette kan også skyldes gjeld og pantsettelse. Det kan se ut som om parten Hågen hadde i Øfstedal først havner hos Jon Øfstedal og at odelen senere blir løst ut av enten Erland Hågensen eller sønnen Bersvend Erlandsen. I så fall kan mye av det andre godset som forsvinner skyldes pantsettelse. At Dæli ser ut til å havne hos Gulbrand Juelsøn kan tyde på det. Til tross for at jeg begynte søket på seglet fra 1694 for å bekrefte at Hågen Bø og Hågen Horgen er samme person, mener jeg det vanskelig kan være annerledes og at vi heller bør bruke seglet til å prøve å liste ut hans patronym. Men det får bli neste post 🙂

Takk for tipset. Eg er ukjent med namnet Vernich, men det verkar rimeleg når vi les bokstav for bokstav.

Dåpen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036602849

Ja, for min del tror jeg dette dreier seg om samme person. Men hans sannsynlige far Andrew var lærer og prest, først på fastlandet, deretter i Kirkwall, og til slutt på øya Hoy ved siden av "Halcro of that Ilk" som flyttet sin setegård dit. Og det var dennes far John som var sheriff for Orknøyene og Shetland, slik angitt i artiklene i Genealogen.

Digitalarkivet - 7cf35402-815c-4fb5-9c36-617514128ec7 - forteller ikke hvilke sogn denne boka dekker på samme måte som https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/2617 Må man ansette ekstra oppdagere?

Men ikke treff på Helmers. Men når jeg selv har lagt inn Hilmers burde jo det kunne bli søkbart?

På side 208, midt på siden venstre kolonne, tyder jeg det slik at den afdødes begravelse er bekostet?? af Begravelses- ??? her i byen, af hvilken Indretning han var medlem. Håper noen kan hjelpe med å tyde hvilken "innretning" dette kan være? https://media.digitalarkivet.no/view/174467/209

Født/dåp 18/6-1845 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0001: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-720 (del 1), 1860-1863, s. 316 13/8-1868 skipper Hille på Adret i Stavanger til England - av 24/2-1869 i Stavanger Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 318 13/8-1868 Adret i Stavanger til England - av 24/2-1869 i Stavanger 27/4-1869 meldt at ville udvandre til Amerika Klarer noen finne mer om han?

Hei Haakon! Beklager veldig seint svar. Har ikke hatt tilgang på forumet på en tid. Tusen takk for info Mvh Sissel Johnsen

14 deelagtige Skrædderprivilegium lapseriet.

Hvis du ser på Magdalena (https://histreg.no/index.php/person/pd00000036749516), så ser du at de 2 etternavnene som er i kildene er "Hilmars" og "Helmers". Om det finnes andre kilder for henne vites ikke, men her er det i hvert fall ikke brukt "Hilmers". Ved søk kan det lønne seg å søke f. eks. på Hilm*. Da vil du få treff på både Hilmers og Hilmars.

Du må søke på det som står i kilden. Ofte vet en ikke hva som står i kilden, og det kan være et problem. Men hvis ikke "Hilmers" står oppført i kilden for disse personene, så vil du ikke få treff. I kildene er det "aldri" oppgitt pikenavn. Det er kun oppgitt etternavn.

31 De med Medlidenhed vil antage i Deres Tjeneste 32 Deres med Underdanighed adspirerende, aandelige