All aktivitet

Hei! Hvordan prosessen kunne (og burde) vært lagt opp har flere alt nevnt, men nå er vi jo der vi er. At de bakenforliggende publiseringsløsningene med dette, om jeg har forstått det hele rett, er blitt mye mer rasjonelle og mindre tidkrevende er selvsagt bra for meg som bruker: Det betyr jo flere nye kilder online å laborere i! For meg personlig vet jeg at mye handler om tilvenning. Regner derfor med at en del av problemene jeg møter i øyeblikket hva gjelder brukergrensesnittet dels vil gå seg til over tid og dels også vil bli forandret over tid, siden jeg ser mange andre alt har kommentert dem. To konkrete ting, som har vært mine største ankepunkter ved bruk den siste tiden, ønsker dog også jeg å nevne siden det tydeligvis er sånn at kvantiteten av tilbakemeldinger her er minst like viktige som kvaliteten ("vi teller opp hvor mange brukere som har nevnt én spesiell ting"): 1. Det må bli mulig å bevege seg opp/ned og høyre/venstre i et bilde fra tastaturet. For meg er det mye viktigere å kunne gjøre dét enn å kunne zoome fra tastaturet (om begge funksjoner av uransakelige grunner ikke skulle være mulig å få til). Ofte finner jeg meg jo en forstørrelse som passer aktuell protokoll og låser denne for en lengre arbeidsøkt, men å bevege seg på siden gjør jeg jo nærmest hele tiden. 2. Det må bli mulig (og enkelt) å få ut en referanse med lenke (selvsagt etter ny mal) som likner på denne gamle varianten (og med spesifikasjon om sokn i prestegjeldet der dette er aktuelt): Enebakk prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10171c/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1719-1754 https://www.digitalarkivet.no/kb20060309011084 Det var mine innspill - tell dem opp! 🙂 Vennlig hilsen Marius

Tusen takk for hjelp, Roy-Petter! Beklager hvis jeg ikke har vært tydelig nok i hva jeg søker etter. I 1858 selger Ole Olsen på Eiganes sine løkker B6 og C6 til Johan Peter Steinkopf. De har vekselvis navnet B6 og C6 og også nr 710, er på 77 mål og er i familiens eie til 1904. Det er i denne perioden jeg leter etter branntakster, men finner ikke noe selv om jeg har prøvd. Synes det er rart dersom der ikke er brannforsikret i løpet av alle disse årene. Det har også kommet meg for øre at låven står ennå. Jeg har forsøkt å lete gjennom alt jeg finner av branntakster, men det er jo ikke lett for et utrent øye dersom det ikke finnes noe system for registreringen. Beklager, men håpet så veldig på å finne noe, vh Bente Borgen

Jaudå, dersom du klikkar her: kan du laste ned biletet. Eg testa med .jpg og maksimal størrelse. Eg testa også originalformatet, men det er .jp2, og som bildebehandlingsprogrammet mitt ikkje støttar.

Nede på venstre side. Begynner med Landavdelingen https://media.digitalarkivet.no/view/88192/8 På forhånd tusen takk! Det er utrolig hvor mye disse tydingene hjelper når man skal kartlegge både mennesker, salg og bygninger 🙂 vh Bente Borgen

Tusen hjertelig takk for hjelpen 🥇👌

Denne nye "uløsningen" er jo faktisk dårligere enn jeg fant ut først. Tenkte jeg skulle se om det gikk an å lagre hele kirkeboksider slik det fint gikk an før, men selvsagt ser det jo ikke ut som det går an å gjøre lenger heller?!. Snakk om dårlig ny løsning...som om ikke selve bildevisningen var ubrukbar nok. Lover ikke bra!

01 Extract Udskrivt [...] 02 af Ryfylke Sorenskriveries Skiftelodnings Proto- 03 col forsaavidt betreffer nedenstaaende 04 Hjemmelsdocument. Ved det Dags Dato sluttede Skifte 05 efter Gaardmandskone Anna Aamunsdatter Skaar blev opført 06 som Indtægt Verdien af Boets Jordegods i Gaarden Matr: 07 No 7 yttre Skaar i Hjelmeland %-% af Skyld 4 Daler med 08 1500 Spd for hvilket Beløb der er udlagt Stervboenkemanden 09 Peder Pedersen Skaar mod at ansvare og forrente følgende 10 med Panteret i Jordegodsets givne Udlægge sc: 11 1) til Datteren Anne Pedersdatter - - - 584-4-18 12 2 - “ Sesilie do - - - 584.4.13 13 - - - 1169-4-12 14 hvorfor han selv liqviderer - - - 350-”-12 15 - - -1500 Spd 16 Med foranstaaende Udlegge forholdes overensstemmende 17 med den gjældende Lovgivning. Extract Udskriftens 18 Rigtighed %-% bekræftes. Hvorfor under Skiftet 19 beregnet stemplet Papir 16s. Beskrivelse og Bekræftning 20 40s. ialt 56 – femti sex Skilling. Ryfylke Sorenskri. Contor 21 21de Juli 1863. Mvh

Bruk HBR-knappen fra funnene som er gjort, så kommer du til en samla oversikt: https://www.histreg.no/index.php/person/pf01036947008117

Tusen takk for informasjon og lenker!

Maudie M Knapp Census • United States, Census, 1930 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XMNH-S4P?lang=en Mandie Knapp Census • United States, Census, 1940 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KMR1-DLL?lang=en

Noen som klarer å oversette punkt 22 i denne panteboken fra 1864? Ryfylke tingrett, AV/SAST-A-100055/001/II/IIB/L0028b: Pantebok nr. 10b, 1862-1865, s. 519 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20081020031291 På forhånd takk for hjelp og velvilje 🌞

Og her følger et mer omfattende referat av de to Skisland-sakene: I en odelssak 16.10 1611 på Skisland i Iveland, dømmer seks lagrettemenn i Mandals len og Råbyggelaget mellom Henrik Aslaksson på sin far Aslak Osestads vegne, Torbjørn Hægebostad og Ola Storvatne [store Vatne] på den ene siden og Aslak Skisland. De tre saksøkerne hevder å være nærmere Skisland enn sistnevnte, og stiller med flere navngitte vitner som gjengir forhold flere tiår tilbake i tid. Ett av vitnene forteller om ett odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mens et annet vitne forteller om den gang han møtte Gunstein Skisland, Aslaks far, på Frøyså (i Iveland). I et annet vitneprov oppgis det at Guro Mannflå eide hele Skisland, som hun leide ut til sin brorsønn Ola Gautsson. Nok et vitne, Gunnstein Skåreland, sverger på hva han har hørt fra sin far, Lars Honnemyr. Faren skal i et gjestebud ha hørt Leidulv Frøyså svare ham at Gunnstein står fritt til å beholde Skisland på sitt byttelag, fordi det (gården) ikke var "vårt" gods. Aslak Skisland hevder at han ikke har fått nok tid på seg siden stevningen, og krever saken utsatt for å få tak i vitner og odelsbrev. Med henvisning til odelsbolkens 5. kapittel utsettes saken til tirsdag nest etter påske, mot at partene da sørger for kosthold til seks uvillige menn på hver side, og sorenskriver (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit). * * * * * Odelssaken om Skisland i Iveland gjenopptas 29.6 1613, på Bakke lagting i Råbyggelaget. Etter en gjennomgang dagen i forveien, konkluderer fogden og seks lagrettemenn med at vitneprovene til Henrik Aslaksson og hans medarvinger er ugyldige som bevismateriale. Blant flere formelle feil pekes det i særlig grad på manglende innstevning av vitner, og at ingen av vitnene eksplisitt har uttalt seg om odelsretten til gården. Det vises til vitneprovene fra 16.10 1611, og vitneprov og dokumenter vist i retten for lagmann og tolv lagrettemenn 17.9 1612. Fra den siste saken (som for øvrig ikke kjennes i original) nevnes følgende dokumenter og vitneprov (A–E) A. Et brev utstedt fra Finsland 1550 (uten dato), hvor to menn kunngjør at Steinar Ljodulvsson lyste for dem at verken han eller hans far visste annet enn at Skisland var Tore Gunnarssons rette odel. B. Et brev utstedt fra Ivelands kirkegård 8.4 1582, hvor tre menn kunngjør at Torjus Ivarsson spurte Gunnar Møkjåland og Ljodulv Eieland om de var villige til å gi fra seg Skisland fremfor å møte Torbjørn Sjurdsson i retten. Gunnar og Ljodulv svarte da at selv om Skisland (var eller) hadde vært i deres eie, var de villige til å avstå gården. C. Et brev fra (15)96, hvor to menn kunngjør at Thorbiørnn Siffordzenn, paa hegbostad spurte Endre og Gunnar Nateland om de ville stå ved deres fars ord. D. En (lagmann) Peder Christenssøns dom avsagt på Bakke lagting 1583, hvor Endre Nateland ble dømt for mened. E. Også en annen gang skal Endre Nateland ha provet at Skisland var Guro Mannflås odel, et prov som på bakgrunn av 1583-dommen ikke kan regnes. Tilbake i 1613 sverger Henrik Aslakssons nye vitne, Kristen Tveit, på at han og mange andre menn for 40 år siden var på Skisland for å hogge tylvter til det første huset Aslaks far Gunnstein lot bygge. Gården lå da øde, og Kristen visste ikke hvem som hadde odelen. Henrik Aslaksson påberoper seg videre å ha stevnet flere vitner, men oppgir at de ikke har rukket frem i tide. Mot dette fremlegger Aslak Gunnsteinsson to dommer utstedt av den avdøde lagmann Peder Christenssøn. I den ene dommen, avsagt på Bakke lagting 31.7 1583, fremgår det at Nils på Birkeland i ombud Aslak Gunnsteinsson spurte etter Søren Olsson på Skisland, som hadde stevnet Aslak. Søren møtte ikke, men ble idømt bøter for ulovlig bruk av Skisland. All avl tilfalt landdrotten (dvs Aslak). I den andre dommen, avsagt på Nedenes lagting i 1583, hadde Anne Kristensdotter stevnet Søren Skisland for å ha tatt over Skisland slik at hun måtte rømme gården. Søren hadde da tilstått å ha flyttet dit uten å ha sikret seg bøkslen. Lagmannen dømmer at Anne skal ha Skisland inntil Torbjørn Sjurdsson kan tilbrigde seg gården som han hevder er sin odel. Aslak Gunnsteinsson hevder i 1613 at Skisland også har vært eid av hans far Gunnstein og hans «godfar» Aslak Ljodulvsson. Sistnevnes sønnesønn Aslak Gunnsteinsson er nå tredje mann (eller «langfedre») som sitter med gården. Dommen som avsies i 1613 er at Aslak skal beholde gården inntil Henrik Aslaksson og/eller hans medarvinger klarer å føre lovlige odelsvitner som beviser deres påståtte hevd (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit).

Hva kan vi så trekke ut av de seks referatene nevnt i forrige innlegg? Slik jeg ser det, er det svært interessant med opplysningen fra 1623, om at 2 huder i Vatne store med ødegårdene Kjælevatn og Haukum i lang tid var pantsatt til Dolholt-folket. Pantsetterne Gisle og Gaut Toressønner må ha vært brødre, og siden Gisle ser ut til å ha vært død allerede før 1578 må jorda ha vært pantsatt før det. Ut fra koplingen til Dolholt kan vi også resonnere oss frem til at den Eivind Gislesson som i 1577 pantsetter 1/2 hud i Vatne til Jon Bjørnsson på Dolholt, har tilhørt samme ætt som pantsetterne nevnt i 1623. Hvorvidt det var en forhøyelse av et tidligere pant eller pantsettelse av hans arvepart sier kilden ikke noe om, men kronologien tyder på at Eivind var sønn til Gisle Toresson. Panthaveren i 1554 heter Reidar Bjørnsson mens dolholtmannen som får en mindre landskyldenhet i pant i 1577 heter Jon Bjørnsson. Siden de to panthavere har samme patronym kan vi ikke utelukke at de var brødre. Reidar døde senest 1582, da hans arvinger nevnes men ikke navngis. En kan gjette på at Jon Bjørnsson, som førte Dolholt-ætten videre, var blant arvingene. I 1610 skatter Jon Bjørnssons sønner Ånon og Torkjell av et større jordegods, uten at Vatne, Kjælevatn og Haukom nevnes. Det betyr etter alt å dømme at dolholtfolkets pant ble innløst før 1610. Ergo må den første – og mest omfattende – pantsettelsen ha funnet sted senest 1569, helst en god stund før. Salve Mannflå nevnes i 1586 som bror til avdøde Gisle Høyelt, som eide Vatne. Han hevder da at han vil flytte til Vatne som verge for brorbarna. Siden det i 1623 sies at Ola på store Vatne var Gisle Toressons sønn så er det rimelig å regne Ola som et av brorbarna. De to påstandene underbygger dermed hverandre. I 1582 bevitnes det at Tollev Lausland i gamle dager hadde i sitt verge et brev som dokumenterte at Gisle Høyelts foreldre med alle hans søskens samtykke ga ham førsteretten til å innløse store Vatne, som da var i uskyld ætt. Avtalen mellom Tollev på den ene siden og Gisles foreldre og søsken må ha vært inngått før 29.6 1564, for Tollev Lausland og [kona] Gudrun Toresdotter denne dagen innløser Osmund Bodvarssons odel i halvparten av Store Vatne i Vegusdal sokn med halvparten av ødegårdene Kjælevatn og Haukum. Om de senere ønsker å selge jorda, skal Osmund og hans arvinger ha forkjøpsrett. Påskrift på baksiden om at brevet er lest av retten på Store Vatne 17.4 1623 (DN 21, 1118, Klungland i Gyland). I gjengivelsen av det samme brevet i 1623-dommen, kalles Tollevs kone for guru thouresdaatters. Vi kan merke oss fornavnet. En av ektefellene nevnt i 1564 må ha hatt odelsrett, ellers kunne de ikke innløse jorda fra en annen odelsinnehaver. Etter farsnavnet å dømme var det Gudrun eller Guro Toresdotter som hadde odel i vegusdalsgodset, ikke Tollev Beinteinsson. I en kildefattig tid er det sjelden vare å kunne identifisere kvinnelige aktører i flere kilder, men jeg utelukker ikke muligheten for at Gudrun Toresdotter kan være identisk med den Guro Mannflå [guru Manflou] som i følge et vitneprov avgitt i 1610 leide ut Skisland i Iveland til sin brorsønn Ola Gautsson. I den samme saken i 1610 omtales et odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mannen som i 1586 nevnes som bror til Gisle Toresson Høyelt. Ut fra koblingen til Mannflå mener jeg det kan argumenteres for at kvinnen som i 1623 postmortem kalles guru thouresdaatter faktisk var identisk med Guro Mannflå. For ordens skyld vedlegger jeg det FiNML1560-1611 har av informasjon om Guro. Guro; ; Mannflå; Finsland;. I en odelssak på Skisland i Iveland 16.10 1611 dømmer seks lagrettemenn i Mandals len og Råbyggelaget mellom Henrik Aslaksson på sin far Aslak Osestads vegne, Torbjørn Hegbostad og Ola store Vatne på den ene siden og Aslak Skisland på den andre siden. De tre saksøkerne hevder å være nærmere Skisland enn sistnevnte, og stiller med flere navngitte vitner som gjengir forhold flere tiår tilbake i tid. Ett av vitnene forteller om ett odelsbrev som stammet fra Salve Mannflå, mens et annet vitne forteller om den gang han møtte Gunnstein Skisland, Aslaks far, på Frøyså (i Iveland). I et annet vitneprov oppgis det at guru Manflou eide hele Skisland, som hun leide ut til sin brorsønn Ola Gautsson. Nok et vitne, Gunnstein Skåreland, sverger på hva han har hørt fra sin far, Lars Honnemyr. Faren skal i et gjestebud ha hørt Leidulv Frøyså svare ham at Gunnstein står fritt til å beholde Skisland på sitt byttelag, fordi det (gården) ikke var "vårt" gods. Aslak Skisland hevder at han ikke har fått nok tid på seg siden stevningen, og krever saken utsatt for å få tak i vitner og odelsbrev. Med henvisning til odelsbolkens 5. kapittel utsettes saken til tirsdag nest etter påske, mot at partene da sørger for kosthold til seks uvillige menn på hver side, og sorenskriver (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit). Odelssaken om Skisland gjenopptas 29.6 1613 og det legges da frem flere dokumenter. I ett av disse, som mangler datering, skal Endre Nateland ha provet at Skisland var guru Manndflaas odel. 30 år tidligere var imidlertid Endre blitt dømt for mened, og på bakgrunn av det blir hans vitnemål tilsidesatt i 1613 (papirdiplom i SAK, dep. 101, gårdsarkiv Ve i Tveit).

Hun døde i 2000 M. M. Starick in the U.S., Social Security Death Index, 1935-2014 NameM. M. Starick Social Security Number479-24-2051 Birth Date22 Sep 1927 Issue yearBefore 1951 Issue StateIowa Last Residence92504, Riverside, Riverside, California, USA Death Date24 Nov 2000 https://www.ancestry.com/search/collections/3693/records/59540947

Foreldre til Maud May Kaup er. Maud May Kuapp in the Iowa, U.S., Births (series) 1880-1904, 1921-1944 and Delayed Births (series), 1856-1940 NameMaud May Kuapp GenderFemale Birth Date22 Sep 1927 Birth PlaceRathbus, Appanoose, Iowa, USA LegitimacyY FatherOtto G. Kuapp MotherAnna Laurie Parr Certificate Number79 https://www.ancestry.com/search/collections/61441/records/563177

Maudie giftet seg med Joseph Starick i 1969. Maudie M Wilkinson in the California, U.S., Marriage Index, 1960-1985 NameMaudie M Wilkinson GenderFemale Birth Yearabt 1928[abt 1928] Age41 Marriage Date16 Feb 1969 Marriage PlaceRiverside, California, USA Spouse NameJoseph J Starick Spouse Age46 https://www.ancestry.com/search/collections/1144/records/5002709

Maude var ifølge et familietre på Familysearch gift i 1948 med Arthur Hawkinson(1925 -2009) https://www.familysearch.org/no/tree/pedigree/landscape/L77P-XNB

Sannsynligvis ikke hans barn, men Maudes barn. Maude Mae Knapp in the U.S., Social Security Applications and Claims Index, 1936-2007 NameMaude Mae Knapp[Maudie Mae Wilkinson][Maudie Starick][Maude Hawkinson][M Starick] GenderFemale RaceWhite Birth Date22 Sep 1927 Birth PlaceRathbun Appa, Iowa[Rathbun, Iowa] Death Date24 Nov 2000 FatherOtto G Knapp MotherAnna L Parr SSN479242051 Death Certificate NumberFix For "01" Dod 03/01 NotesMay 1943: Name Listed As Maude Mae Knapp; Nov 1950: Name Listed As Maudie Mae Wilkinson; Feb 1969: Name Listed As Maudie Mae Starick; : Name Listed As Maude Mae Hawkinson; 19 Apr 2001: Name Listed As M M Starick https://www.ancestry.com/search/collections/60901/records/29646486

Hei Vedr US census 1950 - og Elsie - så er det trolig riktig person som er funnet i Boone county. Dette selv om hun oppgav at hun aldri hadde vært gift. (Nev.) Tellingsskjemaet er utfylt 4.4.1950. Nedenfor er utsnitt fra tellingsskjemaet 4.5.1950 der eksmannen Robert Wilkinson og hans nye familie er registrert. Robert jr bor sammen med faren. Men i tillegg er ei datter: Penny Hawkinson, 1 år, notert. Men med det etternavnet kan hun vel ikke være Roberts datter?

Tusen takk nok en gang:)

Evt. kan ein gjere det slik: Ny løysing: https://nye.digitalarkivet.no/source/11412/parish/8043067d-663c-4232-8015-662e6888fc12?view=viewer&mode=focus Erstatt med https://media.digitalarkivet.no/find/11412 Så opnar ein ei vilkårleg side og skriv inn bildenummer 224.

Til Daaben Jacob Bersvends: Hofsejer og Marthe Pedersd: Barn Eli. Test: Hans Peders: Christen Anders: Johannes Bersvends:, Anne Pedersd: , Haagina Olsd: Mvh

Kanskje det, men da må en vel gjennom den hver eneste gang for hver gang man skal lete etter noe i en ny bygd/by?. Lettvint gjør man det visst ikke!

https://media.digitalarkivet.no/kb/browse fungerer enn så lenge. Dersom ein klikkar på permanente lenker (eller klikkar seg inn frå ei trabskribert kjelde) kjem ein inn i det nye visningsprogrammet, og ein må i så fall notere kyrkjebok og side i kyrkjeboka, gå inn i den gamle løysinga og bla seg fram til rett kyrkjebok og side. (Eg kunne godt ha tenkt meg at Digitalarkivet hadde teke eit steg tilbake og gjeninført det gamle visningsprogrammet som standard. Då kunne utviklarane jobbe i fred med alle tilbakemeldingane, og alle vi andre kunne jobbe i fred slik vi er vant til).